Logg inn
x
eller
Registrer
x
eller

17. juli 2018 - 07:44

Sist, men ikke minst for 50 år siden

Av

Dette året skulle vel egentlig arrangørlandet få en ganske så grei vei til tidenes første dobbeltseier, til alt overmål, for første gang i farger

For, ingen andre enn superstjernen Cliff Richard skulle forsvare de hjemlige fargene i Royal Albert Hall.

Men, datidens juryer som bestod av 10 personer i hvert land som gav sitt ene poeng til det landet de likte best hadde andre planer.

Med et lite poeng klarte spanske Massiel å dra i land seieren. Mye takket være de 6 poengene de fikk fra Tyskland som gjorde at de snek seg forbi Cliffer’n.

For når det siste landet Jugoslavia skulle stemme gav de likegodt ingen av sine poeng til de to landene som kjempet om seieren.

Dermed kunne Spania juble for si første seier, men den moralske seieren og han som fikk den største hit’en ble nå hjemmehåpet likevel da.

Det gikk også rykter om at Spania hadde kjøpt stemmer, men de er aldri blitt verifisert.

Av andre som deltok må vi jo nevne Wenche Myhre som sang for Tyskland. Men, fikk hun noen poeng fra hjemlandet sitt, nei den gang ei. Utakk er verdens lønn åpenbart.

Dog, hun ble beste nordmann for vår egen sang «Stress» sunget av Odd Børre må-må-må-måtte innse at kun to enslige poeng fra Spania og Luxembourg var alt han fikk for stresset sitt.

Det bør vel også nevnes at vinneren fa 1962 Isabelle Aubret fikk en fin tredjeplass når hun prøvde lykken en gang til.

Med sine 2 poeng endte Norge sammen med Sveits og Østerrike på en tredelt 13.plass.

For på en delt 16.plass med et lite poeng finner vi Finland og Nederland.

Nederlandske Ronnie Tober har snart holdt på i 60 år som artist og har et utall meg plate-utgivelser bak seg.

Men, jeg velger å fokusere på den finske artisten Kristina Hautala. For hun fikk sitt ene poeng fra en i den norske juryen og uten det poenget hadde hun endt sist helt alene.

Kristina er født i Stockholm i 1948, men valgte å fokusere på en karriere i Finland siden hun vel opprinnelig hadde sine aner der.

Fra 1966 og noen år fremover hadde hun flere hits, men hennes deltagelse i Eurovision ble på en måte begynnelsen av slutten for hennes artistkarriere.

Låten hun sang for Finland med «Kun kello käy» son betyr «Når klokken går» var faktisk den første originale sangen hun spilte inn.

Den ble ikke en stor og hun spilte også inn en svensk versjon av låten, tekst-satt av ingen ringene enn Stikkan Andersson

Tidligere hadde hun sunget finske versjoner at internasjonale hits, den mest kjente av dem var antagelig Beatles-låten «All you need is love», som på finsk ble «Rakkautta vain».

Også de siste innspillingene hun gjorde var coverlåter og en av dem var faktisk en finsk versjon av det norske bidraget fra 1969. På finsk het låten enkelt nok «Oi Oi Oi».

Link til den versjonen finner du her:  https://www.youtube.com/watch?v=GiRqK7a_gTY

I 1972 flyttet hun tilbake til Stockholm for å studere psykologi og det ble hennes yrkeskarriere etterpå i livet.

Mye mulig at hun gjorde mer av seg i det yrket, men låten hennes om at klokkene som går fortjener uansett et gjenhør, det er en søt liten sak nemlig.

 

 

Sist redigert 17. juli 2018 - 09:15

Morten Thomassen

Jeg har vært med siden Kiev og er i tillegg president i den norske Grand Prix-klubben og har vært på 25 internasjonale finaler.