Logg inn
x
eller
Registrer
x
eller

30. desember 2016 - 12:00

Hvor ble de av? 1998 – Dana International

Av

Noen få ble stjerner, andre hørte vi aldri noe mer til. Men samtlige vinnere av Eurovision har en historie. Vi tar en dykk inn i både det kjente og ukjente, der vi forsøker å finne ut hva som hendte med navn og artister etter en Eurovision-seier. I dag er det Israels foreløpig siste vinner, Dana International, som står for tur.

En av de mest omtalte og kontroversielle vinnere i Eurovision Song Contests historie er israelske Dana International. Hun ble født som gutt i Tel Aviv den 2. februar 1972 og døpt Yaron Cohen, men allerede som liten identifiserte Yaron seg mer som jente. Drømmen om å bli sanger og artist oppstod da han så Ofra Haza opptre i 1983-finalen fra München med låten Hi, og selv om familien hans var relativt fattige, klarte de å finansiere musikktimer til lille Yaron.

Som 13-åring stod Yaron frem som transkjønnet, og etter endt skolegang begynte han å opptre som en av Israels første ‘drag queens’ der han parodierte flere berømte kvinnelige sangere. Gjennombruddet kom med singelen Saida Sultana, og pengene Yaron tjente på låten brukte han på å reise til London og gjennomføre en kjønnsskifteoperasjon i 1993. Yaron ble kvinne og endret navn til Sharon, og senere samme år ble debutalbumet Danna International sluppet. Artistnavnet tok Sharon som en feminisert versjon av navnet til barndomsvennen Daniel, som døde i en bilulykke, men etter hvert forsvant den ene -n-en i fornavnet.

Sharon, alias Dana International, etablerte seg nå som en velkjent artist i Israel med flere albumutgivelser, og hun deltok også i den nasjonale ESC-uttakelsen i 1995 med låten Layla Tov, Eropa (‘God kveld, Europa’) der hun endte på en 2. plass. Men på sitt andre forsøk i 1998 var det ingen som kunne stoppe Dana, verken hjemme i Israel eller i den internasjonale finalen i Birmingham, tross kraftige protester fra flere av hjemlandets ortodokse jøder som motsatte seg at en transseksuell skulle representere landet. Etter en uhyre spennende avstemning passerte Dana Maltas Chiara da siste jury avga sine stemmer og hentet seieren hjem til Israel – landets tredje i konkurransens historie.

Seieren og hennes spesielle bakgrunn som transkjønnet gjorde Dana International kjent over hele verden, og vinnerlåten Diva, skrevet av Tzvika Pick og Yoav Ginai, ble en hit i flere europeiske land. Den nådde blant annet 1. plass i Spania, 3. plass i Sverige og 11. plass i Storbritannia. Her hjemme klatret den så høyt som en 12. plass på VG-lista. Under ESC-finalen i Jerusalem i 1999 var Dana å se som artist i pausenummeret, og hun vakte oppsikt da hun skulle overrekke vinnertrofeet til den svenske delegasjonen bak Take Me To Your Heaven og endte opp med å falle pladask på scenen – angivelig etter at noen tro på det lange slepet på kjolen hennes.

I årene som fulgte fortsatte Dana International å utgi musikk og opptre både i hjemlandet og i Europa, men uten å oppnå like stor suksess som med Diva. Hun var på nippet til å lande en stor platekontrakt med Sony BMG, men i siste liten gikk forhandlingene i stå og avtalen ble kansellert. I stedet spilte Dana inn en dokumentarfilm om sitt eget liv, som fikk tittelen 'Lady D' og oppnådde mye omtale hjemme i Israel.

I 2005 var Dana tilbake i ESC-sirkuset da hun opptrådte under konkurransens 50-årsjubileum i København. Diva var en av de 14 låtene som ble plukket ut til å kjempe om tittelen ‘Beste ESC-vinner gjennom tidene’, og Dana selv fikk fremføre både denne og Baccaras 1978-bidrag Parlez-vous français? på scenen. Oppmerksomheten ga et oppsving til Danas karriere, og hun lanserte i tiden etterpå både sin egen nettside og et nytt album, der en av singlene, Love Boy, ble den mest spilte låten på israelsk radio på et tiår.

Dana var imidlertid ikke ferdig med sin Eurovision-tilknytning, for i 2008 skrev hun både tekst og melodi til Israels Kdam-vinner, Ke’ilu kan, som ble oversatt til The Fire In Your Eyes før den internasjonale finalen i Beograd. Fremført av unge Boaz Mauda nådde bidraget en 9. plass i finalen. Med blod på tann forsøkte Dana å representere Israel igjen som artist i 2011 med den selvskrevne låten Ding Dong. Dette ble imidlertid ingen suksess – bidraget røk ut i semifinalen i Düsseldorf, og Dana International ble dermed den første tidligere vinneren av konkurransen til å oppleve en slik forsmedelig skjebne.

Tross ulike tilbakeslag har Dana Internationals sangkarriere fortsatt helt til våre dager, og hun er fremdeles et stort navn i hjemlandet. Hun har utgitt åtte studioalbum og tre samlealbum og sluppet et utall singler på markedet – senest en duett med Offer Nissim, We Can Make It, fra tidligere i år. Hun opptrer jevnlig på ulike Pride-arrangement, både i Israel og i Europa, og i tråd med realitysjangerens inntog på TV-skjermene har Dana også medvirket i flere slike programmer. Blant annet var hun dommer i to sesonger av 'Kokhav Nolad', Israels versjon av Idol, og hun lanserte også sitt eget TV-show, 'Yeshnan Banot', i 2014, der målet var at hun skulle oppdage og dyrke frem Israels neste store jentegruppe.

I tråd med den generelle moderniseringen og liberaliseringen av samfunnet har Dana International også blitt mindre omstridt med årene, selv om det fremdeles er ortodokse grupper som boikotter henne og konsertene hennes. Dana har selv uttalt at et av hennes viktigste mål som artist og en offentlig person er å fremme et budskap om forsoning og toleranse, og et ønske om at man må slutte å forfølge mennesker på grunn av religiøse årsaker. En annen som har forfektet dette budskapet er østerrikske Conchita Wurst, ESC-vinneren fra 2014, og mange gledet seg derfor over å oppleve disse to divaene sammen på scenen under Eurovision Song Contests 60-årsjubileum i London.

Hva som blir Dana Internationals neste skritt i artistkarrieren, og om det inkluderer nok et comeback i Eurovision, gjenstår å se...