Logg inn
x
eller
Registrer
x
eller

1979 - Historiene fra Jerusalem

Av Eivind M. Sætre - tirsdag, 13 oktober 2009 16:31

ESC_1979_logo


Eurovision Song contest 1979

31. mars: Binyaney Ha'ouma Centre - Jersualem, Israel

Verter: Daniel Pe'er & Yardena Arazi


citymap
flagg

ISRAEL

Milk & Honey feat Gali Atari:Hallelujah

(Kobi Oshrat/ShimritOrr)
Dirigent: Kobi Oshrat
cover


 20 land skulle ha satt kursen mot verdens første internasjonale Grand Prix-finale utenfor Europa - og historiens siste satt i mars måned. Men det var bare nitten som endelig stilte til start. Tyrkia valgte å trekke seg, etter massivt press fra arabiske naboer. En omfattende oljediskusjon herjet områdene i sørøst, og Tyrkias avskjed var vel en måte vise deres protester mot vertslandet på.

 Slikt sett, var oppløpet til finalene i Jerusalem alt annet enn bra, men vertslandet og israelsk TV kunne allikevel se tilbake på vel avholdt finale når showet var over. Da ante de ikke kaoset som skulle oppstå i månedene etter konkurransen...

 Det er forøvrig verdt å legge seg på minnet at da Tyrkia igjen deltok i 1980 het bidgraget "Pet'r Oil" - og uten regjerende seiersland tilstede - Israel!

Israel vant i Israel - i den desidert mest spennende avstemninga man til nå hadde overvært med det nye jurysystemet. Samtlige vinnere fra 1975 til 1978 hadde seiret med nokså klar margin, men i Jerusalem måtte man vente til aller siste stemmeomgangen før jubelbrusen - bokstavelig talt - kunne slippes løs. I tillegg var lederbidraget det samme som siste nasjon, og Spania og "Su cansión" ga høflig fra seg seieren til Israel.

"Hallelujah" startet avstemningen bra, med Frankrike og Storbritannia halsende like etter. Men omtrent midtveis i poengutdelingen, startet Spania å sanke inn flere høye poeng og overtok deretter ledelsen helt til landet selv skulle stemme som siste land. Storbritannia parkerte fullstendig, og havnet helt nede som nummer syv . I grunnen nok en skuffende plassering for britene, men BBC var allikevel ikke direkte skuffet med resultatet. Black Lace hadde nemlig vunnet den britiske finalen verken uten lyd eller bilder, grunnet (nok en) intern streik.

I 1977 hadde en streik forskøvet hele ESC en hel måned, men denne gang var ikke slikt mulig da det ble den nasjonale finalen som fikk gjennomgå. Black Lace ble sendt til Jerusalem basert på studioinnspillinger og poeng fra interne juryer - mens streiken skyldes, av alle ting, gnisninger rundt scoreboarden - resultattavla - i den britiske uttakningen! Black Lace fikk i tillegg en rekke plagiatbeskyldninger mot seg, da "Mary Ann" mentes å ha likheter med minst fire Smokie-låter.

Redusert til en duo fikk Black Lace en rekke singlehits noen år seinere, med "Agadoo" som den mest minneverdige(...) . Og sanger Al Barton, ble forunderlig nok vokalist i Smokie fra deres comeback i 1988. I 1995 døde han tragisk på turnè med gruppa i en bilulykke i Tyskland.

Frankrike ble nummer tre - deres fjerde strake pallplassering. Anne-Marie David sang "Je sui l'enfant soleil", og dette var hennes andre opptreden i konkurransen. Hun hadde ført Luxembourg til seier på hjemmebane i 1973 og hadde grei suksess i de fransktalene land (og Tyrkia...) etter dette. Som første (og foreløpig siste) tidligere vinner, vendte hun tilbake til ESC for et annet land enn det hun hadde vunnet for.

Hva som så hendte med David, er det ikke godt å si - for hun forsvant sporløst både fra plateinnspillinger og rampelyset i årene etter Jerusalem-opptredenen. En av hennes siste offisielle opptredener var i den norske MGP-finalen i 1985 som ekspertdommer. Først 20 år seinere gjorde hun et lite comeback.

Tyskland fortsette å klatre - denne g ang opp til nummer fire. Ralph Siegel hadde samlet sammen både vokalister og dansere til sitt team, "Dschingis Khan" - etter mønster fra blant annet sin landsmann Frank Farians prosjekt, Boney M. Låta ble årets andre store slager, etter vinnerlåta, og har siden blitt både et fenomen og ikon for både fans og hvermannsen. Gruppa fikk en god del kritikk, også av Norges representant Anita Skorgan, for å delta med en låt om en tyrannisk leder i smeltedigelen og omstridte Jerusalem. Men den ble over veldende mottatt av puplikum, selv om fjerdeplassen kanskje var noe skuffende.

Siegel fortsatte med Khan-ene på flere singler som gjorde det bra i hjemlandet og Øst-Europa (som f.eks. "Moskau") - men noe nytt Boney M. ble de aldri. Siegel konsentrerte seg deretter om helt andre land, sangerinner.... og dyr!

De fire nordiske landene var (nesten) enige om at man sendte kjente ansikter dette året. Katri Helena sang ikke sitt siste bidrag for Finland, og Anita Skorgan deltok i sin andre av fire opptredener for Norge - med "Oliver" som Norges beste plassering siden 1973. Tommy Seebach tok Danmark, i sitt andre "comeback-år" opp til en fin sjetteplass - og også han var ikke ferdig med ESC, selv om han i sine neste opptredener i 1981 o g 1993 kom langt unna plasseringen i Jerusalem. Seebachs posisjon i Danmark kan kanskje sammenlignes med vår egen Jahn Teigen - også i media, hvor han fikk han til tider fikk søkelyset på helt andre forhold enn musikken. Seebach gikk bort i 2003, og har beholdt en unik possisjon i hjemlandet siden.

Kun Sverige sendte en artis t som ikke skulle vende tilbake, heller ikke utenfor konkurransen. Tenåringsstjernen Ted Gärdestad hadde slått gjennom som femtenåring med hjelp av blant annet Andersson/Ulaveus, og hans "Jag vill ha en egen måne" er nesten klassiker innen svensk 70-tallspop - noe som kanskje ikke sies om syttendplassen "Satellit", - som ble nok en skuffende svensk plassering. "Satellit" fikk beskyldninger for å være en aldri så liten ripp-of av Totos "Hold The Line" - ikke så langt unna sannheten, for låta var skrevet og spilt inn i samme studio og i samme periode som den amerikanske gruppas hit.

Gärdestads videre karriere skulle bli både et rart og trist kapittel innen svensk musikkhistorie. Til tross for et lite comeback etter flere år i helt andre medier, begikk han selvmord i 1997. Som danskenes Tommy Seebach, har han fått et ettermæle som langt overstiger opptredenen i Jerusalem.

Det var et populært år for navn. Man hadde "Mary Ann", "Dschingis Khan", "Heute in Jersualem", "Oliver", "Colorado"... Og man hade "Socrates" fra Hellas. Grekerne fikk sin tredje strake topp 10-p lassering med Elpida, som siden vendte tilbake i 1986 for Kypros med en ikke like br a plassering...

For Nederlands Xandra (Sandra Reemer), var derimot 1979-finalen hennes siste - etter opptredener både i 1970, 1972 og 1976. Og som om ikke disse artistene var nok, også Sveits sendte kjente ansikter i Peter, Sue & Marc. Denne gang på tysk - og i en slags "hageslange-nummer" med kanskje alpelandets svar på Prima Vera, Pfuri, Gorps & Kniri... Et slags gimmick-nummer, som sammen med Tyskland og Spania dette året vakte oppmerksomhet.

1 979 førte med seg Monacos siste ordinære bidrag. Fra 1980 var de borte, og ingen savner vel heller deres 1979-låt "Notre vie c'est la musique" noe særlig. Luxembourgs Jeane Manson skulle gjøre karriere i Frankrike langt seinere, og selge over 20 millioner plater (i følge egne hjemmesider). Forhåndsfavoritten dette året var Italias Matia Bazar - en av Italias største grupper gjennom tre tiår. Men med start nummer to og uten orkester, endte "Raggio di luna" som nummer 15! Som Cliff Richard, Shadows, Baccara... Et stort navn er ikke nok i ESC.

Gali Atari og Milk & Honey førte med "Hallelujah" endelig en vinnerlåt opp på listene igjen i hele Europa. I salgstall regnes den som en av de virkelig store, i samme milliontall som Abba, Vicky Leandros og Brotherhood Of Man. Israelsk TV hadde skapt en god sending, med en enkel - m en allikevel velfunger ende scene.

Ser man tilbake på finalen i dag, vil kanskje mange riste på hodet over fargebruken i sort, oransje og brunt. Men det var tross alt populære farger på 70-tallet, som man så igjen hjemme i stuene - om det så gjaldt baderom eller stuer.

Dessverre gikk det meste galt etter Israels hjemmeseier, og lite ante seerne at Israel ikke enga ng skulle bli å se inn i tidenes første finale på 80-tallet. Som verken EBU eller resten Europa en stund helt visst hvor skulle gå...



winnerstageintrohostscoreboard


score

1979a

1979

1979t101979b9

1979b


 ESC 1970-tallet: | 1970 | 1971 | 1972 | 1973 | 1974 | 1975 | 1976 | 1977 | 1978 | 1979 |


Lest 6676 ganger Sist redigert lørdag, 31 januar 2015 16:00