Blogg: Et schizofrent førsteinntrykk 2017

Skrevet av 
søndag, 19 mars 2017 13:02
  • Comments:DISQUS_COMMENTS

En eller annen klok fyr skrev en gang: Eurovision har kanskje fulgt trendene innen populærmusikken, men har aldri heller ignorert dem.

Slikt er det definitivt også i år, da det nesten kan gjenkjennes vibber i låtene helt tilbake fra 50-tallet frem til dagens listemusikk. Det unike (selvfølgelig ...) er at det står skrevet "2017" i mye av det vi vil høre i Kiev i mai, og det kan både være en fordel og ulempe. En fordel fordi det tross alt viser at at ESC har blitt en moderne konkurranse, tross alle tidligere myter. En ulempe, kanskje fordi selve det fengende - det umiddelbare - forsvinner litt i typiske "radiolåter". Et stort pluss er at en slik sjangerendring, kan få den yngre generasjonen også inn i konkurransen. En god låt lever alltid lenge på våre dagers streaming-lister.

I ekte Eurovision-ånd finnes selvfølgelig alt fra reale bakfyll-smeller til regelrett (veldig) bra låter i årets heat av 43 land. Det er tydelig at at man har lagt merke til at to forholdsvise rolige låter, inntok de to øverste pallplasseringene i fjor. Men heldigvis, eller kanskje litt uheldigvis, har mange land endt opp med å sende midttempo-låter - i stedet for forsøkesvise helt seige ballader, selv om de finnes de også. Det er et område jeg trives helt utmerket i, selv om det underholdningsmessig gjerne kunne vært mer et par-fire-åtte flere utptempo låter.

Konkurransen om både finaleplasser og seier blir knallhard. Jeg finner nemlig ikke en opplagt vinnerkandidat i årets startfelt. Oddsen - og mange fans - sier Italia. Det tror jeg ikke helt på. Låten, som absolutt er bra, blir nok og dessverre for umiddelbar nord for Verona (...).

Norge? Glir glatt inn i trenden av 2017-trenden. Jeg spår en finaleplass, og ser ikke bort fra at den kan overraske der - som i MGP-finalen. Noe veldig stor fan av årets norske bidrag er jeg imdlertid ikke, men vi er tross alt blant de to bedre i Norden - som samlet sett også i år skuffer.

Vurderingene under er med få unntak basert på førstegangs gjennomlytting av låtene (unntak i *). Dvs, jeg har ikke sett verken liveopptak eller videoer.


ALBANIA
Lindita - World
2/6
Albania … Kunstpopens hjemland. Der ingen regler gjelder. «Where no (wo)man hears you scream». Refrenget er egentlig ikke så ille, men alt her er like dystert som en svart-hvitt film fra et NRKs reisebrev fra Tirana anno senvinteren 1984. Jeg lurer bare på, eksisterer det noen happy-go-round-låter i dette landet? Jeg tviler.
 
ARMENIA
Artsvik - Fly with Me
2/6
Artistnavnet tyder på opphav i ukjente Artsvik, en liten grend gjemt langt inne i en dyp vestlandsfjord. Som i mange andre ukjente vestlandsbygder, har man selvfølgelig et yrende kulturliv og landets beste kuturskole. Her klekker man ut kulturelle låter og utøvere, som forblir og vil forbli like ukjente som lille Artsvik - gjenglemt dypt inne i denne vestlandske sidearmen. Armenias låt er omtrent slik, lettere håpløs for de som verdsetter det mer umiddelbare. De etniske elmentene, trekker derimot opp.
 
ASERBAJDSJAN
Dihaj - Skeletons
3/6
Skjeletter er tydeligvis ikke forbudt i Baku – ennå. Dette er en forsøksvis tidsriktig ballade med spennende lydbilde, som feiler totalt i refrenget. Jeg klarer ikke på noen måte å se at dette er akkurat den låten som skal bringe aserne tilbake til topp-plasseringene. Vokalmessig er dette potensielt en katastrofe live, og ikke har damen verken kontroll på verken fraseringer eller engelsk. Imidlertid er det noe spennende inne i dette kaoset, som gjør at jeg faktisk gir hele greia en liten sjanse.
 
AUSTRALIA
Isaiah - Don’t Come Easy
5/6
Min favoritt etter gjennomhøringen. Dette er en stor, men vokalsterk og gjennomført ballade som gikk rett hjem. Klassisk, men absolutt up-to-date – og med en melodi som fester seg i det som finnes ovenfor halsgropen. Blant de beste ESC-låtene jeg har hørt de siste årene. Veldig lovende!
 
BELGIA
Blanche - City Lights
5/6
Fascinerende. Annerledes. Suggerende. Moderne. Dette var et av de bidragene som virkelig festet seg i øregangene mine etter gjennomhøringen. Og jeg måtte høre den en gang til. Og enda en gang … Belgia har omsider knekket en eller annen kode i denne konkurransen, og denne bør og skal nå langt. Det store spørsmålet her er imidlertid: Vil dette fungere i levende live?
 
BULGARIA
Kristian Kostov - Beautiful Mess
4/6
Den purunge (i denne sammenhengen) vokalisten, tar oss med i rundtur av vokal og fraseringer som ikke er helt umiddelbart. Totalinntrykket er litt delt, da melodilinjene kanskje ikke er blant de som fester seg rett i øregangene. Den unge Kristian har derimot en svært tiltalende stemme, og klarer i alle fall gjennom studioversjonen å gjøre dette til sitt helt eget. Troverdig, men som med flere låter i år: Vil dette fungere på scenen?
 
DANMARK
Anja Nissen - Where I Am?
3/6
Overraskende urmoderne fra danskene, og det blir ikke bare bra. Her er det mye vokal og tekst, og en melodi og stemme som vitner litt for mye om amerikanske forbilder. Som mye i den norske finalen, en veldig radiolåt. Grei å høre på, raskt glemt.
 
ESTLAND
Koit Toome & Laura - Verona
4/6
Estlenderne trives med duetter, og jeg trives veldig godt med duetter fra Estland. Dette er en fin-fin poplåt med klare referanser til danske(!) synthpoplåter fra 80-tallet, men absolutt ikke umoderne. At kompet skaper et mer regnfullt Verona, enn den solfylte siden –får så være. Men jeg tok faktisk Romeo & Julie-referansene.
 
FINLAND
Norma John  - Blackbird
1/6
Finnene har et foklaringsproblem. Svarttrosten er en trekkfugl, har de tenkt på det? Man kan derfor ikke bare sende en seig synthtlagt vinterballade om denne stakkars fuglen, når alt er så trist og leit nå midt på senvinteren. Det er dermed helt forståelig at sangerinnen ble forlatt av både kjæreste og sangfugl, for dette er rimelig kjipe greier – på alle mulige måter. Tips: Hva med litt inspirasjon fra Øystein Sundes Boltiten til neste år, kjære naboer?
 
FRANKRIKE
Alma- Requiem
4/6
Av en forunderlig grunn er Frankrike i ESC mest fransk når de våger å inkludere noen nordafrikanktunisiske vibber i melodilinjene. Det har ført til suksess tidligere. Det kan føre til en god del poeng igjen, for denne har noen interessante fraseringer som gjør at låten absolutt skiller seg ut i årets startfelt. Vokal og melodi balanserer helt på kanten av komp og arrangement. Det kan bli meget bra live, men det kan også ende i katastrofe.
 
GEORGIA
Keep The Faith
1/6
Dette høres ut som en post-apokalyptisk filmballade, om det nå finne slike. Scenen er satt i 2112, der den stakkars sangerinnen er helt alene igjen i verden. Mot slutten kommer visst noen engler (les: kor) og redder dermed budskapet om å bevare troen. Eller noe slikt.

 

HELLAS
This is Love
4/6
Balladestart som ender opp i europop anno 1999. Klarer å holde seg unna de verste klisjeene, og dermed blir låten mer enn likandes, den. Velkommen tilbake til finale, Hellas.

HVITERUSSLAND
Historyja maijho zuccia
3/6
Minsk møter Woodstock på hviterussisk? Jeg ante virkelig ikke at noe slikt eksisterte, men nå vet jeg bedre. Humøret fører denne midt på terningkastene, og det hele er så rart og muntert at myten om kaldgråe gater i Minsk nettopp ble strøket. Hey!!!

IRLAND
Dying to Try
4/6
Seig ballade, men ikke utdatert. Den er melodiøs, men også original i oppbyggingen. Om vokalisten klarer dette i livende live, bør Irland komme seg langt. Fin låt, enkelt og greit. Den mektige slutten med kjempekor, kan derimot bli vanskelig å overføre til levende live.

ISLAND
Paper
4/6
Island har vel den beste nordiske låten i år, i alle fall etter første gjennomkjøring. Dette er på en måte typisk islandsk, men også adskillig mer up-to-date enn vi har hørt på lenge der nordvestfra. Vokalisten har kanskje en litt spiss stemme, men på en rar måte glir hun også fint i den noe stakkato og syntetiske produksjonen.

ISRAEL
I Feel Alive
4/6
Nok en låt som drar veksler både fra 90-tallet og dagens poplister. Fin oppbygging av denne popsaken, som kanskje kunne dratt enda mer veksler på de småetniske elementene som plutselig dukker opp underveis. Da kunne den ha blitt virkelig farlig.

ITALIA
Occidental’s Karma
5/6
Storfavoritt, og det forstår jeg. Dette er en bra låt, men kanskje litt anstrengende? Italia har gjort det best de siste årene når de sender sin vinner fra Sanremo – som her. Kommer nå til å nå langt. Minus for at tittelen minner meg om et litt for kreativt tannlege-firma ...

KROATIA
My Friend
2/6
En sak som starter som et slags oppdatert utgave av Soldatens kortstokk. Da esset trekkes frem, viser det seg at det er vokalisten som er «My Friend». Han vil altså være venn med seg selv, og derfor blir det også en duett med selv. Helt logisk – men også litt trist. For låten er nemlig ikke så ille, før den schizofrent blir kastrert av det absurde.

KYPROS
Gravity
3/6
Hmmm ... Her forsøker man litt på noe hypnotisk og så-klapper-vi-på-to-og-fire i starten. Melodien blir noe liktlydende hele låten i gjennom og balanserer på kanten til det noe for repeterende. Summert er inntrykket "helt greit".

LATVIA
Line
2/6
Latvia fortsetter å leke seg med urmoderne lyder, sounder og storbygaterytmer. Denne har et besnærende synth-tema, som er mye bedre enn melodilinjene. Hovedinntrykket er at hele greia faktisk hadde klart seg mye bedre uten vokallinjene – som ikke gir meg noe som helst.

LITAUEN
Rain of Revolution
1/6
Okei ... Her leker Litauen seg med litt post-disco anno 1980, i blandet røffe synther og noen forsøksvise kreative blåsere. Når dama tror hun er mer sensuell enn Diana Ross i stemmebåndene, ryker hele denne revolusjonen lenge før den har startet. Fæle greier.

MAKEDONIA
Dance Alone
3/6
Onkel reisende Mak, eller tante blir det i år, har som regel danset alene i semifinalene de siste årene. Derfor trås det nettopp til med dette denne gangen (altså dansbare rytmer), og resultatet blir en usedvanlig umakedonsk og frisk sak som nesten, men bare nesten, når opp. Godt forsøk.

MALTA
Breathlessly
3/6
Malta er tilbake i balladeland, og denne kunne de kanskje like gjerne ha sendt i 1997 – og ikke 2017. Den har elementer fra en eller annen glemt country(?)ballade fra 70-tallet, og til tross for det noe utdaterte har låten absolutt noe i seg. Fine vokalharmonier, men jeg er allikevel ikke helt overbevist.

MOLDOVA
Hey Mamma
2/6
HAN er tilbake, men det betyr ikke nødvendigvis at Moldova vil være tilbake i finalen. Sunstroke’s låt i 2010 var mye bedre enn dette, og verdens mest syntetiske og bevegelige saksofonist vil trolig ikke redde en finaleplass i år. For dette var da ikke noe særlig bra?

MONTENEGRO
Space
2/6
Heatets mest absurde tekst. The spaceship is ready to blow??? Jeg håper inderlig det der ikke har noe dypere mening! Som et par-tre andre låter i år hentes inspirasjonen fra disco, men til tross for heftige danserytmer – det finnes bedre veier til stjernehimmelen enn dette!

NEDERLAND
Lights and Shadows
1/6
Nei, være så snill. Jeg kan IKKE – med store bokstaver – fordra slike tette vokalharmonier, som gir meg assosiasjoner til litt for flinke musikkstudenter som absolutt skal vise at de faktisk kan synge sammen - uten å eie begrep om låten deres er bra eller ikke. Her er den altfor konstruerte låten ikke bra på noe vis, den er rett og slett helt forferdelig. Årets grusebunn! Fy skamme dere, Nederland!

NORGE*
Grab the moment
3/6
Det var en ren og kjær lettelse å høre vår egen låt etter makkverket fra Nederland. Men jeg er stadig noe skeptisk til selve låten, som ikke helt klarer å feste seg inn i øregangene mine. Lar vurderingen stå lik som foran MGP-finalen, men ser ikke bort fra at det stadig er tid for at denne plutselig vil feste seg.

POLEN
Flashlight
2/6
Ikke en ballade som akkurat «flasher» seg i startfeltet. «Flasher» gjør derimot en kreativ og spennende produksjon, der det høres ut som om har samplet inn lyssablene til Luke Skywalker. Dermed har jeg glemt melodien, og jeg tror vel kanskje Polen like gjerne kan glemme finalen.

PORTUGAL
Amar polas dois
1/6
Portugal har dessverre i år valgt å sende pauseinnslaget fra sin nasjonale finale i 1957. Og det er rimelig godt gjort, da Portugal ikke entret Eurovision den gang. Dette vil kanskje fenge enkelte professorer innen iberisk høykultur, men kanskje ikke en helt innertier for eksempel til fans av Vassendgutane?

ROMANIA
Yodel It!
4/6
Her har rumenerne fange inn ei snerten budeie og forsøker å par(r)e henne med en urkul nesten-syngende ræpper. Det hele vipper så over at det blir hysterisk, men samtidig noe av en forfriskning i årets startfelt. Det fortjener greia honnør for. Morsom sak.

RUSSLAND
Flame is Burning
1/6
Dette er bare en trist, men som forventet. En ufarlig fredsballade om håpet som brenner som en flamme i mørket. Låten er like ufarlig som hvitost på knekkebrød, mens engelskuttalen hadde gitt Petter Solberg en mastergrad i engelsk. Når stakkars, stakkars Yulia har en (1) arm og sitter i rullestol, sier det vel sitt om hva kyniske russiske medier har i tankene her. Samlet står både låten, kynismen og det spekulative til stryk. Dessverre.

SAN MARINO
Spirit of the Night
1/6
Yai! San Marino goes disco. Nåtidens ESC-diva, Valentina, har slått seg sammen med en krabat som tror han er Barry White stemmemessig anno 2017 – og det hele ender i en forunderlig blanding av Bee Gees på en dårlig dag, iblandet litt Boney M-vodka og selvfølgelig: Et par helt nødvendige Ralph Siegel-modulasjoner på under 15 sekunder mot slutten. Det lukter svette, svidd og Studio 54-parfyme. Og forhåpentligvis ingen finale på SM ... øh ... San Marino i år heller.

SERBIA
In Too Deep
4/6
Flere av balkan-landene overrasker litt i år, og nærmere Europa har de neppe vært sjangermessig på flere år. Det gjelder også Serbia, som makter å sende en gjennomført poplåt som har noen riktig så fine melodilinjer i seg. En gledelig overraskelse.

SLOVENIA
On My Way
2/6
Her skal en stor orkesterballade reddes av moderne og syntetiske rytmer. Slikt er bare ikke lov, og hele låten virker å blitt funnet på restelageret etter en kassert jugoslavisk finale fra 1972. Siden balladen ikke er helt stygg, velger jeg å ikke hive den tilbake på komposthaugen.

SPANIA
Do it for Your Lover
3/6
Trudeluttlåt som hyggelig rusletusler seg avgårde, uten egentlig å komme seg helt i mål. Har et slags likandes hook i seg, som imidlertid ikke klarer å heve låten fra å bli noe liktlydende seg i gjennom. Helt greit, på alle måter.

STORBRITANNIA*
Never Give up on You
2/6
Britene har kanskje den beste «klassiske» balladen i år, og det er enkelt og greit fordi den fremføres bra – og tross alt har noen fine melodilinjer i seg, spesielt i refrenget. Med noe mer fantasi kunne dette ha blitt noe, men nå er det mer som en britisk frokost uten egg og bacon.

SVEITS
Apollo
3/6
Nok en grei midttempo nesten-ballade, og denne er verken bedre eller dårligere enn flere andre i år. Verselinjene er søvnig drepende, men refrenget har absolutt noe i seg som hever låten akkurat det lille nødvendige som berger en vurdering midt-på.

SVERIGE
I Can’t Go On
2/6
Nei, svensker. Dere kan faktisk ikke bare «go on» og slippe unna med hva som helst. Her kommer (nok) en stakkars Robin og tror han er superkul, både i utseendet, tekst og – skrekk og gru – i stemmebåndene. Det er et oppkonstruert fjas, som har den fordelen i at vi slipper å tenke på nok en svensk seier.

TSJEKKIA
My Turn
5/6
Tsjekkerne har forstått det britene ikke har forstått, og Praha slår i år London ned midt i Eurovision-planeten. Man kan gjerne sende en noe utdatert ballade, og det er vel i grunnen dette, men her våger man å bygge opp det hele og understreke den klassiske og fin-fine melodilinjen som ligger i refrenget. Årets positive overraskelse.

TYSKLAND*
Perfect Life
4/6
Jeg syntes tyskerne valgte feil låt i år, men denne studioversjonen overrasket meg positivt i forhold til den traurige live-opptredenen under den tyske finalen. Nå har låten blitt en riktig så fin og gjennomført popsak, som med sin klassiske pop-innpakning kan skille seg positivt ut i Kiev.

UKRAINA
Time
2/6
Finalens eneste egentlige rockelåt. Dessverre høres den ut som er laget under en mørk vinterstorm i Lviv, og snø har jeg fått mer enn nok av i skrivende stund. Her vil det garantert smelle i både lys og røyk fra scenekanten, og dermed smelter hele rockevinteren og gjennomskuer at låten vel ikke akkurat er skrevet av vår tids mest kjente låtskrivere.

UNGARN
Origo
2/6
Ungarn har i år funnet seg en forvillet nomade fra Ustjurt-ørkenen, gjemt langt inne i de ugjennomtrengelige usbekistanske fjellområdene. Herfra har han tatt med seg noen urgamle vokalfraseringer og en gjenglemt sekkepipe-fele fra ytre steinalder. Blandet med litt ungarske konsonanter og hippe rytmer fra Budapest, blir resultatet særegent – og rimelig sært.

ØSTERRIKE
Running on Air
3/6
Ah! Årets andre rusletusle-låt, men allikevel nokså forskjellig fra brodern i Spania. Et egentlig modig valg, da låten på ingen måte kan sies å være skreddersydd i denne sammenhengen. Litt slik grei lytte-på-radio-greie, uten at du egentlig husker så mye av saken etterpå.

Sist redigert søndag, 19 mars 2017 13:47