× Historie

Topic-icon Festival Of British Popular Songs

Mer info
24/10/2017 15:47 - 31/10/2017 18:34 #21 av TKC
TKC har svart på: Festival Of British Popular Songs
1972: A Song (And One Group) For Europe

Kvintetten New Seekers ble årets utvalgte; da EBU hadde åpnet opp for grupper. Gruppa ble dannet i 1969 av Keith Potger; som hadde vært en del av det legendariske Seekers. Ble i forkant av deltagelsen allemannseie da en Coca-Cola-reklame ble til million-selgeren I'd Like To Teach The World To Sing . På 70-tallet ble Potger kun en bakmann (og startet etter hvert opp den originale Seekers igjen). Under deltakelsen (12.februar) besto New Seekers av Lyn Paul, Eve Graham, Marty Kristian, Paul Layton og Peter Doyle. Beg, Steal Or Borrow toppet VG-lista, mens det ble en 2.plass på den britiske hitlisten (samme plassering som den fikk internasjonalt). Circles var oppfølger-singlen.



Vinnerne:

Tony Cole, Graeme Hall og Steve Wolfe var relativt ferske som låtskrivere. En av deres komposisjoner Big Fat Oranguman ble samme år utgitt av den svenske gruppa Glenmarks (med tre MF-deltakelser foran seg). Gitaristen/produsenten Wolfe sto senere (sammen med Ronnie Scott) bak Bonnie Tylers gjennombrudd som artist 1976-77 ( Lost In France , It's A Heartache ). Here Am I og My Guns Are Loaded ble i 1978-79 Topp 5 hits i henholdsvis Norge og Frankrike.



Mike Leander deltok for tredje gang, og fikk sin beste plassering med bidraget One By One (2.plass). Leander var samtidig opptatt med å lansere Gary Glitter. Hans låtskriverpartner, Eddie Seago, lå senere bak Your Baby Ain't Your Baby Anymore; en Topp 20-hit for Paul Da Vinci.



Mike Sammes hadde deltatt i 1956 som en del av Coronets. Med sin egen vokalgruppe, Mike Sammes Singers, medvirket han jevnlig på TV, og på plater sammen med mange meriterte artister (bl.a Cliff Richard, Tom Jones og Beatles). Etter deltakelsen fikk vokalgruppa en listetopper gjennom Whispering Grass (Windsor Davies & Don Estelle). Sammes ga også ut egne utgivelser; hvor en versjon av Somewhere My Love (fra filmen Doctor Zhivago) ble en hit. Bidraget Out On The Edge Of Beyond (nr.3) ble også innspilt av vokalgruppa hans.



Trompetisten Ray Davies hadde i 1963 (sammen med Ken Thorne) nådd Topp 5 på den britiske hitlisten; med tittelmelodien fra filmen The Legion's Last Patrol. Opererte senere på 60-tallet under Button Down Brass; som spilte inn bidraget Why Can't We All Get Together (nr.4).



Ronnie Dunlop hadde forsøkt seg som artist før han bidro med årets 5.plass; Sing Out. Et ubeskrevet blad som hadde skrevet materiale til den senere deltakeren (både nasjonalt og internasjonalt) Malcolm Roberts.



Den legendariske musikeren Roy Wood ; med bakgrunn fra gruppa Move (hvor han var ansvarlig for alle hits; inkludert listetopperen Blackberry Way ), sto bak sisteplassen Songs Of Praise. Dannet sitt eget band Wizzard (med stor suksess), etter å ha vært med på å danne Electric Light Orchestra, samme år; Ball Park Incident ble utgitt mot slutten av året.


Last Edit: 31/10/2017 18:34 av TKC.
Tommel opp: Christian

Logg inn eller registrer deg for å bruke forumet.

Mer info
31/10/2017 18:55 - 31/10/2017 19:18 #22 av TKC
TKC har svart på: Festival Of British Popular Songs
1973: A Song (And One Artist) For Europe

Cliff Richard hadde siden 1970 presentert bidragene. Han holdt populariteten ved like med sine TV-show, men platesalget på hjemmebane var langt fra noe å skryte av. Da var det oppløftende at han hadde lojale fans i Asia; samtidig med deltakelsen (24.februar) toppet A Brand New Song hitlisten i Malaysia. Power To All Our Friends , med nærmere 4 ganger så mange poeng som nr.2, ble imidlertid et løft for han i Europa (1.plass i Norge og 4.plass i Storbritannia). Oppfølger-singlen ble (uvanlig nok) årets 3.plass Help It Along (som igjen toppet hitlistene i Malaysia).



Vinnerne:

Alle gode ting var tre for Guy Fletcher og Doug Flett ; som i sin tredje deltakelse vant finalen. Låtskriverne hadde etter forrige Cliff-finale (1968) gitt han With The Eyes Of A Child (1969) og Sing A Song Of Freedom (1971). Etter deltagelsen ga de (den tidligere deltakeren) Clodagh Rodgers Save Me; som ble populær med mange andre artister/grupper.



Tony Macaulay hadde på 60-tallet stått bak gjennombruddet til Foundations ( Baby Now That I've Found You ). Før deltagelsen var han ansvarlig for listetopperen Love Grows (Where My Rosemary Goes), og han skrev opprinnelig (Last Night) I Didn't Get To Sleep At All til duoen Carpenters (utgitt med 5th Dimension).
Geoff Stephens hadde vunnet konkurransen i 1970. Siden den gang hadde han levert flere melodier til Elvis Presley; Sylvia toppet hitlistene i Sør-Amerika. Etter deltagelsen lå han bak (sammen med Macaulay) You Won't Find Another Fool Like Me for New Seekers. Bidraget Come Back, Billie Jo havnet på 2.plass.



Christopher Neil hadde på 60-tallet startet en karriere som artist, før han komponerte Help It Along (3.plass). Etter deltagelsen profilerte han seg som produsent for Paul Nicholas og Dollar. Karrieren hans som produsent tok virkelig av på 80- og 90-tallet med artister som Sheena Easton, Shakin Stevens, Mike + The Mechanics, Céline Dion og a-ha. Eurovision-artistene Johnny Logan og Edyta Górniak benyttet seg også av hans tjenester, mens i 2008 ble Cliff Richards 50-års jubileum markert med Thank You For A Lifetime. Som låtskriver var han året etter (2009) kreditert på Jóhanna Jónsdóttirs internasjonale 2.plass Is It True. Under følger et par sommerhits fra hans produksjon.



Mike Hawker og Brian Bennett deltok for andre gang. Hawker komponerte engelsk tekst til årets spanske bidrag; Eres Tú (Touch The Wind). En av Bennetts mest kjente melodier Chase Side Shoot Up ble utgitt året etter. Bidraget Tomorrow Rising ble nr.4.



Trommeslageren Dougie Wright startet sin karriere på 50-tallet som en del av John Barry Seven. På 60-tallet medvirket han på innspillinger til en rekke artister. Medkomponisten Alan Hawkshaw (deltok for fjerde gang) arrangerte året etter Grammy-vinneren I Honestly Love You; som ble Olivia Newton-Johns første listetopper i USA. Bidraget The Days Of Love ble nr.5.



Australieren Tony Cole startet sin artistkarriere på midten av 60-tallet; da han ble oppdaget gjennom det australske TV-showet Bandstand. Etter at han hadde vunnet fjorårets konkurranse (sammen med Graeme Hall og Steve Wolfe) kom hans Suite: Man And Woman inn på Billboards Hot 100. En annen av hans komposisjoner fra 1972, The King Is Dead (Gabrielle), ble plukket opp av den franske artisten Johnny Hallyday. Samarbeidet med Cliff Richard fortsatte i 1973 med filmen Take Me High. Bidraget Ashes To Ashes havnet på sisteplass.



Wayne Bickerton og Tony Waddington , som senere skulle gjøre seg gjeldende i denne sammenheng, hadde skrevet Sugar Baby Love til årets finale. Året etter ble den en millionselger for Rubettes.

Last Edit: 31/10/2017 19:18 av TKC.
Tommel opp: Christian

Logg inn eller registrer deg for å bruke forumet.

Mer info
11/11/2017 14:28 #23 av TKC
TKC har svart på: Festival Of British Popular Songs
1974: A Song (And One Artist) For Europe

Britisk-fødte Olivia Newton-John (25) ble årets utvalgte artist. Hun hadde emigrert til Australia (sammen med sine foreldre) på midten av 50-tallet. Hennes karriere var fra begynnelsen av 70-tallet basert på coverversjoner (Bob Dylan, George Harrison, John Denver). Noen dager før deltakelsen (23.februar) kunne hun feire sin første Topp 10 hit i USA; da Grammy-vinneren Let Me Be There (med Mike Sammes på bakgrunnsvokal) noterte en 6.plass på Billboard. Vinnerbidraget Long Live Love , som hun mislikte, ble ikke en like stor suksess (11.plass i Storbritannia, 3.plass i Norge). Karrieren hennes tok imidlertid virkelig av i etterkant.



Vinnerne:

Harold Spiro deltok for fjerde gang; tre ganger sammen med Valerie Murtagh . Den meget fotballinteresserte Spiro leverte sanger til klubber som Tottenham, Arsenal, Everton, Sunderland og Queen Park Rangers. Han var i 2002 kreditert på Englands VM-låt We're On The Ball; som nådde Topp 3 på den britiske hitlisten. Murtagh ga ut et soloalbum (som hun produserte selv) i 1982.



Tony Macaulay og Keith Potger sto bak artistens favoritt; Angel Eyes (2.plass). Samtidig gikk Potgers gruppe, New Seekers, i oppløsning. Låtskriverduoen komponerte deres siste singel Sing Hallelujah. Året etter gjenforente Potger det opprinnelige Seekers med ny vokalist (Louisa Wisseling).
Macauley ga samme år den legendariske amerikanske gruppa Drifters deres største hit på ti år med Kissin' In The Back Row Of The Movies.



Ben Findon ble låtskriver/produsent for familiegruppa Dooleys; som ga ut bidraget Hands Across The Sea (3.plass) på singel. En av deres største suksesser var Wanted. Sammen med låtskriverpartneren Geoff Wilkins sto han bak materiale til gruppa Shabby Tiger.



Geoff Stephens og Roger Greenaway hadde begge deltatt tidligere. Greenaway var (sammen med Tony Burrows) en del av duoen Pipkins og gruppa Brotherhood Of Man; som fikk hits med henholdsvis Gimme Dat Ding og United We Stand. Bidraget Have Love, Will Travel ble nr.4.



Stu Leathwood hadde på 60-tallet vært vokalist/låtskriver i Liverpool-gruppa Koobas . Sammen med Gary Sulsh hadde han samarbeidet med Peter Skellern i gruppene March Hare og Harlan County. Som låtskrivere hadde disse to (Leathwood og Sulsh) stått bak Good Old Fashioned Music (utgitt på respektive språk av Glenmarks og We-Be Karlsen), og på 80-tallet komponerte de materiale for Shakin' Stevens (A Love Worth Waiting For).
Bob Saker ble senere på 70-tallet kjent for Smurfe-parodien Stamp On A Skurff Today (utgitt på norsk av Trond-Viggo Torgersen ). Bidraget Loving You Ain't Easy ble nr.5.



Gary Benson hadde startet sin artistkarriere på midten av 60-tallet. Året før deltagelsen ga han ut singelen Let Her In; som senere ble en Topp 10 hit for skuespilleren John Travolta.
David Mindel hadde dannet en duo sammen med David Seys; som samtidig med deltakelsen startet å komponere reklamemusikk (jingles) gjennom Mingles Music. Mindel fikk representere Storbritannia i 2015 med Still In Love With You. Bidraget Someday , som havnet på sisteplass, ble innspilt på fransk av den tidligere internasjonale vinneren Isabelle Aubret.



Roxy Music hadde i november (det foregående året) utgitt A Song For Europe på albumet Stranded (1.plass).

Tommel opp: Christian

Logg inn eller registrer deg for å bruke forumet.

Mer info
13/11/2017 13:08 - 13/11/2017 16:16 #24 av TKC
TKC har svart på: Festival Of British Popular Songs
1975: A Song (And One Group) For Europe

Dette var siste året at artistene ble forhåndsplukket inntil 1992. Etter at en gruppe (Abba) hadde vunnet internasjonalt (det foregående året), ble Shadows plukket ut. Det gikk rykter om at glamrock-gruppa Slade hadde takket nei. Finalen ble arrangert 15.februar. Trommeslageren (Brian Bennett) hadde deltatt tidligere som låtskriver, mens gruppas nyeste medlem, John Farrar, hadde to internasjonale deltakelser bak seg (sammen med Cliff Richard og Olivia Newton-John). Let Me Be The One ble Shadows største suksess i Norge (2.plass), mens den bare nådde en 12.plass på den britiske hitlisten. Oppfølgeren Run Billy Run ble skrevet av samme komponist, men ble ingen suksess.



Vinneren:

Paul Curtis , som på 60-tallet var vokalist i gruppa Starlites, ble en gjenganger i konkurransen (med hele 22 forsøk). På 70-tallet dannet han gruppa Union Express; som fikk en hit med Ring A Ring Of Roses. Wenche Myhres norske versjon (Jeg Og Du Og Vi To Og Mange Fler) toppet VG-lista i hele 14 uker. Året før deltakelsen utga han Name It You Got It under pseudonymet Mickey Moonshine.



Ben Findon deltok for andre gang. Etter deltagelsen var han produsent/låtskriver for Billy Ocean (Love Really Hurts Without You). Sammen med låtskriverpartneren Mike Myers lå han senere bak gjennombruddet til den irske familiegruppa Nolans (I'm In The Mood For Dancing). Bidraget Stand Up Like A Man havnet på 2.plass.



Mike Redway og Brian Bennett sto bak This House Runs On Sunshine (nr.3). Redway startet sin karriere som vokalist allerede på midten av 50-tallet. Utga en mengde med coverversjoner; noen av disse under pseudonymet Redd Wayne, eller som en del av gruppa Typhoons. På 60-tallet ble han medlem av vokalgruppa Mike Sammes Singers, og fremførte temamelodien til James Bond-parodien Casino Royale . Rock And Roll You're Beautiful var blant bidragene som ikke kvalifiserte seg for fjorårets finale. Søsteren til Tanya Tucker, La Costa, gikk inn på Billboards Country-liste (19.plass) med finalebidraget.



Gary Benson og David Mindel deltok for andre gang. Bidraget Don't Throw It All Away (nr.4) ble Bensons kommersielle gjennombrudd (20.plass på den britiske hitlisten). Dave & Sugar fikk en Topp 5 hit med denne på Billboards Country-liste. Senere ble den utgitt av Delfonics, Stacy Lattisaw og Barrington Levy.



Guy Fletcher og Doug Flett deltok for fjerde gang. Fletcher hadde samtidig dannet trioen Rogue; deres Fallen Angel og Dedication ble senere utgitt med henholdsvis Frankie Valli og Bay City Rollers. Cool Clear Air havnet på 5.plass.



Australieren John Farrar hadde bakgrunn fra gruppa Strangers på 60-tallet. Han emigrerte til England i 1970; hvor han ble låtskriver/produsent for Olivia Newton-John og medlem av Shadows. Etter deltagelsen emigrerte han til USA.
Landsmannen Peter Best var medlem av gruppa Pogs på 60-tallet. Det neste tiåret etablerte han seg som filmkomponist. Crocodile Dundee og Muriel's Wedding ble senere blant hans meritter. Bidraget No No Nina havnet på sisteplass.


Last Edit: 13/11/2017 16:16 av TKC.

Logg inn eller registrer deg for å bruke forumet.

Moderator: Eirik F
Time to create page: 0.799 seconds
Forumløsning av: Kunena