× Historie

Festival Of British Popular Songs

Mer info
03/09/2018 16:20 #61 av TKC
TKC har svart på: Festival Of British Popular Songs
2003: A Song For Europe

Artistspekulasjoner foran konkurransen inkluderte duoen Cheeky Girls, og en tidlig gjenforening av den populære kvintetten Steps. Den tidligere vinneren Nicki French hadde sendt inn flere bidrag, men disse ble imidlertid ikke plukket ut. Et av bidragene endret tekst og artist før finalen. Kvalifiseringsrunden på radio fant sted 31.januar, mens finalen ble arrangert 2.mars. Terry Wogan var tilbake på TV som programleder, mens telefonstemmene ble denne gangen endret til et poengsystem fordelt på 6 regioner. Vinneren fikk flest toppscore.
Liverpool-duoen Jemini besto av Chris Cromby (21) og Gemma Abbey (20). De hadde samarbeidet siden midten av 90-tallet; hvor de etter hvert (under artistnavnet Tricity) turnerte på puber med Motown- og Abba-låter. Cry Baby nådde en respektabel 15.plass på den britiske hitlisten. Internasjonalt ble det imidlertid en sisteplass, og for første (og eneste) gang fikk britene null poeng. Storbritannias involvering i Irak-krigen spilte kanskje inn, men hovedsaklig skyldes poengfangsten deres svake fremførelse. Debutalbumet ble skrinlagt av plateselskapet Integral, mens duoen gikk hver til sitt. Cromby ga imidlertid ut solomateriale i 2011. Ti år etter deltakelsen ble de gjenforent i forbindelse med programmet How To Win Eurovision. Abbey var nylig tilbake i tabloidenes rampelys; da hun ble dømt for skattefusk i 2016 (etter å ha blitt avslørt på Facebook).


Vinneren:

Musikklæreren Martin Isherwood hadde siden 1999 vært ansatt ved Liverpool Institute For Performing Arts. En av produsentene var Neil Walsh; som på 90-tallet hadde vært medlem av indie-gruppa Space Monkeys (under).


Vokalisten Emily Reed , som hadde opptrådt på flere Pride-events, ble nr.2 med Help Me. Hun var bare 4 poeng bak vinneren, og fikk representere Storbritannia gjennom OGAEs Second Chance Contest (12.plass). Tre år senere representerte hun landet sitt i den internasjonale finalen (sammen med Daz Sampson). Låtskriveren Simon Hill hadde vært involvert i innspillinger for S Club 7 og Steps. Ryktene om en gjenforening for sistnevnte holdt altså ikke vann.


Ever Since That Night (3.plass) ble fremført av Mimi. Låtskriveren Simon May deltok for tredje gang. Bidraget kan sees ti minutter frem i sendingen under.


Wait For The Moment ble endret til Now And Forever (4.plass), da vokalisten Esther Hart også deltok i det nederlandske uttaket 8.februar (som et av 32 bidrag). Hun vant finalen (1.mars), og fikk representere Nederland til en 13.plass (One More Night). I den britiske finalen ble hun erstattet av Simon Chapman.


Do Anything For Your Love ble fremført av prosjektet Fenix. En av låtskriverne, danske Morten Schjølin, skulle fire år senere vinne konkurransen. Året etter skrev/produserte han Always On My Mind (2004) for den tidligere internasjonale deltakeren Alsou.


First Night ble fremført av gruppa Steamy Knights. Låtskriveren Neville Henry (saksofon) hadde vært medlem av Blow Monkeys (gjenforent i 2007). Han hadde produsert All Saints versjon av Lady Marmalade (1998) sammen med låtskriver-partneren Karen Gibbs.
Den tredje krediterte låtskriveren var vokalisten Jackie Rawe . Hun hadde vært medlem av Shakatak, og turnert med Suzi Quatro + Sheena Easton foran hennes platedebut; HI-NRG singlen I Believe In Dreams (1985). Hun var samtidig en renommert studiovokalist, og turnerte senere med en rekke meritterte artister. Hennes duett med Paul Carrack, When You Walk In The Room (1987), nådde Topp 50. På 90-tallet var hun vokalist på Cappellas Topp 20-hit Move It Up (1994), og ga bakgrunnsvokal til listetopperne Think Twice (Céline Dion) og Something About The Way You Look Tonight (Elton John). Samtidig var hun involvert i flere prosjekter på plateselskapet Almighty (Dream Girls, Bianca, Deja Vu, Who's That Girl!). Som låtskriver hadde hun på 90-tallet stått bak debutsinglen til Michelle Gayle ( Looking Up ), og materiale til den tidligere deltakeren Zeeteah Massiah. Debutalbumet My Truth ble utgitt i 2004.


Låtskriveren Maryanne Morgan hadde bakgrunn fra duoen Wop Bop Torledo. Senere ble hun studiovokalist. Som låtskriver fikk Morgan suksess på 2000-tallet med Mis-Teeqs Why (UK#8) og All I Want (UK#2). Foran deltagelsen var hun kreditert på materiale med Sugababes, Liberty X og den tyske gruppen No Angels. Bidraget Rainy Day In Summer, som ble fremført av Ben Plus One, ble skrevet sammen med gitaristen Alan Simpson.


Bidraget Smile (ikke tilgjengelig), som ble skrevet av Ashley Dylan Best og Samuel John Roberts, ble fremført av Gallico. Har dessverre ingen informasjon om noen av disse.
Tommel opp: Christian

Logg inn eller registrer deg for å bruke forumet.

Mer info
05/09/2018 09:13 #62 av TKC
TKC har svart på: Festival Of British Popular Songs
2004: Making Your Mind Up

Etter fjorårets svake prestasjon ble det gjort flere endringer. Konkurransen skiftet navn, kvalifiseringsrunden på radio ble droppet, og 5 (av totalt 6) bidrag var forbeholdt forhåndsinviterte låtskrivere (plukket ut av Sony og BBC). Det ble annonsert at disse hadde vært involvert i artister som Westlife, Blue, Ronan Keating, Enrique Iglesias, Christina Aguilera og Cher. Låtskriverne ble imidlertid ikke publisert (bortsett fra vinnerne), men det var flere tidligere deltakerne blant disse. Samtidig ble synsepanelet, som denne gangen besto av Lorraine Kelly, Carrie Grant og Harry Hill, gjeninnført. Terry Wogan ledet finalen (28.februar) sammen med Gaby Roslin (39). Avstemningen, ut ifra seernes telefonstemmer, ble utvidet til 7 poengregioner pluss 1 forbeholdt SMS-stemmer.
Waliseren James Fox (27) hadde bakgrunn fra det kortvarige boybandet Force 5; som ble oppløst i 2001 da medlemmet Kevin Simm deltok i Popstars, og ble en del av suksessen Liberty X. Fox havnet på 5.plass i Fame Academy (2003). I etterkant spilte han inn In Your Smile sammen med Alistair Griffin (som ble nr.2). Bidraget Hold On To Our Love , med broren Dean på trommer, nådde en respektabel 13.plass på den britiske hitlisten. Internasjonalt ble han bare nr.16. Etter deltagelsen fikk han rollen som Judas i en oppsetning av Jesus Christ Superstar. En prestasjon som gjorde at han i 2005 fikk hovedrollen i Billy Joels Broadway-musikal Movin' Out. Senere fikk han spille Paul McCartney i Beatles-tribute oppsetningen Let It Be. Foran Cardiffs FA-cupfinale i 2008 skrev han, sammen med nordmannen Mads Hauge, Bluebirds Flying High (UK#15). Han fortsatte samarbeidet med Hauge på debutalbumet Rocking Chairs And Lemonade (2008); som inkluderte singlene Higher (senere brukt under VM i Snooker) og Say What You Like .




Vinnerne:

Bidraget ble skrevet av Tim Woodcock og Gary Miller . Woodcock hadde allerede fått suksess som låtskriver med Just Hold On (Toploader), Something Deep Inside (Billie Piper) og You (S Club 7). Foran deltagelsen hadde han innledet et samarbeid med Gary Barlow (Take That) på Lara Fabians bidrag til VM i Fotball 2002; World At Your Feet. De sto bak flere av Fabians låter til hennes album A Wonderful Life (2004), og lå i tillegg bak boybandet Blues 2003-singel Guilty (UK#2). Etter deltagelsen leverte Woodcock materiale til Blue-medlemmet Simon Webbe; inkludert fire Topp 20-singler (Lay Your Hands, No Worries, After All This Time og Coming Around Again). Blant hans andre meritter som låtskriver finner man Live Twice (Darius Campbell-Danesh), Pack Up (Eliza Doolittle) og Show Me Love (Wanted). Woodcock var inne på VG-listas Topp 20 (sammen med Nico & Vinz) i 2015 på Thomas Jacks Rivers (under). Han har i tillegg stått bak musikk til flere TV-produksjoner (Ripley & Scuff (2002), The Big Performance (2010), Extreme School (2013)), samtidig som musikken hans har blitt brukt i reklamer for British Petroleum, Kraft, Vodafone , Walkers og Very .
Gary Miller, som i tillegg sto som produsent, hadde tidligere produsert bidraget til Samantha Fox (1995). Han startet sin karriere på begynnelsen av 80-tallet; da han flyttet til London, og ble turnémusiker for Nik Kershaw. Senere turnerte han sammen med George Michael og Elton John. Miller var innom flere prosjekter det tiåret, før han innledet et samarbeid med Pete Waterman (PWL). Miller produserte på 90-tallet flere HI-NRG utgivelser på plateselskapet Almighty; bl.a Sarah Washingtons versjon av I Will Always Love You (1993). På slutten av 90-tallet ble han en del av Metrophonic; som bl.a produserte Chers Believe. Han avsluttet tiåret med å stå bak Dana Internationals versjon av Woman In Love , og Europes The Final Countdown 2000 . Foran deltakelsen hadde han produsert David Bowies Topp 20-hit Everyone Says Hi (2002), og den internasjonale listetopperen Soy Yo (2002) for den spanske artisten Marta Sánchez (under). Senere på 2000-tallet ble han en del av den russiske filmindustrien; som førte han til den aserbajdsjanske talentkonkurransen Böyük Səhnə (2013); som året etter ble landets nasjonale uttak til den internasjonale finalen. I den senere tid har han jobbet med veldedighetsprosjektet Rock Against Trafficking ; som han dannet i 2014.



Kvartetten Hyrise besto av Ben Barnes fra London, Matt Kane fra Birmingham, Maxwell Roche fra Windsor og Anthony Scott-Lee fra Wales. Sistnevnte hadde vært en del av brødre-trioen 3SL, som i 2002 registrerte et par Topp 20-hits på den britiske hitlisten ( Take It Easy og Touch Me Tease Me ). Etter deltagelsen profilerte han seg som DJ. Hans søster, Lisa Scott-Lee, er en del av kvintetten Steps. Skuespilleren Barnes, som hadde flere år med scene erfaring fra National Youth Music Theatre, ble etter deltagelsen kjent gjennom rollen som Caspian i film-serien Legenden om Narnia. Han spilte inn musikk til flere av filmene sine; inkludert Killing Bono (2011) og Jackie & Ryan (2014). Barnes har i den senere tid spilt i TV-seriene Westworld og The Punisher. Bidraget Leading Me On ble nr.2, og fikk representere Storbritannia under OGAEs Second Chance Contest (12.plass).


Fotomodellen Samantha Gerrard fra Wales fremførte bidraget It Just Gets Better (3.plass) under navnet Madison Taylor (ikke tilgjengelig). Hun deltok to år senere i den andre sesongen av Britain's Next Top Model (nr.8 av 13). Åpningen av årets konkurranse kan sees under.


Trioen Enrap-Ture besto av Kelly 'Fuzzy' Donnelly , Mercedes 'Iris Gold' Seecoomar og Stacey Ayana Rasch-Olsen . Bidraget Weekend (Gotta Work) ble nr.4.
Donnelly, med opprinnelse fra Barbados, startet sin karriere som programleder for S Club TV (2000). Senere var hun programleder for ENTV, G4 og Style Network. I tillegg medvirket hun på TV som danser/modell. Etter deltagelsen opptrådte hun på Top Of The Pops, spilte i TV-serien Blessed, og ble en del av den flerkulturelle kvintetten Paradiso Girls. Gruppa, som ble dannet i 2007, var en spinoff fra Pussycat Dolls. Hun lanserte i år (2018) indie-prosjektet A Girl Called She ; hvor hun poserer gravid.
Seecoomar, med opprinnelse fra Jamaica/India, vokste opp i København. Hun ble en del av musikkscenen i London, og har i den senere tid utgitt musikk under navnet Iris Gold. Hun var vokalist på amerikaneren Kill The Noises Jump Ya Body (2012), mens hennes debutsingel Goldmine kom i 2015. Hun opptrådte samme år som support for Robbie Williams og Taylor Swift, og var en av attraksjonene på Roskilde-festivalen i år (2018).
Rasch-Olsen ble født i San Francisco, men vokste opp i Norge. Etter at hun på 90-tallet flyttet til London for å utvikle seg som danser, var hun med i flere musikkvideoer; inkludert Chers Believe. Etter deltagelsen ble hun under flere år danser i Bollywood-filmer. I 2008 konkurrerte hun mot MGP-deltakerne Oddrun Valestrand (Charmed), Malin Schavenius, Michelle Purvis, Alexandra Joner og Nicoline Berg Kaasin i TVNorges reality-konsept Grease. Rasch-Olsen medvirket deretter i flere oppsetninger på den Den Norske Opera. Senere var hun med i kampanjen En Sommer Uten Regn (2012) for flyselskapet Widerøe; hvor hun reiste Norge rundt på 20 dager. Andre reklamekampanjer inkluderer Princess (skuespiller) og Lano (koreograf for Vask de henda ). I den senere tid har hun vært leder av dansetruppen Dancettes .


Haydon Eshun var på 90-tallet en del av kvintetten Ultimate Kaos. Boybandet ble dannet i 1992 da han var bare 9 år gammel. Deres største suksesser inkluderer Some Girls (1994) og Casanova (1997). Bidraget With You I Believe havnet på 5.plass. Etter deltagelsen ga han ut albumet Justice (2009). Han har nylig blitt en del av West End-oppsetningen Thriller – Live.


Haifa Kayali hadde deltatt i den første sesongen av Pop Idol (2001); hvor hun kom på 3.plass i en av delfinalene. Debutsinglen, en cover av Toni Braxtons Unbreak My Heart (2002), gjorde seg bemerket på den spanske hitlisten. Bidraget Me Without You havnet på sisteplass. Året etter deltok hun i den andre sesongen av X Factor (2005).

Tommel opp: Christian

Logg inn eller registrer deg for å bruke forumet.

Mer info
20/09/2018 09:47 - 20/10/2018 17:29 #63 av TKC
TKC har svart på: Festival Of British Popular Songs
2005: Making Your Mind Up

Kun 5 utvalgte fikk være med i finalen; som ble arrangert 5.mars. En av finaleplassene ble opprinnelig tilbydt den svenske gruppen Alcazar (med bidraget Mr DJ), men de valgte istedet å delta (for andre gang) i det svenske uttaket. Blant de britiske finalistene var en tidligere vinner med kommersiell suksess bak seg. Terry Wogan og Natasha Kaplinsky (32) ledet konkurransen. Sistnevnte, som var nyhetsanker på TV, hadde vunnet den første sesongen av Strictly Come Dancing året før. Hun ble æret med den britiske imperieordenen OBE i 2017. Synsepanelet besto denne gangen av skuespilleren Natalie Cassidy , journalisten Paddy O'Connell , programlederen Jonathan Ross og danseren Bruno Tonioli . Sistnevnte hadde deltatt i 1980 som en del av gruppa Duke & the Aces. Telefonstemmene ble fordelt på 7 poengregioner, i tillegg til SMS-stemmer og en egen for internett (!). Den tidligere vinneren Sandie Shaw, og fjorårets internasjonale vinner Ruslana, var blant poenggiverne.
Javine Hylton (23) hadde fått rollen som Nala i West End-oppsetningen av The Lion King (1999) da hun var 18 år gammel. Hun kvalifiserte seg for finalen i realityshowet Popstars: The Rivals (2002); hvor hun konkurrerte om plass i den fremtidige suksessfulle kvintetten Girls Aloud. Hun ble imidlertid nr.6. Debutsinglen Real Things (UK#4, 2003) ble produsert av StarGate. De sto i tillegg bak to andre Topp 20-singler for henne; Surrender (Your Love) og Don't Walk Away . Hennes debutalbum Surrender (2003) inkluderte fire Topp 20 hits. Den fjerde, Best Of My Love , ble produsert av av samme mann som sto bak bidraget Touch My Fire . Sistnevnte ble også en hit (18.plass), men havnet på bunnpallen (tredje sist) internasjonalt. Bidraget ble remixet av K-Gee og duoen Soul Avengerz . Hylton var året etter vokalist på sistnevntes Topp 50 hit Don't Let The Morning Come (2006). Det året vant hun den fjerde sesongen av sportsreality-konkurransen The Games. Hun kom i tillegg i tabloidenes negative søkelys i 2006 da hun ble dømt for fyllekjøring, og deretter bidro til å ødelegge ekteskapet til Alesha Dixon (Mis-Teeq). Hylton utga senere singlen Child Of Desire (2011), og var vokalist på WaWas Never (2013). Samtidig satset hun på en karriere innen fitness.



Vinnerne:

Gitaristen John Themis , med opprinnelse fra Kypros, hadde utgitt flere instrumental-album på 80-tallet. Som studiomusiker ga han toner til bl.a The Rhythm Is Magic (Marie Claire D'Ubaldo), You Have Been Loved (George Michael), One & One (Edyta Górniak), Viva Forever (Spice Girls), Here With Me (Dido), Murder On The Dancefloor (Sophie Ellis-Bextor) og Leave Right Now (Will Young). Han startet et samarbeid (som har fortsatt frem til idag) med Boy George i 1989 (Jesus Loves You); som senere inkluderte West End-musikalen Taboo (2002). Themis var kreditert som låtskriver og gitarist på Kylie Minogues Topp 10-hit Please Stay (2000), og som låtskriver på Emma Buntons listetopper What Took You So Long? (2001). Han hadde skrevet bidraget sammen med Javine Hylton. Produsent var meritterte Jon Douglas. Han hadde stått bak flere utgivelser med George Michael; bl.a Fastlove (1996) og Outside (1998).



Glamourmodellen Katie 'Jordan' Price (26) var bare 15 poeng bak vinneren med bidraget Not Just Anybody (2.plass). Hun hadde startet sin modellkarriere da hun var 18 år gammel, og ble senere kjent for sine plastiske operasjoner. Foran deltagelsen hadde hun utgitt biografien Being Jordan (2004); som solgte over en million eksemplarer. Samme år deltok hun i den tredje sesongen av realityserien I'm A Celebrity...Get Me Out Of Here! (nr.5 av 10); hvor hun konkurrerte mot sin fremtidige ektemann Peter Andre. I forbindelse med deres forhold ble det lansert en hel rekke med realityserier, i tillegg til duett-albumet A Whole New World (2006). Etter at duoen skilte lag, ga hun ut singlen Free To Love Again (2010). I forbindelse med denne ble hun premiert av Virgin Music med flere lite fordelaktive priser (verste sang, verste bruk av Autotune og årets taper). Price vant Celebrity Big Brother i 2015, og ga nylig ut singlen I Got U (2017).
Bidraget hennes ble skrevet av gitaristen Pete Glenister; som hadde bakgrunn fra new wave-prosjektet Hitmen. Senere ble han fast musiker og låtskriver for Kirsty MacColl , og samarbeidet samtidig med Alison Moyet . På 90-tallet var han kreditert som komponist på Coronas The Rhythm Of The Night (1993). Hans medkomponist, Denise Lewis, hadde deltatt flere ganger siden hun ble nr.2 i 1996.


Andy Scott-Lee (24) hadde i 2003 deltatt i den andre sesongen av Pop Idol (nr.7 av 12). Han var den andre fra brødre-trioen 3SL som prøvde seg i denne sammenheng. Etter deltagelsen medvirket han sammen med søsteren i realityserien Totally Scott-Lee (2005), og ga ut singlen Unforgettable (2008).
Bidraget Guardian Angel (3.plass) ble skrevet av Rob Persaud og Lee Ryan. Sistnevnte var en del av boyband-kvartetten Blue; som seks år senere gjorde comeback da de representerte Storbritannia. Ryans debutalbum (2005) inkluderte tre Topp 20-singler; Army Of Lovers (UK#3), Turn Your Car Around og When I Think Of You . Den fjerde singlen Real Love (under) ble inkludert i animasjonsfilmen Ice Age 3. I den senere tid har han spilt i TV-serien EastEnders.


Trioen Tenors UnLimited (Tricolore) ble dannet i 2002 av amerikaneren Scott Ciscon , samt britene Jem Sharples og Stuart Pendred . Med tilnavnet The Rat Pack Of Opera var de på banen over et år før Simon Cowells Il Divo (som med sitt debutalbum toppet albumlista i 2004). Ciscon hadde på 90-tallet spilt i flere musikaler i Tyskland (Grease, Saturday Night Fever og Rent), før han fikk sjansen på Londons West End (Notre-Dame de Paris og The Witches Of Eastwick). Etter deltagelsen ble Ciscon samtidig en del av det symfoniske prosjektet Globus, mens Pendred (som ble erstattet av Paul Martin) gikk solo, og dannet senere Oxford Opera Company . Trioen har utgitt flere album, og er fortsatt aktive idag.
Det selvskrevne bidraget Brand New Day (4.plass) ble komponert sammen med produsenten Jon Cohen . Multi-instrumentalisten hadde startet sin karriere på 90-tallet; hvor han var involvert i innspillinger med den tidligere deltakeren Code Red. Samtidig skaffet han seg erfaring fra genren da han sto bak Opera Babes versjon av Un Bel Di (One Fine Day) (2002) fra Madame Butterfly; i forbindelse med ITVs dekning av verdensmesterskapet i fotball. På 2000-tallet ble han i tillegg en del av remix-teamet Moto Blanco. Etter deltagelsen produserte han debutalbumet til den 13 år gamle sopranen Faryl Smith, samt flere suksessfulle militære utgivelser for Royal Scots Dragon Guards, Royal Air Force Squadronaires og Military Wives. Han toppet både singellisten ( Wherever You Are (2011)) og albumlisten (In My Dreams (2012)) med sistnevnte. I forbindelse med en reklame for Marks & Spencer i 2014, produserte han en versjon av Fly Me To The Moon (2014) med Julie London og Gregory Porter.


Den tidligere vinneren Gina Gardiner (34), emigrerte til California etter å ha deltatt i realityshowet Reborn In The USA (2003). Hun forberedte sitt comeback med å opptre med sitt 1996-bidrag (som ble utgitt i en remix) under fjorårets finale. Tidligere hadde hun innspilt en versjon av Nancy Sinatras These Boots Are Made For Walkin', og samarbeidet med Lagoona og Soda Club . Bidraget Flashback ble utgitt på albumet Get Up & Dance (2005); som kun var tilgjengelig via hennes hjemmeside på internett. Den inneholdt tidligere innspillinger som Heaven (produsert av Elemental) og Stuck On You (Thunderpuss). Året etter fikk hun imidlertid en mindre hit med Tonight's The Night (2006). Hennes siste utgivelse var singlen Next 2 You (2011).
Bidraget ble skrevet av Richard Adlam og Zuriani Khalid Zonneveld . Sistnevnte ble født i Malaysia, men vokste opp i India, Egypt og Tyskland; da faren var ambassadør for hennes hjemland. Hun emigrerte til Amerika på 80-tallet for å studere, og for å få fotfeste innen musikkbransjen. Hun samarbeidet med flere malaysiske artister på 90-tallet, og sto senere bak One Friend på blues-musikeren Keb' Mo's Grammy-premierte album Keep It Simple (2004). Hennes debutalbum Ummah Wake Up (2003) inneholdt tekster med et kritisk syn på Islam; som var hennes egen religion. Hun har siden jobbet for å reformere amerikanske muslimer; med fokus på kvinners rettigheter og homofile. Zonneveld dannet organisasjonen Muslims for Progressive Values i 2007.

Siste endring: 20/10/2018 17:29 av TKC.
Tommel opp: Christian

Logg inn eller registrer deg for å bruke forumet.

Mer info
15/10/2018 14:41 #64 av TKC
TKC har svart på: Festival Of British Popular Songs
2006: Making Your Mind Up

6 finalister var klare for opptreden 4.mars. Terry Wogan og Natasha Kaplinsky var igjen programledere, mens Jonathan Ross og Bruno Tonioli ble komplettert av Top Of The Pops-programlederen Fearne Cotton (24) og artisten Kelly Osbourne (21) i panelet. Poengsystemet var det samme som ved fjorårets konkurranse; 7 regioner pluss SMS-stemmer, og en egen for internett. Fjorårets vinnere (nasjonalt og internasjonalt) var blant poenggiverne. Vinnerbidraget hadde imidlertid blitt utgitt to år tidligere under artistnavnet Spacekats (2004). Men siden melodien kun var tilgjengelig på en anonym hvit etikett, ble den ikke diskvalifisert av EBU. BBC laget en dokumentar om artisten foran den internasjonale finalen.
Darren 'Daz' Sampson (31) hadde som junior spilt i fotballklubbene Manchester City og Stockport County. Skadeproblemer gjorde at han måtte avslutte fotballkarrieren da han bare var 17 år gammel. Han startet en karriere innen radio, og var innom legendariske Radio Luxembourg før den ble nedlagt ved inngangen av 1993. Etter å ha profilert seg som DJ, dannet han på slutten av 90-tallet prosjektet Bus Stop. De fikk en Topp 10 hit sammen med 70-talls artisten Carl Douglas; med en versjon av hans Kung Fu Fighting (1998). De fortsatte med å utgi coverversjoner med variabel suksess. Deretter dannet han duoen Fraud Squad sammen med Jim Mason (remixer av bidraget); et samarbeid som fortsatte til 2006. Samtidig innledet Sampson et samarbeid med bidragets låtskriver; Ricardo 'Rikki' Autobahn. Denne duoen fikk suksess med en versjon av Rhinestone Cowboy (2002); hvor melodiens originale artist Glen Campbell også medvirket. De ga i tillegg ut materiale under navnet Barndance Boys . I 2004 dannet Sampson prosjektet Uniting Nations; som debuterte med en coverversjon av Hall & Oates Out Of Touch . Den ble en Topp 10 hit i både Storbritannia og Norge. Oppfølgerne; selvskrevne You And Me og Chaz Jankels Ai No Corrida (under), ble også salgssuksesser. Samtidig fikk han, under sitt eget navn, en hit i Europa med The Woah Song (2005); hvor refrenget var basert på Baltimoras Tarzan Boy. Bidraget Teenage Life ble nok en Topp 10 hit (UK#8) for Sampson, selv om det bare ble en 19.plass internasjonalt. Etter deltagelsen emigrerte han til Polen; hvor han eide en nattklubb og startet opp sin trenerkarriere innen fotball. Senere trente han klubber i Guam og Florida, før han returnerte til England for å fortsette som fotballtrener.



Vinnerne:

Sampson skrev bidraget sammen med Ricardo 'Rikki' Autobahn (John Matthews). Han hadde på slutten av 90-tallet fått suksess med gruppa Cuban Boys . Deres Topp 5-singel Cognoscenti vs Intelligentsia (1999); som var basert på Roger Millers Whistle-Stop fra Disney-filmen Robin Hood (1973), var samtidig et nett-fenomen under tittelen The Hampsterdance. På 2000-tallet dannet han synth-duoen Spray (sammen med sin søster), og solodebuterte med albumet Attack Of The Freakin Balls (2006). Etter deltagelsen produserte han Lolly Pops debutalbum (2007) sammen med Matthew Fink (Prince & the Revolution) og Monte Moir (the Time). Under eget navn fikk han en YouTube-hit (flere millioner visninger) med The Golden Age Of Video (2009). Senere ble han medlem av indie-gruppa Helen Love, og dannet plateselskapet Banoffeesound . Hans seneste prosjekt er synth-duoen Pound Shop Boys ; som nylig ga ut albumet Nostalgia (2018).



Antony Costa var det andre medlemmet fra kvartetten Blue som forsøkte seg i denne sammenheng. Samtidig med deltagelsen hadde han fått en Topp 20-hit med Do You Ever Think Of Me (under). Både den og bidraget Beautiful Thing (2.plass) ble inkludert på albumet Heart Full Of Soul (2006); som etter en konflikt med plateselskapet kun ble utgitt i Japan. Etter deltagelsen fikk han rollen som en av brødrene i West End-oppsetningen av Blood Brothers.
John McLaughlin og Michael Daley både skrev og produserte bidraget. McLaughlin bidro med flere låter til Costas debutalbum; inkludert hans eneste singelhit. På 90-tallet hadde han stått bak en rekke hits for trioen 911 (bl.a Bodyshakin' ), mens han på 2000-tallet toppet den britiske hitlisten med Queen Of My Heart (Westlife) og You Said No (Busted). To år senere deltok han i det belgiske uttaket (fremført av Esther Sels) med bidraget Game Over (2008).


Den skotske duoen City Chix besto av skuespillerne Laura McMonagle og Jade Lezar fra TV-serien River City. Bidraget All About You (3.plass) ble skrevet av fjorårets sølv-vinnere; Pete Glenister og Denise Lewis. De ble komplettert av meritterte Wayne Hector (som sist bidro i 2001). Året før hadde Idol-vinner Jorun Stiansen fått en listetopper i Norge med Hectors This Is The Night (2005); som opprinnelig ble innspilt av Lara Fabian (under tittelen The Last Goodbye).


Kym Marsh (29) var en av flere som hadde vunnet realityshowet Popstars, og blitt en del av kvintetten Hear'Say. Gruppa toppet den britiske hitlisten med albumet Popstars (2001), samt singlene Pure And Simple og StarGates The Way To Your Love . Marsh forlot gruppa det påfølgende året, og bidro med vokal til singlen Northern Lights (2002); innspilt av duoen Les Hemstock (Jive Bunny & the Mastermixers) og Chris Jennings. B-siden Arctic , som inneholdt en norsk tekstlinje, ble remixet av Paul van Dyk og utgitt som Nothing But You (UK#14, 2003). Den norske duoen Espionage (Espen Lind og Amund Bjørklund) skrev/produserte hennes debutsingel Cry (UK#2), samt fem andre låter til hennes Topp 10-album Standing Tall (2003). Hun har siden deltagelsen spilt i TV-serien Coronation Street.
Bidraget Whisper To Me (4.plass) ble skrevet av de Nashville-baserte amerikanerne Danny Orton og Melissa Peirce. Orton, som hadde vært aktiv siden slutten av 90-tallet, hadde stått bak materiale for trioen Rascal Flatts; inkludert C&W-listetopperen Stand (2006). Peirce fikk sitt gjennombrudd da hun ble premiert med en ASCAP-pris for Reba McEntires I'm Gonna Take That Mountain (2003). Senere utga hun albumet Lonesome Lullaby (2008).


Kvartetten Four Story besto av Ben Ofoedu, Rodney Williams, Tony Thompson og Mark Brightman.
Nigerianeren Ben Ofoedu (33) fikk sitt gjennombrudd som rapper på slutten av 80-tallet sammen med house-prosjektet Humanoid. På 90-tallet dannet han, sammen med Rodney Williams, rap-gruppa First Impact. Senere på 90-tallet ble han, sammen med Tony Thompson, medlem av trioen Benz. De registrerte et par Topp 40 hits i 1996; Urban City Girl og Miss Parker . I 1999 fikk Ofoedu og Thompson sjansen som vokalister for duoen Phats & Small; som fikk suksess med Turn Around (UK#2), Feel Good (UK#7) og Tonite (UK#11). Thompson fortsatte som vokalist sammen med duoen, mens Ofoedu utga solosinglen Your Love (2000), og gikk sammen med Rodney Williams og Mark Brightman til Shane Lynch (Boyzone)-prosjektet Redhill. I 2002 ble Ofoedu og Williams medlemmer av house-gruppa Intenso Project; som de neste årene fikk suksess med Luv Da Sunshine (Dreadlock Holiday) (2002), Your Music (2003) og Get It On (2004). Samtidig utga de Listen To Mama (2003) under navnet Walkerman; senere inkludert i filmen Gulliver's Travels (2010). Ofoedu ble i 2012 en del av et nytt Shane Lynch-prosjekt; Cruise Control . Han var imidlertid ikke vokalist på den originale Turn Around, men spilte i 2016 inn en ny versjon sammen med Phats & Small (under).
Bidraget Hand On My Heart (5.plass) ble skrevet av Andy Wright og Clinton 'Roachie' Outten. Sistnevnte hadde emigrert fra Bahamas til London på midten av 90-tallet. Låtskriverduoen toppet den britiske hitlisten noen dager etter finalen med It's Chico Time (Chico Slimani). Et tidligere samarbeid mellom disse to hadde resultert i The Pineapple Song til filmen After The Sunset (2004).
Musikeren, arrangøren, produsenten og låtskriveren Andy Wright hadde startet sin karriere på 80-tallet. KLFs America: What Time Is Love (1991) og Massive Attacks album Protection (1994) var blant hans prosjekter, før han innledet et samarbeid med Simply Red (som har fortsatt frem til idag) med listetopperen Fairground og albumet Life (1995). Et samarbeid med Dave Stewart inkluderte Eurythmics comeback-album Peace (1999). På 2000-tallet produserte han gitaristen Jeff Beck; som resulterte i Grammy-priser for instrumentalene Dirty Mind (2000) og Plan B (2003). Han var i tillegg involvert i listetoppere for S Club 7 og Atomic Kitten. Etter deltagelsen samarbeidet Wright med den tidligere internasjonale finalisten (2004) Toše Proeski. Singlen og albumet The Hardest Thing (2008) ble utgitt etter at den makedonske artisten omkom i en bilulykke. I den senere tid har Wright vært produsent for Simple Minds .


Kurderen Goran Kay vokste opp i Sveits. Han emigrerte til London på 2000-tallet. Hans første kommersielle komposisjon Another Day ble skrevet sammen med briten Hugo de Chaire , og utgitt på den populære X Factor-kvartetten G4s album G4 And Friends (2005). Bidraget Play Your Game ble skrevet av samme duo. de Chaire har primært skrevet musikk for TV og film. Han ble premiert på flere filmfestivaler for hans bidrag til filmen Capsule (2016). Kay komponerte musikk for åpningsseremonien til verdensmesterskapet i kunstløp på rulleskøyter i Brasil (2011), samt to nye vers til den brasilianske melodien Oceano ; opprinnelig utgitt i 1989 av artisten Djavan Viana. Little Heart , skrevet av Kay sammen med Christopher Neil og Martin Sutton, var en av kandidatene til Céline Dions album Loved Me Back To Life (2013). Han sendte inn My All til det nasjonale uttaket i Sveits.

Tommel opp: Christian

Logg inn eller registrer deg for å bruke forumet.

Mer info
14/11/2018 19:33 - 14/11/2018 20:15 #65 av TKC
TKC har svart på: Festival Of British Popular Songs
2007: Making Your Mind Up

Artistspekulasjoner foran konkurransen, som ble arrangert 17.mars, inkluderte den populære gruppa Scissor Sisters, og en gjenforening av svenske Ace Of Base. Morrissey, som året før hadde utgitt Topp 3-singlen You Have Killed Me sammen med en promovideo med innsatte klipp fra Eurovision, var aktuell som låtskriver. Fjorårets vinner sendte inn et bidrag som han skulle fremføre sammen med Carol Decker (T'Pau). Den norske dragduoen Queentastic, som hadde blitt vraket fra årets MGP, var blant de andre artistene som ikke ble plukket ut. Vokaltrioen Puppini Sisters ble erstattet av duoen Justin Hawkins & Beverlei Brown. Etter at resultatet var klart beskyldte Hawkins stemmegiverne for å være rasister, da hverken hans duettpartner eller den profilerte gruppa Big Brovaz ble stemt frem til gullduellen (årets nyvinning). Artisten Charlotte Church (en av de aktuelle til å representere Storbritannia i 2011) mente forøvrig at vinnerne var søppel, og at de var pinlige representanter for landet. Vinneren ble i tillegg beskyldt for miming; da de brukte vokalister bak scenen (som i 1984). Plasseringene til de resterende fire bidragene ble ikke publisert (da regionpoengene hadde blitt droppet). Synsepanelet besto denne gangen av John Barrowman og Mel Giedroyc. En av fjorårets paneldeltakere, Fearne Cotton, ledet programmet sammen med Terry Wogan; som klarte å utrope feil vinner.

Kvartetten Scooch ble organisert i 1998 av Mike Stock og Matt Aitken; for å konkurrere mot Pete Watermans Steps. Gruppa besto av Russ Spencer (27), Natalie Powers (29), David Ducasse (28) og Caroline Barnes (28). Heidi Range (Sugababes) var en av de aktuelle kandidatene på 90-tallet, men ble vraket pga hennes unge alder. Etter å ha vunnet en talentkonkurranse gjennom BBCs frokostsending Live & Kicking, debuterte de med singlen When My Baby (1999). Oppfølgeren More Than I Needed To Know toppet hitlistene i Australia og Japan, og ble en Topp 5 hit i hjemlandet. Albumet Four Sure (2000) inkluderte to Topp 20 hits i tillegg; The Best Is Yet To Come og For Sure. I etterkant stiftet Powers familie; som førte til at gruppa tok en pause inntil de ble gjenforent i 2004. Den svenske artisten Pandora påpekte etter gevinsten at bidraget var plagiat av hennes No Regrets (1999). Vinneren fikk 53% av stemmene i gullduellen, og nådde en 5.plass på den britiske hitlisten. Internasjonalt havnet den imidlertid på bunnpallen.

Russ Spencer hadde på 90-tallet medvirket i West End-oppsetningen av musikalen Nine. Foran deltagelsen hadde han vært programleder for quiz-shows, samt vært en del av drag-trioen Honeytraps gjennom reality-showet Boys Will Be Girls (2006). Spencer og Barnes deltok i den fjerde sesongen av reality-showet Coach Trip (2010), og medvirket senere i pantomine-forestillingene Cinderella (2014) og Jack And The Beanstalk (2015). Duoen vant quiz-showet Pointless i 2016; hvor de konkurrerte mot Johnny Logan & Linda Martin, Cheryl Baker & Jay Aston (Bucks Fizz) og Jenny Frost & Sophie McDonnell (Precious). Spencer har siden 2016 vært leder for pantomime-selskapet Three Bears Productions, og har i den senere tid vært ansvarlig for oppsetningen av Dirty Dancing On Tour.
Natalie Powers hadde startet som skuespiller da hun var 7 år gammel, og medvirket i West End-oppsetninger av Starlight Express og Tommy foran dannelsen av gruppa. Hun solodebuterte i 2001 med en ny versjon av Scooch-låten Music To My Heart , og fulgte opp med en dance-versjon av Unchained Melody (2002). Senere innspillinger inkluderer Sheena Eastons For Your Eyes Only (2006) og Laura Branigans Shattered Glass (2008). Samtidig innledet hun en karriere som musikklærer, og har siden 2011 vært leder for Allstars Academy. David Ducasse fulgte samme karrierevei; som leder av Performers Stage School i Boldons. Han har i den senere tid vært konsulent for slankeselskapet Slimming World. Danseren Caroline Barnes var samtidig med deltagelsen opptatt med musikalen The Producers (West End/Manchester). Hun har som koreograf stått bak reklamer for L'Oréal, Grey Goose Vodka, Ford Mustang og flyselskapet Easy Jet.



Vinnerne:

Bidraget ble skrevet av Morten Schjølin, Andrew Hill, Paul Tarry og Russ Spencer (Scooch). Flying The Flag (For You) ble remixet (under) og utgitt i en ballade-versjon . Danske Schjølin, som startet sin karriere som trommeslager i gruppa Harlot, hadde vært involvert i artister som LeAnn Rimes, Jennifer Lopez og Nelly. Den tidligere deltakeren hadde året før produsert Brian Kennedys internasjonale 10.plass. Han var samtidig aktuell med Simply Reds Stay (under); som ble inkludert i filmen The Nanny Diaries (2007). I den senere tid har han jobbet for Crystal Rocked ; produsent av eksklusive mikrofoner og hodetelefoner med Swarovski-krystaller.



Franske Cindy 'Cherie' Almouzni (22) fikk sitt gjennombrudd da hun opptrådte som 14-åring i en talentkonkurranse i Paris. Hun ble oppdaget av Steve Allen (artistansvarlig hos Warner); som hadde vært drivkraften bak bidragene til Gina Gardiner og Katrina & the Waves tidligere på 90-tallet. Etter å ha fått med Natasha Bedingfields Betcha Never (under) i animasjonsfilmen Mystery Of The Batwoman (2003), fikk hun året etter suksess med singlen I'm Ready . Utgivelsen, som inkluderte en sampling fra Foreigners Urgent, toppet dance-listen til Billboard. Queen-trommeslageren Roger Taylor medvirket på debutalbumet Cherie (2004). Balladen I'll Leave My Heart kopierte sin nasjonale 2.plass under OGAEs Second Chance Contest. I 2013 innledet hun et samarbeid med Armin van Buuren på singlen Beautiful Life . Samarbeidet ble videreført på van Buurens verdensturné i 2014. Solosinglen Sad Song ble inkludert i filmen Honey 3: Dare To Dance (2016). Hun utga nylig Let's Be Wrong (2018). Hennes foreldre var opprinnelig fra Algerie og Marokko.
En av låtskriverne var skotten Henry Gorman . Han hadde bakgrunn som gitarist/vokalist i sitt eget band HGB, og var på midten av 80-tallet vokalist i Far Corporation; inkludert singlen Fire And Water (1986). På 90-tallet dannet han britpop-bandet Big Stupid Guitars. Gorman har forøvrig stått bak en del musikk for reklame og fjernsyn; inkludert promo for sesongavslutningen av serien Game Of Thrones i 2016. Bidraget ble produsert av Grammy-vinneren Brian Rawling (Metrophonic).


Liz McClarnon (25) hadde lagt bak seg seks suksessfulle år som medlem av Atomic Kitten. Hun er fortsatt en del av gruppa idag. Hennes solokarriere ble lansert med en versjon av Barbra Streisands Woman In Love (UK#5, 2006). Fjorårets sølv-vinner; John McLaughlin, hadde skrevet bidraget (Don't It Make You) Happy sammen med vokalisten.


Brian Harvey (32) hadde på 90-tallet stor suksess som medlem av boybandet East 17. Han var vokalist på True Steppers-singlen True Step Tonight (2000), før han spilte inn et soloalbum og registrerte en et par mindre hits i 2001 med Straight Up og Loving You. Sistnevnte inkluderte et samarbeid med Wyclef Jean. Etter å ha skadet seg alvorlig i en bilulykke i 2005, produserte BBC en dokumentar om artistens vei tilbake til rampelyset. Foran deltagelsen, med bidraget I Can , hadde Harvey blitt gjenforent med East 17. Etter interne stridigheter måtte han imidlertid forlate gruppa, og utga singlen Going Backwardz (2010). Han har gjennom tabloidene og sosiale medier blitt kjent for sine personlige problemer.
Låtskriverne besto av Connor Reeves og Grant Mitchell. Reeves hadde som artist 3 Topp 20 hits, produsert av Mitchell, på slutten av 90-tallet (My Father's Son, Earthbound og Read My Mind). Mitchell hadde vært Julia Fordhams faste produsent siden 80-tallet. Han hadde toppet den britiske hitlisten med sin produksjon av Bob The Builders Can We Fix It? (2000) og Mambo No.5 (2001). Som låtskriver fikk han etter deltagelsen en Topp 5 hit med Emeli Sandés Clown (2012).


Hip hop-gruppa Big Brovaz besto under deltagelsen av Nadia Shepherd, Cherise Roberts, John 'Rock' Horsley og Michael 'Randy' Brown. De ble dannet som en sekstett i 2001; som i tillegg besto av medlemmene Tayo 'Flawless' Aisida og Dion Howell, samt produsentene Abdul 'Skillz' Bello og Michael 'Fingaz' Migusha. Deres fire første singler ble Topp 10 hits (inkludert en versjon av My Favourite Things fra musikalen The Sound Of Music), mens de tre neste registrerte innenfor Topp 20. Debutsinglen Nu Flow toppet VG-lista i fem uker. Gruppas første utgivelse som en kvartett, Hangin' Around (2006); hvor refrenget var basert på Carpenters Rainy Days And Mondays, ble imidlertid deres første flopp. Shepherd og Roberts dannet foran deltagelsen; med bidraget Big Bro Thang , duoen Booty Luv. Boogie 2nite (UK#2, 2006) var den første av fire Topp 20 hits fra duoens debutalbum (2007). De fortsatte sin karriere, samtidig som Big Brovaz har blitt gjenforent flere ganger (senest i 2018).
Gruppa hadde skrevet bidraget sammen med de danske produsentene Deekay (Lars Halvor Jensen og Martin Michael Larsson) og norske Christina Undhjem. Sistnevnte hadde blitt nr.2 i TV3s norske versjon av Stars In Their Eyes (1995), og representerte Norge til en 2.plass i den internasjonale versjonen. Hun emigrerte samtidig til Danmark; hvor hun dannet gruppa You Know Who sammen med danskene. Trioen debuterte med en coverversjon av Guantanamera (1996). Undhjem var kreditert som låtskriver på halvparten av melodiene på deres debutalbum; som solgte rundt 50000 eksemplarer. Den danske duoen ble i 2009 konkurrenter for Undhjem i den nasjonale finalen i Danmark. De ble nr.13 (sammen med Niels Brinck) og nr.8 (sammen med Jedward) i internasjonale finaler (2009 og 2011). Undhjem solodebuterte med Watching You (1998), og delte manager (John Aagaard) med Aqua. På 2000-tallet ble hun en del av cover-trioen Sha Li Mar, samt var vokalist på utgivelser med DJ Aligator og rap-duoen Nik & Jay. Som låtskriver toppet hun den danske hitlisten med Taking Back My Heart (2003). Undhjem var involvert i Melodi Grand Prix flere ganger; norsk deltager (2006 og 2007), backing-vokalist for den danske vinneren (2008) og dansk finalist (2009). Eivind 'Rattiti' Løberg er hennes halvbror.


Justin Hawkins (32) hadde vært frontfigur i den suksessfulle rockegruppa Darkness. Debutalbumet Permission To Land (2003) solgte flere millioner eksemplarer, og inkluderte Topp 5-singlene I Believe In A Thing Called Love (UK#2) og Love Is Only A Feeling. Gruppa utga samme år julesinglen Christmas Time (Don't Let The Bells End) (UK#2). Oppfølgeralbumet One Way Ticket To Hell...And Back (2005) ble produsert av Roy Thomas Baker (Queen, Gasolin'). Foran deltagelsen hadde Hawkins lagt seg inn på en avvenningsklinikk, og deretter oppløst bandet (som ble gjenforent i 2011). Tidligere hadde han (under pseudonymet British Whale) fått en hit med sin versjon av This Town Ain't Big Enough For Both Of Us (UK#6). Etter deltagelsen, med det selvskrevne bidraget They Don't Make 'Em Like They Used To , dannet han gruppa Hot Leg. Abbas Arrival ble brukt som åpningsmusikk på konsertene til Darkness.
Duett-partneren Beverlei Brown hadde bakgrunn fra gospelkor, og fikk sitt gjennombrudd da hun samarbeidet med Fine Young Cannibals på midten av 80-tallet. Brown samarbeidet senere med flere andre meritterte artister, og var vokalist på diverse dance-prosjekter på 90-tallet, før hun singeldebuterte med Gary Bensons On And On (1996). Debutalbumet Next To You (2001) ble en suksess i Japan. Etter deltagelsen har hun vært dance-vokalist på utgivelser som I Can't Live Without You (Adrian Sina) og Make You Mine (DDY Nunes). I den senere tid har hun komponert og utgitt materiale sammen med DJ David Anthony.

Siste endring: 14/11/2018 20:15 av TKC.
Tommel opp: Christian

Logg inn eller registrer deg for å bruke forumet.

Mer info
09/12/2018 17:03 - 09/12/2018 17:23 #66 av TKC
TKC har svart på: Festival Of British Popular Songs
2008: Your Decision

Spekulasjoner foran konkurransen inkluderte Gary Barlow og Andrew Lloyd Webber som låtskrivere. Sistnevnte deltok imidlertid året etter. Konkurransen hadde skiftet navn og format. Det nye konseptet besto av tre semifinale-dueller; med kategoriene soloartister, grupper, samt deltagere fra realityprogrammene How Do You Solve A Problem like Maria? (2006) og Any Dream Will Do (2007). De to utvalgte her hadde bare blitt nr.7, men vinnerne fra konseptene (Connie Fisher og Lee Mead) fikk spille i West End-oppsetninger av The Sound Of Music og Joseph And The Amazing Technicolor Dreamcoat. Programmene hadde blitt ledet av Graham Norton; som året etter erstattet Terry Wogan. Sistnevnte var i år en del av en jury, sammen med Carrie Grant og John Barrowman, som bestemte hvilke som gikk videre. Wogan var programleder for finalen (1.mars) sammen med Claudia Winkleman (36); som året før hadde ledet Eurovision Dance Contest sammen med Norton. Vinnerne av duellene pluss et wildcard kvalifiserte seg for finalen. Gullduellen ble beholdt fra fjoråret.
Andy Abraham (43) hadde jobbet som buss-sjåfør og søppelkjører foran deltagelsen i den andre sesongen av realityshowet X Factor (2005). Her ble han nr.2; hårfint slått av Shayne Ward. Abrahams debutalbum The Impossible Dream (2006) ble en stor salgssuksess (UK#2). Oppfølgeren Soul Man, som inkluderte Topp 20-singlen December Brings Me Back To You, ble utgitt senere samme år. Hans tredje album Even If (2008) ble oppkalt etter bidraget som ble en flopp på den britiske hitlisten (63.plass). Internasjonalt ble dette britenes andre sisteplass; noe som førte til at den nasjonale finalen ble lagt på is de neste 7 årene. Abraham ga ut en tradisjonell julesingel i 2009, og senere sitt fjerde album Remember When (2012). Etter deltagelsen har han medvirket i oppsetninger av Respect La Diva, History Of The Big Bands, Boogie Nights og Godspell. I forbindelse med Nat King Coles 100-års dag er det planlagt at Abraham skal hylle han på en turné i 2019.



Vinnerne:

Abraham skrev bidraget sammen med duoen Absolute (Paul Wilson og Andy Watkins); som hadde stått bak hans debutsingel Hang Up (over). De hadde startet som remixere på slutten av 80-tallet, og lå senere bak (som låtskrivere og produsenter) en rekke suksesser for Spice Girls (bl.a Who Do You Think You Are, Stop og Too Much) og Geri Halliwell (bl.a Mi Chico Latino, Lift Me Up og Bag It Up). På 2000-tallet produserte de Will Youngs britiske listetopper Light My Fire (2002), og Taylor Hicks amerikanske listetopper Do I Make You Proud (2006). Edyta Górniaks internasjonale album Invisible var blant duoens andre prosjekter.



Skuespilleren Michelle Gayle (37) hadde på slutten av 80-tallet medvirket som en av studentene i TV-serien Grange Hill, før hun fikk en av rollene i EastEnders. Debutalbumet (1994) inneholdt fire Topp 20 hits; inkludert Sweetness (UK#4) og Happy Just To Be With You (UK#11). Sistnevnte inneholdt en sampling av Chics Good Times, og rapperen Benjamin Balogun fra trioen Benz. Oppfølgeralbumet Sensational (1997) inkluderte Topp 10-singlen Do You Know , og hennes siste hit gjennom tittelkuttet. Etter å ha skiftet plateselskap, spilte hun inn et tredje album som ikke ble utgitt. Hun spilte inn materiale for enda et uutgitt album på midten av 2000-tallet. I 1999 tok hun over hovedrollen i West End-oppsetningen av Beauty And The Beast. Året etter var hun vokalist på Me Ones versjon av In My Room (under). Samtidig fortsatte hun sin skuespiller-karriere på scene, film og fjernsyn. Gayle har i den senere tid medvirket i Dusty Springfield-musikalen Son Of A Preacher Man .
Bidraget Woo (U Make Me) (2.plass), som var skrevet av Gayle, Rashelle Davies og (fjorårets vinner) Morten Schjølin, slo ut vinneren i sin duell. Vinneren ble imidlertid reddet av Terry Wogan.


Jentegruppa Revelations besto av britiske Louise Masters (24), svenske Annika Magnberg (24) og portugiseren Sarah Vitorino (22). De ble dannet i 2005 av Adam Howarth (Captain Soul); som sto bak bidraget It's You (3.plass). Deres produsent var Ian Grimble; som bl.a hadde vært involvert i Why Does It Always Rain On Me? (Travis). Gruppa ble beskrevet som en mix av Abba og Phil Spector, og utga sitt debutalbum i 2007. De representerte Storbritannia til en 16.plass gjennom OGAEs Second Chance Contest.


Skuespilleren Simona Dumitrescu Armstrong (30) hadde emigrert fra Romania. Bidraget Changes (delt 3.plass) ble skrevet av Simon Ellis , Emma Rohan McGettrick, Eleanor Wilson, Caroline Reed og Mari Lorentzen Løvdal.
Simon Ellis hadde startet sin karriere på keyboard i et par grupper på 80-tallet. Etter å ha innledet et samarbeid med Simon Fuller; ble han musikalsk ansvarlig for turneer med Spice Girls og S Club 7. Han skrev flere hits for sistnevnte; inkludert Two In A Million (produsert av StarGate), og listetopperne Never Had A Dream Come True og Don't Stop Movin' . Samtidig med deltagelsen var han musikalsk ansvarlig for en gjenforeningsturné med Spice Girls. Senere sto han bak turneer med Britney Spears.
Emma Rohan McGettrick fikk som låtskriver sine største suksesser etter deltagelsen; Secret Love Song (Little Mix & Jason Derülo), Glorious (Måns Zelmerlöw) og Safe Inside (James Arthur).
Eleanor Wilson, Caroline Reed og Mari Lorentzen var medlemmer av trioen I.D. De hadde samarbeidet med låtskriveren Linda Perry og produsenten Randy Jackson uten å få sitt gjennombrudd. Vokalisten fra Tvedestrand dro til London etter å ha mislyktes i den første norske sesongen av Idol (2003). Etter å ha kommet tilbake til Norge ble hun nr.3 (bak Shackles og Chand Torsvik) i den første sesongen av X Factor (2009). Hennes debutalbum (2010) inneholdt oversettelser av materiale hun skrev da hun var medlem av jentetrioen.


Duoen LoveShy besto av Emma Beard (24) og Aimée Kearsley (22). De hadde tidligere vært medlemmer av kvartetten Clea; som besto av deltakere fra realityshowet Popstars: The Rivals (2002). Gruppa utga to album, og fikk to Topp 30 hits på den britiske hitlisten; Download It (2003) og Stuck In The Middle (2004). De ble redusert til en trio før de ble oppløst i 2007. Duoens debutsingel var en cover av Christina Milians AM To PM (2007). Etter deltagelsen, hvor de ble slått ut i sin duell av Revelations, utga de en cover av Brandy & Monicas The Boy Is Mine (2009). Beard solodebuterte (under artistnavnet Soraya) med singlen Vanity (2011), mens Kearsley ble medlem av jentegruppa Fanfair.
Bidraget Mr Gorgeous ble skrevet av duoen, samt svenskene Teresia Bjarneby og Oscar Görres. Sistnevnte ble året etter nr.3 i Melodifestivalen sammen med E.M.D. Bjarneby hadde som artist blitt nr.8 i 2001.


Rob McVeigh (24) hadde bakgrunn som bygningsarbeider. Han ble slått ut i sin duell av Simona Dumitrescu Armstrong, og havnet da på en delt sisteplass. Etter deltagelsen turnerte han med oppsetninger av Popstar, The Eva Cassidy Story og Annie.
Bidraget I Owe It All To You ble skrevet av Paul Barry og Mark Read . Skotten Barry hadde startet sin karriere på 70-tallet som vokalist og bassist i gruppa Questions. Han fikk sitt kommersielle gjennombrudd som låtskriver på 80-tallet med The House That Jack Built (Tracie Young), mens han på 90-tallet var kreditert på et par singler med den tidligere vinneren Gina Gardiner (Fresh! og Ti Amo). Barry var en del av flere elektroniske prosjekter (Royal T, 4-2 The Floor, DreamHouse, Phat'N'Phunky) før han skjøt gullfuglen for Cher ( Believe , Strong Enough , All Or Nothing , The Music's No Good Without You ) og Enrique Iglesias ( Bailamos , Rhythm Devine , Be With You, Hero ). Etter deltagelsen skrev han You Make It Real (2008) for James Morrison og Let It Go (2014) for James Bay.
Mark Read var medlem av boybandet A1; som to år senere ble nr.2 i den norske finalen.

Siste endring: 09/12/2018 17:23 av TKC.
Tommel opp: Christian

Logg inn eller registrer deg for å bruke forumet.

Mer info
09/01/2019 06:12 #67 av TKC
TKC har svart på: Festival Of British Popular Songs
2009: Your Country Needs You

Artistutvelgelse gjennom en konkurranse med 6 utvalgte; hvor de fremførte andre artisters materiale (i likhet med reality-konseptet X Factor). Det første programmet (3.januar) introduserte låtskriveren Andrew Lloyd Webber (61); hvor han møtte kandidatene, i tillegg til Russlands president Vladimir Putin. En av deltakerne var Rita Ora (18); som imidlertid takket nei da hun ble plukket ut. Programleder Graham Norton intervjuet fjorårets internasjonale vinner Dima Bilan; som opptrådte i finalen. De tre direktesendte kvalifiseringsrundene inneholdt flere paneldeltakere; koreografen Arlene Phillips, Lulu, Alesha Dixon, Emma Bunton og Duncan James (Blue). Tre artister kvalifiserte seg for finalen (31.januar); etter at Lloyd Webber hadde reddet vinneren fra å bli eliminert.
Teksten til det forhåndsklare bidraget It's My Time ble skrevet av den meritterte amerikaneren Diane Warren (52), etter at Tim Rice ikke ønsket å involvere seg. Siden 1983 hadde hun stått bak 32 Topp 10 hits (hvor av 9 listetoppere) på Billboards Hot 100. Hennes første nr.1 var Starships Nothing's Gonna Stop Us Now (1987), mens hennes største salgssuksess hadde vært LeeAnn Rimes How Do I Live (1997). Begge disse ble nominert til en Oscar; en filmpris hun har blitt nominert til 9 ganger (uten å vinne). En av disse var Céline Dions Because You Loved Me (1997); som Warren ble Grammy-premiert for. Hun hadde i tillegg skrevet Toni Braxtons Grammy-vinner Un-Break My Heart (1996). En av Warrens største film-låter på 2000-tallet var Can't Fight The Moonlight (LeeAnn Rimes). Etter deltagelsen ble hun premiert med en Golden Globe for Chers You Haven't Seen The Last Of Me (2010). Hennes tre seneste Oscar-nominasjoner har vært Grateful (Rita Ora), Til It Happens To You (Lady GaGa) og Stand Up For Something (Andra Day & Common).


Vinneren:

Jade Ewen (21) ble sammenlignet med Mariah Carey, Whitney Houston, Donna Summer og Diana Ross. Hennes handikappede foreldre (syn og hørsel) kom opprinnelig fra Jamaica og Italia. I likhet med den yngre konkurrenten Charlotte Finlay-Tribe, hadde hun utdannet seg ved Sylvia Young Theatre School . Ewen medvirket i flere TV-serier (The Ghost Hunter, Out There, The Bill), i West End-oppsetningen av The Lion King, og i musikkvideoen What I Go To School For til den populære gruppa Busted. På midten av 2000-tallet var hun medlem av jentetrioen Trinity Stone; som spilte inn en versjon av Real Love sammen med Ne-Yo. Gruppas debutsingel var Move A Little Closer (2006). Etter å ha profilert seg på plattformen MySpace, ble hun oppdaget av den amerikanske produsenten Kwamé; som inviterte henne til New York. Debutsinglen Got You (2008) ble imidlertid ingen suksess. Foran deltakelsen var Ewen med på å skrive Let Me Be Me ; som ble en singelhit i Australia for (den senere internasjonale deltakeren) Jessica Mauboy. Hennes eget bidrag ble en opptur; 5.plass internasjonalt og innenfor Topp 30 på den britiske hitlisten. Oppfølgeren My Man ble skrevet av Ina Wroldsen. Debutalbumet ble imidlertid skrinlagt da hun ble medlem av Sugababes, og debuterte med singlen About A Girl. Året etter (2010) ble hun en profilert undertøysmodell for Ultimo. Etter at hennes siste gruppe gikk i oppløsning, har Ewen medvirket som vokalist på Lost Witness Fly (2014) og som skuespiller i Steven Seagal-filmen End Of A Gun (2016). Med bakgrunn fra flere musikaler (Porgy And Bess, Godspell og In The Heights), har hun i den senere tid medvirket i West End-oppsetningen av Aladdin .


Francine & Nicola Gleadall (20) var to identiske tvillinger fra Sheffield (2.plass). Duoen hadde spilt inn en cover av Slades Cum On Feel The Noize (2006) under artistnavnet Twin. Samme år hadde de kommet i tabloidenes søkelys da de svarte med ukvemsord på publikums mishagsytringer som pauseunderholdere på Hillsborough stadion. Dette førte til at de ble arrestert under fotballkampen mellom Sheffield Wednesday og Barnsley. De deltok året før (2008) i realitykonkurransen X Factor.


Waliseren Mark Evans (24) medvirket i flere musikaler foran og etter deltagelsen (3.plass). Debutalbumet The Journey Home (2011) ble innspilt på walisisk, og inkluderte en duett med skotten Ashleigh Gray . I forbindelse med hans hovedrolle i musikalen Ghost; utga han singlen Unchained Melody (2012) sammen med Siobhan Dillon .


Kvintetten Emperors Of Soul ble dannet i 2008 som et tribute band til amerikanske Temptations. Ti år senere er de fortsatt aktive. Gruppa besto under deltagelsen av Gerod Harris, Leroy Ricardo-Jones, Leon Maurice-Jones, Colin Fraser Collins og Julian Cannonier. Tre av medlemmene hadde erfaring fra Andrew Lloyd Webbers musikals. De ble, i likhet med Charlotte Finlay-Tribe (17) og Damien Flood (36), stemt ut foran finalen.

Tommel opp: Christian

Logg inn eller registrer deg for å bruke forumet.

Mer info
09/01/2019 09:30 #68 av Christian
Christian har svart på: Festival Of British Popular Songs
Veldig hyggelig med et gjenhør med Sugarbabes, de har mange gode hits på sin samvittighet. Hadde ikke peiling på at Jade Ewans var medlem før de gikk i oppløsning. I det hele tatt må jeg si at jeg har kost meg helt enormt mye med denne kavalkaden av britisk musikk helt fra 50-tallet og opp til i dag. Et gedigent arbeid må det ha vært å skrive alt dette og finne de aktuelle musikkvideoene på u-tube. Tusen takk for at du har delt din kunnskap TKC og takk for at du har vekket til live glemte artister og låter. Dette kompendiumet viser jo at den britiske pop-industrien alltid har vært av 1. klasse. Det er bare så underlig at de ikke lenger klarer å finne fram til gode Eurovisionlåter og vinnere slik som de gjorde de første 30 årene av konkurransen.

Christian

Logg inn eller registrer deg for å bruke forumet.

Mer info
I går 11:36 - I går 12:06 #69 av TKC
TKC har svart på: Festival Of British Popular Songs
2010: Your Country Needs You

Artistutvelgelse hvor 6 håpefulle fremførte materiale fra katalogen til Stock/Aitken/Waterman. Denne gangen ble imidlertid kvalifiseringen og finalen avgjort samme dag (12.mars). Panelet besto av låtskriveren Pete Waterman, gjengangeren Bruno Tonioli og fjorårsvinneren Jade Ewen. Sistnevnte underholdt i finalen sammen med Sugababes. Den internasjonale vinneren Alexander Rybak ble i tillegg invitert. Det forhåndsklare bidraget That Sounds Good To Me ble skrevet av Mike Stock , Pete Waterman og Steve Crosby . Sistnevnte hadde vært aktiv siden midten av 90-tallet, og var involvert i gruppene Steps og Scooch (vinneren fra 2007). Stock og Waterman hadde (etter over et dusin listetoppere sammen med Matt Aitken) tatt en pause fra hverandre i 1993. Stock fortsatte imidlertid å samarbeide med Aitken; hvor de sto bak fenomenet Robson & Jerome . Skuespiller-duoen solgte over to millioner eksemplarer av debutsinglen Unchained Melody (1995). Waterman gjenopptok Stock-samarbeidet med jentetrioen Sheilas singel (I'm So) Happy Happy (You're Mine) (2007). Stock og Crosby dannet selskapet Show 4 Kids; som samme år debuterte med musikalen The Go!Go!Go! Show (2010). Trioen Stock, Aitken og Waterman ble gjenforent da de remixet StarGates produksjon av Kylie Minogues Every Day's Like Christmas (2015). Mike Stock har i den senere tid stått bak to album med den tidligere vinneren Bucks Fizz; The F-Z Of Pop (2017) og Christmas With The Fizz (2018).
Da Storbritannia igjen havnet på sisteplass (for tredje gang), ble dette formatet skrinlagt.


Vinneren:

Josh James Dubovie (19) hadde bakgrunn fra dramaskolen Stage Ability . Han hadde vunnet flere lokale sang-konkurranser (Billericay's Got Talent, Southend Blues Idol, Voice Of St Lukes) før han forsøkte seg i realityshowet X Factor (2009). Foran den internasjonale finalen ble det dannet en mislykket Facebook-kampanje for å få bidraget hans til topps på den britiske hitlisten. Singlen havnet på 179.plass; tidenes svakeste. Vinneroddsen var i tillegg tidenes dårligste (125-1). Debutalbumet Carpe Diem (2011) ble utgitt året etter. Dubovie var en av attraksjonene på Gateshead-konserten Eurovision Reunited (2012) sammen med bl.a Bobbysocks. Singlen Game Over (2013) ble utgitt i forbindelse med at han kuttet ut navnet Dubovie (for å distansere seg fra Eurovision).


Musikalartisten Alexis Gerred (20) utga sitt debutalbum i 2018. Hans seneste meritter inkluderer en av rollene i West End-oppsetningen av American Idiot (2015), og deltakelse i Gary Barlows realityshow Let It Shine (2017). Han ble nr.2.


Kurderen Esma Akkilic (17) hadde vokst opp i Østerrike. Hun glemte teksten i finalen (3.plass).


Karen Harding (18) var favoritt foran konkurransen etter å ha vunnet realityshowet Music Means Life (2008). Etter deltakelsen forsøkte hun seg i realitykonkurransen X Factor (2013). Hun fikk sitt kommersielle gjennombrudd med Topp 10-singlen Say Something (2015); produsert av MNEK. Året etter fikk hun synge nasjonalsangen på Wembley under FA-Cupfinalen mellom Manchester United og Crystal Palace (2016). Siden gjennombruddet har hun markert seg som vokalist på en rekke populære house/dance-utgivelser; inkludert Feel Good (Blonde), Sweet Lies (Wilkinson), Good For Me (Giorgio Moroder), More And More (Tom Zanetti) og With U (Tujamo). Hennes seneste solosingel er selvskrevne Picture (2018).


Trioen Miss Fitz (oppkalt etter Ella Fitzgerald) ble dannet året før, og besto av Gemma Louise Sampson (27), Marina Berry (25) og Maiken Stølan Kroken (23). Gruppa opptrådte i Norge i 2012.
Sampson hadde vært vokalist på house-utgivelser som Onyx Every Little Time (2004), og deltatt i X Factor (2006). Trioen deltok tre år senere i samme konkurranse; hvor de markerte seg med en storband-versjon av Britney Spears Toxic (under). Sampson hadde i tillegg samarbeidet med Real McCoy (Olaf Jeglitza); som i 2006 representerte Polen internasjonalt.
Berry var datter av BBCs Colin Berry (poenggiver i internasjonale finaler fra 1977 til 2002), og hadde startet sin karriere innen radioreklame (jingles). Hennes versjon av Nobody Does It Better ble inkludert på albumet Totally... James Bond (2004). Sammen med Sampson dannet hun i 2007 jentetrioen Kissing Freddie ; som ble satt sammen av av Ben Adams (A1).
Kroken ble medlem av Miss Fitz etter flere år med musikkstudier i England. Hjemme i Norge dannet hun i 2013 event-trioen Underholdningsvogna , og ble deretter vokalist i gruppa Hitsters . Sistnevnte var i 2016 husband for NRKs Sommeråpent. Hennes seneste prosjekt er jazz-bandet Maiken Krokens Septett. Hun er forøvrig en av 100 i et panel som medvirker i TVNorges versjon av realityshowet All Together Now (2019).


Den sammensatte kvintetten UNI5 besto av Amy (18), Daniella (19), Dani (22), Sam (22) og Lee (25), og ble, i likhet med Miss Fitz og Karen Harding, stemt ut av panelet foran finalen. En mislykket Steps-kloning.
Siste endring: I går 12:06 av TKC.
Tommel opp: Christian

Logg inn eller registrer deg for å bruke forumet.

Moderator: Eirik F
Tid til å lage siden: 1.274 sekunder
Forumløsning av: Kunena