Logg inn
x
eller
Registrer
x
eller

Sist, men ikke minst for 45 år siden

Av - tirsdag, 09 juli 2019 07:52

Dette herrens året vil for alltid huskes best for de som vant, for deres seier ble en skikkelig katapult til en stor internasjonal karriere.

Tre «ekte» svensker og en svenske med norsk og tysk avstamming hadde funnet kjærligheten og slått seg sammen i gruppen ABBA.

Årets før ble de moralske vinnere av den svenske finalen, men dette året kunne ingen stoppe dem fra å erobre Europa-tronen.

Nå holdt det riktignok at bare 24 stykker av de 160 som kunne stemme på dem likte dem best, men det var 6 poeng ned til andreplassen så passe klar seier sånn sett.

Nærmest bak seg på resultatlisten hadde Agnetha, Bjørn, Benny og Anni-Frid storkanoner som Gigliola Cinquetti, Mouth & McNeal og Olivia Newton-John.

Så hele fire låter ble hits fra denne finalen og det skjer definitivt ikke plagsomt ofte.

Dette året debuterte Hellas med en låt som var veldig gresk og 11.plassen var vel ikke helt som bra som de håpet på.

Nederst på listen endte for siste gang 4 land på samme poengsum.

Til forskjell fra delte siste-plasser tidligere år fikk alle land nederst på liste 3 poeng.

Norske Anne Karine Strøm sammen med Bendik Singers fikk sitt hjemlands tredje sisteplass.

Hun delte skjebne med tyske Cindy & Bert og sveitsiske Piera Martell.

Men, den sisteplassinnehaveren jeg vil fremheve er den låten som må være prototypen av man kan bli sist, men ikke minst.

Portugisiske Paolo de Carvalho sang «E Depois Do Adeus» som betyr «Og Etter Adjøet» og fremføringen var av det sterke slaget.

Hadde det ikke vært for en spesiell hendelse hadde nok denne låten forsvunnet inn i den store ukjentheten og bare vært en låt MGP-nerder kjente til.

Den internasjonale finalen ble holdt allerede såpass tidlig som 6.april, men det var først 25.april denne sisteplass-låten skulle gjøre en stor forskjell.

På denne tiden var Portugal er militærdiktatur noe mange ønskes å få en slutt på.

Jeg kan vel tenke meg at dette var planlagt i en god stund, men alle store planer må ha ett startskudd og det var altså at låten til Paolo ble spilt på radioen tidlig på morgen.

Da startet noen som ble et militærkupp som gikk veldig rolig for seg, ikke så rart at dette ble kalt nellik-revolusjonen.

Og etter en to års overgangsperiode var Portugal et skikkelig demokrati.

Vår venn Paolo som ble født i 1947 ble som dere husker hedret i fjorårets internasjonale finale.

Det var i grund ikke så rart han ble hedret, for han har hatt en musikk-karriere siden 1971 og foreløpig siste album ble gitt ut for kun 2 år siden.

Så det var jo bra at låten hans om hva som skjer etter adjøet handlet om ett adjø til ett militærdiktatur og ikke til en videre musikk-karriere.

Morten Thomassen

Jeg har vært med siden Kiev og er i tillegg president i den norske Grand Prix-klubben og har vært på 25 internasjonale finaler.