Logg inn
x
eller
Registrer
x
eller

Morten Thomassen

Morten Thomassen

Det er en kjenns-gjerning at man ikke trenger i vinne finalen i Eurovision for å ha suksess.

Vår egen representant i år Alexander Rybak har nå blitt hedret med Platinum-trofe for over 6 millioner avspillinger på Spotify.

Slår vi sammen dette tallet med avspilling på Youtube når vi opp i over 30 millioner avspillinger.

Alexander sier til NRK at: "Jeg har alltid vært forkjemper for allsidighet, og da er det hyggelig å få en tommel opp på flere av sjangrene jeg gjør, i form av platina-trofé."

Han sier også: "Låten er skrevet for å inspirere andre til å tro på talentene sine, og det at den er streamet så mye på Spotify og Youtube betyr jo at det er masse inspirerte folk der ute."

Gjengen fra NRK som reiste sammen med Alexander til Lisboa er naturligvis også veldig fornøyd med slikte strømme-tall.

Utfordringen for NRK nå er å finne en låt som kan slå disse strømme-tallene i 2019, i mens tar vi et gjensyn med Alexander sin fremføring.

14. august 2018 - 13:09

Depositumskrisen avverget i Israel

Endelig kan det virke som om krisen om hvem som skal betale depositumet som EBU skal ha inn på konto i dag er løst.

Både israelsk media og diverse Eurovision-nettsteder melder dette nå. TV-stasjonen KAN har nå gått med på å ta opp et lån på 12 millioner euro for å kunne betale depositumet i dag. Den israelske regjeringen garanterer for lånet hvis hendelser som krig, jordskjelv eller politisk press skulle føre til at Eurovision blir avlyst. Det har ikke kommet noen offisiell melding fra den europeiske kringkastingsunionen (EBU) om dette enda. Men tidligere i dag sendte de ut en mail til alle fans som står på maillisten deres, og der fokuserte de på prosessen for å velge arrangørby neste år. Her står valget mellom Jerusalem, Tel Aviv og Eilat, hvem av dem som trekker det lengste strået avgjøres i september.

Da vil forhåpentligvis også datoene for neste års arrangement avsløres. Det er mye mulig at Tel Aviv har skaffet seg et forsprang i konkurransen om hvem som skal arrangere da det i israelsk media sies at byens ordfører har sagt seg villig til å betale deler av gildet neste år. Den uken som peker seg ut som den mest aktuelle uken er den hvor semifinalene arrangeres 14. og 16. mai og finalen 18. mai. Den virker som om akkurat den uken har minst kollisjoner med andre store TV-event i Europa, pluss at diverse israelske helligdager er unnagjort uken før.

Vi må leve i spenning noen uker til før vi vet hvilket sted og på hvilke datoer neste års happening skjer.

 

 

 

Etter at Johnny Logan hadde vunnet sin andre seier var det Dublin som for andre gang på 80-tallet inviterte til Eurovision-ball.

Denne finalen huskes kanskje best for en ekstremt spennende avstemming og seieren ble sikret med ett skarve poeng.

Det skarve poenget var det kanadiske Celine Dion som karret til seg og det ble den skikkelige starten på hennes internasjonale karriere.

Og hun er vel fortsatt en av de heiteste artistene på musikk-himmelen og hun har vel tjent til både salt og smør på maten.

Viste dere forresten at seieren til Celine hang i en veldig tynn tråd. I den portugisiske juryen måtte de omstemming til for å bestemme hvem som skulle ha 12 og 10 poeng.

Med en skarve jurystemme vant Celine den kampen. Hadde bare en av de som stemte på Celine stemt på Israel som fikk 10’eren fra dem hadde hun fått to poeng mindre og seieren hadde gått til Storbritannia.

Nå er vel britiske Scott Fitzgerald som kom på den plassen mest kjent for å opptre på diverse cruise-båter.

Tredjeplassen dette året gikk til danske Hot Eyes som dermed i sitt tredje forsøk fikk sin beste plassering.

Internasjonalt gikk det bedre for Lara Fabian som kom på fjerde-plass. Hun er belgisk, man sang for Luxembourg og bor nå i Canada.

Vårt norske håp Karoline Krüger kom på en flott 5.plass og det må ha føltes som en stor suksess når pop-landet i Europa fremfor noen Storbritannia likte Norge best.

Nederst på resultatlisten finner vi denne gang Østerrike, ikke ett eneste poeng mente de som stemte at denne låten var verdt.

Wilfried sang så godt han kunne om «Lisa Mona Lisa», men til forskjell fra det berømte maleriet ble dette veldig intetsigende for de aller fleste.

Intetsigende kan man ikke si at karrieren til denne karen som ble født i 1950 og het Scheutz til etternavn var.

Hans første singel kom ut i 1973 og han gav ut musikk helt til i fjor da han gikk bort grunnet kreft.

Skuespiller var Wilfried også så med andre ord en talentfull kar, men Eurovision var åpenbart ikke hans greie.

Uansett, låten er ikke så dårlig, den fortjener ett gjenhør, låten skrev han forresten selv.

13. august 2018 - 12:20

Skjebneuke for ESC 2019

Etter at den europeiske kringkastingsunionen (EBU) gav den israelske TV-kanalen KAN to uker utsettelse på å betale et depositum på 12 millioner € begynner tiden nå å løpe ut.

14. august skal dette beløpet være betalt, men i Israel krangles det enda fra hvem sin bankkonto dette skal betales. I forrige uke skal man ha vært nær en avtale ifølge nettstedet wiwiblogs.com, men så rosenrødt var det åpenbart ikke likevel. Ifølge israelsk media skal både statsministeren og finansministeren mene at TV-stasjonen KAN har så stort budsjett at dette bør de betale selv. TV-selskapet på sin side har øyensynlig uten resultat enda prøvd så godt de kan å overbevise israelske myndigheter viktigheten av at neste års finale blir arrangert på israelsk jord. Her tenker de nok på all den gode publisiteten landet Israel kan få under et slikt arrangement og mener nok da at dette er en utgift staten Israel da bør ta. At "kostnaden" i dette tilfellet er et depositum som vil bli tilbakebetalt etter at finalen er arrangert neste år virker å være en detalj man overser her. Siste utspill i saken er at TV-stasjonens øverste leder Gil Omer i brev til statsministeren skal ha skrevet følgende:

          Etter 14.august er det ingen vei tilbake, har vi ikke betalt depositumet da vil vi ikke kunne arrangere neste års internasjonale finale i Israel.

Israelsk media skal også ha spekulert i at EBU allerede har ett backup-land klart i tilfelle israelsk TV må si fra seg jobben. Dette er en opplysning EBU naturligvis verken kan eller vil bekrefte på nåværende tidspunkt. Denne betalingen av depositumet til EBU har åpenbart blitt litt av en stillingskrig mellom regjeringen i Israel og israelsk TV. En nyhetsreporter i Israel skal treffende ha sagt i en av sine reportasjer: 

         Bare tre måneder etter at vi var fra oss glede etter seieren har hele greia blitt totalt kaos.

I en artikkel på nettstedet escbubble.com refererer de til følgende ordkrig:

In an interview with the Israeli news portal Ynet, Mr. Moshe Kahlon (finansministeren i Israel) stated the following:

The corporation (IPBC) has made a grave mistake. It has to manage its affairs like any other government body. Its attempts to tie the situation to politics are erroneous. They are able to transfer the sum in a minute. If they do not transfer the guarantee, they will make a grave mistake, which will be contrary to the rules and regulations.

There is no reason why the contest shouldn’t be held in Israel. The situation is a result of a professional fight between those in the IPBC and the treasury the IPBC is a government body, it is financed by the taxpayers’ money and it has to operate according to the rules and regulations.

If the IPBC does not want to host it, the Eurovision will not happen.

People from IPBC have responded to Mr. Kahlon with the following:

We have been saying all along that the IPBC is unable to foot the bill of the production cost. If the government decides to finance it, the Eurovision will be held in Israel. The IPBC once again urges the decision makers to sit down and reach an agreement over budget with the treasury.

IPBC can not finance the production of the Eurovision Song Contest from its budget, which is completely transparent and covers a wide range of activities on three television channels, nine radio stations and digital activity.

IPBC is legally obligated to invest in content and productions throughout the year. Almost every country that received the right to host the Eurovision Song Contest participated in its budget and made a huge profit from the tourism of thousands of visitors and from global exposure, and all our attempts to

find a common solution were ignored.

The significance of the decision is that the government is inequivocally waiving the right to host the competition.

A source very close to Benjamin Netanyahu, the Prime Minister of Israel, stated:

The Prime Minister and the Finance Minister have decided a body budgeted at the enormous amount of NIS 750 million at the expense of the public can find the funds for a guarantee for Eurovision. The IPBC is being wasteful and trying to sabotage the Eurovision Song Contest.

IPBC however claim that they would not be able to take the money out of its own budget unless it fires 200 employees or cuts down on original Productions.

Med andre ord så spiller alle partene i denne saken ut de største kortene de har akkurat nå like før betalingsfristen.

Det blir spennende å se hvem som vinner denne drakampen i Israel, eller om det blir Israel selv som sitter igjen med svarteper til slutt.

 

 

 

 

 

Etter et Nicole endelig hadde vunnet for det som den gang het Vest-Tyskland kunne de endelig arrangere en internasjonale finale de hadde vunnet rettet til å arrangere.

Hele 20 land satte nesen mot München for å kjempe om seieren og dette året ble det første året finalen varte lenger enn 3 timer.

Noe av det skyldtes at den programlederen Marlene Charell absolutt skulle si alt på engelsk, fransk og tysk.

Det gikk i ball allerede når Norge skulle presenteres som låt nummer 2.

Av en eller annen merkelig grund ble den norske dirigenten Sigurd Jansen kalt Johannes Skorgan noe han lo godt av.

Forvirringen på dirigent-navnet til tross, Norges låt «Do-Re-Mi» fikk en flott 9 plass og ble dermed den beste plasseringen Jahn Teigen fikk i den internasjonale finalen.

Vant gjorde Luxembourg med den franske artisten Corinne Hermes med en sang om hvis livet var en gave.

Seieren var ingen stor gave for Corinne, karrieren ble ikke plagsomt stor etter seieren, men hun leste stemmene for Frankrike i 2001 da.

De tre neste på resultatlisten fikk mye mer suksess.

På andre plass kom israelske Ofra Haza som senere fikk en stor hit med låten «Im Nin’alu» i 1988.

Fjerdeplass tok jugoslaviske Danijel som faktisk fikk seg noen uker på VG-lista.

For damen som endte på tredje plass Carola Häggkvist ble dette starten på en strålende karriere og hun skulle få sin hevn resultatmessig 8 år senere, men det er en annen sak.

I motsatt ende av resultatlisten finner vi to land som begge ble uten poeng dette året.

Tyrkiske Cetin Alp og gruppen The Short Wave trodde de gjorde noe smart da de hadde en som med tittel «Opera».

Mener å huske at akkurat denne låten ble kåret til tidenes dårligste Eurovision-låt for mange år siden og den er ikke blant mine favoritter.

Nei, la oss heller konsentrere oss om den andre låten som fikk null poeng.

Remedios Amaya sang “¿quién Maneja Mi Barca?” som betyr «Hvem styrer båten min?»

Barbeint og med mye innlevelse var det ikke mye tvil om at dette var en spansk låt.

Dessverre for henne var det ingen juryen rundt omkring i Europa som syntes hun fortjente belønning poengmessig for innsatsen.

Født i 1962 med navnet Maria Dolores Amaya Vega gav hun ut sitt første album i 1978 og siden da har hun holdt koken som artist med sin siste utgivelse i 2016.

Og det er som flamenco-sanger hun har hatt sin lange karriere, dog blir hun til stadighet påminnet sin null-poenger.

Tilbake i 1983 fikk hun ikke bruke den kjolen hun hadde tenkt å bruke da den ikke passet med scenen og barfotet var hun fordi skoene hun hadde tenkt å bruke ikke passet til kjolen.

Mye styr med andre ord.

Selv er hun stolt av låten og fremføring og siden dette er min personlige favorittlåt fra dette året er dette ett gledelig gjensyn.

Velkommen til en stjernespekket festaften med folkekjære artister i Oslo Spektrum

Se og Hør feirer 40 år på rød løper- og vi har gleden av å invitere deg til en storslått jubileumskonsert i Oslo Spektrum søndag 23.september! Det blir en storslått helaften med artister fra øverste hylle. Folkekjære humorister og showstjerner, akkompagnert av landets fremste musikere.  Du får blant annet se Wenche Myhre, Alexander Rybak, Øyvind Blunch, Atle Pettersen, Elisabet Andreassen, Hanne Krogh, Oslo fagottkor, Jon Niklas Rønning og Trond Nagel Dahl. Billettpriser i flere kategorier åpner muligheter for deg som vil nyte et glass før konserten, delta som VIP på rød løper med landets kjendiser, få goodiebag eller sikre seg på plass på vår eksklusive beautylounge – som hører hjemme på enhver kjendisspekket fest!  Kanskje blir du stylet samtidig med en av våre folkekjære kjendiser. Velkommen til en unik festaften av de sjeldne. 

For våre lesere kan vi nå formidle ett tilbud om rabatterte billetter:

Bruk passordet som er SEHER40 på billettkategorien Allsang og få 20% rabatt på billetten.

De dyre billettene må man betale full pris på.

Bestillingen gjør du på: www.ticketmaster.no

Vi har vært så heldige at to av våre lesere kan vinne to billetter hver til showet. Kostnader for å komme seg til Oslo må en dekke selv.

For å kunne vinne må man svare på følgende spørsmål:

Hvilket land gav Alexander Rybak minst poeng i den internasjonale finalen i 2009?

Vet du det sender du oss en melding på Facebook så blir du med i trekningen.

Svarfrist setter vi til torsdag 2.august kl.23:59

Lykke til

 

Grunnet den til  nå siste seieren til Frankrike var det til Paris Grand Prix-sirkuset dro dette året.

Om det var det nye rekorden med 20 deltager-land som var årsaken vites ikke, men dette året var det første med mer enn en programleder.

Og innbyggere i Dubai fikk se ESC-finalen for første gang og det var en første-gang-ting til, men det skal vi komme tilbake til.

Kampen om seieren var en god stund har mellom Belgia og Israel, men da sistnevnte land fikk fem 12’ere på rad var i grunn løpet kjørt.

Sangen med tittelen «Abanibi» som er et slags israelsk form for det vi i Norge kaller kråkespråket gav dette landet sin første seier.

Izhar Cohen og koristene hans i The Alphabeta fikk ikke en megahit med denne, men de gjorde i hvert fall slik at den internasjonale finalen måtte «reise» utenfor Europa påfølgende år.

De mest kjente som deltok dette året var duoen Baccara som hadde lært seg nok fransk til å være luxemburgere for en kveld.

Men, selv om de hadde herjet hitlistene halvåret før den internasjonale finalen ble det «bare» en 7 plass for dem.

Faktisk er det vel slik at det er han som kom på siste plass og var den første som fikk 0 poeng etter at den nåværende poeng-givings-metoden som ble innført i 1975 som huskes best i ettertid.

Vi nordmenn trenger vel ikke mye betenkningstid for å vite hvem vi snakker om her, det er Jahn Teigen.

Og aldri har vel ett så dundrende tap blitt slik en seier for en artist.

Viste dere at en norsk forsker som fikk tilgang til avstemmingen i alle deltagende land fant ut at Jahn Teigen faktisk kom på 11 eller 12 plass hos de fleste juryene?

Men, som vi alle vet så er det bare de landene som ender på de ti øverste plassene som får poeng.

De to landene som endte sist hos de fleste juryene var Finland og Tyrkia, men de var heldig nok å få poeng fra ett land begge to. Og det landet var Norge.

Så den norske juryen gjorde selv at Norge endte alene med 0 poeng, men akkurat det tror jeg Jahn Teigen bryr seg veldig lite om.

Jahn Teigen var kjent før han var med i sin første internasjonale finale, men ble den superstjernen han ble etter at «Mil Etter Mil» ble en av de mest ikoniske MGP-sangene som finnes.

Fire uker på toppen av VG-lista er et godt bevis for den påstanden vil jeg påstå og det er faktisk den eneste låten Jahn har hatt helt på toppen av single-listen.

For nordmenn flest er vel Jahn Teigen nærmest synonymt med Melodi Grand Prix og mange av de bidragene som han deltok med er eviglysende stjernet på den norske pop-himmelen.

Uansett, den mest kjente sisteplassen i ESC sin historien der låten fikk 0 poeng er og blir denne låten fra 1978.

Flere nettsteder har denne uken rapportert at den ansvarlige TV-kanalen for neste års internasjonale finale ikke har nok penger til å stille med ett pålagt depositum ev EBU.

EBU (den europeiske kringkastingsunionen) krever hvert år et depositum fra den arrangerende TV-kanalen. I år er beløpet på € 12.millioner.

Dette beløpet skal være innbetalt om noen dager, men den israelske regjeringen er ikke villig til å øke budsjettet til TV-kanalen KAN.

Og med et årlig budsjett på rundt € 165 millioner er jo € 12 millioner et betydelig beløp.

TV-selskapet har sendt brev til den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu der de ber om at de får finansiell støtte til å betale depositumet.

Svaret skal ha vært at TV-stasjonen KAN bør klare å arrangere showet neste år innenfor de bevilgningene de allerede har for 2019.

EBU kan i verste tilfelle frata Israel arrangementet hvis depositumet ikke blir innbetalt i tide og siden det nå er under 10 måneder til neste internasjonale finale skal arrangeres begynner det å haste med å få finansieringen på plass.

Vi får håpe rette vedkommende i Israel åpner penge-sekken slik at man kan fokusere på å velge by som skal arrangere finalen neste år i stedet.

 

 

 

 

 

 

Etter sin tredje seier var det klart for at det årlige sirkuset tok en tur til dette fyrstedømme temmelig midt i Europa.

Og det gikk ikke verre enn at arrangørlandet med ett poeng mer enn året før tok en hjemmeseier.

Som nesten vanlig var det en fransk artist som representerte og Anne Marie David fikk en megahit med sin vinnerlåt «Tu Te Reconnaitras».

Dog, ble vel den største hiten dette året låten som kom på 2.plass. Spanske Mocedades sang «Eres Tu» og fikk en hit i hele Europa og jammen ta også på andre siden av Atlanterhavet.

Og nok en gang måtte storfavoritten Cliff Richard se seg slått omtrent på målstreken. Kun 6 poeng fra seier var han denne gang med låten «Power To All Our Friends».

Med, andre ord har altså denne mannen manglet 7 poeng på å ta to seire i Eurovision Song Contest.

1973 var første året der språkreglene var opphevet og man kunne synge på valgfritt språk.

Dette benyttet de tre deltagende nordiske landene seg av og belønningen var at de endte på plassene 5-7.

Og som om det ikke var nok, danske Gitte som sang for Tyskland kom på 8 plass. Sterkt nordisk år med andre ord.

Det norske bidraget «It’s Just A Game» sunget av Bendik Singers hadde med seg tekstlinjer fra mange språk og låten endte med det kjente norske ordet «Skål».

Låten som endte sist dette året er kanskje ikke så mye å skåle for, men har blitt en kult-klassiker av rang.

Under 50-års-jubileums-sendingen ble denne låten en gjenomgangslåt og Nicole & Hugo fikk til slutt komme på scenen å synge låten sin «Baby Baby».

Og det stod ikke på innsatsen på scenen, her har vi to som gav absolutt alt.

Og med matchende kostymer som sett med nåtidens øyne ser passe corny ut vil nok noen trekke på smilebåndet over denne låten.

Grunnet det faktum at avstemmingen var slik at to jurymedlemmer fra hvert land gav mellom 1 til 5 poeng til alle låtene så er denne taperlåten som har fått flest poeng gjennom tidene.

Likevel, 58 poeng var ikke nok til å redde dem fra sisteplassen dette året.

Nicole som er født i 1946 i Belgia og Hugo født året etter i Kongo møttes i 1970, ble kjærester og dannet en duo som allerede året etter deltok i den belgiske finalen og vant med låten «Goeiemorgen, morgen».

Men, like før avreise til den internasjonale finalen i Dublin fikk Nicole gulsott og ett annet par representerte Belgia i stedet.

Heldigvis, de fikk sin revansj i 1973 og dro med godt mot til Luxembourg, men endte altså sist.

De hadde bedre lykke da de i 1974 deltok i World Song Contest i Japan og endte på 2.plass.

Denne duoen har vært aktiv siden 70-tallet og har gitt ut en haug med plater og prøvde lykken en gang til i 2004 i en av del-finalene til den belgiske finalen det året. Forsøket endte der.

Uansett, dette er en festlig låt og festlig låt og fremføring. Og husk det er lov til å le både av og med låter i Eurovision Song Contest.

 

 

Dette året skulle vel egentlig arrangørlandet få en ganske så grei vei til tidenes første dobbeltseier, til alt overmål, for første gang i farger

For, ingen andre enn superstjernen Cliff Richard skulle forsvare de hjemlige fargene i Royal Albert Hall.

Men, datidens juryer som bestod av 10 personer i hvert land som gav sitt ene poeng til det landet de likte best hadde andre planer.

Med et lite poeng klarte spanske Massiel å dra i land seieren. Mye takket være de 6 poengene de fikk fra Tyskland som gjorde at de snek seg forbi Cliffer’n.

For når det siste landet Jugoslavia skulle stemme gav de likegodt ingen av sine poeng til de to landene som kjempet om seieren.

Dermed kunne Spania juble for si første seier, men den moralske seieren og han som fikk den største hit’en ble nå hjemmehåpet likevel da.

Det gikk også rykter om at Spania hadde kjøpt stemmer, men de er aldri blitt verifisert.

Av andre som deltok må vi jo nevne Wenche Myhre som sang for Tyskland. Men, fikk hun noen poeng fra hjemlandet sitt, nei den gang ei. Utakk er verdens lønn åpenbart.

Dog, hun ble beste nordmann for vår egen sang «Stress» sunget av Odd Børre må-må-må-måtte innse at kun to enslige poeng fra Spania og Luxembourg var alt han fikk for stresset sitt.

Det bør vel også nevnes at vinneren fa 1962 Isabelle Aubret fikk en fin tredjeplass når hun prøvde lykken en gang til.

Med sine 2 poeng endte Norge sammen med Sveits og Østerrike på en tredelt 13.plass.

For på en delt 16.plass med et lite poeng finner vi Finland og Nederland.

Nederlandske Ronnie Tober har snart holdt på i 60 år som artist og har et utall meg plate-utgivelser bak seg.

Men, jeg velger å fokusere på den finske artisten Kristina Hautala. For hun fikk sitt ene poeng fra en i den norske juryen og uten det poenget hadde hun endt sist helt alene.

Kristina er født i Stockholm i 1948, men valgte å fokusere på en karriere i Finland siden hun vel opprinnelig hadde sine aner der.

Fra 1966 og noen år fremover hadde hun flere hits, men hennes deltagelse i Eurovision ble på en måte begynnelsen av slutten for hennes artistkarriere.

Låten hun sang for Finland med «Kun kello käy» son betyr «Når klokken går» var faktisk den første originale sangen hun spilte inn.

Den ble ikke en stor og hun spilte også inn en svensk versjon av låten, tekst-satt av ingen ringene enn Stikkan Andersson

Tidligere hadde hun sunget finske versjoner at internasjonale hits, den mest kjente av dem var antagelig Beatles-låten «All you need is love», som på finsk ble «Rakkautta vain».

Også de siste innspillingene hun gjorde var coverlåter og en av dem var faktisk en finsk versjon av det norske bidraget fra 1969. På finsk het låten enkelt nok «Oi Oi Oi».

Link til den versjonen finner du her:  https://www.youtube.com/watch?v=GiRqK7a_gTY

I 1972 flyttet hun tilbake til Stockholm for å studere psykologi og det ble hennes yrkeskarriere etterpå i livet.

Mye mulig at hun gjorde mer av seg i det yrket, men låten hennes om at klokkene som går fortjener uansett et gjenhør, det er en søt liten sak nemlig.

 

 

Side 1 av 15