CHAT
FORUM
Register

NOTE! This site uses cookies and similar technologies.

If you not change browser settings, you agree to it.

I understand
escnorgelogony

escnorgelogony

1995-97 Seier’n er vår, nok en opptur og atter en nedtur

Petter_Nome1995:

Den såkalte ”folkefesten” i Oslo Spektrum året før ble ikke den suksessen NRK hadde håpet på og det ble bestemt at årets MGP finale skulle sendes i en eller annen form fra et studio på Marienlyst. Kreativiteten i NRKs underholdningsavdeling ville ingen ende ta og nok en gang skulle man forsøke en ny vri. Denne gangen var det tenkt at kjente og kjære artister skulle velge ut sin melodi til finalen, men på grunn av laber interesse ble dette konseptet raskt droppet.

Det ble i stedet bestemt at TV seerne skulle presenteres for to ”nykommere”, som skulle konkurrere mot hverandre i en sekvens på TV i lørdagsunderholdningen ”Æres den som æres bør”. Knut Bjørnsen ledet dette programmet og vinneren i hvert av de ni programmene skulle gå videre til finalen. Det tiende bidraget skulle velges ut blant de ni som ikke gikk videre, av en jury.

 

nick_borgenKomponistene Rolf Løvland, Rolf Graf, Arnold Børud og Nick Borgen (bildet) var spesielt invitert av NRK til å delta og sammen med den åpne klassen var det totalt kommet inn 277 bidrag. En hemmelig jury hadde ut fra disse valgt 18 melodier som ble framført i kvalifiseringsrundene. Nick Borgen fikk ikke med sine bidrag men de andre tre inviterte komponistene passerte nåløyet og fikk delta med sitt materiale.

Da TV publikum hadde stemt fram sine favoritter og juryen hadde valgt ut det tiende bidraget, var det klart for finalen. Den skulle foregå i kulissene til underholdningsprogrammet ” Rondo”, som gikk på fredagskveldene. Journalisten Petter Nome hadde i lengre tid ledet dette programmet, som var holdt i en slags cafestil, og han hadde også fått oppgaven med å lede MGP finalen.

At Petter Nome ikke hadde noe til overs for MGP/ESC og dets ”glamorøse” verden skinte i gjennom under hele sendingen, da en mislykket ironisk holdning til det hele ikke satt helt som den skulle. Det hele ble ikke bedre av at hans heseblesende medhjelper og reporter Synnøve Svabøe holdt hoff i en suite på Grand Hotell, hvor hun holdt et såkalt ”Grand Prix Party”.

{youtube}l2JhiyAox28{/youtube}

Om det var bare ”nykommere” i musikkbransjen som endte opp i finalen er vel en sannhet med modifikasjoner. Den kristne gruppa ”Arnold B. Family” hadde i flere år turnert både i inn og utland med sin gospel pregede musikk, Geir Rønning hadde allerede i 1983 blitt norgesmester i rock med gruppa ”Haft Band” og Rolf Løvland, den andre halvparten av duoen ”Secret Garden”, hadde en lang merittliste i MGP sammenheng. Dessuten hadde gruppa ”After Eight” deltatt i finalen året før med melodien ”Ensom natt”, som fikk sjetteplassen.

De seks resterende artistene kan man nok si hadde en nykommer status og felles for dem alle, bortsett fra Marianne Elstad Olsen, er at vi ikke hørte noe mer fra den kanten etter finalen. Marianne Elstad Olsen ble oppdaget av Arne Bendiksen i 1984 men hadde ikke slått igjennom som artist. Først femten år etter 1995 finalen gjorde hun suksess innenfor countrymusikken, byttet navn til Ann Taylor og solgte CD plater i bøtter og spann hos landets bensinstasjoner.

Av den dansbare sorten var det den raggieinspirerte melodien ”Kjærlighet for første gang” med Nina Grønvold, som kanskje var den mest fengende, mens ”La oss feire livet” med Arnold B Family var tippet som vinner av den gospelinteresserte delen av befolkningen.

{youtube}zmxsa2KihKY{/youtube}

Det var utpekt fire distriktsjuryer og en jury bestående av tidligere MGP deltagere ledet av Elisabeth Andreassen. Inspirert av Irlands tre seiere i rad i ESC hadde man i tillegg en irsk artistjury i Dublin, som NRKs korrespondent i London, Annette Groth, skulle holde styr på. Angående den irske juryen hadde det på forhånd blitt nedlagt protester, da man mente den ville favorisere ”Secret Garden” og ”Nocturne” siden Fionnuala Sherry var irsk.  Men NRK valgte å overhøre protestene og lot avstemmingen gå sin gang.

Annette_GrothTeknikken spilte NRK et puss under sendingen og man klarte dessverre aldri å oppnå direkte kontakt med den irske juryen. Stakkars Annette Groth (bildet) måtte oppgitt spille opp melodiene på lydbånd for jurydeltagerne, slik at de kunne få avgitt sine stemmer.

Selve avstemmingen fortonet seg derfor som et eneste stort rot for publikum og da poengene endelig var fordelt var det ”Nocturne” med ”Secret Garden” som hadde gått til topps. Melodien, som var skrevet av Rolf Løvland og Petter Skavlan, vant med 77 poeng foran ”Arnold B Familys” ”La oss feire livet” . På tredjeplass kom finalens eneste popmelodi ”Oh Ramalama” med gruppa ”After Eight” og raggiemelodien ”Kjærlighet for første gang” ble nummer fire.

Igjen var meningene delte om det var riktig melodi som hadde vunnet. ”Nocturne” var en drømmende og vakker melodi som beveget seg på den etniske grensen mellom det irske og det norske. Melodien var for det meste instrumental og teksten bestod av kun 24 ord og svært mange mente at dette ikke var en sang og at man ikke kunne sende et instrumentalt bidrag til ESC. Andre mente selvfølgelig det motsatte og mente at endelig hadde vi et kvalitetsbidrag som kunne hevde seg i finalen. Det var altså med blandete følelser nordmenn flest benket seg foran TV skjermene den 13. mai 1996 for å se den 40. utgaven av Eurovision Song Contest, og de fleste levnet ikke Norge en eneste sjanse til å oppnå en god plassering.

For tredje år på rad var det RTÈ som var vertskap for konkurransen og finalen gikk igjen av stabelen i ”The Point Theatre” i Dublin. Norges bidrag lå overraskende høyt plassert på betinglistene og mange snakket allerede om en mulig seier. Dette endret noe av nordmenns skepsis til bidraget og tvil var nå snudd til håp om en god plassering.

”Nocturne” og ”Secret Garden” (bildet) hadde et godt startnummer og var femte land ut på scenen. Scenedekoren bestod av en relativt mørk og perfekt lysssecretgarden2etting, som skapte en litt trollsk og magisk stemning. Siden ”Nocturne” var en svært rolig og drømmende melodi ble framførelsen ganske stillestående med musikken i fokus.

En voldsom applaus og jubel ble utløst i salen etter at Gunnhild Tvinnereim og ”Secret Garden” avsluttet de siste tonene til ”Nocturne” og man fikk inntrykk av at melodien tydelig hadde rørt publikum.

Avstemningen ble for nordmenn flest ganske spennende. Poengene strømmet jevn og trutt inn til Norges fordel og de største utfordrerne var Spania og Sverige. At ”Nocturne” var et kontroversielt bidrag var det ingen tvil om, for Norge mottok alt fra 0 til 12 poeng fra de ulike land. Optimismen steg betraktelig i norske hjem da 12 poengene rullet inn og jubelen ville ingen ende ta da Norge plutselig igjen sto som vinner av hele konkurransen ti år etter ”Bobbysocks” og ”La det  svinge”.

Rolf Løvland hadde altså for andre gang klart å bringe seieren hjem til Norge, godt hjulpet av irske Fionnulia Sherry, og dette med en så utypisk ESC melodi som ”Nocturne”. Norge endte opp med totalt 148 poeng foran andreplassen Spania, som fikk 119. Sverige ble nummer 3 og fikk totalt 100 poeng.

{youtube}JSQhGfw6VqQ{/youtube}

Selv om seiersrusen var mer dempet i Norge etter denne førsteplassen en i 1985, ble ”Secret Garden” godt mottatt ved hjemkomsten og ”Nocturne” var plutselig likt av alle nordmenn. ”Secret Garden” på sin side hadde fått vist seg fram for Europa i beste sendetid på TV og ble straks etterspurte. De ga ut sitt første album etter finalen og solgte over 1 million eksemplarer av dette på verdensbasis.  Den solgte til platina i Norge og Sør-Korea og til gull bl.a. i Irland, Hong-Kong og New Zealand.

I tillegg lå albumet to år på den prestisjefylte amerikanske ”Bilboardlista” under kategorien ”New Age”. ”Secret Garden” har senere gitt ut en mengde album og har hele verden som sitt marked og deres internasjonale suksess har i ettertid blitt mye større en nordmann flest er klar over.


Nrk_logo1996:

Den internasjonale finalen i Eurovision Song Contest skulle for andre gang holdes i Norge og NRK hadde store utgifter i den forbindelse. Dette bar årets MGP finalen preg av, da alt var nedtonet til et minimum. Finalen ble hold i et NRK studio og glam faktoren var svært lav med enkle scenedekorasjoner og totalt fravær av glitter og stas.

Eneste ”pynt” på scenen var noen lyssatte kasser som mest av alt minnet om en haug med vedstabler og kveldens programlede, Alf Tande-Petersen, forsøkte febrilsk å skape en så hjemmekoselig atmosfære som mulig. Dette klarte han på en utmerket måte, noe som sto i grell kontrast til den konkurransen som MGP er.

Av de 400 innsendte bidragene var det plukket ut 8 melodier av en hemmelig jury. Artistene som skulle framføre bidragene var Arnold B. Family, Elisabeth Andreassen, Geir Rønning, Mia Gundersen, Stephen Ackles, ”Scandinavia”, ”To Tenorer” og tvillingsøstrene Helga Hatløy Hagen og Marie Hatløy Osdal. ”To Tenorer” var en sammensatt duo bestående av Jahn Teigen og Øystein Wiik og disse var forhåndsfavorittene med sangen ”Ariel”. Øystein Wiik var svært kjent i Norge for sin flotte musikalstemme. Han hadde gjort rollen som Jean Valjean i oppsetningen av ”Les Misérables” på ”Det Norske Teatret” i Oslo, til så stor suksess at han fikk gjøre den samme rollen både i London og Wien.

{youtube}U4qPQMGgpWg{/youtube}

Jahn Teigen var jo også kjent for sin gode stemme og folk flest hadde derfor store forventninger til at en kombinasjon av Teigen og Wiiks sangprestasjoner vil nå langt. Ellers hadde jo de fleste artistene deltatt i konkurransen tidligere med både gode og dårlige plasseringer å se tilbake på og stemningen og forventningen blant publikum i studioet var derfor ganske behersket da det hele startet.

Elisabeth Andreassen startet som nummer tre og hun framførte på en fremragende måte melodien ”I Evighet”, skrevet av Torhild Nigar. Nigar hadde sendt inn denne melodien til MGP konkurransen i 1991, det året NRK avlyste MGP p.g.a. dårlig kvalitet på bidragene. Heldigvis beholdt Torhild Nigar fatningen, puttet bidraget i en skuff og tok det fram 6 år senere, pusset sikkert litt på det og sendte det inn igjen til konkurransen. Resultatet var en vakker ballade med et flott orkesterarrangement og kor, og med Elisabeths fenomenale tolkning ble melodien både tidsriktig og spesiell.

{youtube}4tfTLr1sLg0{/youtube}

Elisabeth Andreassens framførelse av melodien gjorde nok sitt til at juryen raskt tok stilling til hvilket bidrag som burde vinne. Hun vant avstemmingen med 88 poeng, klart foran den delte andreplassen som fikk 56. Den ble delt mellom Geir Rønnings vakre og stille ballade ”Uten dé” og tvillingsøstrene Hatløy med sin egen melodien ”Frieri”. Hatløysøstrene var i så måte en outsider, de hadde ligget sist på betinglistene, som var nytt av året, men var altså med å kjempe om seieren til siste slutt.

Forhåndsfavorittene Jahn Teigen og Øystein Wiik med ”Ariel” måtte se seg slått av tre andre melodier og artister og endte opp på en fjerde plass. En samlet presse sammenfattet Elisabeths seier med at riktig melodi hadde vunnet, noe de fleste TV seere sa seg enige i. Det var med andre ord med hele nasjonen i ryggen Elisabeth Andreassen tok plass på scenen i Oslo Spektrum den 18. mai 1996.

Til å være i mai var den 18. en usedvanlig kald og ugjestmild dag. Gradestokken nærmet seg 0 og det var sludd i luften. Alle artister, delegasjoner og pressefolk hadde dagen før feiret 17. mai i en isende vind, så værmessig var dette ikke den store norgesreklamen. Men inne i et fullsatt Oslo Spektrum var det varmt og forventningsfullt og stemningen var høy. Ingvild Bryn og Morten Harket ønsket Europa velkommen på alle europeiske språk og festen var i gang. Norge startet som nummer 12 av 23 land.

I et flortynnt og nesten gjennomsiktig sort antrekk, med sort hotpants og overdel under signert Jean Paul Gaultier, entret Elisabeth scenen. Dekoren, som var et makkverk av bevegelige ”kraner”, skulle gi publikum en fornemmelse av at Norge var en teknologisk oljenasjon. Med dertil mørk og skum lyssetting på de fleste artister ble det hele en nokså dyster affære. Elisabeth var en av de som slet med dunkelheten på scenen og hun kom aldri helt til sin rett i TV ruta. Men det gjorde ”I Evighet”.

{youtube}kKYBd_QMaqI{/youtube}

Proff som hun er brøt Elisabeths stemme som et lys gjennom mørket og strålte ut i den europeiske eteren, hvor millioner av mennesker var benket foran TV apparatene. Den europeiske juryen må ha blitt truffet av samme lys, for samtlige land bortsett fra Slovakia, Spania, Malta og Hellas ga Norge poeng og Elisabeth befant seg plutselig i den situasjonen at hun var med om å kjempe om seieren sammen med Irland og Sverige. Da Sverige, som siste nasjon, hadde avgitt poeng var Norge blitt nummer 2 med Sverige tett bak som nummer tre. Irland hadde for 7. gang vunnet finalen, men det gjorde ingenting, for Norge hadde nesten vunnet igjen på hjemmebane.

Applausen og hyllesten av Elisabeth Andreassen var stor etter finalen og mange mente at da hun avsluttet sangen på scenen i Spektrum og strakte armene i været som en V, stod dette for ”Victory”. Og på mange måter har det blitt akkurat det for Elisabeth Andreassen. Hun fortsatte sin eventyrlige karriere både i Norge og Sverige og er i dag den meste elskede og folkelige artisten Norge har. Hennes musikalitet, scenesjarm og utstråling trollbinder de fleste og Elisabeth med alle sine ESC deltagelser er et levende bevis på at MGP og ESC på ingen måte kan være ødeleggende for ens karriere. Det er kvaliteten som er den avgjørende faktoren.


NRK1997:
MGP finalen året før hadde ikke vært en suksess p.g.a. den sparsommelig produksjonen. Dette året skulle alt bli verre, men av helt andre årsaker. Teknikken skulle i løpet av sendingen spille NRK opptil flere puss, til stor forargelse for TV publikum.  Den lave kvaliteten på bidragene skulle også på mange måter bidra til at dette års finale har gått i glemmeboken.

Finalen ble igjen lagt til Marienlyst og det kan ikke ha vært NRKs største studio som ble brukt denne kvelden. Scenen var på størrelse med et frimerke og publikum var stuet sammen på stoler og ”kasser” rundt denne. Det minnet mer om et trangt og intimt clublokale en det storslagne showet det skulle være. For øvrig skulle mørk og dårlig lyssetting på scenen dra glam faktoren ned noen betydelige hakk.  Kveldens orkester ble ledet av Geir Langslet og en svært forkjølet Alf Tande-Petersen” bjeffet” velkommen til publikum og TV seere og forklarte at av de 300 innsendte bidragene hadde åtte blitt valgt ut til finalen.

Penthouse_PlayboysAv de åtte artistene som skulle delta var det ikke mange kjente og populære ansikter å se, bortsett fra Tor Endresen som atter en gang febrilsk kjempet om å få representere Norge i ESC. Tor skulle denne gang delta med melodien ”San Francisco”, skrevet av ham selv og Arne Myksvold. Bidraget lignet svært mye på flere av hans tidligere bidrag, en 60 talls preget swing låt, så originaliteten pekte ikke direkte i hans favør. Geir Rønning og Marianne Elstad Olsen hadde også deltatt før mens Kim Angela Lewis, Beate Olsen, Guro Håvik, ”Manjari” og ”Penthouse Playboys” (bildet) var nye i denne sammenheng.

18 år gamle Trude Trefall, som stilte under artistnavnet ”Manjari”, tilhørte Hari Krishnabevegelsen og hadde der truffet komponisten og tidligere trommeslager i ”De Lillos” Rune Lindstrøm. Sammen skulle de bidra med melodien ”Lys”, en moderne popmelodi med et typisk world music/etno preg. Parodigruppa ”Penthouse Playboys” med Kjetil Rollnes alias Jens Pikenes i spissen, hadde den siste tiden fått en viss popularitet og skulle framføre melodien ”Om du elsket meg”. Melodien var en utdatert men treffende parodi på et MGP bidrag og kveldens første tekniske problem slo til under deres framførelse. P.g.a. teknisk svikt i mikrofonene måtte ”Penthouse Playboys” framføre sin melodi to ganger, noe mange mente ville være en fordel for deres bidrag.

{youtube}OjN6RGjwXw8{/youtube}

Poengene denne kvelden skulle avgis av en ekspertjury bestående av Elisabeth Andreassen, Kari Gjærum, Ole Evenrud og Frode Viken (gitarist i gruppa D.D.E.). Deres stemmer skulle utgjøre 40 % av poengene. De resterende 60 % skulle avgis av publikum med telefonstemmer og under avstemmingen dukket neste tekniske problem opp. Telesystemet brøt sammen flere steder i landet og både NRK og Telenor mottok en strøm av rasende klager fra seere som ikke fikk avgitt stemmer. Avstemmingen forgikk i 15 minutter og på denne tiden kom det bare inn ca 70 000 telefonstemmer, et svært lite antall tatt i betraktning at 1,4 millioner seere så programmet.

Den gjennom forkjølte Tande-P harket seg gjennom poengfordelingen og til slutt ble det klart at Tor Endresen hadde vunnet med melodien ”San Francisco” med 23,9 % av stemmen mot ”Manjaris” 18 %. Outsideren Kim Angela Lewis ble nummer 3 med 14,3 % av stemmene og melodien ”So ro lille tull”. Sangen var en slags moderne utgave av en voggevise med et veldig bra orkester arrangement og nykommeren Kim Angela Lewis hadde framført denne på en svært overbevisende måte. Publikum protesterte på sluttresultatet p.g.a. de tekniske stemmeproblemene men NRK mente at vinneren hadde vunnet med så klar margin at seieren var udiskutabel.

{youtube}cQnjw5IFIuo{/youtube}

Om marginen var overveldende eller om NRK mente at nå var det Tor Endresen sin tur til å vinne etter utallige deltagelser, får vi aldri vite. Faktum var at sjelden hadde Norge stemt fram en vinner med et så utdatert og ”harry” særpreg som ”San Francisco” hadde, og kritikken var massiv. Melodien ble levnet liten eller ingen sjanse til å hevde seg i den internasjonale ESC finalen og Norge forberedte seg igjen på en gedigen nedtur.

For tredje gang i løpet av fire år ble ESC finalen holdt i ”The Point Theatre” i Dublin. Irland hadde satt standard i ESC sammenheng ved å innhente fire seiere i løpet av fem år, bare avbrutt av Norge i 1995. Tor Endresen hadde en gunstig start i og med at Norge var land nummer tre ut i finalen, men startrekkefølgen spiller dessverre liten rolle når bidraget ikke holder mål.

I gul pastellfarget jakke og med tre gitarister i matchende skjorter forsøkte Tor Endresen å vekke til live gamle minner om livet på 60-tallet under hippietiden i San Francisco, en tid hele Europa tydeligvis helst ville legge bak seg. Europajuryen skjønte tydeligvis heller ikke at det mest populære TV programmet i Norge på den tiden het ”Lollipop” og at bidraget var som hentet rett ut av dette nostalgiske og særnorske programmet. De overså ”San Francisco” totalt og Tor Endresens debut i ESC førte til en delt sisteplass med Portugal. Med null poeng ble det nok en kraftig nedtur for Norge etter et par år i toppen, men denne gang var det norske folk forberedt og tilfreds med plasseringen.

{youtube}LzRUZnj-TLg{/youtube}

Hjemme i Norge ble Tor Endresens sisteplass forbigått i all stillhet etter finalen. Melodien må være en av de minst nevnte MGP vinnere noen sinne og i MGP kretser vekker bidraget idag kun harme når det blir nevnt.

Muligheten for en bedre plassering for Norge hadde vi kanskje hatt med andre plassen i MGP finalen, men det blir igjen spekulasjoner. ”Manjari” og melodien ”Lys” hadde originalitet og var tidsriktig. World Music var på full fart inn i det internasjonale musikkmarkedet og ”Lys” hadde i så måte vært en verdig oppfølger til ”Nocturne” og ”I Evighet”. ”Manjari” spilte inn melodien som radiosingle på ”Virgin” men deretter ble det dessverre stille og vi hørte ikke mer i fra henne. ”Lys” har derimot blitt et ettertraktet samleobjekt for pop og ESC elskere over hele Europa, mye p.g.a. ”Manjaris” anonymitet og melodiens originalitet og kvalitet.

  • Anders Teslo

    Noe som ikke er tatt med i denne artikkelen er at det fra onsdag 31. januar og til og med onsdag 15. mai 1996 ble sendt et nedtellingsprogram som het &#34;Studio Grand Prix&#34;, med vår alles Jostein Pedersen som programleder. Blant gjestene hans var bla. Tande P (MGP-programleder '96), Jan Werner Danielsen, Jahn Teigen, m.fl. <br /><br />Til tross for at Petter Nomes MGP-innsats kanskje ikke traff helt, kan han være stolt over av å ha vært programleder for Norges lengste TV-program. Mellom fredag 31. desember 1999 og lørdag 1. januar 2000 sendte NRK 1 gallasendingen "Millennium - en hel verden gjennom tusenårsdøgnet". Showet varte i hele 25(!) timer, med start kl. 10.35, og sluttprogrammet kom kl. 12.05 lørdag formiddag. Nome ledet programmet sammen med Lisbeth Skei fra Dagsrevyen, og de hadde et aller siste Millennium-program kl. 21.29 samme kveld, med høydepunkter fra nyttårsfeiringen. 55 land samarbeidet om sendingen, som på engelsk het "2000 Today".<br /><br />PS. En time før Eurosong `96 ble det sendt et vorspiel-program fra Oslo Spektrum, med Herborg Bryn (søsteren til programleder Ingvild Bryn) som programleder.

    0 Liker
  • åpo

    [quote name="Truls-S"]hei<br /><br />jeg savner her er omtalen av &#34;I evighet&#34; og at den faktisk var spilt før og bråket etter &#34;nocturne&#34; internasjonalt på grunn av at den ikke hadde tekst. elers en bra artikkel. :-) [/quote]<br /><br />::::I evighet var vel blitt utgitt på en kassett av Thorild Nigar tidligere i et opplag på 200 som hun delte ut til venner og bekjente hvis jeg ikke husker feil? Ble litt bråk i den forbindelse. Jahn Teigen mente vel at det ikke var noe i veien for å frata Norge 2.plassen i ESC på hjemmebane.<br /><br />Og så var det svenskene som ikke hadde noe til overs for Nocturne (vi fikk ikke et eneste poeng fra Sverige i 95) En oppgitt svensk musikkritiker var ikke glad for at en instrumental kunne vinne ESC og mente det neste ville bli barn som spilte på kam :-)

    0 Liker
  • Truls-S

    hei<br /><br />Artig artikkel, man ser igjen ting man husker og det er interessant og se hvordan du omtaler det nå, det er og interesant og se hvordan noen opplevde det, noe jeg savner her er omtalen av "I evighet" og at den faktisk var spilt før og bråket etter "nocturne" internasjonalt på grunn av at den ikke hadde tekst. elers en bra artikkel. :-)

    0 Liker
  • Anne Nordby

    Fint skrevet! Litt moro at "I Evighet" ble vurdert så dårlig at den ikke engang ble funnet verdig til å delta i nasjonal finale engang. Musikk-Norge var nok ikke klar for denne da. :-) Personlig synes jeg ikke San Fransisco er så dårlig, men MGP/ESC er jo helt "fel forum"... Dansegalla derimot!

    0 Liker
  • Det er godt du er uenig til tider Eivind. Da har jeg klart å gjøre deg som leser engasjert,og det er jo litt av vitsen. Siden det finnes begrenset fakta om dette temaet må jeg til tider bruke min egen hukommelse og den kan nok bli litt personlig ja. Men mange ganger er det like greit å kalle "en spade for en spade" synes jeg, selv om det skulle opprøre noen. Tørr fakta er jo dødskjedelig og har derfor forsøkt å sammenfatte historien med et glimt i øyet. Da blir den lettere for leserene å huske.

    0 Liker
  • Som alltid spennende å lese :-) Gleder meg også til neste kapittel. <br /><br />Syns Bettan er en flott artist, også virker hun så utrolig jordnær og snill. Virkelig synd at hun ikke tok seieren i 1996. Tor Endresen har jeg absolutt ingenting til overs for, og om mulig; Ja det kan ha vært en konspirasjon.<br /><br />Jo mer jeg leser, jo mer skjønner jeg hvor arrogante NRK egentlig er. Ikke noe rart i Norge har hatt mye dårlige resultater i esc.

    0 Liker
  • Eivind

    ...og så nevner du ikke at Tor Endresen faktisk ble nokså backet opp av pressen i ettertid.<br /><br />Jeg tror ikke på noen intern fiksing av NRK her, men MGP-fansen elsker jo konpirasjoner ;-) Du nevner jo også at Lollipop-Tor var enormt populær - og i en finale uten andre folkelige, kjente navn - scoret han nok mye på nettopp det. Navnet, tenker jeg på...<br /><br />Dette er nok et glimrende håndverk fra deg, Christian. Men jeg synes kanskje at du blir litt for personlig til tider, og jeg merker at jeg rister på hodet er dundrende uenig mens jeg leser. Men på den måten har du jo også engasjert meg som leser - og det er jo mye bedre enn intetsigende fakta og nonsens.<br /><br />Gleder meg til neste kapittel :-)

    0 Liker

Legg inn dine kommentarer

Post comment as a guest

0 Character restriction
Your text should be more than 5 characters

Sign in with Facebook

2 users online
Hjem