Logg inn
x
eller
Registrer
x
eller

Anders Martinius Tangen

Anders Martinius Tangen

I åpningsnummeret til MGP 2016 sa Jan Fredrik Karlsen i åpningsnummeret at oppskriften på å vinne Eurovision var «en dødsbra artist, en bra låt og et bra show».  Jeg er usikker på om det holder i seg selv. Dagens artikkel i serien "Slik vinner Norge Eurovision" handler om det holder med en bra låt, god artist og et bra show. 

I fjor var det israelske Netta som fikk flest poeng i den internasjonale finalen med sin låt "Toy". Året før var det Salvador Sobral som vant med sin "Amar pelos dois" og i 2016 var det Jamala som gikk av med seieren med sin "1944". 

Alle disse tre låtene har det til felles at de ikke bare er låter i seg selv, men de har også et budskap utover selve sangen. Jamalas låt «1944» er en sang om hvordan krimtartarene ble deportert etter ordre fra den russiske diktatoren Josef Stalin. Ordren ble gitt 18. mai 1944. Finalen i Eurovision foregikk 14. mai, bare fire dager før denne datoen. Låta til Jamala vant mens media over hele verden var opptatt av og bestyrtet over at Russland hadde okkupert deler av Ukraina, nemlig Krimhalvøya. Årets vinner "Toy" var en kommentar til me too-bevegelsen med refrenget «jeg er ikke leketøyet ditt, du dumme gutt».

Salvador Sobral framførte en låt som på alle måter skilte seg ut fra de siste årenes vinner, og både han og søsteren var opptatt av å kommunisere at de ville delta med en tradisjonell sang, som hadde musikalske kvaliteter og ikke fløt på bruk av pyro, dansere eller et moderne poppreg. Media var også opptatt av Salvador Sobrals helse. Hans søster gjorde de fleste prøvene, siden Sobral selv var syk og svak på grunn av en hjertesykdom. Den var visstnok i verste fall livstruende. Etter finalen gjennomgikk han en operasjon, og ble mye friskere fram mot finalen i 2018 i Lisboa hvor han opptrådte i pausen. 

I 2014 vant Conchita Würst med "Rise like a Phoenix". Hun var kjent som den skjeggete damen. Artistens egentlige navn er Thomas Neuwirth, og Conchita Würst, som henspeiler på det tyske uttrykket «das ist noch alles wûrst». Würst betyr pølse, direkte oversatt. Men uttrykket «das ist noch alles würst» er et munnhell i Tyskland som brukes for å si at en ikke bryr seg. Litt som å si at jeg gir blaffen, eller samme for meg. Bakgrunnen skal ifølge Thomas Neuwirth være at folk ikke bør bry seg om hvordan andre er kledd, eller hvordan de lever livet sitt. Neuwirth har etter at han vant blitt kalt dronningen av Østerrike. Sangen "Rise like a Phoneix" ble av mange transpersoner, homofile og andre som lever litt på tvers av samfunnets inngrodde normer sett på som en slags kampsang. Nesten som regnbueflaggets nasjonalsang. 

I 2007 vant Marija Šerifović med "Molitva". En sang som hos mange, blant annet kommentatoren Germaine Greer i britiske The Guardian, ble sett som en hymne til lesbisk kjærlighet. Selv har Šerifović vært ullen i svarene når hun har fått spørsmål om seksuell frihet for mennesker. I 2007 opptrådte hun under Pride i Stockholm. 

I 2004 vant Ruslana med sangen "Wild Dances" for Ukraina. Dette skjedde mens Ukraina sto midt oppe i et presidentvalg kalt Oransjerevolusjonen, og Ruslana var et viktig symbol i denne revolusjonen og ble valgt inn i det nye ukrainske parlamentet året etter. I 1998 vant Dana International for Israel, og var dermed den første dragartisten som vant konkurransen. For mange ble dette sett på som en aksept av og en naturlig konsekvens av det som hittil hadde vært en rosa elefant i Eurovision-rommet; at konkurransen har en betydelig andel homofile tilhengere. 

I 1990 vant Toto Cotugno med låta "Insieme 1992". Det var ikke bare hårfargen hans, som rant nedover ansiktet etter at han hadde vunnet, som gjorde at denne låta ble lagt merke til. Det var en sang som handlet om utvidelsen av EF i 1992, og som da skulle bli til EU. Og en hyllest til et samlet Europa. 

Fram til da er det vanskeligere å finne veldig tydelige eksempler på at sangene som har vunnet har vunnet i kraft av historien de formidler, utover selve låten og framføringen. 

Noen ganger er det ikke alltid teksten, eller melodien som gjør låten til et «statemen». Men hele artistens holdning og det han eller hun står for. Slik tilfellet var med Salvador Sobral i 2017, hvor hele historien rundt artisten og den avdempede, nostalgiske instrumenteringen og oppbyggingen av låta ble tolket som en slags «protest» mot det glitter- og glamour-fokuset som mange mener er det mest framtredende i Eurovision. 

Min følelse, uten at jeg har noe statistisk eller forskningsmessig belegg for det, er at det i moderne Eurovision-tider i alle fall er en fordel å ha et budskap i, eller rundt, selve låta, som treffer en tidsånd. Enten det er me too, som i 2018, eller kampen for seksuell frigjøring i 2014. Men jeg mener at det ikke er tilstrekkelig med et slik budskap. Dersom låta ikke skiller seg ut i kraft av sin egen musikalske og tekstmessige kvalitet så vil den aldri vinne. Men dersom det i topp fem er fire litt likegyldige kvalitetslåter så vil den ene sangen som folk kan legge et budskap i gå seirende ut. Tror jeg.

Fordi den vil ha en tilhengerskare utover de som heier på den av musikalske grunner.

Derfor tror jeg at det for Norges del ville være en fordel med en vinner som ikke bare er en kvalitetsmessig god låt, men som også treffer tidsånden og har et budskap. Enten det handler om klima, om urfolks rettigheter, netthets eller rasisme. Eller noe helt annet som jeg ikke kommer på nå, men som treffer blink ved å være aktuell i mai 2019. Slik "Toy" var i fjor ved sin lenke til me too-bevegelsen. 

Men, så er det også viktig å legge merke til at gode poplåter fortsatt kan vinne uten å handle om noe annet enn å framføre en god poplåt. Slik tilfellet var med Danmarks "Only Teardrops" i 2013 eller "Heroes" med Månz Zelmerlöv i 2015, som tross tittelen for meg framstår som kun en velsnekret poplåt, med en smart framføring uten noe spesifikt viktig budskap. 

Så min konklusjon på dagens artikkel om «Slik vinner Norge Eurovision» er at det trolig er en fordel med en sang som har en historie utover det kvalitetsmessige, men det er ingen nødvendig forutsetning. 

Hva mener du? Diskuter gjerne i kommentarfeltet under artikkelen. 

I år som i fjor tilbys fans billetter til MGP før det offisielle billettslippet som er på fredag. Vi i escNorge er også glade for å tilby disse spesielle billettene til våre mest lojale lesere. Hvordan du kan skaffe deg disse billettene kan du lese her. 

Torsdag morgen klokka 10.00 legges billettene som er satt av til fansen ut for salg via en egen lenke som er tilgjengelig for lesere som registrert hos oss i escNorge.

Er du ennå ikke registrert kan du gjøre det nå ved å trykke "Registrer" øverst til høyre på siden vår. Registrerte lesere vil da torsdag morgen få tilgang til en artikkel med en lenke til billettene. En artikkel som ikke vil være tilgjengelig for uregistrerte lesere. Alt registrerte lesere trenger å gjøre for å finne linken er å logge seg inn i morgen. Lenken vil ikke være aktiv før klokka 10.00.

Neste års finale i MGP går av stabelen i Oslo Spektrum 2. mars. Ingen artister er så langt offentliggjort. Disse vil bli lansert på en stor pressekonferanse, som vil bli sendt også på TV, fredag 25.januar på formiddagen. 

På sin egenInstagram-konto har NRKs MGP-redaksjon skrevet at neste års MGP ligger an til å bli den største noensinne. 

Prosjektleder Stig Karlsen har sagt til oss i escNorge at det vil bli en god blanding mellom godt kjente artister og nye navn, og at publikum kan glede seg til et moderne MGP. 

Mye tyder på at programlederne for MGP 2019 vil bli offentliggjort på torsdag. Det er også en del som tyder på at det ikke er samme programledere som i fjor. Da det var Kåre Magnus Berg og Silya som loste det hele vel i havn.

MGP-finalene har de siste årene oppnådd imponerende høye seertall i en tid hvor lineær TV-programmer sjelden oppnår millionen på seermålinger. MGP-finalen hadde også et godt grep om de unge seerne i 2018, med 90% markedsandel i seergruppen 12-19 år.

Fredag legges billettene ut for salg, men escNorge-lesere kan allerede sikre seg gode plasser allerede torsdag. 

24. november 2018 - 10:02

Billettsalget til MGP starter snart

Det er snart første søndag i advent. Advent handler mye om å vente. På julegudstjenesten, på pakkene, på pinnekjøttet, på nissen, på stillheten, på julemusikken eller hva det måtte være. For Grand Prix-fans er advent også ventetiden på nyheter om artister til den norske finalen, og kanskje en kikk på den albanske finalen som pleier å arrangeres rundt juletider. De siste åra har advent også betydd start av billettsalget til MGP-finalen. 

EscNorge har i dag fått bekreftet at billettene til den norske finalen i Oslo Spektrum lørdag 2. mars legges ut for salg i begynnelsen av desember. Det vil også i år, som de siste åra, bli lagt ut noen spesielle billetter til fansen. I fjor var mange av disse fan-billettene ståplasser rett ved scena eller sitteplasser med ekstra god sikt.

Disse billettene gjøres tilgjengelig via en spesiell lenke som fansen får tilgang til. Dette gjelder også escNorges lesere. Hvordan vi skal dele denne linken med dere lesere har vi ikke helt avklart. 

Men tidligere har registrerte lesere av escNorge fått tilgang til denne lenken så fort den er tilgjengelig. Det kan derfor være en fordel å registrere deg som leser ved å trykke på knappen «registrer» øverst til høyre på siden vår. Får du problemer, så send oss en melding. 

StigKarlsen2019Prosjektleder Stig Karlsen kan også i dag fortelle at alle låtene nå er klare. 

- Alle låtene og artistene er klare, men jeg driver fortsatt og sjonglerer med et par numre. Det handler bare om å om gjøre alle de riktige valgene, samt et par formelle avklaringer, sier han.

Ti låter skal konkurrere i den norske finalen 2. mars. Artister og låter vil bli lansert på en pressekonferanse på formiddagen 25. januar mellom kl. 10 og 13. 

Vinneren skal representere Norge i den internasjonale finaleuka i Tel Aviv med semifinaler 14. og 16. mai. Finalen sendes lørdag 18. mai. Hvilken semifinale Norge skal opptre i vil bli trukket 28. januar.

 

 

Det er ingenting som slår en god Grand Prix-samtale sammen med andre fans. For når det kommer til Eurovision og Melodi Grand Prix har alle rett, og alle mener å vite hvordan en kan vinne den internasjonale finalen på enklest mulige vis.

Så jeg skal hive meg på. Hvordan skal Norge vinne Eurovision? I en serie kalt «Slik vinner Norge Eurovision» presenterer jeg forskjellige ting som kanskje skal til for at Norge skal vinne konkurransen igjen.

I dag handler det om det lønner seg med intern utvelgelse, eller å ha en finale.

Norge har hatt en lang tradisjon for å arrangere en nasjonal finale for å finne den låta og den artisten som skal representere oss i Eurovision. Bare én gang har NRK valgt det norske bidraget på en annen måte enn ved en finale. I 1991 mente daværende underholdningssjef Totto Osvold og hans redaksjon at de innsendte bidragene ikke holdt mål, og avlyste den norske finalen og plukket ut daværende popstjerneskudd Dag Kolsrud til å skrive låta «Mrs. Thompson» som ble framført av gruppa Just 4 Fun, som også ble satt sammen for anledningen. Det gikk bare sånn passe. Norge endte på 17. plass (av 22) med 14 poeng.

Jeg har gått gjennom samtlige vinnere de siste 40 åra, og har sett hvordan disse har blitt plukket ut i sitt hjemland. Statistikken her er ganske tydelig. Det er én metode å finne det nasjonale bidraget på som fungerer bedre enn de andre.

I teorien kan et land sende hvilken som helst låt, bare den ikke er offentliggjort før fristen satt av EBU, som pleier å være i starten av september, og eller tilfredsstiller reglene fra arrangøren som for eksempel at den ikke skal ha konkret politisk innhold, angripe andre land, inneholde reklame eller være lenger enn 3 minutter.

Så sånn sett kunne NRKs redaksjon satt seg ned og sjekket hitlistene høsten før MGP og sendt den låta med størst suksess. Uten å avholde noen finaler.

ukjent das bundesarchiv

Foto: Ukjent / Das Bundesarchiv

Jean-Claude Pascal, som du ser til høyre på dette bildet, er den første artisten som har vunnet Eurovision uten å ha deltatt i en nasjonal finale. Pascal vant for Luxembourg i 1961 med «Nous, les amoreux».

Men blant vinnerne fra 1956 og fram til i dag er kun ni plukket ut via intern utvelgelse: i 1961, 1965, 1971, 1983, 1990, 1998, 2003, (delvis 2004) og 2014. Resten av vinnerne er plukket ut til å representere landet sitt gjennom større eller mindre nasjonale finaler. Noen ganger med flere runder med semifinaler før den store finaler. I en del tilfeller har det også vært vinnere etter artistene er plukket at av kringkaster, mens vinneren har blitt kåret i en finale hvor den samme artisten framfører flere låter.

Dette er for meg et godt, statistisk argument for å beholde nasjonale finaler som utplukkingsmetode for Norge, selv om det hvert år dukker opp en del fans som mener at dersom Norge virkelig vil vinne så skal vi plukke en av Norges best artister, og sette noen av Norges beste låtskrivere til å lage en låt til denne artisten. Selvsagt er ikke denne undersøkelsen helt statistisk vanntett, siden det i hele Eurovisions historie har vært langt vanligere med nasjonale finaler enn intern utvelgelse. Men det er i alle fall ikke slik at de landene som velger intern utvelgelse har bedre sjanse til å vinne enn de som arrangerer nasjonale finaler.

Men det viktigste argumentet for meg for å beholde den nasjonale finalen i Melodi Grand Prix er at for meg er den nasjonale finalen en vel så stor fest som den internasjonale finalen. Et morsomt, underholdende, spennende og stemningsfullt Grand Prix-show en lørdag i februar eller mars er et poeng i seg selv. Helt uavhengig av resultatet i Eurovision.

Her kan du se en oversikt jeg har laget over på hvilken måte vinnerne i Eurovision Song Contest har blitt plukket i hvert enkelt land. På denne linken kan du åpne oversikten. 

https://drive.google.com/file/d/1IQlu4IA3_YwS9RicUFtvIT95sr25Q-Le/view?usp=sharing

4. november 2018 - 19:43

Nye regler for MGP-låtene

I fjor var samtlige låter og artister klare i november. Mye tyder på at NRKs MGP-redaksjon har den samme takten i forberedelsene til MGP og Eurovision også denne sesongen.
 
Nå vil Stig Karlsen, og resten av MGP-redaksjonen gjøre endringer i påmeldingsreglene. Målet er bedre innsendte låter, framfor mange innsendte. MGP-sjefen har også andre baktanker med endringene som NRK selv lanserer i dag på sine nettsider.
 
Produsent og musikkansvarlig Stig Karlsen sier de er godt fornøyd med årets MGP, men at de hele tiden jobber for å styrke jakten på det beste bidragene. Karlsen ønsker å legge til rette for en mer fokusert og offensiv satsing, ved å stramme inn på rammene for påmeldingen. Stikkordene er kvalitet foran kvantitet. I tillegg ønsker man å frigi mer tid til målrettet søk og dialog med musikkbransjen.
 
De tre endringene i påmeldingsreglene er som følger:
  •  Kortere påmeldingsvindu og tidligere deadline. Påmeldingen vil starte samme dag som MGP avholdes (2. mars i 2019), og stenge allerede 17. mai.
  •  Alle påmeldte bidrag må ha minimum én norsk låtskriver med på laget.
  •  Hver produsent/låtskriver får maks melde på tre låter.
Endringene vil være gjeldende fra 2019, og MGP-redaksjonen vil begynne med å spre de nye påmeldingsreglene til musikkbransjen nå. Videre vil man følge på med offentlig promotering fra mars. Stig Karlsen sier at et kortere påmeldingsvindu vil gi redaksjonen mer tid til å jobbe offensivt overfor musikkbransjen etter at vi vet hva som har kommet inn under den åpne innsendingen.
 
– Vi ønsker mere tid til auditions, og mere tid til å jobbe med målrettede henvendelser til komponister, låtskrivere og artister. Etter at 1000 låter er gjennomgått, og diverse lyttegrupper har sagt sitt er vi langt ut i oktober. Da er det ikke mye tid igjen før artistene må landes, sier Karlsen.
 
Han røper også en dårlig skjult baktanke med det nye opplegget med tidlig innsendingsfrist: 
 
– Hvis vi også kan «stjele» noen godlåter før de havner i fanget til Melodifestivalen, så er jo det en bonus, sier han.
 
Ut ifra hva Stig Karlsen sier nå, så ser det ut til at det nå legges opp til en fast «tidsplan» i årene som kommer, og som ligner den vi har sett de to siste årene. Da blir finalen i mars.
 
– Musikken skal være klar for lansering i januar, med alt hva det innebærer av forberedelser. Tilsvarende må arbeidet med nummerne til TV-sendingen påbegynnes i november. Det er mye arbeid bak en massiv produksjon som MGP, som den vanlige seeren ikke tenker over, sier Karlsen.
 
Det har de siste årene blitt satt rekorder i antall innsendte bidrag. Og Stig Karlsen er helt sikker på at dette nok vil føre til færre låter. 
 
– Det er hele poenget. Vi ønsker en mer fokusert og målrettet satsing, og mindre samlebåndsproduksjon. Kvalitet foran kvantitet, sier han.
 
Den tredje endringen er altså at enhver låt må ha med minst én norsk låtskriver; en regel som har vært også tidligere, og ble for eksempel brukt i enkelte finaler under Per Sundnes' tid som musikkansvarlig. Blant annet i 2008. 
 
– Jeg er for internasjonalt samarbeid. Så lenge det fremmer norske komponister og norsk musikkliv. Endringene gjør at vi nå forlanger at minst én av låtskriverne er norsk. De internasjonale låtprodusentene må få seg flere norske venner. Vi ønsker å motivere for det, sier Karlsen.
 
Fristen for innsending av låter til 2020 går ut 17. mai. Datoen er ikke helt tilfeldig valgt. 
 
– Det er en dato som er lett å huske. Så får vi bare håpe at komponistene er disiplinerte nok, slik at de er i mål før 17. mai, og kan feire dagen med familien, avslutter han.
 
Neste års MGP-finale arrangeres i Oslo Spektrum 2. mars. Ti låter skal konkurrere. Noen er plukket ut blant innsendte, mens andre er med inviterte låtskrivere og artister. Stig Karlsen har lovet escNorge en moderne finale med flere navn vi kjenner godt fra før, men også nye mer ukjente låtskrivere og artister.
 
Neste år har altså låtskriverne kortere tid på seg til å levere inn låter, og de må ha minst én norsk låtskriver på laget. Hver låtskriver kan kun sende tre låter.
 
Årets artister og låter presenteres på en pressekonferanse 25. januar. 

 

Også i år har Grand Prix-klubbene rundt om i Europa hatt sin second chance contest.

Medlemmer i klubber rundt om i Europa har stemt fram deltakere som ikke nådde opp i nasjonale finaler, eller andre låter de mener burde representere dem. Så har da medlemmene stemt på disse og resultatet ble kjent i en sending på YouTube i kveld.

Norsk deltaker var Rebecca og hennes "Who we are", som greide en flott femteplass! Italia tok hjem seieren.

Se hele showet her: 

 

28. september 2018 - 13:50

Norsk finale 2. mars i Oslo Spektrum

I dag letter NRKs MGP-redaksjon på sløret om neste års norske finale i Melodi Grand Prix. Denne gangen kan alle som vil være tilstede både på den norske og den svenske finalen puste lettet ut. For årets norske finale kolliderer kun med svenskenes "Andra chansen".

MGP-sjef Stig Karlsen sier til escNorge at han synes det er hyggelig at den ivrigste fansen kan få med seg både den svenske og den norske finalen, enten live på TV eller fra salen. Men det har ikke hatt betydning for valg av dato sier han:

– Tidspunktet for den norske finalen avgjøres i stor grad av tilgang på ressurser og arena. Det tekniske teamet som produserer sport og andre TV-begivenheter er det samme flotte teamet som produserer MGP, Vi forholder oss ikke til Melodifestivalen da det er relativt få som følger den svenske versjonen av MGP i Norge. 

Det er ikke bare Norge som har finale den 2. mars. Også Island og Finland velger sine bidrag denne lørdagskvelden. 

Som tidligere blir også årets finale arrangert i Oslo Spektrum, og Stig Karlsen lover overraskelser.

– Det blir både kjente artister, og nye stjerneskudd som skal fylle den mektige scenen i Oslo Spektrum i mars. Noen overraskelser blir det også, sier Stig Karlsen i NRKs artikkel i dag

Stig Karlsen sier i NRKs artikkel i dag at låtene og artistene betyr alt, tross alt snakket om konfetti og pyroeffekter.

– Låtene og artistene er de viktigste råvarene som gjør det mulig for oss å lage et heftig måltid med stor musikalsk underholdning, sier Stig Karlsen.

NRK legger ut billetter for salg senere i høst, men vil lansere tid og sted allerede nå for at folk skal kunne planlegge MGP-helgen. 

– Det er både flybilletter, hoteller og annet som skal planlegges sier Stig Karlsen.

Hvilke artister og låter som er med MGP 2019 blir offentliggjort under en pressekonferanse 25. januar. 

I fjor var pressekonferansen i Store Studio på NRK Marienlyst, og den ble sendt direkte på TV og strømmet på nettet. 

Den norske finalen, også kalt Melodi Grand Prix, har blitt arrangert nesten hvert år siden 1960. Det vanligste har vært å arrangere finalen i Oslo. Enten i studio på Marienlyst eller et sted med plass til et større publikum. Chateau Neuf og Oslo Spektrum har vært arenaer. Stavanger Forum var arena for finalene i 1986 og -89. Fra 2006 til 2014 var det ikke bare én finale, men også delfinaler fram mot finalen etter svensk modell. 

 

 I høst spør vi en del norske artister om deres forhold til MGP og om de kunne tenke seg å delta selv. I dag har vi snakket med Camilla North, fra Bergen. Som deltok i finalen i San Marino i fjor med låta: "Yo no soy to chica".

Fjorårets finale i San Marino var spesiell på alle måter. Det var åpent for artister og låtskrivere fra hele verden, og finalistene ble plukket ut ved hjelp av avstemning på nettet. Selve finalen ble sendt i et spesielt format som gjorde at den var veldig egnet for bli sett på nettet da den ble produsert i en slags 3D. Dette gjorde at du når du så på, kunne velge vinkel selv, og ikke bare se de bildene som produsentene velger. Finalen gikk av stabelen i Bratislava, altså ikke i nærheten av San Marino. En av de som deltok var altså norske Camilla North.

– Det var en stor konkurranse med mange dyktige artister. Det var også veldig fokus på sminke og kostyme noe jeg ikke hadde tenkt så mye over. Så det var litt morsomt at folk hadde løshår og vipper, og vinger og alt mulig. I tillegg var det jo et høyt tempo. Jeg skulle skrive låten min på to dager, og så fremføre den direkte på TV, og fikk 20 minutter øving med koreograf. Og så koret vi jo også for hverandre og da merket man intensiteten og nervøsiteten blant alle. Men jeg fokuserte på å ha det gøy og virkelig koste meg på scenen. Det kriblet litt ekstra når jeg begynte å synge, og jeg hørte jubelen i publikum. Det var virkelig gøy. 

41833391 10156701066380148 3185336364497371136 n

Foto: Dongho Kim

Hvilket forhold hadde du til Eurovision og MGP før du deltok selv?

– Jeg har alltid likt Eurovision, og synes det er et spennende show som samler så mange land i verden til en skikkelig musikk fest. I de senere årene har jeg også vært med på låtskriver camper hvor fokuset har vært på Eurovision. Det var derfor veldig stas å bli plukket ut til å både skrive og fremføre en låt i finalen til San Marino i år.

Camilla er lett å be når vi spør om hun kunne tenke seg å stille i den norske finalen.

– Jeg kunne absolutt tenke meg å delta i den norske finalen. Det var veldig stort å få være med i San Marino, men det hadde jo vært veldig spesielt å få synge for Norge.

Nå for tida er Camilla særdeles aktiv, noe som er tydelig for de som følger henne på Instagram: @camilla_north 

– For tiden holder jeg på å jobbe med min debut EP som jeg spilte inn i Nederland i sommer. Jeg har lenge ønsket å få gi ut et produkt med mitt eget sound. Så den gleder jeg meg veldig til å vise til dere.

Camilla North er født i 1984 i Fyllingsdalen utenfor Bergen. Hun debuterte med albumet "Camilla" i 2008, som hun produserte selv. Hun har en omfattende musikkutdannelse bak seg, og er den første nordmannen med fullført mastergrad i låtskriving. Den fullførte hun ved "Bath Spa University" i England. Hun har som låtskriver toppet Billboard Word List i Sør-Korea med låta "Deja Vu" som ble framført av gruppa F(x). Nå samarbeider hun med artister i USA, og driver sin egen musikkskole, Camilla Norths musikkskole. Camilla North vil gjerne delta i MGP om anledningen byr seg. 

www.instagram.com/camilla_north/

www.facebook.com/camillanorththeartist/

www.camillanorth.no

 

Denne helgen gikk fristen ut for å sende låter inn til den norske Grand Prix-redaksjonen. Noe over 1000 bidrag har kommet inn. Det er noe færre enn i fjor, men fortsatt langt mer enn det som har vært vanlig. Nå starter arbeidet med å høre gjennom alle låtene og plukke ut de ti som skal konkurrere i Oslo Spektrum under den norske finalen. Her får du vite litt om hva som skjer når fram mot den norske finalen. 

MGP-sjef Stig Karlsen sier til escNorge i dag at både prosess og tidslinje for MGP blir nærmest helt lik slik det ble gjort fram mot MGP 2018. I så fall betyr det at redaksjonen nå fram mot begynnelsen av oktober jobber med å lage en liste over rundt 60 låter som er aktuelle. Så vil disse seksti låtene bli presentert for ulike grupper av publikum. I fjor ble låtene presentert for en gruppe bestående av Eurovision-fans og bloggere, to grupper lyttere i ulike aldere, én gruppe med bransjefolk og én for musikkprodusenter i NRK. Alle gruppene fikk være med å vurdere alle låtene, noe som var med å danne grunnlaget for hvilke ti låter redaksjonen til slutt endte med å sende til finalen 10. mars. 

I tillegg til de innsendte låtene har redaksjonen lenge jobbet med å invitere låtskrivere og artister de ønsker å ha med. Tidligere i høst gikk redaksjonen ut på Instagram og ba om tips til artister. De siste årene har det vært vanlig med en god blanding av innsendte og inviterte bidrag i MGP. 

I fjor var samtlige låter klare i midten av november. 

I følgebrevet til alle som har sendt inn låter skriver MGP-redaksjonen at den aller siste avgjørelsen tas i desember.

Et opplegg som kommer til å være nærmest identisk med i fjor innebærer da også at låtene og artistene slippes i sin helhet rundt midten av januar. Datoen for finalen er ikke kjent ennå. Men utifra hva NRK opplyser til escNorge er det ikke særlig endringer på tidslinjen fra i fjor. Det vil da bety finale i mars, og skal den arrangeres i Oslo Spektrum så er det ikke mange datoer å velge mellom. Så det ville i alle fall overraske undertegnede om det ikke blir finale 9. mars neste år. Muligens til forargelse for alle som er interessert i den svenske uttakingen, Melodifestivalen, som pleier å ha sin finale andre lørdag i mars. 

Men ingen datoer er bekreftet, hverken i Norge eller Sverige. 

Datoen for den internasjonale finalen er heller ikke bekreftet. VG skriver i dag i en artikkel at det mest sannsynlige er Tel Aviv, 25. mai. EBU på sin side avviser alle spekulasjoner foreløpig og sier at både Tel Aviv og Jerusalem har sterke søknader inne. Artikkelen for øvrig handler om en gruppe europeiske kulturarbeidere som mener Eurovision bør boikottes som en reaksjon på Israels politikk ovenfor Palestina. 

Prosjektleder og musikkansvarlig for MGP 2019 sier til escNorge i dag dette på spørsmål om de har merket noen endring i stemningen blant norske artister og låtskrivere siden finalen neste år går av stabelen i Israel:

– Vi har ikke fått noen negative signaler fra artister eller bransjen vedrørende ESC i Israel. Eurovision Song Contest er et konsept som ønsker å samle mennesker på tvers av nasjoner, på en ikke politisk arena.

1000 låttitler finnes nå på ulike lytteplattformer hos alle i MGP-redaksjonen. Disse låtene skal alle vurderes fram og tilbake inn mot tiden for å avgjøre hvilke låter som skal konkurrerere i den norske finalen neste år. 

Det er hektisk aktivitet i MGP-redaksjonens lokaler på NRK Marienlyst nå om dagen. Det føles kanskje ikke så lenge siden vi avsluttet 2018-sesongen. Men det er nå omtrent like lenge siden den norske finalen i Oslo Spektrum som det er til neste års norske finale. 

I fjor var samtlige låter og artister på plass til den norske finalen i starten av november. I midten av oktober fikk ulike lyttegrupper høre et utvalg av de innsendte og inviterte låtene, og gi sin bedømming. Dersom NRKs MGP-redaksjon har samme tidsskjema i år skulle det bety at arbeidet med låter og opplegg rundt MGP 2019 har kommet et godt stykke allerede. Det er en mann som er den rette å spørre om dette. Vi har tatt en prat med MGP-sjef Stig Karlsen om hvor langt de har kommet i arbeidet.

– Nå er vi i den fasen hvor råvarene til MGP skal høstes inn i form av å finne de gode låtene og artistene som skal fylle MGP 2019. Vi har for øyeblikket dialog med en rekke produsenter, komponister, artister og plateselskaper. I tillegg strømmer det på med låter i den åpne innsendingen. Deadline for denne innsendingen er 9. september, og da venter noen uker med lytting på potensielle MGP-hits for neste års store finale. I kulissene skjer det stort og smått knyttet til planlegging, bemanning og bestillinger. På den kreative fronten, så er vi godt i gang med å «tegne» neste års MGP-scene. Aldri en kjedelig dag i MGP-leieren, sier Karlsen.

Hva er annerledes, så langt, sammenlignet med 2018-utgaven?

– Årets MGP ble svært godt mottatt av publikum, mediene og musikkbransjen. Selv var vi storfornøyd med over en million seere, historiens første gullrutenominasjon, og ikke minst kvaliteten på artister, låter og programmet for øvrig. Det medfører et viss forventningspress for neste års MGP-finale. Det er alltid krevende å legge lista høyere og levere på nytt etter ett suksessår, fortsetter Karlsen.

Har dere allerede noen artister eller låter klare?

– For å si det sånn. Vi har mye i spill.

Har dere funnet noen læringspunkter etter MgP 2018 som dere tenker at dere vil endre i 2019?

– Det er hele tiden noe nytt å ta tak i, og man ønsker hele tiden å strekke strikken, bli bedre og skape noe nytt og spennende. Samtidig er vi opptatt av å holde på en god balanse mellom det nye og det tradisjonelle. Vi har for tiden stort fokus på videreutvikling av MGP for fremtiden. Medievanene og konkurransen om folks tid er større enn noen gang, og vi må sørge for at vi fortsetter å være attraktive og synlige på alle plattformer. Tiden hvor man samler mer enn en million seere på tradisjonell lineær TV kan være over?

I fjor samlet NRKs MGP-redaksjon flere lyttegrupper som fikk være med å bedømme en "shortlist" med drøye 50 låter som var innsendt og i noen tilfeller invitert. Det skjedde i begynnelsen av oktober. MGP-sjefen vil gjøre utvelgelsen på samme måte i denne sesongen. 

– Ja, involvering av flere folk i forskjellig alder og med forskjellig bakgrunn gir bedre grunnlag for å velge de låtene som vil fenge flest mulig mennesker, sier Karlsen.

Finnes det en norsk hitlåt fra 2018, som ikke var med i MgP, men som du skulle ønske hadde vært med i MgP?

– Det er vanskelig å bare å velge én, men «Strangers» med Sigrid hadde vært gull.

I fjor kom det inn 1200 bidrag, noe som da var ny rekord. I år har norske og internasjonale låtskrivere hatt enda lenger tid på seg til å sende inn låter. Fristen går ut 9.september, og MGP-sjefen oppfordrer alle som har låter liggende om å sende dem inn. Enten det er ferdige låter, eller utkast. Her kan du melde på din låt: Påmelding til MGP

Har det kommet like mange låter som før, nå en måned før fristen går ut?

– Vi har foreløpig ikke gjort noen opptelling. La oss se på tallene når tidsfristen er ute.

I 2018 vant Norge sin semifinale i ESC med Alexander Rybaks "That's How You Write a Song", og i finalen endte vi på en 15. plass. Noen dager før finalen toppet Norge bettinglistene, og i etterkant er det norske bidraget strømmet totalt 30 millioner ganger, og belønnet med platina. Fjorårets norske finale er den eneste finalen gjennom historien som har blitt bedømt som så bra at den har blitt nominert til Gullruten. Litt overraskende nådde den også veldig gode seertall på over én million, som av de fleste regnes som overraskende bra i en tid hvor TV-programmer ikke samler like mange seere som før, men oftere sees på andre plattformer på nettet. 

 

Side 1 av 21