× Historie

Topic-icon Festival Of British Popular Songs

Mer info
20/08/2017 09:09 - 20/08/2017 14:29 #1 av TKC
TKC opprettet: Festival Of British Popular Songs
Det er veldig lenge siden et britisk uttak var noe å snakke om, selv om de nylig har funnet tilbake til et nasjonalt finalekonsept igjen. Men går man tilbake i tid, deltok det mange betydningsfulle bidragsytere. Rart å tenke på at de i 1956 arrangerte sin første nasjonale finale Festival Of British Popular Songs etter den internasjonale, slik at de ikke kunne delta der. De britiske kvalifiseringsrundene ble gjennomført fra 7.mai til 24.september, mens finalen ble arrangert 22.oktober. Programleder var Wilfrid Thomas; som hadde vært kommentator da den første internasjonale finalen ble sendt (24.mai).
Så hva var det Europa gikk glipp av fra de britiske øyer den gangen? Sørafrikaneren Denis Lotis (som fylte 92 år i 2017) vant finalen sammen med vokalgruppa Keynotes (dannet i 1948 av Johnny Johnston). Teksten til vinnerbidraget Everybody Falls In Love With Someone ble skrevet av Norman Newell; som i 1963 var medansvarlig for britenes internasjonale bidrag Say Wonderful Things (4.plass). Den ble fremført av Ronnie Carroll ; som hadde blitt nr.3 nasjonalt i 1956 med For You And Me. Året etter (1964) fikk Matt Monro representere Storbritannia internasjonalt (2.plass). Monros første singel var den omtalte 1956-vinneren.
2.plassen gikk til bidraget Little Ship. Den ble fremført i finalen av australske Shirley Abicair (27), men utgitt på plate av irske Jackie Lee; som senere deltok i et par finaler (1961-62). Hverken vinneren eller denne kom inn på hitlistene.



Artistene som stilte opp i 1956 var fra skuespillere til operasangere, anerkjente pianister og fiolinister, vokalgrupper og vokalister. I likhet med i norske finaler (på 60- og 70-tallet), ble bidragene fremført to ganger. Det største pop-navnet i finalen var utvilsomt den 23 år unge Petula Clark , som på den tiden allerede var etablert som skuespiller og artist. En av de andre finalistene, den skotske vokalisten Jean Campbell (30), hadde blitt titulert som britenes svar på Jo Stafford. Hun var i tillegg involvert i vokalgruppene Keynotes og Coronets. Sistnevnte, som hadde deltatt i kvalifiseringsrundene, ble ledet av Mike Sammes. Hans vokalgruppe medvirket senere på plater med en rekke anerkjente artister; inkludert Beatles svanesang The Long And Winding Road.
En annen vokalgruppe som deltok i finalen var George Mitchell Singers. De sto senere for en av tidenes største og kontroversielle fjernsynsproduksjoner; The Black And White Minstrel Show (1957-78).

Kvalifiseringsrundene inneholdt også en del anerkjente navn; Anne Shelton (32) og Ronnie Hilton (30) deltok senere i finaler. Disse to, samt Alma Cogan (24) og vokalgruppa Johnston Brothers (ledet av Johnny Johnston), toppet alle den britiske hitlisten i denne perioden. Så man kan jo spørre seg om man får se artister med slik suksess i en britisk finale igjen. Listetopperne fra 1955-56 kan sjekkes ut under.




Last Edit: 20/08/2017 14:29 av TKC.
Tommel opp: Christian, Sissel, Harlekin

Logg inn eller registrer deg for å bruke forumet.

Mer info
20/08/2017 12:11 #2 av Christian
Christian har svart på: Festival Of British Popular Song
Dette var interessante opplysninger. Jeg har aldri hørt om "Festival Of British Popular Song" og det virker jo helt bakvendt at de arrangerte den etter utagningen til "Grand Prix Eurovision de la Chanson Européenne", som konkurransen het fram til 1967. Men konseptet virker jo som om det har mye til felles med Sanremofestivalen.

Det er jo flere låter her fra listetoppen som ble store schlagere her i norden, bl.a. Anne Sheltons "Lay down your Arms" ble både en svensk og norsk schlager. Den ble spilt inn på svensk både av sangerinnen Elsy Lingren og vokalgruppa Thory Bernhards i 1955, men jeg kan ikke huske helt sikkert om den ble spilt inn på norsk. På svensk het den "Ann-Caroline" mens jeg mener det var en norsk variant som het "Kom Karoline"

Når det gjelder The Johnston Brothers "Hernando's Hideaway" har jo denne blitt en verdensschlager og jeg har alltid trodd at den var en sør-europeisk komposisjon. At den er en engelsk låt overrasker meg stort.

Hvor lenge holdt "Festival Of British Popular Song" på og hvorfor ble det en slutt på denne konkurransen? Det hadde jo vært glimrende om engelsmennene fremdeles hadde denne konkurransen for å få framt gode engelske hits. Vinneren kunne jo i tillegg få delta i Eurovision Song Contest som en seiersbonus (som i Sanremofestivalen).

Christian

Logg inn eller registrer deg for å bruke forumet.

Mer info
20/08/2017 14:32 - 20/08/2017 14:41 #3 av TKC
TKC har svart på: Festival Of British Popular Song
Noe som var vanlig på den tiden var at mange artister spilte inn coverversjoner. Amerikanske originaler ble gjerne større hits i Storbritannia gjennom britiske innspillinger, selv om de ikke kunne måle seg helt kvalitetsmessig. Så også med Hernando's Hideaway, som ble skrevet av Jerry Ross og Richard Adler til musikalen The Pajama Game (senere filmatisert med Doris Day). Archie Bleyer nådde en 2.plass i 1954 på Billboard-listen.
Festival Of British Popular Songs fortsatte i 1957, men da kvalifiserte vinneren (Patricia Bredin) seg til den internasjonale finalen.


Last Edit: 20/08/2017 14:41 av TKC.
Tommel opp: Christian

Logg inn eller registrer deg for å bruke forumet.

Mer info
24/08/2017 08:38 - 24/08/2017 08:51 #4 av TKC
TKC har svart på: Festival Of British Popular Song
Festival Of British Popular Songs 1957

Antall bidrag ble halvert fra 36 til 18. Mange av artistene som deltok året før dukket opp igjen; inkludert 1956-vinnerne Denis Lotis og Keynotes, som denne gangen havnet på sisteplass i finalen (delt med Ronnie Hilton). Andre gjengangere var George Mitchell Singers (for første gang med blackface-makeup), operasangeren John Hanson (34), Lee Lawrence (36), Carole Carr (28), Marion Ryan (26) og Janie Marden (22).

Kvalifiseringen startet 22.januar, mens finalen ble arrangert 12.februar. Vinneren ble den ukjente vokalisten Patricia Bredin (23); som 3.mars fremførte tidenes korteste Eurovision-bidrag (1:52). Senere kom det frem at BBC ikke hadde klart å finne en anerkjent artist til å fremføre All; som fortsatt er tidenes korteste internasjonale finalebidrag. Den svake plasseringen (7 av 10) var imidlertid en av grunnene til at Storbritannia valgte å skrote konkurransen neste år. Bidraget ble heller ikke spilt inn av Bredin, men av Robert Earl (og da i en lengre versjon). Det ble ingen plassering på den offisielle britiske hitlisten (New Musical Express), men på Melody Makers Sheet Music Chart (som var basis for Radio Luxembourgs populære Top Twenty) oppnådde komposisjonen en respektabel 14.plass.


Skuespilleren Pauline Shepherd (18) hadde erstattet Edna Savage (20) fra kvalifiseringen. Shepherd var bare 16 år da hun fikk platekontrakt, og med bidraget Once kom hun på 2.plass i finalen. En annen skuespiller, Bill Maynard (28); mest kjent for nordmenn gjennom hans karakter Claude Greengrass i TV-serien Heartbeat (som i utallige repriser fortsatt kan sees på NRK), ble nr.4 i finalen med bidraget Don't Cry Little Doll. Hans sønn Maynard Williams representerte Storbritannia i 1986 gjennom gruppa Ryder (7.plass).




Det største navnet i finalen var imidlertid Lita Roza (30). Hun ble kåret til den mest populære kvinnelige vokalisten i Storbritannia fem år på rad (1951-55), og hadde samtidig vært en del av det mest suksessrike britiske bandet på 50-tallet gjennom Ted Heath Orchestra (1950-54). Med coverversjonen av (How Much Is) That Doggie In The Window ble hun i 1953 den første britiske soloartisten til å toppe den offisielle hitlisten. Søsteren Alma Roza hadde deltatt i kvalifiseringsrundene året før; hun ble senere assistent til den anerkjente produsenten George Martin (Beatles). Lita ble nr.3 i finalen med bidraget The Way It Goes, og fulgte opp med en nasjonal 2.plass i 1959 (This Is My Town). Hun deltok også i den britiske 1960-finalen (Unexpectedly).


Kvalifiseringsrundene inneholdt flere skuespillere. Blant dem Jill Day (26); som hadde dubbet Brigitte Bardot i hennes første engelskspråklige film, australske Lorrae Desmond (24); senere kjent gjennom hennes karakter Shirley Gilroy i TV-serien A Country Practice (Hverdagsliv), og sex-symbolet Shirley Eaton (20); mest kjent for sin rolle i James Bond-filmen Goldfinger; hvor hennes karakter Jill Masterson dør av kvelende gullmaling.



Last Edit: 24/08/2017 08:51 av TKC.
Tommel opp: Christian

Logg inn eller registrer deg for å bruke forumet.

Mer info
30/08/2017 10:09 - 03/09/2017 14:47 #5 av TKC
TKC har svart på: Festival Of British Popular Song
1959

Ingen konkurranse ble arrangert i 1958, men når britene var tilbake hadde de kuttet ned formatet til kun 12 bidrag; hvor halvparten gikk til finalen (7.februar). I motsetning til 1956-57 ble bidragene bare fremført en gang. Tre av artistene var gjengangere; Lita Roza (som ble nr.2 med balladen This Is My Town), og operasangerne John Hanson (finalist) og Lester Ferguson (41).
Vinneren Pearl Carr (35) hadde tidligere vært medlem av vokalgruppa Keynotes. Sammen med sin ektemann Teddy Johnson (38) fikk hun representere Storbritannia til en 2.plass med Sing Little Birdie; 12.plass på den britiske hitlisten. De samme låtskriverne fikk tre år senere delta internasjonalt med Ring-A-Ding Girl. Broren til Teddy, Bryan Johnson (som hadde deltatt i 1957), tok over den internasjonale stafettpinnen året etter. Vinnerduoen deltok også i 1960-finalen (When The Tide Turns).


Skotten Glen Mason (28) ble nr.3 i finalen med Suddenly. Den ble utgitt av Petula Clark, men i likhet med 2.plassen fikk den liten suksess.



En av de andre finalistene var Valerie Shane; som hadde blitt kåret til årets vokalist av Melody Maker da hun bare var 15 år. Hun var bl.a vokalist for Basil Kirchin Band. En annen kvinnelig vokalist som startet sin karriere tidlig (og som deltok i kvalifiseringsrundene) var Marion Keene (Davis) (26); debuterte som storbandvokalist på slutten av 40-tallet, da hun var 16 år.



Et par andre betydelige engelske storbandvokalister, Sheila Buxton og Rosemary Squires , var blant deltagerne i kvalifiseringsrundene. Sistnevnte, med en lang aktiv karriere bak seg, fyller i desember 89 år.


Last Edit: 03/09/2017 14:47 av TKC.
Tommel opp: Christian

Logg inn eller registrer deg for å bruke forumet.

Mer info
03/09/2017 12:19 #6 av TKC
TKC har svart på: Festival Of British Popular Song
1960

Formatet fra året før ble beholdt, men det var siste gang at britene benyttet seg av kvalifisering/delfinaler. Fjorårets vinnere, Pearl Carr & Teddy Johnson, deltok som kjent i finalen (6.februar). Det gjorde også den aller første vinneren Denis Lotis (Love Me A Little), pluss gjengangerne Lita Roza (Unexpectedly) og Ronnie Carroll (Girl With A Curl). Bryan Johnson (33), som også hadde deltatt før, vant finalen sammen med George Mitchell Singers. Vokalgruppa ga ut sitt første album dette året (toppet salgslistene). Vinneren (under) oppnådde en 20.plass på den britiske hitlisten.



To profilerte tenorer fra Wales havnet på den nasjonale pallen; David Hughes (34) og Malcolm Vaughan (30). Førstnevnte forlot pop-karrieren i etterkant av hans 2.plass (Mi Amor), samtidig som han spilte inn sin versjon av vinnerbidraget . Sistnevnte var utvilsomt det største navnet i finalen. Han ble nr.3 med bidraget Each Tomorrow; utgitt av vinneren (over).



Eurovision og rock var (dessverre) en mismatch. Skiffle-sangeren Vince Eager (19) forsøkte å endre på dette i kvalifiseringsrundene. Han ga ut sitt siste album så sent som 2015.
Den musikalske lederen for TV-showet Six-Five Special , trombonisten Don Lang (35), var blant de andre artistene som ikke kom til finalen. Senere var han blant musikerne som bidro på Beatles White Album.



Bidraget Love, Kisses And Heartaches, fremført av den tidligere deltakeren Marion Keene, kom ikke til finalen. Den ble likevel en mindre hit for Maureen Evans.
Trioen Avons var opprinnelig satt opp til å fremføre bidraget Pickin' Petals; skrevet av fjorårets vinnerkomponister, men pga EBUs strenge regler ble de erstattet av fjorårets vinnerduo (som da fikk fremføre to bidrag). Trioen skulle senere gjøre seg bemerket som låtskrivere; en av dem (Valerie Murtagh) fikk representere Storbritannia i 1974.


Tommel opp: Christian

Logg inn eller registrer deg for å bruke forumet.

Mer info
07/09/2017 11:57 - 07/09/2017 11:58 #7 av TKC
TKC har svart på: Festival Of British Popular Song
1961: A Song For Europe

Kvalifiseringsrundene var som kjent borte, og med det skiftet konkurransen navn til A Song For Europe. De fleste av gjengangerne var heller ikke aktuelle, bortsett fra Anne Shelton, Bryan Johnson og George Mitchell Singers. Katie Boyle, som hadde vært programleder for den internasjonale finalen året før, presenterte årets ni bidrag 15.februar.

Duoen Allisons; Bob (20) og John (21), fulgte opp gevinsten med Storbritannias tredje 2.plass på rad internasjonalt (18.mars). Det selvskrevne bidraget toppet hitlistene i hjemlandet og i Norge.



To walisere havnet på pallen; Steve Arlen og Ricky Valance . Begge bidragenes låtskriver, Eric Boswell, hadde i 1959 stått bak juleklassikeren Little Donkey . 2.plassen Suddenly I'm In Love ble kun slått med ett poeng av vinneren. Valance toppet hitlistene med Tell Laura I Love Her i forkant av deltagelsen; hvor han ble nr.3 med Why Can't We . Ga ut en ny innspilling i år (78).




Det engelske tenåringsidolet Mark Wynter (18) ble nr.4 med Dream Girl; 27.plass på den britiske hitlisten. Året etter fikk han sin største hit gjennom Venus In Blue Jeans.



Bryan Johnsons tredje deltakelse endte med en 5.plass (A Place In The Country), mens det ble 6.plass (I Will Light A Candle) for Anne Shelton.



Tre unge artister delte sisteplassen; Craig Douglas (19), Valerie Masters (20) og irske Teresa Duffy (20).
Douglas ble kåret til årets nykommer av New Musical Express i 1959. Hans versjon av Sam Cookes Only Sixteen toppet både den britiske hitlisten og VG-lista. Han deltok med bidraget The Girl Next Door . De to kvinnelige artistene fremførte henholdsvis Too Late For Tears og Tommy .



Last Edit: 07/09/2017 11:58 av TKC.
Tommel opp: Christian

Logg inn eller registrer deg for å bruke forumet.

Mer info
15/09/2017 10:21 - 16/09/2017 21:21 #8 av Christian
Christian har svart på: Festival Of British Popular Songs
Jeg må si at det er skikkelig interessant for meg å følge denne kavalkaden av engelsk poppmusikk fra 50-tall og oppover. Det viser jo at engelskmennene alltid har produsert glimrende popmusikk til hitlister og musikkfestivaler/konkurranser om de bare vil. At de nå for tiden serverer oss middelmådige og uinteressante låter i ESC skyldes nok dalende interessen for konkurransen i Storbritania generelt, både på arrangør og publikumssiden. Vi vet jo at britene fremdeles er en av verdens største produsent av populærmusikk og derfor virker den labre interessen noe underlig.

Flere av disse låtene som TKC har tatt fram fra glemselen ble også hits i Norge men med norske artister og tekster. Selv om jeg er født i 1956 har jeg en 9-år eldre bror som hele livet har vært enormt musikkinteressert og han hadde og spilte mye av denne musikken. Vi ble rett og slett hjernevasket på hits innenfor husets fire vegger. I tillegg var det ivrig lytting til Radio Luxembourg på kveldstid, hvor hovedsakelig engelske og amerikanske hits strømmet ut av radiokabinettet, som det het den gang. Da TV-kom i hus ble MGP og ESC faste familiesamlinger hvor mange av de mest populære bidragene kom i hus så fort de ble sluppet på single i Norge. Det er derfor helt magisk å høre noe av denne musikken igjen, som er gjemt men ikke glemt. :)

Christian
Last Edit: 16/09/2017 21:21 av Christian.
Tommel opp: Eivind, Sissel

Logg inn eller registrer deg for å bruke forumet.

Mer info
17/09/2017 12:04 - 17/09/2017 12:35 #9 av TKC
TKC har svart på: Festival Of British Popular Songs
1961: ITV Song Contest

Konkurrenten til BBC, ITV, valgte samtidig å arrangere sin egen konkurranse. I motsetning til statskanalen ble det gjennomført kvalifiseringsrunder; 20 bidrag fordelt på 4 delfinaler. Finalen, som kun besto av 4 bidrag, ble arrangert to dager etter den offisielle (17.februar). Finalistene kan sees her .

Vinneren ble Mike Preston (22) med bidraget Marry Me; 14.plass på den britiske hitlisten. Debuterte i 1958 med Jerry Lordans A House, A Car And A Wedding Ring; som ble en mindre hit i USA. Etter deltakelsen emigrerte han til Australia; hvor han senere profilerte seg som skuespiller.



Matt Monro (30) ble i 1964 den første artisten til å synge alle bidragene i en britisk finale. Her ble han nr.2 med en melodi som ble produsert av George Martin, og året etter innspilt av Frank Sinatra. Sistnevnte fulgte igjen i fotsporene til Monro, da han spilte inn Softly As I Leave You; opprinnelig en italiensk original fra Sanremo-festivalen. Låtskriveren av bidraget My Kind Of Girl, Leslie Bricusse, lanserte i etterkant musikalen Stop The World - I Want To Get Off. Bidraget hans havnet på Topp 5 i Storbritannia og Topp 20 i USA.



Australieren Frank Ifield (23) havnet på 3.plass med I Can't Get Enough Of Your Kisses; en fengende storband-låt som ikke ble utgitt på singel. Året etter ble han nr.2 i finalen (BBC), og gikk til topps på hitlistene med I Remember You.



Den relativt ukjente vokalisten Lorie Mann (29) ble nr.4 med Keep It That Way. Tony Hatch, som tre år senere ble britenes representant (fremført av Matt Monro), arrangerte noen av hennes innspillinger.

Når det bare var 4 som fikk sjansen til å opptre i finalen, var det naturlig nok mange artister som forsvant i kvalifiseringen. Flere av disse hadde tidligere deltatt for BBC; den angloindiske artisten Tony Brent (1956), Ronnie Carroll (1956 og 1960), Jill Day (1957), Rosemary Squires (1959), Don Lang (1960) og Craig Douglas (1961).


Blant de nye navnene fant man fem vokalgrupper:

Barry Sisters : Amerikansk duo; Clara og Minnie, spesielt tilknyttet jødisk musikktradisjon. Aktive fra slutten av 30-tallet til midten av 70-tallet.


Dallas Boys : Engelsk vokalkvintett fra Leicester; titulert som Storbritannias første boyband. Opptrådte på 50- og 60-tallet jevnlig på britisk fjernsyn (Six-Five Special og Oh Boy!), og ble gjenforent i 1988.


Mudlarks : Engelsk familietrio fra Luton; Jeff, Fred og Mary. Ble kåret til den mest populære britiske vokalgruppa av New Musical Express i 1958. Deres cover av Lollipop ble mer populær enn originalen til amerikanske Chordettes. Et fjerde medlem, David Lane, erstattet Jeff Mudd under hans millitærtjeneste. Lane forlot gruppa i etterkant av deltagelsen, og giftet seg med Mary Mudd i 1962.


Raindrops: Vokalkvartett bestående av Les Vandyke , Len Beadle, og to senere finaledeltakere; Jackie Lee og Vince Hill. Vandyke, som her brukte pseudonymet Johnny Worth, var en svært meritert låtskriver. To av hans melodier hadde allerede toppet hitlisten for Adam Faith ( What Do You Want? og Poor Me ), og i etterkant av deltakelsen toppet han hitlistene med Well I Ask You . På 70-tallet fikk han representere Storbritannia med Jack In The Box. Giftet seg i 1986 med søsteren til Mike Stock (fra suksesstrioen Stock/Aitken/Waterman, og som i 2010 lå bak britenes bidrag), Catherine Stock; som fikk en Topp 20 hit med ektemannens komposisjon To Have And To Hold .


Avons : Vokaltrio bestående av Valerie Murtagh, Elaine Murtagh og Raymond Adams. Etter at trioen fikk suksess med Seven Little Girls , ble de forespurt å delta i BBCs siste runde med delfinaler (1960). Men dette ble det som sagt ikke noe av. Etter ITV-deltagelsen toppet de hitlistene som låtskrivere (Dance On!) for to senere ESC-deltagere; Shadows (instrumental) og Kathy Kirby (vokal). Samme år (1963) lå de bak Billy Furys siste Topp 5 hit In Summer .

Last Edit: 17/09/2017 12:35 av TKC.
Tommel opp: Christian, Sissel

Logg inn eller registrer deg for å bruke forumet.

Mer info
18/09/2017 23:07 #10 av TKC
TKC har svart på: Festival Of British Popular Songs
1962: A Song For Europe

I likhet med 1959-60, besto uttaket i 1962 av 12 bidrag. Bortsett fra vinneren, nord-iren Ronnie Carroll (27), hadde ingen av de andre deltatt for BBC tidligere. Tre av artistene hadde imidlertid stilt opp for ITV. Finalen ble arrangert 11.februar.
Vinnerbidraget Ring-A-Ding Girl , som fikk over dobbelt så mange poeng som nr.2 (og som endte på en 4.plass internasjonalt), gjorde det imidlertid svakt på den britiske hitlisten (46.plass). Carrolls største salgssuksess kom senere samme år, da han utkonkurrerte Bobby Vinton (som imidlertid toppet VG-lista) med sin versjon av Roses Are Red.



Frank Ifield (24) ble nr.2 med bidraget Alone Too Long. Senere samme år fikk han sitt internasjonale gjennombrudd. Toppet den britiske hitlisten hele fire ganger i løpet av et år. Deltok igjen i 1976; da det var like mange med. Resultatet ble imidlertid en sisteplass.



Den nord-irske vokalisten Donna Douglas havnet på 3.plass med The Message In A Bottle. Emigrerte til Australia på midten av 70-tallet. En amerikansk skuespiller med samme navn, som samtidig ble kjent gjennom TV-serien Beverly Hillbillies, ble dessverre forvekslet til å være samme person. Hverken denne (under) eller 2.plassen kom inn på hitlistene.


Den mest meriterte artisten i finalen var skotten Karl Denver (30). Denne Glasgow-fødte falsett-jodleren hadde dannet en trio sammen med et par fra Manchester; Kevin Neil og Gerry Cottrell. Et nytt Manchester-samarbeid ble til i 1990; med gruppa Happy Mondays . Noterte fire topp 10 singler på rad 1961-62; inkludert hans versjon av Wimoweh (The Lion Sleeps Tonight). Den siste av disse fire (9.plass) ble han nr.4 med (Never Goodbye).



Robb Storme var en engelsk vokalist fra Luton. Backinggruppa hans ble kalt the Whispers. En av de siste innspillingene hans, før han dannet gruppa Orange Bicycle i 1967, var en respektabel cover av Here Today (Beach Boys). Ble nr.5 med Pretty Hair And Angel Eyes.



Den multikulturelle artisten Kenny Lynch var den første til å spille inn en coverversjon av Beatles ( Misery ). Havnet på 6.plass (There's Never Been A Girl), men vant ITVs finale tre år senere. Fikk sin største suksess året etter med You Can Never Stop Me Loving You. Som låtskriver ble han nr.2 i 1978.



Johnny Angel ble født i søramerikanske Guyana (britisk koloni). På 50-tallet var han medlem av Joe Browns skiffle-gruppe Spacemen. Deltok i en av fjorårets delfinaler (ITV); hvor han fremførte Leslie Bricusses If I Could Live My Life All Over Again. I år havnet han på en delt 6.plass med selvskrevne Look, Look, Little Angel. Forsøkte seg igjen som låtskriver i en av ITVs delfinaler i 1965, men da havnet han på sisteplass.



Den engelske duoen Brook Brothers ; Geoff (18) og Ricky (21), ble nr.8 med et bidrag skrevet av 1964-vinneren Tony Hatch (Tell Tale). Englands svar på Everly Brothers? Året før hadde de nådd Topp 5 på den britiske hitlisten med Warpaint.



Den irske vokalisten Jackie Lee frontet kvartetten Raindrops på 60-tallet, og figurerte etter hvert som korist til Tom Jones, Engelbert Humperdinck og Jimi Hendrix. Ble nr.9 med There's No-One In The Whole Wide World ; som senere ble tatt opp på repertoaret til Beatles. Just Like A Man ble en mindre hit under pseudonymet Emma Rede (innspilt av Lill Lindfors med svensk tekst). Hennes største salgssuksess kom fra TV-serien The White Horses.



Den engelske skuespilleren Doug Sheldon delte leilighet med Sean Connery og Michael Caine før deres gjennombrudd. Ble nr.10 med bidraget My Kingdom For A Girl.



Rikki Price fra Sunderland havnet på en delt 10.plass med bidraget You're For Real. Låtskriveren Tony Hiller, som også var kreditert på bidraget til Kenny Lynch, representerte Storbritannia gjennom Brotherhood Of Man i 1976.


Brad Newman var en engelsk artist fra Wakefield. Startet sin karriere på 50-tallet som pianist/vokalist i trioen Kingpins. Som soloartist sto han selv bak de to utgivelsene under; Somebody To Love var hans eneste singelhit. Ble imidlertid en lokal størrelse på Isle of Wright . Havnet på sisteplass med selvskrevne Get A Move On .


Logg inn eller registrer deg for å bruke forumet.

Mer info
19/09/2017 14:29 - 20/09/2017 14:43 #11 av TKC
TKC har svart på: Festival Of British Popular Songs
1963: A Song For Europe

I likhet med 1960, besto finalen i 1963 av kun syv bidrag. George Mitchell Singers, som hadde lagt bak seg tre listetoppere på den britiske albumlista, deltok på over halvparten av disse (inkludert vinneren). Finalen ble arrangert 24.februar.
Ronnie Carroll (28) vant for andre året på rad, og gjentok også den samme plasseringen internasjonalt (nr.4). Denne gangen ble imidlertid bidraget hans Say Wonderful Things en slager på den britiske hitlisten (6.plass). Den legendariske amerikanske vokalisten Patti Page fikk en hit i USA med sin versjon (7 uker på Billboards Hot 100), og utga i tillegg et album med samme tittel. Carroll fikk imidlertid ikke flere suksesser (I Am var en av hans oppfølgere i 1963). Etter artistkarrieren åpnet han nattklubb i Grenada; som førte han i økonomiske problemer da landet ble uavhengig fra Storbritannia i 1974. Spilte inn et comeback-album 30 år senere (2004), og ga dette fornøyelige intervjuet; Golden Oldie , før han senere gikk bort 80 år gammel (2015).



Den engelske vokalisten Barry Barnett (23) hadde som tenåring vært skuespiller på TV, før han mot slutten av 50-tallet debuterte som plateartist. Ble nr.2 med If You Ever Leave Me. Låtskriveren Hal Shaper hadde tidligere skrevet den engelske teksten til Softly As I Leave You, og ble i 1965 vinneren av den alternative finalen (ITV).



Waliseren Maureen Evans (22) hadde samtidig sin største suksess med Like I Do . Hun ga ut over 30 singler gjennom sin karriere; hvor av hennes første hit var The Big Hurt . En av de andre utgivelsene, Love, Kisses And Heartaches, hadde havnet helt sist i en av delfinalene i 1960. Ble nr.3 med Leslie Bricusses Pick The Petals.



Den mest meriterte vokalisten i finalen var Anne Shelton (39); som bare 12 år gammel hadde debutert på plate i 1936 . Hun etterfulgte Vera Lynn i storbandet til Bert Ambrose på 40-tallet. Fikk sin beste plassering i denne sammenheng med Jimmy Kennedys My Continental Love (nr.4). Nord-iren Kennedy hadde tidligere vært tekstforfatter til klassikere som Red Sails In The Sunset, Harbor Lights og My Prayer. Inntil Beatles (Lennon/McCartney) inntok arenaen, var han den briten som sto bak flest hits i USA. Vinneren (Ronnie Carroll) hadde samtidig satt engelsk tekst til den tyske slageren Tanze Mit Mir In Den Morgen for Shelton (utgitt med norsk tekst med Åse Wentzel og Jan Høiland).



Den engelske vokalisten Vince Hill (28) hadde året før innkassert en 2.plass som låtskriver for Frank Ifield (Alone Too Long). Fikk en mindre hit med sin versjon av ESC-vinneren i 1966 ( Merci, Chérie ). Hans versjon av Edelweiss (fra musikalen The Sound Of Music) ble den største suksessen. Les Vandyke, som året før hadde gitt han The River's Run Dry (som også ble en mindre hit), sto bak bidraget A Day At The Seaside (5.plass).



Johnny Towers var en del av radioprogrammet Go Man Go på 50- og 60-tallet. Han ble oppdaget av pianisten Bill McGuffie ; som samarbeidet med Towers på Jazz-innspillinger. Bidraget This Kind Of Love ble bare nr.6, men var skrevet av Jerry Lordan; med listetopperne Apache, Wonderful Land og Diamonds bak seg. Johnny Towers er ikke tilgjengelig på YT.


Jimmy Justice (23) var en vokalist fra utkanten av London, som tilbringte en del tid i Sverige før han fikk sitt gjennombrudd. Les Vandyke hadde året før bidratt med hans største hit (Ain't That Funny). The World Of Lonely People ble utgitt samme år som han havnet på sisteplass med Little Cracked Bell.



Last Edit: 20/09/2017 14:43 av TKC.

Logg inn eller registrer deg for å bruke forumet.

Mer info
20/09/2017 14:35 - 20/09/2017 14:40 #12 av TKC
TKC har svart på: Festival Of British Popular Songs
1964: A Song (And One Artist) For Europe

BBC bestemte fra dette året at kun en artist skulle fremføre bidragene. En beslutning som ikke ble endret før 1976. Intensjonen var å tiltrekke etablerte artister, når disse allerede var kvalifisert til den internasjonale finalen. Matt Monro , som opprinnelig var satt opp til å fremføre et bidrag (som havnet på sisteplass) i 1961, ble årets utvalgte. 6 bidrag ble plukket ut etter artistens ønsker. Alle disse ble utgitt på en bestselgende EP ; en uke før vinnerbidraget ble tilgjengelig på singel. Vinneren kom dermed ikke inn på hitlistene, men internasjonalt ble det en ny 2.plass for Storbritannia. Artisten fikk imidlertid en Topp 10-hit med en engelskspråklig versjon av det østerrikske bidraget (Walk Away). Finalen ble arrangert 7.februar.



Tony Hatch vil for alltid være assosiert med Petula Clark (produsent og låtskriver); Valentino var den første av hans melodier som ble utgitt av henne. Downtown, som forandret livet til begge, ble innspilt på høsten dette året (1964). Like etter samme år spilte hans kommende kone, Jackie Trent, inn listetopperen Where Are You Now?. Etter at disse to hadde giftet seg, spilte de inn duetten og albumet The Two Of Us. Bidraget I Love The Little Things fikk over dobbelt så mange poeng som nr.2.



Mitch Murray hadde lagt bak seg et svært suksessrikt år med to listetoppere for Gerry & the Pacemakers (How Do You Do It? og I Like It) og to storselgere for Freddie & the Dreamers (I'm Telling You Now og You Were Made For Me). Etter deltakelsen med bidraget I've Got The Moon On My Side (2.plass) fortsatte salgssuksessene på 60- og 70-tallet.



Sørafrikaneren Hal Shaper hadde en 2.plass fra tidligere. Sto bak engelske tekster til Olle Adolphsons Det Gåtfulla Folket (The Mysterious People), Domenico Modugnos Stasera Pago Io (My Friend, My Friend) og Uno Di Voi (One Little Voice). Sistnevnte ble opprinnelig utgitt av årets internasjonale vinner; Gigliola Cinquetti. Bidraget Beautiful, Beautiful ble nr.3.



Lionel Bart oppdaget på 50-tallet Tommy Steele og Marty Wilde. Sto bak listetopperne Living Doll (Cliff Richard) og Do You Mind?. I 1960 var han ansvarlig for musikalen Oliver!; hvor fra As Long As You Need Me ble en bestselger for Shirley Bassey. Sistnevnte plukket også singelmateriale fra hans neste musikaler 1962/64 (Blitz! og Maggie May); henholdsvis Far Away og It's Yourself. Til tross for en suksessrik filmatisering av Oliver! (1968), gikk det dessverre bare nedover for komponisten. Bidraget Choose havnet på 4.plass.



Leslie Bricusse , som også hadde deltatt tidligere, var samtidig opptatt med musikalen The Roar Of The Greasepaint; hvor fra Who Can I Turn To? og Feeling Good ble suksesser. Samtidig hadde han skrevet teksten til James Bond-temaet Goldfinger . En annen James Bond-film han senere skrev temateksten til var You Only Live Twice. Bidraget Ten Out Of Ten, som ble nr.5, ble samtidig utgitt av Eden Kane.



Duoen Norman Newell / Philip Green hadde vunnet konkurransen to ganger (1956 og 1963). Newell hadde skrevet teksten til Portrait Of My Love; som ble Matt Monros gjennombrudd. Bidro med engelske tekster til utenlandske melodier som da ble suksesser (Shirley Basseys Reach For The Stars, Petula Clarks Sailor og Vic Danas More). På 70-tallet var han ansvarlig for den engelske teksten til Vicky Leandros internasjonale vinner Après Toi (Come What May). Fjorårets vinnere havnet imidlertid på sisteplass med bidraget It's Funny How You Know (som merkelig nok ble B-siden til vinneren), og dette ble dermed den siste gangen de deltok.


Last Edit: 20/09/2017 14:40 av TKC.

Logg inn eller registrer deg for å bruke forumet.

Moderator: Eirik F
Time to create page: 0.757 seconds
Forumløsning av: Kunena