Logg inn
x
eller
Registrer
x
eller

19. mars 2018 - 23:55

Blogg: Et schizofrent førsteinntrykk 2018

Av

Det er mulig forrige års to mer særegne vinnere har inspirert Europa til å forsøke litt av hvert til årets ESC i Lisboa – for det er lenge siden jeg har hørt en såpass diversitet i et startfelt.

Og det er positivt ment, selv om det kanskje blir vel mye kreativitet fra enkelte land.

Det hyggelige er at noen land man slett ikke har sett høyt på resultatlistene, biter fra seg og sender mer enn godkjente låter. Ulempen er at konkurransen til finaleplassene i Lisboa blir knallhard, og her må flere mer enn spiselige låter takke for seg.

For årets startfelt er et mer enn godkjent startfelt, til tross – og nettopp – for at mange land i år våger å vise at man faktisk er i 2018. Samtidig er flere av disse bidragene også godt produsert.

Jeg savner allikevel en klar nummer én i år, den ene storfavoritten – også for meg selv.

Som alltid: Låtene er vurdert etter én enslig gjennomlytting, med unntak av de landene jeg som skribent har ansvar for, her merket med stjerne.

I tillegg har jeg i noen tilfeller kikket kort på artistene og enda kortere på opptak/musikkvideoer for å få dannet et grunnlag av hvem som er hvem, og hva som er hva.

Bidragene presenteres i den rekkefølgen de er hørt:


ROMANIA - Goodbye

3/6

Balladestart som ender i mer rocka refreng, eller er det egentlig refreng når man egentlig ventet på et ordentlig refreng når låta plutselig var slutt? Jeg ble vel egentlig ikke helt klok på denne, og jeg fikk den litt skumle følelsen av at dette er et bidrag som fortjener et par gjennomlyttinger til.

ESTLAND – La forza

3/6

Her fikk jeg assosiasjoner til et litt vemodig og uventet filmslutt, og alt er bare trist og leit – og veldig vakkert. Operasopranen blir imidlertid i overkant sopran, da den ender ut i det litt overlessede, men også melodiøse refrenget. For meg blir det noe i overkant, og jeg glemmer ikke at opera i Eurovision slett ikke har gjort så veldig bra til nå.

MALTA – Taboo

3/6

Svevende vers som ender opp i en nå-kjører-vi-på-og-leker-veldig-moderne-del. I motsetning til flere andre bidrag i år, føler jeg dette blir noe overprodusert og ødelegger for en i utgangspunktet god idé. Jeg liker derimot refrenget.

ALBANIA - Mall

2/6

Starter som gitarutgave av «La ilden lyse» og fortsetter som en lokal variant av U2. Kombinasjonen av Sissel og Bono kunne ha blitt interessant, var det ikke for at man ender i overorkestrert albansk kunstrock anno 1995. Synd, for melodilinjene bærer preg av et adskillig større potensiale.

MOLDOVA – My Lucky Day

2/6

Herlig folklore-start, og her ventet jeg på noe virkelig etnisk. Det følgende ble vel ikke helt slik, kan man trygt si, der folkedraktene forsvant i røyk til fordel for dundrende, tyske europop-rytmer tilsatt noen svært uoriginale engelske tekstlinjer. En forunderlig blanding.

FINLAND – Monsters

4/6

Honnør til finnene for å forsøke noe nytt i år med forhåndsplukket artist. Jeg tror det slett ikke blir noe finnish i semifinalen i år. Låten blir kanskje noe kalkulert, men har et besnærende tema og refreng som fester seg i øregangene. Jeg blir allikevel ikke helt skremt og er mer spent om Aalto vil fremheve eller begrave denne fra scenen.

SLOVENIA – Hvala ne

2/6

Denne hadde funket veldig greit på engelsk, eller kanskje på fransk eller spansk for den saks skyld. Men en forsøksvis moderne Timbaland-lek med nestenræpp og urkule synthlyder … Det funker bare ikke på slovensk. Hvala ne? Hva var n’det, spør nå jeg!

HELLAS – Oeneiro mou

2/6

O’ nei du: Dette starter der Enya aldri møtte Madonna, før man forsøker sine egne veier etter hvert. Dessverre hjelper ikke de svake greske referansene til at disse greiene aldri når noen av damene til knehasene. Liktlydende, og dramatikken midtveis hjelper ingenting. Skjerping, Hellas!

POLEN – Light Me Up

5/6

Hyggelig radiopop, som også drar veksler på litt EDM underveis. Det lykkes dette bidraget med, da det ene drar med seg det andre – i stedet for å ende i konflikt med hverandre. Polen har kanskje hatt et par overvurderte bidrag de siste årene: I år fortjener de hvert poeng de kan hale inn.

ØSTERRIKE – Nobody but You

4/6

En fyr høres ut som han har hørt litt for mye på enkelte amerikanske forbilder, med røtter i hva jeg vil kalle klassisk soul og lett gospel. Låten er bra produsert, og refrenget glir absolutt inn. Jeg ble nysgjerrig og gir Østerrike en sjanse til flere gjennomhøringer. Minuset er at refrenget er prikklik Ylvis’ hyllest til Jan Egeland …

AUSTRALIA – We Got Love

5/6

En slags ballade tilsatt adskillig mer rumlende og dansbare rytmer, der refrenget fester seg i løpet av de tre minuttene. Og det akkurat da jeg skulle til å skrive at det kanskje var noe for anonymt. I motsetning til i fjor, behøver heller ingen å være engstelig for stemmebåndene fra scenen – så dette kan nå langt.

ARMENIA - Qami

2/6

Jeg aner ikke hva «Qami» er, men det høres fryktelig trist ut. Her det definitivt ingen lokal Holmenkoll-søndag man hyller, og jeg må nesten spørre hva slags smerte som sprer om seg på de hvitkledde fjelltoppene ovenfor Yerevan. Jeg har da mer enn nok med mine egne hvite fjelltopper for tiden og ber heller om mer vårvarme fremfor vinterlig kjærlighetssorg fra bortglemte fjelldaler i Indre Armenia.

DANMARK – Higher Ground*

3/6

Danmark sender lillebroren til Tormund Giantsbane i en forunderlig blanding av «Vikings», «Game of Thrones» og «Det kom et skip til Bjørgvin i 1349». Musikalsk ville denne gjort furore for ti år siden, men i 2018 blir det noe for kalkulert. Til tross for litt knotete engelsk, har den allikevel noen elementer i seg som gjør at kanskje også lillebror Tormund kan overleve den dramatiske sesongavslutningen i Lisboa i mai …

MONTENEGRO – Inje

1/6

Bruser det rundt Hanna, er det denne fyren synger? Og hva i svartfjella har skjedd med balkanballadene de siste årene? Dette er verken vakkert eller spennende, og i stedet for at man drømmer seg bort til de vakre svartfjellene – ønsker jeg meg i stedet langt bort til langt hvitere strender i nabolandene. Så altså «intje» noen Hanna eller svartfjell – eller balkanballadevrøl – i finalen i år om det blir opp til meg.

BELGIA - A Matter of Time

4/6

Spennende start med en fin stemning i verselinjene. Drar veksler litt på de tidlige 70talls-referansene man hørte på listene noen år tilbake. Det hele ender i dessverre i et noe mer uinspirerende refreng, og når jeg venter et virkelig fraspark av en slutt – så bråstanser den. Nesten litt skummelt, og egentlig litt irriterende, da bidraget absolutt har et godt utgangspunkt her.

NORGE - That's How You Write a Song*

4/6

Det kommer i sum til å bli nok av dramatikk fra scenekanten i Lisboa, og det både kan og vil Rybak tjene stort på. Jeg er litt småskeptisk til selve låten, men dette enkle «brassriffet» fester seg både raskt og nokså ufrivillig. Et utmerket eksemplar av arten HHENL (den kan dere tygge litt på), og jeg høynet denne etter MGP-seieren nesten til 5. Go, Alexander!

BULGARIA - Bones

4/6

Etter to veldig gode bidrag, føler jeg Bulgaria tar et skritt eller to ned her. Dette er en slags seig og lettere dramatisk østpoplåt, som jeg imidlertid ikke vil avskrive helt etter første gangs gjennomlytting. Noen gjentakelse av sølvplassen i fjor tror jeg ikke på, men det er noe i både melodilinjene og uttrykket her som gjør at jeg ikke vil avskrive den helt. Langt fra dårlig, men ikke helt en innertier.

ITALIA - Non mi avete fatto niente

4/6

Her ble det litt vel mye orgasme i italienske konsonanter, men svelger man bort det – sitter man igjen med en slags erkeitaliensk gitarpoprockelåt. Det kommersielle uttrykket er langt unna fra våre breddegrader, men det høres at dette absolutt ikke er dårlig håndverk. Produksjonen i bakgrunnen av tekstovergrepet, er helt nydelig. Tror faktisk denne kan få en del poeng, fordi den vil skille seg ut.

ISRAEL - Toy

2/6

Gleder meg til å se tungearbeidet her live. Dette er kanskje moderne, men på kanten til å bli helt hysterisk. At artisten gir meg assosiasjoner til Madam Mim i sine yngre dager, hjelper heller ikke. Det er aldri et godt tegn når man håper en låt faktisk må slutte snart. Og det gjorde den omsider. Wvvitch! Auch! Yeah! Stryk det som ikke passer.

SPANIA - Tu cancion

3/6

Klinings i fylla? Eller er det heller Spanias svar på Romeo og Julie som endelig har funnet hverandre, etter mange søvnige år uten verken håp, penger – eller Eurovision-poeng? Det er allikevel noe klissete søtt over denne som gjør låten til både troverdig og ekte. Jeg utelukker ikke at mange i Europa kan mene det samme, men foreløpig blir det litt mye valentine og bryllupskveld for min del.

ASERBAJDSJAN - X My Heart

4/6

Nok en-på-radio-låt, som ikke klarer å ta tingenes tilstand helt ut. Denne er som ventet satt langt fra tradisjonelle aserbajdsjanske tradisjoner, og mangler derfor det lille særpreget som kunne ha hevet låten over en rekke andre nok-en-på-radio-låter i år. Men slett ikke ille, dette, nei.

SVEITS - Stones

3/6

Litt mer trøkk i Sveits’ bidrag enn flere andre låter i år. Men det hjelper svært lite, når man også her mangler det nå berømmelige lille ekstra. Denne har et kult piano som dinger i bakgrunnen gjennom hele låten, og det vitner om god produksjon når man legger merke til en slik detalj i et i grunnen nokså detaljrikt lydbilde. Stort pluss her for at man faktisk får refrenget gjentatt et par ganger.

SVERIGE - Dance You Off

2/6

Michael Jackson, anyone? Etterligningen både i sceneopptreden, produksjon og disse småfrasene (oh, yeah, ah) innimellom, gjør nesten hele bidraget patetisk. Benjamin redder seg samtidig noenlunde i havn med et såkalt godt «hook» og en god, men litt billig, scenografi. Det blir litt som vår egen låt: En ordinær låt som blir fremhevet av sceneutrykket, med det unntaket at her er det svært liten sjarmevarme å spore.

FRANKRIKE - Mercy*

3/6

I utgangspunktet er dette en litt kjedelig og anonym popballade, som raskt kunne finne på å drukne å drukne fullstendig. Samtidig ser jeg ikke helt bort fra at det neddempede her også kan bli en fordel, da den merkelig nok kan finne på å skille seg ut blant adskillig mer «bråkete» bidrag.

LATVIA - Funny Girl

2/6

Og dette var … Ikke spesielt morsomt. Altså, skal man lage en låt som heter «Funny Girl», så bør vær så god noe i låten være «funny». Det er mulig jeg har misforstått et dyptliggende budskap her, men det tror jeg både artist og låtskrivere også har. På grensen til gult kort.

TYSKLAND - You Let Me Walk Alone*

4/6

Pianoballade med et tiltalende refreng. Minner meg om en eller glemt hit i Ed Sheeran-ballade-klassen. I motsetning til forrige misforståelse (se over), tror jeg på dette – selv om jeg ikke var helt begeistret etter den tyske finalen. Om artisten kan jobbe litt med fremførelsen, tror jeg denne kan sanke flere poeng enn tyskerne samlet de fire-fem siste årene. Og det skal jo ikke så mye til!

SAN MARINO - Who We Are

3/6

Her dundres det i gang med et dundrende refreng og en noe håpløst plassert ræpp. Det hele blir litt slik «nå-prøver-vi-litt-for-mye», men tross alt en klar forbedring mot de sedvanlige, billig-produserte marinske retrospiegel-bidragene. Fortsett slik, takk, og resultatene vil komme – om kanskje ikke i år.

UKRAINA - Under the Ladder

1/6

The one who see the eye? En forsøksvis pen Marilyn Manson, her selvfølgelig og helt tilfeldig, hetende «Melovin». Slå den! Låta er egentlig ikke helt bak mål, men summert så blir dette bare ufrivillig komisk og nesten patetisk. Blir dette året uten ukrainsk finaledeltakelse, blir det fullt fortjent. Ekstra minuspoeng for rimet «ladder» og «weather». Huff.

KYPROS - Fuego

3/6

Kypros tar en Hellas, men su-su-surfer i stedet på engelsk. De slår storebror på målstreken, enkelt og greit da det i det minste er noe hyggelig, rytmisk her. Det blir allikevel litt som Danmark: Dette var da mer innafor streken for et tiår tilbake?

ISLAND - Our Choice

2/6

Kjekk ung mann synger en ikke så fullt kjekk ung låt. Dette er i musikalklassen, og Ari bærer det hele helt utmerket vokalt. Jeg er derimot veldig usikker på hvordan Europa bærer seg over dette.

LITAUEN - When We're Old

2/6

Dette blir som den gamle veggklokka til farmor. Den tikker av sted hyggelig først, og siden skjer det veldig lite. Litt synd, for grunnmelodien har noe fint i seg.

MAKEDONIA - Lost and Found

4/6

I henhold til innarbeidede makedonske tradisjoner gjør man noe slik: Ta en dæsj vestlig pop; bland den med noe uventet (her: reggae); få mange til å like den – og til slutt: Ødelegg den fullstendig på scenen. Jeg håper for en gangs skyld det siste ikke skjer, for denne låta er ikke dum, den.

NEDERLAND - Outlaw in 'Em

3/6

Waylon har forlatt de grønne terrassene i Nashville og tatt turen sørvestover på Route 40 og nærmer seg Texas. Det er lite stykke igjen, og jeg parkerer foreløpig denne køntriråkken et sted midtveis mellom Memphis og Dallas.

PORTUGAL - O jardim

1/6

Hæ?

RUSSLAND - I Won't Break

2/6

Fantastisk. Russerne satser ikke på fred og «hand-in-hand» i år, men sender i motsetning til dette en forunderlig anonym poplåt. Hvordan Julia, som definitivt ikke eier utstråling, skal klare å formidle dette fra scenen i Lisboa – begriper ikke jeg.

SERBIA - Nova deca

1/6

Jeg plasserte … dette her ... først langt, lengre øst for Beograd. Men jeg tok skammelig feil. Høres ut som et kassert, makedonsk bidrag noen år tilbake. Og de var ikke bra. Det er ikke dette heller. Fæle greier.

STORBRITANNIA - Storm*

2/6

Popmusikkens hjemland sender en Annie Lennox-wannabe, som har et refreng som av en eller annen grunn minner meg om noe Rod Stewart kunne ha sendt ut i sin tid. I sum er det i grunnen bare trist at dette bidraget i det hele eksisterer – i alle fall fra de britiske øyene.

UNGARN - Vizlat nyar

5/6

Fanden er virkelig løs! Og han har nå gjenoppstått i Ungarn. I tråd med mytene blir han nesten for skummel og tar fullstendig av, til skrekk og advarsel for de som ikke har blitt advart på forhånd. Det blir i overkant til en virkelig innertier, men låten lykkes i kombinasjonen av det melodiøse, fengende og referansene til langt hardere skrekksjangre enn hva man forbinder med konkurransen.

HVITERUSSLAND - Forever

3/6

Egentlig en grei popballade i elektronikaklassen, som spoleres av at man ikke akkurat har brukt en britisk lyriker som tekstforfatter. Ikke ille om man ser bort fra at vokalisten har sett litt vel mye på nordisk mytologi og vår hjemlige Tor.

IRLAND - Together

2/6

Irland holder seg til balladeformularet uten at jeg helt forstår hvorfor. Årets utgave har et lett gospeltilsnitt, som for å gjøre den noe mer troverdig enn enkelte andre fadeser de siste årene. Det er mulig den er det, men ikke i mine ører. Der er den like lite kledelig som en irsk pub uten irsk musikk.

TSJEKKIA - Lie To Me

5/6

Her lukter det hormonsvette og dyr Armani, men bak den epletsjekke fasaden lurer det seg en virkelig kul låt. Tsjekkia bør være forberedt på å tsjekke seg inn til tidenes beste plassering, noe som ikke burde være så veldig vanskelig.

GEORGIA - For You

1/6

Dessverre tok Georgia i år feil av en lokal kirkekonsert i Tbilisi og Eurovision i Lisboa. Det er for sent å snu nå, og også alle vi andre må være vitne til disse såkalte flinke musikerne som nå skal ta med seg denne galante musikken ut til folket: Til Europa. Til deg. For you!


 
 
 
 
Sist redigert 2. april 2018 - 19:14