Logg inn
x
eller
Registrer
x
eller

Anders Martinius Tangen

Anders Martinius Tangen

Også i år har Grand Prix-klubbene rundt om i Europa hatt sin second chance contest.

Medlemmer i klubber rundt om i Europa har stemt fram deltakere som ikke nådde opp i nasjonale finaler, eller andre låter de mener burde representere dem. Så har da medlemmene stemt på disse og resultatet ble kjent i en sending på YouTube i kveld.

Norsk deltaker var Rebecca og hennes "Who we are", som greide en flott femteplass! Italia tok hjem seieren.

Se hele showet her: 

 

28. september 2018 - 13:50

Norsk finale 2. mars i Oslo Spektrum

I dag letter NRKs MGP-redaksjon på sløret om neste års norske finale i Melodi Grand Prix. Denne gangen kan alle som vil være tilstede både på den norske og den svenske finalen puste lettet ut. For årets norske finale kolliderer kun med svenskenes "Andra chansen".

MGP-sjef Stig Karlsen sier til escNorge at han synes det er hyggelig at den ivrigste fansen kan få med seg både den svenske og den norske finalen, enten live på TV eller fra salen. Men det har ikke hatt betydning for valg av dato sier han:

– Tidspunktet for den norske finalen avgjøres i stor grad av tilgang på ressurser og arena. Det tekniske teamet som produserer sport og andre TV-begivenheter er det samme flotte teamet som produserer MGP, Vi forholder oss ikke til Melodifestivalen da det er relativt få som følger den svenske versjonen av MGP i Norge. 

Det er ikke bare Norge som har finale den 2. mars. Også Island og Finland velger sine bidrag denne lørdagskvelden. 

Som tidligere blir også årets finale arrangert i Oslo Spektrum, og Stig Karlsen lover overraskelser.

– Det blir både kjente artister, og nye stjerneskudd som skal fylle den mektige scenen i Oslo Spektrum i mars. Noen overraskelser blir det også, sier Stig Karlsen i NRKs artikkel i dag

Stig Karlsen sier i NRKs artikkel i dag at låtene og artistene betyr alt, tross alt snakket om konfetti og pyroeffekter.

– Låtene og artistene er de viktigste råvarene som gjør det mulig for oss å lage et heftig måltid med stor musikalsk underholdning, sier Stig Karlsen.

NRK legger ut billetter for salg senere i høst, men vil lansere tid og sted allerede nå for at folk skal kunne planlegge MGP-helgen. 

– Det er både flybilletter, hoteller og annet som skal planlegges sier Stig Karlsen.

Hvilke artister og låter som er med MGP 2019 blir offentliggjort under en pressekonferanse 25. januar. 

I fjor var pressekonferansen i Store Studio på NRK Marienlyst, og den ble sendt direkte på TV og strømmet på nettet. 

Den norske finalen, også kalt Melodi Grand Prix, har blitt arrangert nesten hvert år siden 1960. Det vanligste har vært å arrangere finalen i Oslo. Enten i studio på Marienlyst eller et sted med plass til et større publikum. Chateau Neuf og Oslo Spektrum har vært arenaer. Stavanger var arena for finalene i 1986 og -89. Fra 2006 til 2014 var det ikke bare én finale, men også delfinaler fram mot finalen etter svensk modell. 

 

 I høst spør vi en del norske artister om deres forhold til MGP og om de kunne tenke seg å delta selv. I dag har vi snakket med Camilla North, fra Bergen. Som deltok i finalen i San Marino i fjor med låta: "Yo no soy to chica".

Fjorårets finale i San Marino var spesiell på alle måter. Det var åpent for artister og låtskrivere fra hele verden, og finalistene ble plukket ut ved hjelp av avstemning på nettet. Selve finalen ble sendt i et spesielt format som gjorde at den var veldig egnet for bli sett på nettet da den ble produsert i en slags 3D. Dette gjorde at du når du så på, kunne velge vinkel selv, og ikke bare se de bildene som produsentene velger. Finalen gikk av stabelen i Bratislava, altså ikke i nærheten av San Marino. En av de som deltok var altså norske Camilla North.

– Det var en stor konkurranse med mange dyktige artister. Det var også veldig fokus på sminke og kostyme noe jeg ikke hadde tenkt så mye over. Så det var litt morsomt at folk hadde løshår og vipper, og vinger og alt mulig. I tillegg var det jo et høyt tempo. Jeg skulle skrive låten min på to dager, og så fremføre den direkte på TV, og fikk 20 minutter øving med koreograf. Og så koret vi jo også for hverandre og da merket man intensiteten og nervøsiteten blant alle. Men jeg fokuserte på å ha det gøy og virkelig koste meg på scenen. Det kriblet litt ekstra når jeg begynte å synge, og jeg hørte jubelen i publikum. Det var virkelig gøy. 

41833391 10156701066380148 3185336364497371136 n

Foto: Dongho Kim

Hvilket forhold hadde du til Eurovision og MGP før du deltok selv?

– Jeg har alltid likt Eurovision, og synes det er et spennende show som samler så mange land i verden til en skikkelig musikk fest. I de senere årene har jeg også vært med på låtskriver camper hvor fokuset har vært på Eurovision. Det var derfor veldig stas å bli plukket ut til å både skrive og fremføre en låt i finalen til San Marino i år.

Camilla er lett å be når vi spør om hun kunne tenke seg å stille i den norske finalen.

– Jeg kunne absolutt tenke meg å delta i den norske finalen. Det var veldig stort å få være med i San Marino, men det hadde jo vært veldig spesielt å få synge for Norge.

Nå for tida er Camilla særdeles aktiv, noe som er tydelig for de som følger henne på Instagram: @camilla_north 

– For tiden holder jeg på å jobbe med min debut EP som jeg spilte inn i Nederland i sommer. Jeg har lenge ønsket å få gi ut et produkt med mitt eget sound. Så den gleder jeg meg veldig til å vise til dere.

Camilla North er født i 1984 i Fyllingsdalen utenfor Bergen. Hun debuterte med albumet "Camilla" i 2008, som hun produserte selv. Hun har en omfattende musikkutdannelse bak seg, og er den første nordmannen med fullført mastergrad i låtskriving. Den fullførte hun ved "Bath Spa University" i England. Hun har som låtskriver toppet Billboard Word List i Sør-Korea med låta "Deja Vu" som ble framført av gruppa F(x). Nå samarbeider hun med artister i USA, og driver sin egen musikkskole, Camilla Norths musikkskole. Camilla North vil gjerne delta i MGP om anledningen byr seg. 

www.instagram.com/camilla_north/

www.facebook.com/camillanorththeartist/

www.camillanorth.no

 

Denne helgen gikk fristen ut for å sende låter inn til den norske Grand Prix-redaksjonen. Noe over 1000 bidrag har kommet inn. Det er noe færre enn i fjor, men fortsatt langt mer enn det som har vært vanlig. Nå starter arbeidet med å høre gjennom alle låtene og plukke ut de ti som skal konkurrere i Oslo Spektrum under den norske finalen. Her får du vite litt om hva som skjer når fram mot den norske finalen. 

MGP-sjef Stig Karlsen sier til escNorge i dag at både prosess og tidslinje for MGP blir nærmest helt lik slik det ble gjort fram mot MGP 2018. I så fall betyr det at redaksjonen nå fram mot begynnelsen av oktober jobber med å lage en liste over rundt 60 låter som er aktuelle. Så vil disse seksti låtene bli presentert for ulike grupper av publikum. I fjor ble låtene presentert for en gruppe bestående av Eurovision-fans og bloggere, to grupper lyttere i ulike aldere, én gruppe med bransjefolk og én for musikkprodusenter i NRK. Alle gruppene fikk være med å vurdere alle låtene, noe som var med å danne grunnlaget for hvilke ti låter redaksjonen til slutt endte med å sende til finalen 10. mars. 

I tillegg til de innsendte låtene har redaksjonen lenge jobbet med å invitere låtskrivere og artister de ønsker å ha med. Tidligere i høst gikk redaksjonen ut på Instagram og ba om tips til artister. De siste årene har det vært vanlig med en god blanding av innsendte og inviterte bidrag i MGP. 

I fjor var samtlige låter klare i midten av november. 

I følgebrevet til alle som har sendt inn låter skriver MGP-redaksjonen at den aller siste avgjørelsen tas i desember.

Et opplegg som kommer til å være nærmest identisk med i fjor innebærer da også at låtene og artistene slippes i sin helhet rundt midten av januar. Datoen for finalen er ikke kjent ennå. Men utifra hva NRK opplyser til escNorge er det ikke særlig endringer på tidslinjen fra i fjor. Det vil da bety finale i mars, og skal den arrangeres i Oslo Spektrum så er det ikke mange datoer å velge mellom. Så det ville i alle fall overraske undertegnede om det ikke blir finale 9. mars neste år. Muligens til forargelse for alle som er interessert i den svenske uttakingen, Melodifestivalen, som pleier å ha sin finale andre lørdag i mars. 

Men ingen datoer er bekreftet, hverken i Norge eller Sverige. 

Datoen for den internasjonale finalen er heller ikke bekreftet. VG skriver i dag i en artikkel at det mest sannsynlige er Tel Aviv, 25. mai. EBU på sin side avviser alle spekulasjoner foreløpig og sier at både Tel Aviv og Jerusalem har sterke søknader inne. Artikkelen for øvrig handler om en gruppe europeiske kulturarbeidere som mener Eurovision bør boikottes som en reaksjon på Israels politikk ovenfor Palestina. 

Prosjektleder og musikkansvarlig for MGP 2019 sier til escNorge i dag dette på spørsmål om de har merket noen endring i stemningen blant norske artister og låtskrivere siden finalen neste år går av stabelen i Israel:

– Vi har ikke fått noen negative signaler fra artister eller bransjen vedrørende ESC i Israel. Eurovision Song Contest er et konsept som ønsker å samle mennesker på tvers av nasjoner, på en ikke politisk arena.

1000 låttitler finnes nå på ulike lytteplattformer hos alle i MGP-redaksjonen. Disse låtene skal alle vurderes fram og tilbake inn mot tiden for å avgjøre hvilke låter som skal konkurrerere i den norske finalen neste år. 

Det er hektisk aktivitet i MGP-redaksjonens lokaler på NRK Marienlyst nå om dagen. Det føles kanskje ikke så lenge siden vi avsluttet 2018-sesongen. Men det er nå omtrent like lenge siden den norske finalen i Oslo Spektrum som det er til neste års norske finale. 

I fjor var samtlige låter og artister på plass til den norske finalen i starten av november. I midten av oktober fikk ulike lyttegrupper høre et utvalg av de innsendte og inviterte låtene, og gi sin bedømming. Dersom NRKs MGP-redaksjon har samme tidsskjema i år skulle det bety at arbeidet med låter og opplegg rundt MGP 2019 har kommet et godt stykke allerede. Det er en mann som er den rette å spørre om dette. Vi har tatt en prat med MGP-sjef Stig Karlsen om hvor langt de har kommet i arbeidet.

– Nå er vi i den fasen hvor råvarene til MGP skal høstes inn i form av å finne de gode låtene og artistene som skal fylle MGP 2019. Vi har for øyeblikket dialog med en rekke produsenter, komponister, artister og plateselskaper. I tillegg strømmer det på med låter i den åpne innsendingen. Deadline for denne innsendingen er 9. september, og da venter noen uker med lytting på potensielle MGP-hits for neste års store finale. I kulissene skjer det stort og smått knyttet til planlegging, bemanning og bestillinger. På den kreative fronten, så er vi godt i gang med å «tegne» neste års MGP-scene. Aldri en kjedelig dag i MGP-leieren, sier Karlsen.

Hva er annerledes, så langt, sammenlignet med 2018-utgaven?

– Årets MGP ble svært godt mottatt av publikum, mediene og musikkbransjen. Selv var vi storfornøyd med over en million seere, historiens første gullrutenominasjon, og ikke minst kvaliteten på artister, låter og programmet for øvrig. Det medfører et viss forventningspress for neste års MGP-finale. Det er alltid krevende å legge lista høyere og levere på nytt etter ett suksessår, fortsetter Karlsen.

Har dere allerede noen artister eller låter klare?

– For å si det sånn. Vi har mye i spill.

Har dere funnet noen læringspunkter etter MgP 2018 som dere tenker at dere vil endre i 2019?

– Det er hele tiden noe nytt å ta tak i, og man ønsker hele tiden å strekke strikken, bli bedre og skape noe nytt og spennende. Samtidig er vi opptatt av å holde på en god balanse mellom det nye og det tradisjonelle. Vi har for tiden stort fokus på videreutvikling av MGP for fremtiden. Medievanene og konkurransen om folks tid er større enn noen gang, og vi må sørge for at vi fortsetter å være attraktive og synlige på alle plattformer. Tiden hvor man samler mer enn en million seere på tradisjonell lineær TV kan være over?

I fjor samlet NRKs MGP-redaksjon flere lyttegrupper som fikk være med å bedømme en "shortlist" med drøye 50 låter som var innsendt og i noen tilfeller invitert. Det skjedde i begynnelsen av oktober. MGP-sjefen vil gjøre utvelgelsen på samme måte i denne sesongen. 

– Ja, involvering av flere folk i forskjellig alder og med forskjellig bakgrunn gir bedre grunnlag for å velge de låtene som vil fenge flest mulig mennesker, sier Karlsen.

Finnes det en norsk hitlåt fra 2018, som ikke var med i MgP, men som du skulle ønske hadde vært med i MgP?

– Det er vanskelig å bare å velge én, men «Strangers» med Sigrid hadde vært gull.

I fjor kom det inn 1200 bidrag, noe som da var ny rekord. I år har norske og internasjonale låtskrivere hatt enda lenger tid på seg til å sende inn låter. Fristen går ut 9.september, og MGP-sjefen oppfordrer alle som har låter liggende om å sende dem inn. Enten det er ferdige låter, eller utkast. Her kan du melde på din låt: Påmelding til MGP

Har det kommet like mange låter som før, nå en måned før fristen går ut?

– Vi har foreløpig ikke gjort noen opptelling. La oss se på tallene når tidsfristen er ute.

I 2018 vant Norge sin semifinale i ESC med Alexander Rybaks "That's How You Write a Song", og i finalen endte vi på en 15. plass. Noen dager før finalen toppet Norge bettinglistene, og i etterkant er det norske bidraget strømmet totalt 30 millioner ganger, og belønnet med platina. Fjorårets norske finale er den eneste finalen gjennom historien som har blitt bedømt som så bra at den har blitt nominert til Gullruten. Litt overraskende nådde den også veldig gode seertall på over én million, som av de fleste regnes som overraskende bra i en tid hvor TV-programmer ikke samler like mange seere som før, men oftere sees på andre plattformer på nettet. 

 

Hei Stig og resten av MGP-redaksjonen! Her er årets sommerbrev med en liten oppsummering av årets sesong og noen hilsener med inn i neste års Grand Prix-runde. Nå i Juli hvor det er et halvt år siden årets MGP-låter ble sluppet, og da antakelig rundt et halvt år til neste års finale blir lansert

Jeg vet ikke hvordan du har det Stig, men kan gå lei av låter i perioder for å så hente dem fram i igjen. Det er som om de lever en egen livssyklus i musikkverdenen min. I 2017-2018 levde du med de ti låtene som utgjorde Melodi Grand Prix 2017 i et drøyt år før de ble sluppet løs foran det store publikummet. Det er lenge. Jeg håper du koste deg med musikken, og fortsatt gjør det. Allerede i november 2017 kunne vi i escNorge fortelle at alle låtene var klare for finalen i i MGP i mars. Det var rekordtidlig. Du åpnet for innsending av låter allerede før den norske finalen var over i 2017. I oktober 2017 var jeg en av de heldige som fikk være med å bedømme 50 av de aktuelle låtene til MGP, sammen med andre fans og bloggere. I tillegg presenterte du de samme 50 låtene for profesjonelle musikkprodusenter i NRK, i bransjen og ikke minst for ulike lyttergrupper blant vanlige folk. En drøy måned etter var de ti låtene klare. Jeg vet ikke hvor mye vekt du la på innspillene fra disse gruppene, men jeg konstaterte at tre av fem av de jeg ønsket videre ble med. Fra alle hold jeg har vært i kontakt med blir det sett på som postitivt at så mange, ulike personer involveres i utvelgelsen. Selv om det selvsagt bør være, og er du og redaksjonen som har det siste ordet. Årets vinnerlåt var f.eks ikke med blant de som ble presentert for oss, og derfor kom den som en WOW-faktor da låtene ble sluppet. Men, hadde jeg hørt den i forhåndslyttingen hadde det helt klart vært en av de jeg hadde ønsket videre. 

Vi er mange som liker måten du jobber på. Du åpner for innspill fra ulike hold. Men det er du som er sjefen, og det er du som avgjør. Det er mange måter å skaffe seg autoritet på. Den ene er frykt, den andre er tillit. Det virker som om du satser på tilliten. Du har så stor tillit til oss fans at du tar det som en selvfølge at vi ikke lekker som siler fra forhåndslyttingen. Du tar representanter fra fansen med på prosessen og svarer alltid velvillig når vi føler vi maser på deg. Du har sørget for at fansen kan få være med på etterfesten etter den norske finalen, og du har åpnet prosessen rundt MGP på en helt ny måte. Det vet jeg at fansen verdsetter. Du er ikke den fyren som først og fremst ser MGP som en mulighet for å profilere deg selv som kjendis. Du var ikke engang med i årets "Adresse Lisboa"-programmer. Jeg respekterer det valget enormt! MGP handler dermed ikke om deg og din agenda, men om MGP og Eurovisions beste. Det inngir tillit. Og tillit er nøkkelen. Jeg har tillit til at du fatter informerte valg, og har både MGP og Eurovisions beste som ditt hovedhensyn. På din offentlige instagram-profil har vi sett at du har kost deg på rockefestival i Barcelona, at du har vært tilstede på diverse sommerfester i norsk musikkbransje og under konserter etter låtskriver-leir som har vært arrangert i Oslo. Vi ser du er på hugget. 

Du må da vel også være stolt over å være den første MGP-sjefen som har greid å lage en norsk MGP-finale som har blitt nominert til Gullruten! Det var på tide. Årets norske finale ga oss da også et noe forvirrende resultat å leve med. Alexander Rybak vant klart, og etter min mening fortjent. Han vant også vår semifinale i den internasjonale finalen, og to dager før finalen ledet vi på oddsen. Så endte vi likevel på en femtende plass. Som Alexander selv sa: - Det må være lov å være skuffet! 

Men resultatet er ingen katastrofe. Vi fikk tolv poeng av juryen i Italia, som er et av de landene som etter min mening leverer best kvalitet til Eurovision for tiden, og vi vant som sagt vår semi. Men utifra oddsen og resultatet i semien håpet vi jo på mer. Jeg vil likevel si at jeg ikke synes du skal skamme deg over resultatet. Kanskje har startnummeret i finalen mer å si enn vi tror? Vår representant fikk også en pris etter årets Eurovision som den mest sympatiske artisten. Det er også en pris å ta med seg i dette selskapet. 

Vi i escNorge har snakket litt sammen og de fleste av oss ser ut til å være enige om at vi ønsker at du skal fortsette det gode arbeidet. 2018-finalen var din første som "general". Per Sundnes debuterte som general i 2007 og startet med at Guri Schanke røk ut. Vivi Stenberg tok over i 2012 og fikk Tooji til finale, hvor han endte på en sisteplass der. Du debuterte med en seier i semien, og en femtende plass totalt. Gratulerer! Det er ingen grunn til at du bør tenke veldig annerledes tror vi. Fortsett å være lyttende, involver ulike grupper i utvelgelsesprosessen og stol på egen varhet for de gode låtene. 

Hvis jeg, som har sett samtlige norske finaler live siden 1984 (untatt 1986-87) og dekket flere av dem som journalist skulle ønske meg noe annerledes i 2019 så er det litt mer følelser. MGP 2018 var utrolig underholdende. Det var velprodusert og skapte god stemning. Men jeg synes låtene var litt for like i genre, og vi var farlig nær danske tilstander med ti låter omtrent i samme tempo i genre. Jeg savnet det kompromissløse. Enten det er en hardrocklåt som ikke sparer på hardrock-elementene, en etnisk låt som våger  å være sær og norsk, en ballade som våger å være så nær og nedpå at ingen kan sitte uberørt. Ellers en sang som handler om noe som speiler samtiden. Slik vi ¨å fra flere låter i årets Eurovision. Italia, Frankrike og Israel for å nevne noen.

Jo, MGP er underholdning, men underholdning er ikke det samme som party for meg. Underholdning for meg er når følelser blir aktivert. Når jeg heier på en underdog, når jeg blir irritert av en altfor amerikansk-inspirert låt, får lyst til å reise meg å danse uansett hvor jeg hører låten, eller får gåsehud og tårer i øynene av en stille, ektefølt og vakker ballade. Som oftest blir slike reaksjoner hos meg framkalt av kompromissløse låter, og som ikke har tilpasset seg for mye til konseptet. Så neste år ønsker jeg meg tydeligere og mer kompromissløse låter.

Jeg har snakket med et par av årets involverte bakmenn i MGP, og selvsagt med andre i escNorge redaksjonen og det som går igjen er at det er noe som mangler i avstemningsmåten. Fordi, som en av dem sier; - tilliten svekkes ved at ingen under sending får vite hvordan noen har stemt. Jeg tror tillit er nøkkelen til videre suksess for MGP. Men for at vi også neste år skal ha, spennende, kjente artister med så er vi avhengig av tillit rundt avstemningen. Nå ligner dette altfor mye på Idol og andre lignende programmmer. 

2018 var befriende på den måten at redaksjonen så ut til å ha tatt det valget at de stolte på at Grand Prix holdt lenge som konsept. En trengte ikke hverken et ubåt-konsept ala 2016, eller et Star Wars univers ala 2017 for å fenge seerne. Det holdt lenge å lage en Grand Prix finale som var tro mot tradisjon og estetikken som tilhører konseptet. Og det førte til en gullrute-nominasjon. Ta enda et skritt neste år og gi oss noe mer av den avstemningsmetoden som kjennetegner Grand Prix. Ta gjerne en kikk på den særdeles spennende franske finalen, hvor folket til slutt snudde opp ned på lista fagjuryene fra andre land hadde produsert. Jeg tror folk tåler mer tall, flere søyler og er detaljer enn dere tror. 

Så ønsker jeg meg artister som deltar på mest mulig av forhåndskonserter og arrangementer i tida mellom MGP og Eurovision, for å holde interessen for hele konkurransen oppe. Det er vel ingen bevist sammenheng mellom slik deltakelse og resultat, men vi ser at de norske artistene som har deltatt på få slike gjennomgående har gjort det dårligere enn de som har vært veldig aktive. Agnete deltok av naturlige grunner på lite, og røk i semien. Rybak var en travel fyr og prioriterte andre PR-aktiviteter og endte på 15.plass. Mens Mørland/Scarlet, Carl Esben og særlig JOWSN/Walmann deltok på det meste og endte i Topp Ti. <

Jeg ønsker deg lykke til videre med arbeidet inn mot 2019!

Norge er såvidt jeg vet blant landene som ennå ikke har meldt seg på neste års Eurovision. I likhet med de aller fleste andre nasjoner virker det som dere venter på avklaring av hva slags arrangement det blir neste år. Om det blir Jerusalem, som er en folkerettslig omstridt hovedstad, Tel Aviv eller hva som skjer.

Når det gjelder artister og låter har jeg sagt noe: Gjerne mer kompromissløst. Men ikke vær redd for å invitere artister på nytt. I Sverige er det en ganske ekslusiv gjeng som utgjør Melodifestivalen-familen. Vi kan le litt av gjengangerne der borte, men de lykkes stort sett bedre enn oss hvert år. Så om det er en Nicoline, en Staysmann, en Ketil Mørland, en Rebecca, en Rybak eller en Ulrikke som skulle ønske å delta igjen så er det bare en fordel. De som deltar på nytt viser i alle fall at de føler eierskap til konseptet og en ekte kjærlighet til MGP/ESC. Kanskje de også er motiverte i større grad til å delta på forhåndskonserter og PR-aktiviteter som har vist seg å være en liten fordel i denne konkurransen. Men, ofte er den rette vinneren en vi ikke har hørt om på forhånd, men som fremkalles gjennom deres utvelging av låter. For låta er nok viktigere enn enn kjent artist. 

Jeg vet du foreløpig er alene i redaksjonen. Senere i høst etablereres hele redaksjonen, gled deg til det. Vi er her for deg, for vi vet at du er her for oss!  Så sees vi vel til en ny finale lørdag 9.mars i Oslo Spektrum. Eller blir det tidligere neste år? 

Fortsatt God Sommer!

 

Voi Voi fra Anders i escNorge

 

 

 

 

Ikke før er de siste lyskasterne og monitorene etter Eurovision-finalen i Lisboa pakket ned før forberedelsene er veldig godt i gang fram mot 2019. Det er mange rykter og mye spekulasjoner om neste års arrangement. 

I år som i fjor gikk NRK ut med oppfordring om å sende inn låter før den norske finalen var over. Så helt siden i februar har MGP-sjef Stig Karlsen hørt på innsendte låter. Før det igjen er han godt i gang med å snakke med artister, produksjonsmiljøer og plateselskaper foran neste års norske finale.

Etter en ukes ferie er Stig Karlsen offensiv framfor forberedelsene fram mot 2019. 

– Nå er jeg tilbake på jobb og er veldig på hugget inn mot neste års MGP. 

Det har vært en del spekulasjoner om hvor Israel og EBU kommer til å arrangere neste års Eurovision. Noen rykter sier at det blir Jerusalem, mens andre hevder at siden det er en omstridt hovedstad som også Palestina ser på som hovedstad så kan det bli et turbulent sted å arrangere en Eurovision-finale. 

I dag ble det kjent at den israelske kommunikasjonsministeren vil invitere flere arabiske stater til å delta i Eurovision neste år. Det kan du lese mer om HER

Dersom Israel skulle velge å legge finalen til Jerusalem kan dette ble både en sikkerhetsmessig og politisk utfordring for flere deltakerland. Men den norske MGP-sjefen vil ikke nå være med på noe spekulasjoner om hvorvidt norsk deltakelse vil bli påvirket av hvor den internasjonale finalen arrangeres. 

- Det blir vanskelig å forholde seg til rykter. Vi avventer offisielle nyheter, så får vi se nærmere på eventualiteter da. Jeg er sikker på at EBU gjør et godt grunnarbeid og gode valg for at ESC 2019 også blir en suksess, og et arrangement som vil samle Europa.

Israel vant årets Eurovision-finale i Lisboa og skal dermed arrangere neste års finale. Det er ennå ikke avgjort hvor finalen skal være, men både den vinnende artisten Netta, og den israelske statsministeren har pekt på Jerusalem som arrangørsted. Tel Avivs ordfører skal ha sagt at det ikke er aktuelt å ha finalen der. Men ingenting er avgjort eller offisielt bekreftet.

 

 

 

13. mai 2018 - 07:24

BLOGG: Å analysere Yatzy

 

Dette er en kommentar skrevet av redaktør i escNorge Anders M. Tangen.

Snipp Snapp Snute, så var Askeladden ute. Eller i alle fall på en femtende plass. Mens israelske Netta så definitivt er inne. Noe av det som har skjedd de siste dagene er lett å forstå, men å prøve å forstå noe av det andre er som å forsøke å analysere, ta lærdom av og tolke en Yatzy-kamp.  Siden jeg har et spesielt ansvar for å dekke MGP og de norske bidragene i escNorge har jeg nå konsentrert min oppsummering mest om den norske innsatsen og resultatet 

Jeg har ikke spilt veldig mye yatzy i mitt liv, men nok til å vite at jeg i begrenset grad kan styre spillet eller ta valg som styrker meg i konkurransen mot de jeg spiller sammen med. Slik er det nok i Eurovision også. Til en viss grad er det den norske delegasjonen, og det norske folks valg som styrer resultatet. Men tilfeldighetene spiller også inn. Ting vi aldri får svar på er for eksempel hvordan Norge hadde gjort det med et startnummer mot slutten av finalen. Selv om det sies, med rette, at en god låt vinner uansett startnummer så er det slike små tilfeldigheter som kan være med å avgjøre.

Nå er det slik i dag at jeg ikke har noe behov for å bidra til å bortforklare en femtende plass i Eurovision. En femtende plass er dårligere enn jeg hadde ønsket meg, men det er ikke helt krise heller. Det er godt opp over "midt på treet" å legge 26 låter bak seg i en konkurranse som av de fleste ble sett på som en veldig bra Eurovision-årgang. Men Kringkastingssjefen sa i 2016 at NRK har som et strategisk mål å vinne Eurovision innen få år, oddsen hadde oss tidvis oppe på førsteplass, og Norge ble blant annet av BBC omtalt som en av storfavorittene.

Slike ting er med på å øke forventningspresset, og gir oss ekstra fallhøyde. Hadde vi ligget an omtrent som Island på oddsen hadde 15.plass vært en stor lettelse.  Så mye av dette handler om forventning. Hvor er det rimelig å forvente at Norge skal plassere seg resultatmessig?

Men, dersom NRK mener alvor med at de har som mål å vinne Eurovosion innen få år må de jo sette seg ned å analysere årets innsats, og se hva de kan lære.

Og her er vi litt tilbake til kunsten å høste erfaringer fra og lære av et parti yatzy. Noe kan vi styre, andre ting ikke. Jeg vil derfor nå dele noen tanker omkring det NRK og artistens apparat rår over.

Norge vant sin semifinale. Og det med en framføring som flere mente ikke var Rybaks beste. Disse skjønnhetsfeilene, som at danserne ikke hadde særlig mye lys i ansiktene sine var rettet opp til finalen. Finaleframføringen framsto for meg langt mer levende og tilstede. Men framføringen i semifinalen ble altså av både jury og folk vurdert til å holde til en seier.  To dager senere ble vi dømt nord og ned av samme jury. La gå med det at det var langt sterkere konkurranse i finalen enn i semifinalen, men det forklarer ikke det så store spranget resultatmessig. Da står vi igjen med at det må ha vært tilfeldigheter som startnummer og andre utenforliggende ting som forklarer at en låt som vinner semifinalen, kommer på femtendeplass i finalen. Det er blant tingene NRK ikke rår over. 

Det NRK rår over er låtene som er med å konkurrere i den norske uttakingen og hvordan vår representant i konkurransen velges ut, og hvordan løpet legges opp før og under konkurransen når det gjelder PR og oppkjøring. 

I år ble den norske finalen nominert til gullruten for første gang og høstet lovord som arrangement. Men ingen av låtene har vært på hitlister, eller blir radio-hits. Det bør fortelle noe om at MGP i år, rent musikalsk ikke traff helt pulsen rent musikalsk. Kanskje ble det viktigere å levere en god og underholdende TV-sending enn å finne den aller beste låten? Kanskje er ti låter for lite å velge mellom? Kanskje skal NRK igjen ta delfinaler opp til vurdering? Vi så den gangen vi hadde delfinaler at det var et engasjement i folket som varte litt lenger, og folket fikk anledning til å "tenke litt på det" når det gjaldt hvilken låt vi skulle velge som vår representant til slutt. Kanskje må et enda tettere samarbeid med norsk musikkindustri til for både å finne og produsere de rette låtene.

Er det slik at det kun er interne "maktforhold" og tanker om uavhengighet som gjør at årets MGP-låter har blitt så spilt så lite på NRKs egne radiokanaler? Eller var årets låter rett og slett ikke gode nok?  Selv mener jeg at menyen vi fikk servert i årets MGP var for snever. Det var for få genre å velge mellom. Det var som å gå på restaurant og få en meny som kun besto av forretter av fisk.  Jeg tror man må våge at ta det langt lenger ut i svingene. Årets israelske bidrag var kompromissløs i både form og innhold. Jeg vil ha ballader som er tydelige, vakre og rene ballader. Jeg vil ha rockelåter som er akkurat så harde og røffe som en kan forvente fra en av klodens mest troverdige rocke-nasjoner. Jeg vil ha pop som er akkurat så iørefallende, fengende og melodisterk som en kan forvente av et land som akkurat nå kan smykke seg med internasjonale stjerner som Sigrid, Alan Walker og Kygo. Å kjøre "safe" for å finne en låt som er felles minste multiplum som alle kan enes om framstår for meg akkurat nå veldig "old school". Vinnerne i Eurovision de siste årene har vært kjennetegnet ved at de nettopp ikke er slike kompromisslåter.

Så er det en annen faktor NRK og artisten og rår over. Nemlig oppkjøringen til den internasjonale finalen. I fjor hadde vi artister som brukte enhver anledning til å komme seg rundt, treffe fans og publikum rundt i Europa, som hadde direktesendinger på Facebook hvor alle kunne stille spørsmål. De gjorde vesentlig bedre resultatmessig enn odds og meningsmålinger på forhånd skulle tyde på. I år ble det av ulike grunner et helt annet opplegg i oppkjøringen. Artisten deltok ikke på disse forhånds-showene og gjorde heller ikke mye interaktiv PR. På den måten minnet årets opplegg noe mer om det en ble nødt til å ha rundt Agnete i 2016 på grunn av sykdom. Hun røk i semifinalen. Både Carl Espen og Mørland/Debrah Scarlet drev en ganske offensiv sjarmoffensiv i møte med fans, og publikum, både i direkte møte, og i sosiale medier. De fikk begge en åttende plass. Margaret Berger i 2013 gjorde også en betydelig PR-job på forhånd og endte opp på en tredjeplass.

Jeg har ingen tall eller belegg for at slik omfattende PR-virksomhet er utslagsgivende for resultatet. Men de senere års erfaringer kan kanskje tyde på det. I alle fall er det noe som bør opp på NRKs evalueringsmøte over helgen.

Når det gjelder finalen for øvrig var det etter min mening en av de aller beste. Ikke et sekund savnet jeg svære LED-skjermer. De som ønsket det, betalte det hele selv, som f.eks Tyskland og Sverige. Det er helt ryddig og greit. Det var pausenumre og åpningsnummer av høyst musikalsk og kompetent slag som viste akkurat hvilket land vi var i. Slik jeg vil ha det.

Så vant Israel. En låt jeg er moderat fan av, men som jeg har stor respekt for som vinner. Det blir en aldri så liten nødt for EBU å planlegge neste års arrangement både politisk og sikkerhetsmessig. Men det er jeg ganske sikker på at Jon Ola Sand og resten av gjengen håndterer med stødig og diplomatisk hånd. Det er ikke første gang de settes til å håndte betente politiske spørsmål rundt et slik arrangement. Det er i alle fall ikke rettferdig for Netta eller tilhengerne av vinnerlåta å la gleden over seier drukne i storpolitisk betent diskusjon. Den kommer tidsnok når stedet for arrangementet skal diskuteres.

Mitt mantra i Eurovision er alltid at en låt ikke blir bedre i mine ører av å komme høyt på resultatlista. Den blir heller ikke dårligere av et svakt resultat. "That´s how you write a song" vil surre og gå å spillelista mi, og min tre år gamle Marie kommer fortsatt til å ville danse til den sammen med pappaen sin. I grunnen er det enda viktigere enn å vinne i Yatzy. 

Det er nå bare få timer før årets Eurovision-sesong går mot slutten. Redaktør i escNorge og escblogger Anders M. Tangen har disse tankene på hjertet nå rett før finalen: 

 

 

Dette er et blogginnlegg av redaktør/skribent i escNorge; Anders M. Tangen

For en deilig kveld det skulle bli. Svigermor satt med sine notater, dama mi satt i sofaen med sine notater og jeg hadde alt i hodet. En av tingene jeg hadde i hodet var at Norge hadd ene av de ti plassene som skulle fordeles til finalen. Tallene fra bettinglistene, nivået på konkurrentenes bidrag og min vurdering av låtas kvaliteter gjorde at jeg var rimelig sikker på norsk finaleplass. Så for en gangs skyld satte jeg meg ned for å se en semifinale med norsk deltakelse med lave skuldre. De var ikke lave så lenge.

Også i 2009 var jeg overbevist om at vi ikke kom til å kvalifisere oss fordi jeg syntes nummeret i semifinalen i Eurovision var mye tammere enn i MGP. Det var en Rybak-angst. Fordi jeg visste at låta og artisten holdt. Men holder det helt inn. Den samme panikken satt jeg med i kveld. Og den panikken endte jo i poengrekord og seier. 

Bare seks minutter uti sendingen var det Norges tur. Det hele starter med et fnis. Deretter sklir jo alt knirkefritt. Den virituelle ballen treffer Alexander der han skal. Han synger rent og greit, og han ser på oss og synger sangen sin om de små skritt, og om å sortere tankene. Men tankene mine er ikke sortert i det hele tatt.

For jeg blir sittende og lure på hvorfor ikke dette griper meg så veldig akkurat nå. I Spektrum grep det meg så mye at noen fremmede syntes det var verdt å filme meg og legge det ut på Facebook. Jeg så gal ut. Fordi låta normalt vekker noe lidenskap i meg. Men ikke i kveld.

Jeg ser danserne danse, jeg ser Rybak spille og synge og jeg ser heldigvis noen briter synge med på allsangen. Men publikumsbildene er mest av folk som sjekker mobilen sin. Det gjør meg usikker. Har ikke publikum tunet seg inn på det som skjer på scenen siden mobilen er viktigere enn det som skjer på scenen. Men så, plutselig kommer et bilde av en gruppe briter som synger med på Rybaks call´n response. Men det som preger lydbildet er at Rybak synger, og hans korister svarer. Jeg får ikke inntrykk av at publikum i salen virkelig synger med. Og denne call´n response delen er låtas risikomoment. Lykkes det er det genialt. Gjør det ikke det er det litt kleint. I kveld så det ut som en mellomting, i alle fall inntil de fant disse britene som sang med for full hals.

Jeg hørte ingen stemmeproblemer hos Rybak, men noen bilder var upresise. Jeg savner tydeligere bilder av Rybak og hans mannskap da de hopper framover mot publiku, og jeg hadde håpet på et tettere bilde under siste pyroen.

Låta har kvalitetene som skal til for å vinne. Den appellerer til familier og godt voksne, og det er noe av kjernepublikummet i Eurovison. Og moderne ungdom liker ærlige folk. Så i den grad Rybak greier å være den han er, så vil også ungdom falle for låta og artisten. En kan ikke skille låt og artist her. Rybak har en sterk signatur. 

Jeg har helt siden låtene i årets MGP ble presentert sagt at denne låta har potensiale til å snuse på seieren. Men det forutsetter flaks, og et scenenummer i verdensklasse. I kveld var det norske nummeret nær, men ikke i mål i å lage en scene-framføring i verdensklasse. Da gjenstår flaksen. Senere i natt vil vi vite om Rybak skal opptre i første eller andre halvdel av finalen. Får vi et gunstig startnummer, helst helt mot slutten, og vi får noe bedre lydproduksjon med litt mer klang og litt mer vokal  og bass framme i lydbildet, og litt lenger og tydeligere pyro så kan dette holde helt til seier. 

Og med finpussing av sceneshowet kan vi vinne også med et middels godt startnummer. Men Rybak har åpnet showet en gang, og bør få slippe det en gang til. Selv om start nummer en er det beste når du først har trukket startnummer i første halvdel. 

Men, uansett resultat var jeg veldig fornøyd med kveldens resultat i familiens konkurranse om å gjette rette låter til finalen: Jeg greide 9 av 10 i kveld. At Slovenia gikk videre...... ehh.. det har jeg ingen kommentar til annet at de ikke var på min liste.

Oppdatert: Norge har trukket at vi skal opptre i første halvdel. Det kan være en fordel, det er mange ballader der.  

 

 

 

Side 1 av 21