× Historie

Topic-icon Festival Of British Popular Songs

Mer info
20/08/2017 09:09 - 20/08/2017 14:29 #1 av TKC
TKC opprettet: Festival Of British Popular Songs
Det er veldig lenge siden et britisk uttak var noe å snakke om, selv om de nylig har funnet tilbake til et nasjonalt finalekonsept igjen. Men går man tilbake i tid, deltok det mange betydningsfulle bidragsytere. Rart å tenke på at de i 1956 arrangerte sin første nasjonale finale Festival Of British Popular Songs etter den internasjonale, slik at de ikke kunne delta der. De britiske kvalifiseringsrundene ble gjennomført fra 7.mai til 24.september, mens finalen ble arrangert 22.oktober. Programleder var Wilfrid Thomas; som hadde vært kommentator da den første internasjonale finalen ble sendt (24.mai).
Så hva var det Europa gikk glipp av fra de britiske øyer den gangen? Sørafrikaneren Denis Lotis (som fylte 92 år i 2017) vant finalen sammen med vokalgruppa Keynotes (dannet i 1948 av Johnny Johnston). Teksten til vinnerbidraget Everybody Falls In Love With Someone ble skrevet av Norman Newell; som i 1963 var medansvarlig for britenes internasjonale bidrag Say Wonderful Things (4.plass). Den ble fremført av Ronnie Carroll ; som hadde blitt nr.3 nasjonalt i 1956 med For You And Me. Året etter (1964) fikk Matt Monro representere Storbritannia internasjonalt (2.plass). Monros første singel var den omtalte 1956-vinneren.
2.plassen gikk til bidraget Little Ship. Den ble fremført i finalen av australske Shirley Abicair (27), men utgitt på plate av irske Jackie Lee; som senere deltok i et par finaler (1961-62). Hverken vinneren eller denne kom inn på hitlistene.



Artistene som stilte opp i 1956 var fra skuespillere til operasangere, anerkjente pianister og fiolinister, vokalgrupper og vokalister. I likhet med i norske finaler (på 60- og 70-tallet), ble bidragene fremført to ganger. Det største pop-navnet i finalen var utvilsomt den 23 år unge Petula Clark , som på den tiden allerede var etablert som skuespiller og artist. En av de andre finalistene, den skotske vokalisten Jean Campbell (30), hadde blitt titulert som britenes svar på Jo Stafford. Hun var i tillegg involvert i vokalgruppene Keynotes og Coronets. Sistnevnte, som hadde deltatt i kvalifiseringsrundene, ble ledet av Mike Sammes. Hans vokalgruppe medvirket senere på plater med en rekke anerkjente artister; inkludert Beatles svanesang The Long And Winding Road.
En annen vokalgruppe som deltok i finalen var George Mitchell Singers. De sto senere for en av tidenes største og kontroversielle fjernsynsproduksjoner; The Black And White Minstrel Show (1957-78).

Kvalifiseringsrundene inneholdt også en del anerkjente navn; Anne Shelton (32) og Ronnie Hilton (30) deltok senere i finaler. Disse to, samt Alma Cogan (24) og vokalgruppa Johnston Brothers (ledet av Johnny Johnston), toppet alle den britiske hitlisten i denne perioden. Så man kan jo spørre seg om man får se artister med slik suksess i en britisk finale igjen. Listetopperne fra 1955-56 kan sjekkes ut under.




Last Edit: 20/08/2017 14:29 av TKC.
Tommel opp: Christian, Sissel, Harlekin

Logg inn eller registrer deg for å bruke forumet.

Mer info
20/08/2017 12:11 #2 av Christian
Christian har svart på: Festival Of British Popular Song
Dette var interessante opplysninger. Jeg har aldri hørt om "Festival Of British Popular Song" og det virker jo helt bakvendt at de arrangerte den etter utagningen til "Grand Prix Eurovision de la Chanson Européenne", som konkurransen het fram til 1967. Men konseptet virker jo som om det har mye til felles med Sanremofestivalen.

Det er jo flere låter her fra listetoppen som ble store schlagere her i norden, bl.a. Anne Sheltons "Lay down your Arms" ble både en svensk og norsk schlager. Den ble spilt inn på svensk både av sangerinnen Elsy Lingren og vokalgruppa Thory Bernhards i 1955, men jeg kan ikke huske helt sikkert om den ble spilt inn på norsk. På svensk het den "Ann-Caroline" mens jeg mener det var en norsk variant som het "Kom Karoline"

Når det gjelder The Johnston Brothers "Hernando's Hideaway" har jo denne blitt en verdensschlager og jeg har alltid trodd at den var en sør-europeisk komposisjon. At den er en engelsk låt overrasker meg stort.

Hvor lenge holdt "Festival Of British Popular Song" på og hvorfor ble det en slutt på denne konkurransen? Det hadde jo vært glimrende om engelsmennene fremdeles hadde denne konkurransen for å få framt gode engelske hits. Vinneren kunne jo i tillegg få delta i Eurovision Song Contest som en seiersbonus (som i Sanremofestivalen).

Christian

Logg inn eller registrer deg for å bruke forumet.

Mer info
20/08/2017 14:32 - 20/08/2017 14:41 #3 av TKC
TKC har svart på: Festival Of British Popular Song
Noe som var vanlig på den tiden var at mange artister spilte inn coverversjoner. Amerikanske originaler ble gjerne større hits i Storbritannia gjennom britiske innspillinger, selv om de ikke kunne måle seg helt kvalitetsmessig. Så også med Hernando's Hideaway, som ble skrevet av Jerry Ross og Richard Adler til musikalen The Pajama Game (senere filmatisert med Doris Day). Archie Bleyer nådde en 2.plass i 1954 på Billboard-listen.
Festival Of British Popular Songs fortsatte i 1957, men da kvalifiserte vinneren (Patricia Bredin) seg til den internasjonale finalen.


Last Edit: 20/08/2017 14:41 av TKC.
Tommel opp: Christian

Logg inn eller registrer deg for å bruke forumet.

Mer info
24/08/2017 08:38 - 24/08/2017 08:51 #4 av TKC
TKC har svart på: Festival Of British Popular Song
Festival Of British Popular Songs 1957

Antall bidrag ble halvert fra 36 til 18. Mange av artistene som deltok året før dukket opp igjen; inkludert 1956-vinnerne Denis Lotis og Keynotes, som denne gangen havnet på sisteplass i finalen (delt med Ronnie Hilton). Andre gjengangere var George Mitchell Singers (for første gang med blackface-makeup), operasangeren John Hanson (34), Lee Lawrence (36), Carole Carr (28), Marion Ryan (26) og Janie Marden (22).

Kvalifiseringen startet 22.januar, mens finalen ble arrangert 12.februar. Vinneren ble den ukjente vokalisten Patricia Bredin (23); som 3.mars fremførte tidenes korteste Eurovision-bidrag (1:52). Senere kom det frem at BBC ikke hadde klart å finne en anerkjent artist til å fremføre All; som fortsatt er tidenes korteste internasjonale finalebidrag. Den svake plasseringen (7 av 10) var imidlertid en av grunnene til at Storbritannia valgte å skrote konkurransen neste år. Bidraget ble heller ikke spilt inn av Bredin, men av Robert Earl (og da i en lengre versjon). Det ble ingen plassering på den offisielle britiske hitlisten (New Musical Express), men på Melody Makers Sheet Music Chart (som var basis for Radio Luxembourgs populære Top Twenty) oppnådde komposisjonen en respektabel 14.plass.


Skuespilleren Pauline Shepherd (18) hadde erstattet Edna Savage (20) fra kvalifiseringen. Shepherd var bare 16 år da hun fikk platekontrakt, og med bidraget Once kom hun på 2.plass i finalen. En annen skuespiller, Bill Maynard (28); mest kjent for nordmenn gjennom hans karakter Claude Greengrass i TV-serien Heartbeat (som i utallige repriser fortsatt kan sees på NRK), ble nr.4 i finalen med bidraget Don't Cry Little Doll. Hans sønn Maynard Williams representerte Storbritannia i 1986 gjennom gruppa Ryder (7.plass).




Det største navnet i finalen var imidlertid Lita Roza (30). Hun ble kåret til den mest populære kvinnelige vokalisten i Storbritannia fem år på rad (1951-55), og hadde samtidig vært en del av det mest suksessrike britiske bandet på 50-tallet gjennom Ted Heath Orchestra (1950-54). Med coverversjonen av (How Much Is) That Doggie In The Window ble hun i 1953 den første britiske soloartisten til å toppe den offisielle hitlisten. Søsteren Alma Roza hadde deltatt i kvalifiseringsrundene året før; hun ble senere assistent til den anerkjente produsenten George Martin (Beatles). Lita ble nr.3 i finalen med bidraget The Way It Goes, og fulgte opp med en nasjonal 2.plass i 1959 (This Is My Town). Hun deltok også i den britiske 1960-finalen (Unexpectedly).


Kvalifiseringsrundene inneholdt flere skuespillere. Blant dem Jill Day (26); som hadde dubbet Brigitte Bardot i hennes første engelskspråklige film, australske Lorrae Desmond (24); senere kjent gjennom hennes karakter Shirley Gilroy i TV-serien A Country Practice (Hverdagsliv), og sex-symbolet Shirley Eaton (20); mest kjent for sin rolle i James Bond-filmen Goldfinger; hvor hennes karakter Jill Masterson dør av kvelende gullmaling.



Last Edit: 24/08/2017 08:51 av TKC.
Tommel opp: Christian

Logg inn eller registrer deg for å bruke forumet.

Mer info
30/08/2017 10:09 - 03/09/2017 14:47 #5 av TKC
TKC har svart på: Festival Of British Popular Song
1959

Ingen konkurranse ble arrangert i 1958, men når britene var tilbake hadde de kuttet ned formatet til kun 12 bidrag; hvor halvparten gikk til finalen (7.februar). I motsetning til 1956-57 ble bidragene bare fremført en gang. Tre av artistene var gjengangere; Lita Roza (som ble nr.2 med balladen This Is My Town), og operasangerne John Hanson (finalist) og Lester Ferguson (41).
Vinneren Pearl Carr (35) hadde tidligere vært medlem av vokalgruppa Keynotes. Sammen med sin ektemann Teddy Johnson (38) fikk hun representere Storbritannia til en 2.plass med Sing Little Birdie; 12.plass på den britiske hitlisten. De samme låtskriverne fikk tre år senere delta internasjonalt med Ring-A-Ding Girl. Broren til Teddy, Bryan Johnson (som hadde deltatt i 1957), tok over den internasjonale stafettpinnen året etter. Vinnerduoen deltok også i 1960-finalen (When The Tide Turns).


Skotten Glen Mason (28) ble nr.3 i finalen med Suddenly. Den ble utgitt av Petula Clark, men i likhet med 2.plassen fikk den liten suksess.



En av de andre finalistene var Valerie Shane; som hadde blitt kåret til årets vokalist av Melody Maker da hun bare var 15 år. Hun var bl.a vokalist for Basil Kirchin Band. En annen kvinnelig vokalist som startet sin karriere tidlig (og som deltok i kvalifiseringsrundene) var Marion Keene (Davis) (26); debuterte som storbandvokalist på slutten av 40-tallet, da hun var 16 år.



Et par andre betydelige engelske storbandvokalister, Sheila Buxton og Rosemary Squires , var blant deltagerne i kvalifiseringsrundene. Sistnevnte, med en lang aktiv karriere bak seg, fyller i desember 89 år.


Last Edit: 03/09/2017 14:47 av TKC.
Tommel opp: Christian

Logg inn eller registrer deg for å bruke forumet.

Mer info
03/09/2017 12:19 #6 av TKC
TKC har svart på: Festival Of British Popular Song
1960

Formatet fra året før ble beholdt, men det var siste gang at britene benyttet seg av kvalifisering/delfinaler. Fjorårets vinnere, Pearl Carr & Teddy Johnson, deltok som kjent i finalen (6.februar). Det gjorde også den aller første vinneren Denis Lotis (Love Me A Little), pluss gjengangerne Lita Roza (Unexpectedly) og Ronnie Carroll (Girl With A Curl). Bryan Johnson (33), som også hadde deltatt før, vant finalen sammen med George Mitchell Singers. Vokalgruppa ga ut sitt første album dette året (toppet salgslistene). Vinneren (under) oppnådde en 20.plass på den britiske hitlisten.



To profilerte tenorer fra Wales havnet på den nasjonale pallen; David Hughes (34) og Malcolm Vaughan (30). Førstnevnte forlot pop-karrieren i etterkant av hans 2.plass (Mi Amor), samtidig som han spilte inn sin versjon av vinnerbidraget . Sistnevnte var utvilsomt det største navnet i finalen. Han ble nr.3 med bidraget Each Tomorrow; utgitt av vinneren (over).



Eurovision og rock var (dessverre) en mismatch. Skiffle-sangeren Vince Eager (19) forsøkte å endre på dette i kvalifiseringsrundene. Han ga ut sitt siste album så sent som 2015.
Den musikalske lederen for TV-showet Six-Five Special , trombonisten Don Lang (35), var blant de andre artistene som ikke kom til finalen. Senere var han blant musikerne som bidro på Beatles White Album.



Bidraget Love, Kisses And Heartaches, fremført av den tidligere deltakeren Marion Keene, kom ikke til finalen. Den ble likevel en mindre hit for Maureen Evans.
Trioen Avons var opprinnelig satt opp til å fremføre bidraget Pickin' Petals; skrevet av fjorårets vinnerkomponister, men pga EBUs strenge regler ble de erstattet av fjorårets vinnerduo (som da fikk fremføre to bidrag). Trioen skulle senere gjøre seg bemerket som låtskrivere; en av dem (Valerie Murtagh) fikk representere Storbritannia i 1974.


Tommel opp: Christian

Logg inn eller registrer deg for å bruke forumet.

Mer info
07/09/2017 11:57 - 07/09/2017 11:58 #7 av TKC
TKC har svart på: Festival Of British Popular Song
1961: A Song For Europe

Kvalifiseringsrundene var som kjent borte, og med det skiftet konkurransen navn til A Song For Europe. De fleste av gjengangerne var heller ikke aktuelle, bortsett fra Anne Shelton, Bryan Johnson og George Mitchell Singers. Katie Boyle, som hadde vært programleder for den internasjonale finalen året før, presenterte årets ni bidrag 15.februar.

Duoen Allisons; Bob (20) og John (21), fulgte opp gevinsten med Storbritannias tredje 2.plass på rad internasjonalt (18.mars). Det selvskrevne bidraget toppet hitlistene i hjemlandet og i Norge.



To walisere havnet på pallen; Steve Arlen og Ricky Valance . Begge bidragenes låtskriver, Eric Boswell, hadde i 1959 stått bak juleklassikeren Little Donkey . 2.plassen Suddenly I'm In Love ble kun slått med ett poeng av vinneren. Valance toppet hitlistene med Tell Laura I Love Her i forkant av deltagelsen; hvor han ble nr.3 med Why Can't We . Ga ut en ny innspilling i år (78).




Det engelske tenåringsidolet Mark Wynter (18) ble nr.4 med Dream Girl; 27.plass på den britiske hitlisten. Året etter fikk han sin største hit gjennom Venus In Blue Jeans.



Bryan Johnsons tredje deltakelse endte med en 5.plass (A Place In The Country), mens det ble 6.plass (I Will Light A Candle) for Anne Shelton.



Tre unge artister delte sisteplassen; Craig Douglas (19), Valerie Masters (20) og irske Teresa Duffy (20).
Douglas ble kåret til årets nykommer av New Musical Express i 1959. Hans versjon av Sam Cookes Only Sixteen toppet både den britiske hitlisten og VG-lista. Han deltok med bidraget The Girl Next Door . De to kvinnelige artistene fremførte henholdsvis Too Late For Tears og Tommy .



Last Edit: 07/09/2017 11:58 av TKC.
Tommel opp: Christian

Logg inn eller registrer deg for å bruke forumet.

Mer info
15/09/2017 10:21 - 16/09/2017 21:21 #8 av Christian
Christian har svart på: Festival Of British Popular Songs
Jeg må si at det er skikkelig interessant for meg å følge denne kavalkaden av engelsk poppmusikk fra 50-tall og oppover. Det viser jo at engelskmennene alltid har produsert glimrende popmusikk til hitlister og musikkfestivaler/konkurranser om de bare vil. At de nå for tiden serverer oss middelmådige og uinteressante låter i ESC skyldes nok dalende interessen for konkurransen i Storbritania generelt, både på arrangør og publikumssiden. Vi vet jo at britene fremdeles er en av verdens største produsent av populærmusikk og derfor virker den labre interessen noe underlig.

Flere av disse låtene som TKC har tatt fram fra glemselen ble også hits i Norge men med norske artister og tekster. Selv om jeg er født i 1956 har jeg en 9-år eldre bror som hele livet har vært enormt musikkinteressert og han hadde og spilte mye av denne musikken. Vi ble rett og slett hjernevasket på hits innenfor husets fire vegger. I tillegg var det ivrig lytting til Radio Luxembourg på kveldstid, hvor hovedsakelig engelske og amerikanske hits strømmet ut av radiokabinettet, som det het den gang. Da TV-kom i hus ble MGP og ESC faste familiesamlinger hvor mange av de mest populære bidragene kom i hus så fort de ble sluppet på single i Norge. Det er derfor helt magisk å høre noe av denne musikken igjen, som er gjemt men ikke glemt. :)

Christian
Last Edit: 16/09/2017 21:21 av Christian.
Tommel opp: Eivind, Sissel

Logg inn eller registrer deg for å bruke forumet.

Mer info
17/09/2017 12:04 - 17/10/2017 14:04 #9 av TKC
TKC har svart på: Festival Of British Popular Songs
1961: ITV Song Contest

Konkurrenten til BBC, ITV, valgte samtidig å arrangere sin egen konkurranse. I motsetning til statskanalen ble det gjennomført kvalifiseringsrunder; 20 bidrag fordelt på 4 delfinaler. Finalen, som kun besto av 4 bidrag, ble arrangert to dager etter den offisielle (17.februar). Finalistene kan sees her .

Vinneren ble Mike Preston (22) med bidraget Marry Me; 14.plass på den britiske hitlisten. Debuterte i 1958 med Jerry Lordans A House, A Car And A Wedding Ring; som ble en mindre hit i USA. Etter deltakelsen emigrerte han til Australia; hvor han senere profilerte seg som skuespiller.



Matt Monro (30) ble i 1964 den første artisten til å synge alle bidragene i en britisk finale. Her ble han nr.2 med en melodi som ble produsert av George Martin, og året etter innspilt av Frank Sinatra. Sistnevnte fulgte igjen i fotsporene til Monro, da han spilte inn Softly As I Leave You; opprinnelig en italiensk original fra Sanremo-festivalen. Låtskriveren av bidraget My Kind Of Girl, Leslie Bricusse, lanserte i etterkant musikalen Stop The World - I Want To Get Off. Bidraget hans havnet på Topp 5 i Storbritannia og Topp 20 i USA.



Australieren Frank Ifield (23) havnet på 3.plass med I Can't Get Enough Of Your Kisses; en fengende storband-låt som ikke ble utgitt på singel. Året etter ble han nr.2 i finalen (BBC), og gikk til topps på hitlistene med I Remember You.



Den relativt ukjente vokalisten Lorie Mann (29) ble nr.4 med Keep It That Way. Tony Hatch, som tre år senere ble britenes representant (fremført av Matt Monro), arrangerte noen av hennes innspillinger.

Når det bare var 4 som fikk sjansen til å opptre i finalen, var det naturlig nok mange artister som forsvant i kvalifiseringen. Flere av disse hadde tidligere deltatt for BBC; den angloindiske artisten Tony Brent (1956), Ronnie Carroll (1956 og 1960), Jill Day (1957), Rosemary Squires (1959), Don Lang (1960) og Craig Douglas (1961).


Blant de nye navnene fant man fem vokalgrupper:

Barry Sisters : Amerikansk duo; Clara og Minnie, spesielt tilknyttet jødisk musikktradisjon. Aktive fra slutten av 30-tallet til midten av 70-tallet.


Dallas Boys : Engelsk vokalkvintett fra Leicester; titulert som Storbritannias første boyband. Opptrådte på 50- og 60-tallet jevnlig på britisk fjernsyn (Six-Five Special og Oh Boy!), og ble gjenforent i 1988.


Mudlarks : Engelsk familietrio fra Luton; Jeff, Fred og Mary. Ble kåret til den mest populære britiske vokalgruppa av New Musical Express i 1958. Deres cover av Lollipop ble mer populær enn originalen til amerikanske Chordettes. Et fjerde medlem, David Lane, erstattet Jeff Mudd under hans millitærtjeneste. Lane forlot gruppa i etterkant av deltagelsen, og giftet seg med Mary Mudd i 1962.


Raindrops: Vokalkvartett bestående av Les Vandyke , Len Beadle, og to senere finaledeltakere; Jackie Lee og Vince Hill. Vandyke, som her brukte pseudonymet Johnny Worth, var en svært meritert låtskriver. To av hans melodier hadde allerede toppet hitlisten for Adam Faith ( What Do You Want? og Poor Me ), og i etterkant av deltakelsen toppet han hitlistene med Well I Ask You . Giftet seg i 1986 med søsteren til Mike Stock (fra suksesstrioen Stock/Aitken/Waterman, og som i 2010 lå bak britenes bidrag), Catherine Stock; som fikk en Topp 20 hit med ektemannens komposisjon To Have And To Hold .


Avons : Vokaltrio bestående av Valerie Murtagh, Elaine Murtagh og Raymond Adams. Etter at trioen fikk suksess med Seven Little Girls , ble de forespurt å delta i BBCs siste runde med delfinaler (1960). Men dette ble det som sagt ikke noe av. Etter ITV-deltagelsen toppet de hitlistene som låtskrivere (Dance On!) for to senere ESC-deltagere; Shadows (instrumental) og Kathy Kirby (vokal). Samme år (1963) lå de bak Billy Furys siste Topp 5 hit In Summer .

Last Edit: 17/10/2017 14:04 av TKC.
Tommel opp: Christian, Sissel

Logg inn eller registrer deg for å bruke forumet.

Mer info
18/09/2017 23:07 - 27/09/2017 21:57 #10 av TKC
TKC har svart på: Festival Of British Popular Songs
1962: A Song For Europe

I likhet med 1959-60, besto uttaket i 1962 av 12 bidrag. Bortsett fra vinneren, nord-iren Ronnie Carroll (27), hadde ingen av de andre deltatt for BBC tidligere. Tre av artistene hadde imidlertid stilt opp for ITV. Finalen ble arrangert 11.februar.
Vinnerbidraget Ring-A-Ding Girl , som fikk over dobbelt så mange poeng som nr.2 (og som endte på en 4.plass internasjonalt), gjorde det imidlertid svakt på den britiske hitlisten (46.plass). Carrolls største salgssuksess kom senere samme år, da han utkonkurrerte Bobby Vinton (som imidlertid toppet VG-lista) med sin versjon av Roses Are Red.



Frank Ifield (24) ble nr.2 med bidraget Alone Too Long. Senere samme år fikk han sitt internasjonale gjennombrudd. Toppet den britiske hitlisten hele fire ganger i løpet av et år. Deltok igjen i 1976; da det var like mange med. Resultatet ble imidlertid en sisteplass.



Den nord-irske vokalisten Donna Douglas havnet på 3.plass med The Message In A Bottle. Emigrerte til Australia på midten av 70-tallet. En amerikansk skuespiller med samme navn, som samtidig ble kjent gjennom TV-serien Beverly Hillbillies, ble dessverre forvekslet til å være samme person. Hverken denne (under) eller 2.plassen kom inn på hitlistene.


Den mest meriterte artisten i finalen var skotten Karl Denver (30). Denne Glasgow-fødte falsett-jodleren hadde dannet en trio sammen med et par fra Manchester; Kevin Neil og Gerry Cottrell. Et nytt Manchester-samarbeid ble til i 1990; med gruppa Happy Mondays . Noterte fire topp 10 singler på rad 1961-62; inkludert hans versjon av Wimoweh (The Lion Sleeps Tonight). Den siste av disse fire (9.plass) ble han nr.4 med (Never Goodbye).



Robb Storme var en engelsk vokalist fra Luton. Backinggruppa hans ble kalt the Whispers. En av de siste innspillingene hans, før han dannet gruppa Orange Bicycle i 1967, var en respektabel cover av Here Today (Beach Boys). Ble nr.5 med Pretty Hair And Angel Eyes.



Den multikulturelle artisten Kenny Lynch var den første til å spille inn en coverversjon av Beatles ( Misery ). Havnet på 6.plass (There's Never Been A Girl), men vant ITVs finale tre år senere. Fikk sin største suksess året etter med You Can Never Stop Me Loving You. Som låtskriver ble han nr.2 i 1978.



Johnny Angel ble født i søramerikanske Guyana (britisk koloni). På 50-tallet var han medlem av Joe Browns skiffle-gruppe Spacemen. Deltok i en av fjorårets delfinaler (ITV); hvor han fremførte Leslie Bricusses If I Could Live My Life All Over Again. I år havnet han på en delt 6.plass med selvskrevne Look, Look, Little Angel. Forsøkte seg igjen som låtskriver i en av ITVs delfinaler i 1965, men da havnet han på sisteplass.



Den engelske duoen Brook Brothers ; Geoff (18) og Ricky (21), ble nr.8 med et bidrag skrevet av 1964-vinneren Tony Hatch (Tell Tale). Englands svar på Everly Brothers? Året før hadde de nådd Topp 5 på den britiske hitlisten med Warpaint.



Den irske vokalisten Jackie Lee frontet kvartetten Raindrops på 60-tallet, og figurerte etter hvert som korist til Tom Jones, Engelbert Humperdinck og Jimi Hendrix. Ble nr.9 med There's No-One In The Whole Wide World ; som senere ble tatt opp på repertoaret til Beatles. Just Like A Man ble en mindre hit under pseudonymet Emma Rede (innspilt av Lill Lindfors med svensk tekst). Hennes største salgssuksess kom fra TV-serien The White Horses.



Den engelske skuespilleren Doug Sheldon delte leilighet med Sean Connery og Michael Caine før deres gjennombrudd. Ble nr.10 med bidraget My Kingdom For A Girl.



Rikki Price fra Sunderland havnet på en delt 10.plass med bidraget You're For Real. Låtskriveren Tony Hiller, som også var kreditert på bidraget til Kenny Lynch, representerte Storbritannia gjennom Brotherhood Of Man i 1976.


Brad Newman var en engelsk artist fra Wakefield. Startet sin karriere på 50-tallet som pianist/vokalist i trioen Kingpins. Som soloartist sto han selv bak de to utgivelsene under; Somebody To Love var hans eneste singelhit. Ble imidlertid en lokal størrelse på Isle of Wright . Havnet på sisteplass med selvskrevne Get A Move On .


Last Edit: 27/09/2017 21:57 av TKC.

Logg inn eller registrer deg for å bruke forumet.

Mer info
19/09/2017 14:29 - 06/10/2017 08:43 #11 av TKC
TKC har svart på: Festival Of British Popular Songs
1963: A Song For Europe

I likhet med 1960, besto finalen i 1963 av kun syv bidrag. George Mitchell Singers, som hadde lagt bak seg tre listetoppere på den britiske albumlista, deltok på over halvparten av disse (inkludert vinneren). Finalen ble arrangert 24.februar.
Ronnie Carroll (28) vant for andre året på rad, og gjentok også den samme plasseringen internasjonalt (nr.4). Denne gangen ble imidlertid bidraget hans Say Wonderful Things en slager på den britiske hitlisten (6.plass). Den legendariske amerikanske vokalisten Patti Page fikk en hit i USA med sin versjon (7 uker på Billboards Hot 100), og utga i tillegg et album med samme tittel. Carroll fikk imidlertid ikke flere suksesser (I Am var en av hans oppfølgere i 1963). Etter artistkarrieren åpnet han nattklubb i Grenada; som førte han i økonomiske problemer da landet ble uavhengig fra Storbritannia i 1974. Spilte inn et comeback-album 30 år senere (2004), og ga dette fornøyelige intervjuet; Golden Oldie , før han senere gikk bort 80 år gammel (2015).



Den engelske vokalisten Barry Barnett (23) hadde som tenåring vært skuespiller på TV, før han mot slutten av 50-tallet debuterte som plateartist. Ble nr.2 med If You Ever Leave Me. Låtskriveren Hal Shaper hadde tidligere skrevet den engelske teksten til Softly As I Leave You, og ble i 1965 vinneren av den alternative finalen (ITV).


Waliseren Maureen Evans (22) hadde samtidig sin største suksess med Like I Do . Hun ga ut over 30 singler gjennom sin karriere; hvor av hennes første hit var The Big Hurt . En av de andre utgivelsene, Love, Kisses And Heartaches, hadde havnet helt sist i en av delfinalene i 1960. Ble nr.3 med Leslie Bricusses Pick The Petals.



Den mest meriterte vokalisten i finalen var Anne Shelton (39); som bare 12 år gammel hadde debutert på plate i 1936 . Hun etterfulgte Vera Lynn i storbandet til Bert Ambrose på 40-tallet. Fikk sin beste plassering i denne sammenheng med Jimmy Kennedys My Continental Love (nr.4). Nord-iren Kennedy hadde tidligere vært tekstforfatter til klassikere som Red Sails In The Sunset, Harbor Lights og My Prayer. Inntil Beatles (Lennon/McCartney) inntok arenaen, var han den briten som sto bak flest hits i USA. Vinneren (Ronnie Carroll) hadde samtidig satt engelsk tekst til den tyske slageren Tanze Mit Mir In Den Morgen for Shelton (utgitt med norsk tekst med Åse Wentzel og Jan Høiland).



Den engelske vokalisten Vince Hill (28) hadde året før innkassert en 2.plass som låtskriver for Frank Ifield (Alone Too Long). Fikk en mindre hit med sin versjon av ESC-vinneren i 1966 ( Merci, Chérie ). Hans versjon av Edelweiss (fra musikalen The Sound Of Music) ble den største suksessen. Les Vandyke, som året før hadde gitt han The River's Run Dry (som også ble en mindre hit), sto bak bidraget A Day At The Seaside (5.plass).



Johnny Towers var en del av radioprogrammet Go Man Go på 50- og 60-tallet. Han ble oppdaget av pianisten Bill McGuffie ; som samarbeidet med Towers på Jazz-innspillinger. Bidraget This Kind Of Love ble bare nr.6, men var skrevet av Jerry Lordan; med listetopperne Apache, Wonderful Land og Diamonds bak seg. Johnny Towers er ikke tilgjengelig på YT.


Jimmy Justice (23) var en vokalist fra utkanten av London, som tilbringte en del tid i Sverige før han fikk sitt gjennombrudd. Les Vandyke hadde året før bidratt med hans største hit (Ain't That Funny). The World Of Lonely People ble utgitt samme år som han havnet på sisteplass med Little Cracked Bell.



Last Edit: 06/10/2017 08:43 av TKC.

Logg inn eller registrer deg for å bruke forumet.

Mer info
20/09/2017 14:35 - 27/09/2017 22:02 #12 av TKC
TKC har svart på: Festival Of British Popular Songs
1964: A Song (And One Artist) For Europe

BBC bestemte fra dette året at kun en artist skulle fremføre bidragene. En beslutning som ikke ble endret før 1976. Intensjonen var å tiltrekke etablerte artister, når disse allerede var kvalifisert til den internasjonale finalen. Matt Monro , som opprinnelig var satt opp til å fremføre et bidrag (som havnet på sisteplass) i 1961, ble årets utvalgte. 6 bidrag ble plukket ut etter artistens ønsker. Alle disse ble utgitt på en bestselgende EP ; en uke før vinnerbidraget ble tilgjengelig på singel. Vinneren kom dermed ikke inn på hitlistene, men internasjonalt ble det en ny 2.plass for Storbritannia. Artisten fikk imidlertid en Topp 10-hit med en engelskspråklig versjon av det østerrikske bidraget (Walk Away). Finalen ble arrangert 7.februar.



Tony Hatch vil for alltid være assosiert med Petula Clark (produsent og låtskriver); Valentino var den første av hans melodier som ble utgitt av henne. Downtown, som forandret livet til begge, ble innspilt på høsten dette året (1964). Like etter samme år spilte hans kommende kone, Jackie Trent, inn listetopperen Where Are You Now?. Etter at disse to hadde giftet seg, spilte de inn duetten og albumet The Two Of Us. Bidraget I Love The Little Things fikk over dobbelt så mange poeng som nr.2.



Mitch Murray hadde lagt bak seg et svært suksessrikt år med to listetoppere for Gerry & the Pacemakers (How Do You Do It? og I Like It) og to storselgere for Freddie & the Dreamers (I'm Telling You Now og You Were Made For Me). Etter deltakelsen med bidraget I've Got The Moon On My Side (2.plass) fortsatte salgssuksessene på 60- og 70-tallet.



Sørafrikaneren Hal Shaper hadde en 2.plass fra tidligere. Sto bak engelske tekster til Olle Adolphsons Det Gåtfulla Folket (The Mysterious People), Domenico Modugnos Stasera Pago Io (My Friend, My Friend) og Uno Di Voi (One Little Voice). Sistnevnte ble opprinnelig utgitt av årets internasjonale vinner; Gigliola Cinquetti. Bidraget Beautiful, Beautiful ble nr.3.



Lionel Bart oppdaget på 50-tallet Tommy Steele og Marty Wilde. Sto bak listetopperne Living Doll (Cliff Richard) og Do You Mind?. I 1960 var han ansvarlig for musikalen Oliver!; hvor fra As Long As You Need Me ble en bestselger for Shirley Bassey. Sistnevnte plukket også singelmateriale fra hans neste musikaler 1962/64 (Blitz! og Maggie May); henholdsvis Far Away og It's Yourself. Til tross for en suksessrik filmatisering av Oliver! (1968), gikk det dessverre bare nedover for komponisten. Bidraget Choose havnet på 4.plass.



Leslie Bricusse , som også hadde deltatt tidligere, var samtidig opptatt med musikalen The Roar Of The Greasepaint; hvor fra Who Can I Turn To? og Feeling Good ble suksesser. Samtidig hadde han skrevet teksten til James Bond-temaet Goldfinger . En annen James Bond-film han senere skrev temateksten til var You Only Live Twice. Bidraget Ten Out Of Ten, som ble nr.5, ble samtidig utgitt av Eden Kane.



Norman Newell hadde vunnet konkurransen to ganger (1956 og 1963). Han hadde skrevet teksten til Portrait Of My Love; som ble Matt Monros gjennombrudd. Bidro med engelske tekster til utenlandske melodier som da ble suksesser (Shirley Basseys Reach For The Stars, Petula Clarks Sailor og Vic Danas More). På 70-tallet var han ansvarlig for den engelske teksten til Vicky Leandros internasjonale vinner Après Toi (Come What May). Fjorårets vinnere havnet imidlertid på sisteplass med bidraget It's Funny How You Know (som merkelig nok ble B-siden til vinneren), og dette ble dermed den siste gangen han deltok.


Last Edit: 27/09/2017 22:02 av TKC.

Logg inn eller registrer deg for å bruke forumet.

Mer info
24/09/2017 22:45 #13 av TKC
TKC har svart på: Festival Of British Popular Songs
1965: A Song (And One Artist) For Europe

Kathy Kirby (26) ble den neste artisten som ble plukket ut til å representere Storbritannia. 6 bidrag ble igjen fremført i finalen; som ble arrangert 29.januar. Alle melodiene ble utgitt på en bestselgende EP, mens vinneren I Belong noterte en 36.plass på den britiske hitlisten.
Kirby hadde på 50-tallet vært vokalist i storbandet til Bert Ambrose; som ble hennes manager. Ble kåret til den mest populære kvinnelige artisten av New Musical Express i 1963. Etter deltagelsen fikk hun en mindre hit i USA med Jacques Diévals J'ai Le Mal De Toi (The Way Of Love); som hadde vært et av bidragene i det franske uttaket i 1960.



Vinnerkomponisten Peter Lee Stirling hadde tidligere på 60-tallet (1963-64) gitt Liverpool-gruppa Merseybeats deres to største hits; I Think Of You og Don't Turn Around. Han var i tillegg medlem av gruppa Bruisers inntil 1967, og ble på 70-tallet soloartist under navnet Daniel Boone.



Barry Mason og Les Reed ble etter hvert svært suksessrike låtskrivere. Samme år sto de bak Here It Comes Again (Fortunes). I'm Coming Home ble utgitt av Tom Jones et par år senere. Bidraget som havnet på 2.plass, I'll Try Not To Cry, var artistens personlige favoritt.



Broren til Dusty Springfield, Tom Springfield , lå bak bidraget My Only Love (nr.3). Han hadde (sammen med søsteren) vært en del av trioen Springfields, og leverte på midten av 60-tallet materiale til den australske gruppa Seekers. Ga seg i musikkbransjen i 1970; etter å ha komponert og spilt inn duetten Morning Please Don't Come.



Chris Andrews skulle samme år toppe den britiske hitlisten med Sandie Shaw. Selvskrevne Yesterday Man ble i etterkant hans største solohit. Bidraget One Day havnet på 4.plass.



Fjorårets vinner Tony Hatch deltok med I Won't Let You Go (nr.5). Under et par av hans andre komposisjoner i 1965. Petula Clark toppet Billboard-listen med My Love.



Leslie Bricusse hadde opprinnelig skrevet teksten til temamelodien på årets James Bond-film. Mr.Kiss Kiss Bang Bang ble imidlertid erstattet av en annen melodi, som ble fremført av Tom Jones. Samme år hadde han skrevet teksten til tittelmelodien fra filmen The Knack. Bidraget Sometimes havnet på sisteplass.





Logg inn eller registrer deg for å bruke forumet.

Mer info
25/09/2017 18:54 #14 av TKC
TKC har svart på: Festival Of British Popular Songs
1965: ITV: The British Song Festival

Denne konkurransen ble arrangert to måneder etter den internasjonale finalen, og manglet hverken publisitet eller kredibile navn. Finalen (26.mai) besto av 10 bidrag. Manfred Mann ble diskvalifisert (fremført tidligere) og var dermed blant artistene som forsvant ut i kvalifiseringen.
Tre av finalistene hadde deltatt for BBC; Vince Hill, Mark Wynter og Kenny Lynch. Sistnevnte vant finalen med selvskrevne I'll Stay By You; 29.plass på den britiske hitlisten.


Glasgow-artisten Lulu (16) vant senere på 60-tallet den internasjonale finalen (sammen med tre andre). Ble nr.2 med Leave A Little Love); 8.plass på den britiske hitlisten.


Manchester-gruppa Wayne Fontana & the Mindbenders ble nr.3 med bidraget Long Time Comin'; utgitt som B-side. Wayne Fontana (19), som forlot Mindbenders i etterkant av deltagelsen, tok sitt artistnavn fra Elvis Presleys trommeslager D.J.Fontana.



Birmingham-gruppa Moody Blues byttet vokalist året etter deltagelsen. Ble nr.4 med From The Bottom Of My Heart; 22.plass på den britiske hitlisten.


Mark Wynter (22) sto foran en karriere som skuespiller, og hadde lagt bak seg flere hits på den britiske singellisten. Bidraget In The End ble ikke en av disse.


Sheffield-vokalisten Dave Berry (24) kom på 6.plass med Can I Get It From You. Frontfiguren i Kinks, Ray Davies, komponerte This Strange Effect for han samme år.



Den engelske vokaltrioen Ivy League fikk sin største salgssuksess gjennom bidraget Tossing And Turning (nr.3 på hitlisten, nr.7 i finalen). En tredjedel av gruppa, John Carter, var senere medansvarlig for Storbritannias internasjonale kandidat i 1970 (Knock, Knock Who's There?).


Den legendariske artisten Marianne Faithful ble etter deltagelsen mest kjent for sitt forhold til Mick Jagger (Rolling Stones). Go Away From My World havnet på 8.plass.



Cliff Bennett & the Rebel Rousers ble etter deltagelsen mest kjent for å ha utgitt Beatles-melodien Got To Get You Into My Life (med Paul McCartney som produsent). As Long As She Looks Like You havnet nest sist.


Vince Hill hadde nylig signert en internasjonal platekontrakt med EMI; som mot slutten av året skulle bringe han sin første suksess - en engelsk versjon av Édith Piafs La Vie En Rose (Take Me To Your Heart Again). Bidraget Unexpectedly havnet på sisteplass.


Disse seks kom ikke lengre enn til kvalifiseringen:

Manfred Mann vant en av delfinalene med bidraget One In The Middle. Melodien ble utgitt på en bestselgende EP med samme navn, og på B-siden til den amerikanske singelen If You Gotta Go, Go Now.
Billy J.Kramer with the Dakotas var i Brian Epsteins artiststall, og hadde spilt inn flere Beatles-melodier. Samtidig med deltagelsen med selvskrevne I Live To Love You fikk de sin siste hit gjennom en cover av Burt Bacharach.



Helen Shapiro (18) hadde lagt bak seg sine største suksesser (toppet hitlistene som 14-åring) da hun deltok med Here In Your Arms.



Elkie Brooks (20) deltok med et bidrag (When You Appear) som var skrevet av vinneren Kenny Lynch. Hennes bror var trommeslager for Billy J.Kramer with the Dakotas. Karrieren tok av først på slutten av 70-tallet; med Pearl's A Singer.
Maureen Evans (25) hadde deltatt for BBC tidligere. Hun byttet plateselskap samme år som hun fremførte bidraget All The Angels Sang (ikke tilgjengelig). Det første forsøket på nytt plateselskap (CBS) var David Gates Never Let Him Go.
Julie Rogers (22) hadde året før fått sitt gjennombrudd med Joaquin Prietos La Novia (The Wedding) (utgitt på norsk med Kirsti Sparboe). Bidraget Sudden Love var skrevet av den tidligere deltakeren Johnny Angel.



Logg inn eller registrer deg for å bruke forumet.

Mer info
27/09/2017 22:13 #15 av TKC
TKC har svart på: Festival Of British Popular Songs
1966: A Song (And One Artist) For Europe

Den skotske tenoren Kenneth McKellar (38) ble valgt ut til å bli Storbritannias representant dette året. Grunnen var at han som plukket ut artistene, Tom Sloan, ikke ønsket en popartist. Et feilsteg, selv om McKellar var relativt populær og hadde sitt eget TV-show (A Song For Everyone). Hva med Tom Jones? Låtskriveren Les Reed hadde gitt han gjennombruddet (It's Not Unusual), og hadde blitt nr.2 året før. Istedet fikk man kun 5 bidrag, som var skreddersydd artisten, fra et låtskriverfelt som ikke akkurat gjenspeilet tiden. Finalen ble arrangert 27.januar.
Etter to 2.plasser på rad internasjonalt, ble det bare en 9.plass for vinneren A Man Without Love (30.plass på den britiske hitlisten). Et slikt resultat var med på trekke Storbritannia ut av konkurransen på 50-tallet.


Vinnerne:

Cyril Ornadel hadde skrevet musikken til Matt Monros Portrait Of My Love, og hadde stått bak musikalen Pickwick (1963) sammen med Leslie Bricusse; hvor fra If I Ruled The World ble en evergreen. Deltok igjen i 1970 (2.plass).
Tekstforfatteren Peter Callander hadde deltatt tidligere (med 2.plass som beste resultat). Sto samme år (1966) bak engelske tekster til italienske originaler; Ti Vedo Uscire (Don't Answer Me) og Dimmelo Parlami (A Fool Am I).



Skotten Cliff Hanley hadde skrevet teksten til tradisjonelle Scotland The Brave. Sammen med Ian Gourlay hadde han tidligere stått bak materiale til årets artist. As Long As The Sun Shines (2.plass) ble utgitt som B-siden til vinneren.


Kanadieren Robert Farnon skrev sin første symfoni i 1940. Komponerte etter hvert for film og TV; inkludert Expresso Bongo (Cliff Richard). Arrangerte musikk for artister som Frank Sinatra, Sarah Vaughan og Tony Bennett. Sistnevnte og Scott Walker spilte senere inn bidraget Country Girl (3.plass).


Vinneren i 1963, Philip Green , forsøkte seg (i sitt siste aktive år) med A Touch Of The Tartan. Han hadde da levert musikk til mer enn 150 filmer. En av Greens tidligere meritter (sammen med Norman Newell) var Tommy Steele-filmen It's All Happening (The Dream Maker); hvor Shane Fenton (Alvin Stardust), som på 80-tallet skulle forsøke seg som artist i denne sammenheng, medvirket.


Australieren Ron Grainer bidro med Comes The Time. Presterte å få null poeng da han deltok i en av delfinalene i 1956. Året etter kom han imidlertid på 4.plass i finalen. Ble mest kjent på 60-tallet for å komponere musikk til TV-serier; bl.a Maigret (1960), Doctor Who (1963) og Man In A Suitcase (1967). Senere sto han bak musikken til Roald Dahls (NRK-sendte) Tales From The Unexpected (1979).



Logg inn eller registrer deg for å bruke forumet.

Mer info
03/10/2017 17:58 #16 av TKC
TKC har svart på: Festival Of British Popular Songs
1967: A Song (And One Artist) For Europe

Sandie Shaw ble plukket ut som årets artist; og med det fikk Storbritannia endelig sin første internasjonale gevinst. Finalen ble arrangert 25.februar; dagen før artisten fylte 20 år. Dette ble da også starten på britenes gyldne era.
Artisten hadde lagt bak seg et halvt dusin Topp 10-singler (inkludert to listetoppere), da hun fikk det ærefulle oppdraget. De siste utgivelsene hadde imidlertid gjort det mindre bra (utenfor Topp 30); noe som var med på hennes deltaker-avgjørelse. Puppet On A String toppet hitlistene i mange land (inkludert Storbritannia og Norge), og ble utgitt i over 100 coverversjoner (på norsk av Bente Aaseth ). Hun spilte inn en ny versjon sammen med musikeren Howard Jones (produsert av Andy Gray ) i forbindelse med hennes 60-årsdag i 2007.



Vinnerne:

Den skotsk-irske låtskriverduoen Bill Martin (tekst)/ Phil Coulter (musikk) startet sitt samarbeid i 1965; og skulle senere stå bak flere nasjonale (og internasjonale) bidrag. De var også ansvarlig for artistens oppfølger Tonight In Tokyo (21.plass på den britiske hitlisten). Hi Hi Hazel var en av deres første komposisjoner; som samme år ble en mindre hit for gruppa Troggs.



Fjorårets vinner, Peter Callander, ble sammen med Mitch Murray (2.plass 1964) nr.2 med Tell The Boys. Den ble utgitt på en bestselgende EP med samme tittel, og var B-siden til vinneren. Et av deres andre innsendte bidrag Even The Bad Times Are Good ble ikke ble plukket ut for finalen, men ble samme år en Topp 5-hit for Tremeloes.



Chris Andrews hadde deltatt i 1965, og var et naturlig valg for årets artist (Had A Dream Last Night). Han sto samme år bak salgssuksessen You've Not Changed.



Pianisten, Film- og TV-komponisten Roger Webb arrangerte musikk for artister som Johnny Mathis og Shirley Bassey. Et par av hans komposisjoner ble brukt i filmen Boogie Nights. Deltok med bidraget I'll Cry Myself To Sleep.



Den nord-irske låtskriverduoen Jimmy Stewart/Gerald Langley bidro med Ask Any Woman. Engelske Friday Brown og den amerikanske jazz-sangerinnen Carmen McRae utga senere sine versjoner. Miss Felicity Gray var blant låtskrivernes tidligere meritter.


Tommel opp: Christian

Logg inn eller registrer deg for å bruke forumet.

Mer info
06/10/2017 09:05 #17 av TKC
TKC har svart på: Festival Of British Popular Songs
1968: A Song (And One Artist) For Europe

Cilla Blacks manager, Brian Epstein, hadde året før anbefalt henne som Storbritannias neste representant. Hun takket imidlertid nei, men presenterte bidragene 5.mars i sitt eget TV-show.
Årets artist, Cliff Richard (27), hadde i tiden før deltagelsen blitt religiøs. Samtidig var det kommet negative tegn på populariteten hans; med hans første utgivelser utenfor Topp 20 (siden starten av karrieren). Denne trenden fortsatte imidlertid også etter deltakelsen; som inkluderte en engelsk versjon av årets italienske bidrag Marianne.



Fjorårets vinnere, Bill Martin og Phil Coulter , sto bak Congratulations; som nesten fikk 70 prosent av stemmene i den britiske finalen. Internasjonalt ble det nok en 2.plass (slått med kun ett berømt poeng), men bidraget toppet hitlistene i en rekke land (inkludert Storbritannia og Norge). En norsk versjon med Kirsti Sparboe Vi Gratulerer ble i tillegg en suksess her hjemme. Årene etter sto låtskriverduoen bak programlederens Surround Yourself With Sorrow (utgitt på norsk som Finkulturen av Inger Lise Rypdal) og Englands VM-låt som tittelforsvarer i 1970.



Roger Cook og Roger Greenaway hadde startet sitt samarbeid noen år tidligere; hvor de slo igjennom med You've Got Your Troubles. Blant deres andre komposisjoner før deltagelsen var I Was Kaiser Bill's Batman , Something's Gotten Hold Of My Heart og Softly Whispering I Love You. Sistnevnte ble spilt inn av dem selv (under artistnavnet David & Jonathan), og ble senere utgitt av Congregation og Paul Young. Bidraget High 'n' Dry ble nr.2 (B-siden til vinneren).



Guy Fletcher og Doug Flett var relativt ferske i bransjen da de bidro med årets 3.plass Wonderful World. Senere samme år ble den introdusert av Elvis Presley gjennom filmen Live A Little, Love A Little; hvor den senere listetopperen A Little Less Conversation er hentet fra. Låtskriverne bidro senere med The Fair Is Moving On (B-side) og Just Pretend (nylig utgitt som en duett med den tyske artisten Helene Fischer) for kongen av rock'n'roll.



Tony Hazzard var en meritert låtskriver da han ble nr.4 med The Sound Of The Candyman's Trumpet. Blant hans suksesser på 60-tallet var Listen To Me for Hollies, Ha! Ha! Said The Clown og Fox On The Run for Manfred Mann, og Me, The Peaceful Heart for neste års representant Lulu.



Allsidige Mike Leander hadde året før deltagelsen, med Little Rag Doll (nr.5), arrangert She's Leaving Home (Beatles) og The Day I Met Marie (Cliff Richard). Han samarbeidet også senere med vinneren. På 70-tallet ble han ansvarlig for glam-artisten Gary Glitter.



Skotten Tommy Scott fikk sitt gjennombrudd i 1964 med Eden Kanes Boys Cry. Før deltagelsen med Do You Remember? var han produsent og skrev materiale, sammen med vinneren Phil Coulter, for den nord-irske gruppa Them (Van Morrison).


Tommel opp: Christian

Logg inn eller registrer deg for å bruke forumet.

Mer info
11/10/2017 12:24 #18 av TKC
TKC har svart på: Festival Of British Popular Songs
1969: A Song (And One Artist) For Europe

Finalen ble arrangert 22.februar. Lulu (20), og duoen Sue & Sunny , fikk representere Storbritannia med Boom-Bang-A-Bang. Etter deltagelsen ble denne duoen med på dannelsen av den originale Brotherhood Of Man.
Den skotske vokalisten hadde opplevd en oppsving i karrieren etter hennes filmdebut To Sir, With Love (1967). Vinnerbidraget toppet VG-lista, men klarte "bare" en 2.plass på den britiske hitlisten.



Vinnerne:

Michael Julien (under pseudonymet Peter Warne) skrev på 50-tallet teksten til Shirley Basseys Kiss Me, Honey Honey, Kiss Me, og på 60-tallet teksten til millionselgeren Let's Live For Today. Sto for engelske tekster til L'Edera (Constantly) og til fjorårets internasjonale vinner La, La, La. Ga årets irske representant, Muriel Day, komposisjonen Nine Times Out Of Ten.
Han skrev vinnerbidraget sammen med saksofonisten og arrangøren Alan Moorhouse. Sistnevntes Drum Diddley hadde blitt plukket opp av den svenske gruppa Spotnicks. Agnetha Fältskog ga ut hans Something Happend To Me (Någonting Händer Med Mig) . Mange av Moorhouses komposisjoner har senere blitt brukt i TV og film. Som låtskriverduo ga de den tidligere deltakeren Jackie Lee Love Is A Gamble. Den internasjonale vinneren Boom-Bang-A-Bang var forøvrig deres første samarbeid.



Ken Howard og Alan Blaikley opererte under navnet Howard Blaikley , og startet som låtskrivere for gruppa Honeycombs (inkludert listetopperen Have I The Right ), og senere for Dave Dee, Dozy, Beaky, Mick & Tich (inkludert listetopperen The Legend Of Xanadu )‎. Komponerte Boy til Lulu; året før hennes deltagelse. I've Lost You ble Elvis Presleys første studio-singel fra 70-tallet. Bidraget March! havnet på en klar 2.plass.



Don Black hadde stått bak den engelske teksten til det østerrikske bidraget i 1964 (Walk Away). Skrev teksten til en rekke James Bond-melodier og andre film-komposisjoner (inkludert Matt Monros Oscar-vinner Born Free og Michael Jacksons listetopper Ben ), og senere sto han bak tekstene til flere Andrew Lloyd Webber-musikaler. Sammen med komponisten Mark London var han ansvarlig for tittelmelodien til To Sir, With Love; som toppet den amerikanske Billboard-listen. Deres amerikanske oppfølger (til Lulu) var Best Of Both Worlds; som også ble innspilt av Scott Walker. Bidraget Come September havnet på 3.plass.



Filmkomponistene Joan Shakespeare og Derek Warne var ansvarlig for bidraget Bet Yer (4.plass). Året etter komponerte de What Happened To Her til Bette Davis-filmen Connecting Rooms. Pianisten Warne ble senere på 70-tallet (1973) arrangør for det legendariske TV-showet Top Of The Pops.



Pianisten Alan Hawkshaw sto bak Are You Ready For Love (nr.5) sammen med Ray Cameron. Hawkshaw hadde året før dannet gruppa Mohawks, og utgitt The Champ; som senere skulle vise seg å bli en av de mest samplede låtene. På 70-tallet var han medlem av gruppa Rumplestiltskin; som inkluderte den tidligere vinneren Peter Lee Stirling (Daniel Boone).



Den legendariske duoen Bernie Taupin og Elton John var ukjente for de fleste da de prøvde lykken med bidraget I Can't Go On Living Without You ; senere innspilt av Sandie Shaw, Cilla Black og Polly Brown. Låtskriverduoen, som startet sitt samarbeid i 1967, havnet imidlertid på sisteplass. Elton John mislyktes da også med hans/duoens første utgivelser.



Et av bidragene som ikke ble plukket ut for finalen var skrevet av 2009-representanten Andrew Lloyd Webber. Try It And See endte istedet opp i musikalen Jesus Christ Superstar. Tremeloes plukket opp et annet bidrag som ikke ble funnet god nok for årets finale; Tony Hazzards Hello World. Fjorårets utvalgte, Cliff Richard, fikk samtidig en Topp 10 hit med et annet vraket bidrag; Raymond Froggatts Big Ship.



Logg inn eller registrer deg for å bruke forumet.

Mer info
15/10/2017 13:42 - 17/10/2017 14:57 #19 av TKC
TKC har svart på: Festival Of British Popular Songs
1970: A Song (And One Artist) For Europe

Waliseren Mary Hopkin (19) ble utvalgt til årets finale (7.mars). Etter å ha vunnet ITVs talentkonkurranse Opportunity Knocks, toppet hun hitlistene med Those Were The Days (produsert av Paul McCartney; som også sto bak hennes neste singel Goodbye ). Året før deltagelsen ble hun nr.2 i Sanremo-festivalen med Sergio Endrigos Lontano Dagli Occhi (Endrigo hadde tidligere vunnet festivalen, og hadde deltatt i den internasjonale finalen med Marianne). Et av hennes senere prosjekter var samarbeidet med Vangelis (som hadde utgitt sin versjon av Lontano Dagli Occhi da han var medlem av gruppa Aphrodite's Child) på filmen Blade Runner (1982).
Vinnerbidraget Knock Knock, Who's There? (som artisten mislikte) ble produsert av Mickie Most og nådde en 2.plass på den britiske hitlisten. Liv Maessen (Australia), Kay Starr (USA) og Edina Pop (Marika Késmárky) (Tyskland) var blant artistene som utga sine versjoner. Sistnevnte skulle senere representere Vest-Tyskland som medlem av gruppa Dschinghis Khan.



Vinnerne:

Geoff Stephens oppdaget artisten Donovan i 1964, og fikk samtidig sitt gjennombrudd som låtskriver med The Crying Game (Dave Berry). There's A Kind Of Hush (Herman's Hermits) og Sorry Suzanne (Hollies) var blant hans andre meritter på 60-tallet. Årets internasjonale vinner, Dana, fikk senere sin nest største hit med It's Gonna Be A Cold Cold Christmas.
John Carter hadde bakgrunn fra gruppa Ivy League; My World Fell Down ble skrevet sammen med Stephens, og ble senere utgitt av gruppa Sagittarius . Fikk en nr.1 hit i USA som vokalist (New Vaudeville Band) på medkomponistens Winchester Cathedral . Et annet prosjekt som Carter hadde lansert (vokalist/komponist) var FlowerPot Men ( Let's Go To San Francisco ). Samtidig hadde han stått bak andre suksesser på 60-tallet; bl.a Is It True (Brenda Lee), Can't You Hear My Heartbeat (Herman's Hermits) og Little Bit O'Soul (Music Explosion).



Teksten til I'm Going To Fall In Love Again (2.plass) ble skrevet av veteranen Hal Shaper ; som hadde sendt inn et bidrag allerede i 1957. Han leverte samtidig tekster til filmene The Games og The Lady In The Car With Glasses And A Gun ; fremført av henholdsvis Elton John og Petula Clark. På 80-tallet skrev han tittelmelodien til den første Rambo-filmen First Blood .
Komponisten Cyril Ornadel hadde tidligere vunnet finalen (1966). Samme år som deltagelsen lanserte han Stereo Action Orchestra; med et album dedikert til Beatles. Senere på 70-tallet var han, sammen med Shaper, ansvarlig for musikalene Treasure Island og Great Expectations.



Guy Fletcher og Doug Flett fikk en ny 3.plass med bidraget Three Ships . Samtidig hadde de gitt Hollies en Topp 10 hit med I Can't Tell The Bottom From The Top. Som artist fikk Guy Fletcher en mindre hit med Mary In The Morning; produsert og arrangert av Anita Kerr (som senere skulle representere Sveits internasjonalt).



Harold Spiro hadde deltatt allerede i 1962, og senere gitt Yardbirds Little Games . Sammen med meriterte Valerie Murtagh (fra vokalgruppa Avons) var han ansvarlig for bidraget Can I Believe (4.plass). Året etter sto de bak Searchers siste hit; Desdemona, og Don't Move Away; en duett med Cliff Richard og Olivia Newton-John.



You've Everything You Need (nr.5) ble først tilbudt Engelbert Humperdinck; som var hovedattraksjonen på en turné sammen med Mary Hopkin. Komponisten Roger Reynolds hadde bakgrunn fra gruppa Barry Lee Show; som på 70-tallet endret navn og stil under Brother Lees .



Alan Hawkshaw og Ray Cameron fulgte opp fjorårets deltagelse med en sisteplass for bidraget Early In The Morning Of Your Life. Samme duo komponerte It's So Hard To Say Goodbye for Olivia Newton-John. Hawkshaw (Keyboards) var samtidig involvert med gruppa Shadows; som spilte inn albumet Shades Of Rock noen få dager etter finalen.



Et bidrag som ikke ble plukket ut for finalen var Turn On The Sun; skrevet av Peter Callander og Mitch Murray . Den tidligere internasjonale deltakeren Nana Mouskouri spilte den inn samme år.

Last Edit: 17/10/2017 14:57 av TKC.

Logg inn eller registrer deg for å bruke forumet.

Mer info
17/10/2017 15:38 #20 av TKC
TKC har svart på: Festival Of British Popular Songs
1971: A Song (And One Artist) For Europe

Årets internasjonale finale skulle for første gang arrangeres i Irland (3.april). Dette var noe av grunnen til at den nord-irske artisten Clodagh Rodgers (24) ble valgt som britenes representant (20.februar). Hun debuterte på plate allerede i 1962, og året etter hadde hun blitt invitert av Jim Reeves til å opptre på Grand Ole Opry. Det kommersielle gjennobruddet kom imidlertid ikke før 1969; med to Topp 5-singler (Come Back And Shake Me og Goodnight Midnight). Lady Love Bug var oppfølgeren til hennes internasjonale bidrag.



Vinnerne:

John Worsley og David Myers hadde stått bak Foundations siste utgivelse på 60-tallet, og på 70-tallet komponerte de Billy Oceans (Les Charles) første singler. Jack In The Box havnet "bare" på 4.plass internasjonalt (etter fire Topp 2-plasseringer); en plassering den kopierte på den britiske hitlisten.



Ernest Ponticelli og Gordon Rees startet sine karrierer på 50-tallet. Sistnevnte hadde deltatt en gang tidligere (1962). 2.plassen Someone To Love Me ble utgitt som B-side til vinneren, og fikk suksess i Skandinavia på svensk og dansk med henholdsvis Siv-Inger Svensson og Pia Ortkær.



Meriterte Mike Hawker hadde på 60-tallet gitt Helen Shapiro to listetoppere ( You Don't Know og Walkin' Back To Happiness ) og Dusty Springfield I Only Want To Be With You (som senere ble en hit for andre artister). På 70-tallet sto han bak The Spirit Of Joe Hill; som ble innspilt på norsk av Stein Ingebrigtsen (B-siden til Bare Du).
Brian Bennett hadde siden 1961 vært trommeslager, låtskriver og arrangør for Shadows/Cliff Richard (inkludert Summer Holiday). Hans første soloalbum ble utgitt i 1967. Flere av hans komposisjoner på 70-tallet (sammen med Alan Hawkshaw) har senere blitt brukt i TV og film. Bidraget Wind Of Change havnet på en delt 2.plass.



Harold Spiro og Valerie Murtagh fulgte opp fjoråret med en 4.plass for In My World Of Beautiful Things. Samtidig utga Cliff Richard Annabella Umbrella på singel. Spiro forsøkte seg året etter som artist under navnet Hoagy Pogey.



Another Time, Another Place ble en Topp 20-hit for Engelbert Humperdinck. Bidragets låtskrivere; Eddie Seago og meriterte Mike Leander , startet sitt samarbeid i 1969. Early In The Morning (Vanity Fare/Cliff Richard) ble deres første suksess. På 70-tallet skrev Seago engelsk tekst til Y Viva España (utgitt på norsk av Gro Anita Schønn).



Alan Hawkshaw og Ray Cameron deltok for tredje gang (på rad), og havnet på sisteplass for andre gang (Look Left, Look Right). Hawkshaw spilte samtidig inn musikk sammen med Alan Parker (Blue Mink, Collective Consciousness Society).


Logg inn eller registrer deg for å bruke forumet.

Moderator: Eirik F
Time to create page: 1.253 seconds
Forumløsning av: Kunena