Logg inn
x
eller
Registrer
x
eller

Blogg: "Eurovision: Australia Decides" har variasjonen MGP mangler - årets beste nasjonale finale?

Av - mandag, 04 februar 2019 19:20

I en tid der mange av de tradisjonelt sterke nasjonale finaler mangler den kvaliteten, bredden og engasjementet de tidligere hadde har noen nye land kommet til for å gi oss de beste nasjonale finale vi ESC-fans får kose oss med. "Eurovision: Australia Decides" er en av disse og byr i år på en finale jeg mener er en av de absolutt beste.

 

For meg har det å følge de nasjonale finale vært noe av de som har tiltalt meg mest som fan av Eurovision. Det gir et innblikk i andre kulturer, språk og en hverdag vi ikke har her hjemme. Samtidig finner man mye god musikk, som ikke nødvendigvis er de som blir valgt til vinner. Jeg har tidligere lagt min elsk spesielt på estiske "Eesti Laul" og ungarske "A Dal", men da disse har tapt seg de siste årene og i år stiller med sidene svakeste felt noensinne, er det heldigvis andre som tar over stafettpinnen. Samtidig har også DMGP, tildels Melodifestivalen (som varierer veldig fra år til år), "Söngvakeppnin" og de rumenske og maltesiske utvelgelsene gått sakte men sikkert nedover de siste årene. Spruten og engasjementet er borte og igjen står det kjedelige og uinspirerte.

Den norske utvelgelsen, Melodi Grand Prix, har mer eller mindre stått på stedet hvil de siste årene, men vi har som regel klart å finne frem til en ordentlig godlåt eller to, og det er tross alt det viktigste. Det man ikke har klart å få til de siste 4-6 årene er sjangerbredden, selv bredden innenfor popmusikken. Det er for det meste pop i ulikt tempo, eller pop-rock eller andre blandesjangré som heller mest mot popdelen. Borte er hardrocklåtene, folkemusikk-inspirerte låter, de såre balladene og mye annet av det MGP hadde gående for seg i perioden 2008-2013. Årene etter har vært veldig på det jevne og det er ikke mangelen på store navn som er min kjepphest oppi dette. Om det er måten låtene velges ut på, type artister som sender inn eller de musikalske trendene i Norge som spiller inn vet jeg ikke. Årets MGP er blant annet ikke noe spesielt å rope hurra for, men det er vanskelig å finne vonde ord om låtene. Noen ordentlige lysglimt er det derimot, men mye av det andre er rett og slett kjedelig og det engasjerer meg ikke.

Engasjementet mitt er derfor i år mer rettet mot Albania, Frankrike og Australia som har årets desidert beste nasjonale finaler, hvertfall så langt. Albania serverte oss en av de beste finalene derfra på årevis og jeg har kost meg med mange av låtene i ettertid. Frankrike har også vist seg som en nasjon som bør fortsette med nasjonale finaler. Det er bredde i artister, musikkart, stil og alder. Nesten alle låtene var gode låter jeg fortsatt koser meg med. Allikevel velger jeg i dette innlegget å dra frem den australske finalen. Etter 4 år i konkurransen har de skjønt at oppskriften de har brukt er oppbrukt og de satser nå friskt med en nasjonal finale.

De 10 låtene i den australske finalen er i min mening av god kvalitet, de er jevnt over godt produsert og de gir meg en sårt etterlengtet variasjon fra de mer "vestlige" nasjonale finalene. Her finner vi elektro-pop, indie-pop, musikal-ballader, pop-rock, "popera", pop-ballade og vanlige poplåter. Her følger en presentasjon av årets låter; jeg håper du tar deg tid til å lytte:

1.

Electric Fields skal fremføre låten "2000 and Whatever" som er en elektronika-inspirert poplåt med innslag av språket til Aboriginerne. Vokalisten Zaacharia Fielding er kjent for sin meget lyse, nesten kvinnelige stemme og samarbeider med keyboardisten Michael Ross. Låten er original, spennende og jeg får lyst til å høre igjen. Samtidig er den fengende og absolutt ikke en låt man skal tro ikke kan vinne.

 

2.

 Låt nummer 2 er Zero Gravity med klassiske trente Kate Miller-Heidke som kombinerer opera-talentene sine med popmusikken i denne spretne saken som også fenger godt uten at den blir parodisk, som noen av disse popera-låtene kan bli. Det virker ikke som noe "tull", men et forsøk på å gi oss noe annerledes. Låten er fint produsert og det blir morsomt å se om den holder seg bra live. Jeg har hvertfall hatt denne på hjernen! Kate sine tre siste album har vært på topp 5 listen i Australia.

 

3. 

Tredje sanger ut er tenoren Mark Vincent som vant Australias Got Talent i 2009 som 15-åring (!) og har siden det gitt ut hele 7 album. Låten er en dramatisk klassisk ballade, der han virkelig får vist frem sin flotte stemme. Eurovision er ikke bare et sted for gode låter, men også å høre gode sangprestasjoner. Talentet til Mark er det ingenting å si på og selv om denne musikalballaden ikke er den mest originale, er del velprodusert og jeg tror dette blir bra på live.

 

4.

Courtney Act er artist nummer 4 og synger "Fight For Love". Courtney Act er en velkjent australsk drag-artist som mange har tippet kom til å delta i utvelgelsen. Courtney ble først kjent under den australske versjonen av Idol helt tilbake i 2003 og har siden bodd både i USA og nå i London. I Storbritannia har hun vært programleder og har deltatt (og vunnet) kjendisversjonen av Big Brother. Denne låten er en av de mer normale pop/dance-låtene i feltet. Den fenger greit nok, men den er autotunet så mye at jeg lurer på om Courtney egentlig kan synge. Det vil tiden vise...

 

5.

 

Ungpikene skal få sitt å stemme på når Aydan Calafiore entrer scenen under finalen. Han deltok i finalen av The Voice 2018 og hadde Joe Jonas som mentor. Han har blitt ganske så populær og har blant annet hele 87 000 følgere på Instagram. Med så mange fans så kan han kanskje være en outsider? Låte hans "Dust" er en tidsriktig godt produsert poplåt som hører hjemme på dagens radiolister.

 

6.

Yngste i feltet er 16 år gamle Leea Nanos som tydeligvis har et godt låtskrivertalent. Låten er skrevet av henne selv og Frank Dixon, som forøvrig også var tenåring når låten ble skrevet. Låten har noe Eurovision-aktig ved seg og hadde passet fint inn med mange kvinnelige poplåter de siste årene, kanskje uten den siste X-factoren.

 

7.

Feltets eneste stille ballade er signert Alfie Arcuri, som har skrevet låten "To Myself" som et brev til sin yngre selv. Alfie er egentlig arkitekt, men satset på sang og vant den femte sesongen av The Voice Australia i 2016. Balladen er velprodusert og har en fin melodi. Den er kanskje litt nedpå og anonym i forhold til mange av de andre låtene, men skiller seg ut i sin enkelthet og Alfie sin sterke stemmer skinner gjennom. Med en personlig låt som dette, blir nok også dette bra live. I tillegg legger slutten opp til en ordentlig T-avslutning.

 

8.

Låt 8 er skrevet av kanskje det mest kjente navnet for oss utenfor Australia. Indie-pop bandet Sheppard hadde en hit med låten "Geronimo" i 2014 som er sett nærmere 40 millioner ganger på YouTube og ble nr. 1 på singellisten i Australia. Årets låt "On My Way" er i samme stil, om enn noe streitere enn låten de fikk en hit med. Uansett er denne låten også veldig produsert, fengende og varierende igjennom låten og den holder meg engasjert gjennom hele. Det byr opp til allsang i salen og jeg bare håper de klarer alt dette live - for dette kan bli et godt bidrag for Australia i 2019.

 

9.

Nest siste artist er en kjent rockeartist fra Australia, nemlig Ella Hooper. Hun har også hatt en nr. 1 i Australia med gruppen "Killing Heidi" i 2000. De siste årene er hun mest kjent fra jobber i Radio og TV. "Data Dust" er en noe snill rockelåt og er kanskje den som minner meg mest om MGP og faktisk litt isamme gate som Ida Maria sin låt fra i fjor, dog ikke like "crazy".

 

10.

Tania Doko har også tidligere vært del av en populær popgruppe som også var ganske kjent i Sverige. På en av hennes reiser til Sverige møtte hun sitt livs kjærlighet og Tania har bodd i Stockholm siden. Hun må derfor dra til andre siden av kloden for å delta i Eurovison: Australia Decide. Låtens melodi gir litt smak av 90-tallet, noe som kanskje ikke er så rart da dette var hennes storhetstid.

 

Finalen går av stabelen på lørdag, tidlig morgen norsk tid. Det blir spennende å se hva de australske TV-seerne går for. Australienerne har klart med bare ti låter å lage god variasjon i feltet sitt og de har mange gode å velge mellom. Det er gode artister og velproduserte låter som skal tilby noe for en hver aldersgruppe og for hver en smak. Lykke til Australia!

Sist redigert onsdag, 06 februar 2019 15:15