Eivind Charlie M. Sætre

Eivind Charlie M. Sætre

20.januar 2018 - 16:13

Frankrike i full gang for 2018

Frankrike startet forrige helg sin nasjonale utvelgelse for 2018, Destination Eurovision, og i kveld sendes andre semfinale på France 2.

Landet som stort sett har satset på interne utvelgelser til ESC, satser på første gang på en nasjonal finale med semirunder i forkant. Atten artister har blitt valgt ut, der de i hver semifinale skal fremføre to låter: Selve finalebidraget pluss en selvvalgt coverlåt.

To jurygrupper bedømmer finalistene, den en internasjonale trio - og den andre med hjemlige, franske eksperter. Sistnevnte inneholder blant annet Amir, som førte Frankrike tilbake til topp 10 for et par år siden - og fikk deres beste plassering på en halv evighet. De internasjonale ekspertene er ikke ukjente Christer Björkman, sammen med Nicola Caligiore og Olga Salamakha: Alle tre respektive delegasjonsledere for Sverige, Italia og Hviterussland.

I motsetning til mange andre lands innledende runder, sendes ikke de to semifinalene direkte - men er allerede tatt opp og redigert av de franske arrangørene. Forrige lørdag avkom med de fem første finalistene, der "vinnerne" Lisandro Cuxi og Emmy Liyana allerede har fått fin oppmerksomhet for sine bidrag:

Semi 2 starter i kveld kl 20:50 på France 2, og kan følges direkte via YouTube:

16.januar 2018 - 22:54

Ti hysteriske tyrkiske øyeblikk

Det drar seg til med både finaler, låter, artister og annonsering frem mot årets Eurovision i Lisboa i mai. Et av landene som (stadig) ikke deltar, er Tyrkia. Derfor er det det kanskje på tide med å se litt på noe hva vi (ikke) savner fra landet ...

Tyrkia var sist sett i broderlandet Aserbajdsjan i 2012, og den offisielle versjonen på landets fravær - er de nye poengreglene med 50/50-fordeling av jury- og telefonstemmer. Man kan si hva man vil, men det er ingen tvil om at Tyrkia var blant de landene som absolutt tjente på en ren telefonordning - først og fremst grunnet stor utvandring spesielt til land i Mellom-Europa.

Imidlertid har nok også den noe mer sekulære utviklingen i landet hatt noe å si, samt at landets kringkaster TRT har følt at de visstnok skulle ha mer de skulle sagt internt i EBU.

Men nok om det, her er "låtene" ...


1981 (18 av 20)
I det de siste disco-dønningene falmet ut, i alle fall i Eurovision, kom Tyrkia nettopp med ... Disco! At herrene het Modern Folk Group, hadde kanskje ikke så mye å bety?

1983 (sist med 0 poeng)
Til tross for «variable resultater» så langt i historien, hadde Tyrkia stort sett kjørt riktig så safe. Til dette året. Et godt eksempel på at originalitet, ikke alltid er enslydende med kvalitet. Og selv om man skal ha respekt for de døde ... Ærverdige Cetin Alp: Du var kanskje ikke helt hva det europeiske publikumet var ute etter anno 1983?

1987 (sist med 0 poeng)
Etter en niendeplass i Bergen og landets beste resultat så langt, hadde tyrkerne fått blod på tann. Nå skulle de vinne, og det med sitt mest fengende bidrag noensinne! Det var før man så sceneopptredenen ...

1989 (19 av 20)
Etter et trygt år, slo man til igjen. Denne gang med noe helt eget og en låt som vel kanskje ikke kan betegnes som dårlig? Italia reddet poengene denne gang, men det man husker best er kanskje dirigenten?

1993 (21 av 25)
Tyrkia hadde noe funnet ut at man skulle forsøke mer vestlige toner, og hadde et par år tidligere fått et helt greit resultat med en slags retrolåt. Dessverre forsøkte de seg i Millstreet på enda mer vest-retro, og ingen hadde vel fortalt stakkars Burak Aydos at solbriller fra scenekanten kanskje ikke er noen god idè. Om man ikke var Michael Jackson, da. Og det var da ikke Burak Aydos.

1998 (14 av 25)
Bang! Tyrkia hadde blitt nummer 3 i den forutgående finalen, og hva kom så? En tung, trist, sår – om kanskje en egentlig vakker ballade – som på engelsk ble oversatt til «You can never Forget». Det var vel en enighet om man nettopp kunne det.

2001 (11 av 23)
Jeg siterer en anmelder foran denne finalen fra København: Her er det rene julestemningen, men deretter faller barnålene av juletreet en etter en, og ... Vel ... Egentlig faller det meste av selve melodien også?

2002 (16 av 24)
Nå hadde Tyrkia rotet seg helt bort. Dette høres ut som en slags B-utgave av den flotte Dinle fra 1997, og ingen har vel siden forstått så veldig mye annet enn at det nå var på tide med et krafttak fra landet. Og det fikk man jo også året etterpå.

2005 (13 av 24)
Som vi nordmenn flest vet, gikk det hardt ut over vår egen Rimi etter hvert. Det gikk også hardt ut over Tyrkias Rimi, og man aner kanskje at deres største forbilder - i alle fall nå det gjelder febrilskitet (noe som heter det?) er landets eget 1987-bidrag (se noen låter over).

2011 (utslått i semifinalen)
Den underliggende og utløsende år(sak) til at Tyrkia forlot konkurransen, og det kan de bare skylde på seg sjøl. Rock hadde man hadde gjort det bra med tidligere, men her glemte man alt som hadde gjorte slike til poengsankere: Kvalitet og originalitet. Og kanskje litt talent?

9.januar 2018 - 10:37

Her er de tyske navnene

Det blir en blanding av allerede kjente ansikter og nykommere i årets tyske finale. De seks navnene for årets Unser Lied er nå presentert, og dette er hva vi vil få se 22. februar fra Hannover:
Årets tyske utgave er selvfølgelig døpt Unser Lied für Lissabon og er i år et samarbeid mellom det statlige ARD sammen med Das Welle.


Nytt av året blir et tredelt jurysystem, der man foruten sedvanlige TV-stemmer skal få bedømming fra både et hundretalls-stort Eurovision-panel – og en internasjonal jury på 20 medlemmer. Her skal det ikke komme til noen tilfeldigheter for å unngå nok en bunnplassering for tyskerne. Det begynner å bli noen år siden forrige topp 10-plassering, faktisk helt tilbake i 2012.


Navnene viser en klar tendens til at man forsøker å speide seg inn både mot YouTube-generasjonen og det etablerte TV-publikumet:



Xavier Darcy (22) havner riktignok utenfor begge disse begrepene, da han er en mer tradisjonell singer/songwriter som nylig debuterte som plateartist. Han er halvt britisk og halvt fransk, men har sitt tilholdssted i München. Hans utgivelser bærer preg av gitarbasert pop, så spørs det om det er hva Tyskland trenger i år også ...

Ivy Quanioo (25) er nok heatets mest etablerte navn, som har hatt fin suksess siden hun vant Tysklands første utgave av The Voice tilbake i 2012. De siste årene har hun imidlertid forsøkt seg på en skuespillerkarriere, og først i november i fjor var hun tilbake med ny musikk. Quainoo har en noe særegen stil, også visuelt, og det kan bli spennende å se hva hun våger fra scenen i Hannover i februar.

RyK heter Rick Jurthe (28) og har en solid musikkfaglig bakgrunn. Han har etablert seg i kulissene som både komponist og musikalsk leder for scene og skjerm. Han er for tiden engasjert av akrobatshowet Fireworks of Gymnatics som musikalsk ansvarlig for deres turneer. Hva vi får høre i februar, kan bli alt fra elektronisk pop til en rolig pianoballade.

Michael Schulte (27) har tohundretusen følgere på sin YT-kanal og har oppnådd mer enn million avspillinger på strømmetjenester, spesielt fra hjemlandet og Danmark. Det siste kanskje fordi han opprinnelig kommer fra grensetraktene rundt Flensborg. Schulte har sin bakgrunn fra samme utgave av The Voice som Ivy Quanioo kom seirende ut av. Musikken er tidstypisk elektronisk basert pop, med vekt på det melodiøse.


Natia Todua (21) er opprinnelig fra Georgia og er tredje The Voice-navn i denne finalen – faktisk også siste vinner like før juletider. I hjemlandet – det vil si Georgia – har hun tidliger forsøkt seg i flere realityprogram uten suksess.


Siste navn ut er eneste gruppe - The voXXclub band. Her har vi et Munchen-basert «prosjekt» som til tider har tatt Tyskland med storm med en blanding av pop, schlager og tradisjonelle sørtyske folketradisjoner. Deres tre siste album har alle nådd topp 10 av de tyske listene.



Låtene disse seks navnene skal fremføre fra Hannover 22. februar, er imidlertid ikke klare. Artistene skal nå møtes i Berlin til en workshop med en rekke nasjonale og internasjonale låtskrivere for å finne – og skrive – aktuelle bidrag til den nasjonale finalen.

 
 

Tyskland og NDR har fått nok etter tre begredelige resultater, og forbereder nå vesentlige endringer for sin nasjonale utvelgelse - Unser Song.

I fjor/2017 forsøkte kanalen seg å gå tilbake til vinnerårene 2010-12 ved kun nye talenter, men glemte tilsynelatende at publikum knapt lot set engasjere da de fem finalistene allerede var plukket av kanalen. Slikt gjør man bare ikke i et talentshow!

For å unngå denne fadesen, og ikke minst unngå en ny bunnplassering, gjør nå tyskerne - som stadig har gode seertall for konkurransen - vesentlige endringer.

Først og fremst opprettes et slags Europa-panel, bestående av ikke mindre enn hundre medlemmer som i ukene fremover vil kontaktes direkte av NDR og partner Digame Mobile. Sistnevnte er også ansvarlig for den komplekse telefonavstemningen under selve Eurovision. Omtrent 10 000 potensielle jurymedlemmer vil bli kontaktet, tilsynelatende rundt i hele Europa, og NDR/Digame vil sile ut de hundre "heldige" gjennom spørsmål og undersøkelser. Her skal ingenting overlates til tilfeldighetene!

Juryen vil ha sitt å si til å finne de fem endelige finalistene til Unser Song, ventet i februar, og vil også ha innflytelse under avstemningen under selve finalen.

NDR og Tyskland beholder selvfølgelig telefonstemmene, men i tillegg introduserer de også en internasjonal eksperjury bestående av 20 til 25 medlemmer.

Til syvende og sist(...), vil 20 kandidater - herav både kjente og ukjente navn, gå gjennom en siste utvelgelsesprosess. De mest ukjente navnene vil gå gjennom en slags workshop med musikkbransjen, for å forberede dem på kampen til å hale Tyskland opp fra den europeiske, musikalske hengemyra landet har havnet i - i alle fall i Eurovision-sammenheng.

Kompleks?

Ja. Men også litt nyskapende.

Så får vi se om dette er veien for Tyskland til å forberede de siste årenes resultater. Det er ingen tvil om at tyskerne satser på ESC, men som det ofte sies: Man får det bare ikke til!

 

RTP tar mål av seg å lage den billigste, men også den mest effektive Eurovision-produksjonen på år og dag.

Utsagnet kommer fra Portugals TV - RTPs - egen CEO: Gonçalo Reis.

Det virker dermed som om det statlige, portugisiske TV-selskapet styrer inn mot 2018-arragementet med et nøkternt budsjett, men allikevel med klare ambisjoner.

De siste årenes arrangement har ligget på mellom 20- til 50-millioner Euro i omkostninger, mens Malmö-finalene i 2013 maktet å komme i mål med et budsjett på rundt 19. Med tanke på prisstigning, er det kanskje verdt å anta at Lisboa vil legge seg på omtrent tilsvarende nivå - men ut i fra utsagnet, muligens også under dette.

Det virker nokså klart at RTP også går bevisst frem for å fremheve Portugal som et moderne land i dagens Europa, samtidig som de nok ikke kommer fra å vise frem landets mer tradisjonelle og stolte tradisjoner. Mye tyder også på at RTP setter ut (eller "inn" i denne sammenhengen) mye av produksjonen på egne hender, og på den måten kan jo besparelsene bli nokså markante. Det har i svært mange årganger vært brukt eksterne produksjonsselskap til å arrangere TV-showene. Foreløpig ser vi ingen signaler fra RTP om noe slikt for 2018.

Malmö-finalen i 2013 har ofte fått kritikk for å ha blitt litt vel skalert ned. Men RTP har i motsetning til Malmö en stor arena i Atice hvor finalene skal sendes fra, og det er nok bare å vente på flere detaljer fra Lisboa, før man kan gjøre seg opp en endelig oppfatning over hvordan 2018 vil ta se ut både på skjerm og scene .

 

Etter flere år med interne utvelgelser, går Frankrike og France 2 for 2018 inn for en nasjonal utvelgelse over flere kvelder: Destination Eurovision.

Datoene er ikke fastlagt, men alt tyder på at vi vil kunne få vite Frankrikes representant i løpet av januar. Det er åpnet for innsendelse av bidrag frem til 30. november, og foruten sedvanlgie ESC-regler har fransk TV klinket til med en nasjonal regel om minst 70 prosent hjemlig språk i tekstlinjene. Samtidig har man åpnet opp for bidrag fra mer etablerte artister som allerede er tilknyttet landets TV-selskap.

Nytt av året er også at France 2 setter bort store deler av produksjonen til Europas største event-selskap, ITV. Det blir den franske avdelingen av det britiske produksjonsselskapet som skal produsere sendingene, et spennende valg som viser at fransk TV virkelig har fått blod på tann etter svært oppmuntrende seertall for 2017.

Datoer og lokaliteter er per i dag ikke bestemt, men det blir den svært populære franske hjemmehelten Garou som skal fronte utvelgelsen. Man vet også at TV-seernes stemmer skal telle, på side av en både en ekspert- og internasjonal jury.

Ryktene tilsier to delfinaler og en stor finale, der kun finalen blir direktesendt, men dette ble ikke bekreftet i en kort pressebriefing fra France 2 onsdag. Flere detaljer rundt Destination Eurovision er ventet i løpet av året.

Vi får håpe at det går bedre i 2018 enn forrige årgang Frankrike valgte en najsonale utvelgelse: I 2014 endte det med landets første og eneste sisteplass noensinne, og hvorfor kan du ta et gjensyn med her:

Staffasje og show og skadelig for deltakerne: Det er ABBAs Benny Anderssons noe uventede utfall mot Eurovision i forbindelse med lanseringen av hans første, rene klassiske utgivelse.

Morsomt å se på, men ikke noe utover det - er kommentaren som falt da blant annet NRK var til stede under lanseringsintverjuet i Sverige denne uken. Om det var sarkastisk eller ironisk ment for være opp til den enkelte, men Andersson har kanskje glemt at opptredenen med Waterloo i 1974 var gjennomført til fingerspissene, både visuelt og kommsersielt?

Under intverjuet ble vi fortalt om Anderssons barndom og familiens forståelse og økonomiske utfordringer for å gi Andersson hans første instrument i tiårs-alderen. Uten en eneste (eller kanskje tre ...) pianotimer, tok han siden med sin lidenskap til svenske Hep Stars før han endte opp i samarbeid med de velkjente andre i ABBA på starten av 70-tallet.

På albumet - som selvfølgelig heter Piano - finner vi flere ABBA-spor, foruten låter fra Chess og senere verk fra hans mer folkeinspirerte utgivelser de siste to-tre tiårene.

Kritikken mot Eurovision som TV-show går mest mot det visuelle enn selve musikken, som i dag blir preget av «...at fokuset forsvinner fra musikken og dens formidlingspotensial». Med dette går Andersson egentlig nokså mot sin ennå musikalske samarbeidspartner Björn Ulvaeus, som flere ganger har uttalt seg positivt om konkurransen. Men for de som har fulgt Andersson de siste årene, er det heller ikke overraskende - da man selv på ABBAs siste ordinære utgivelse The Visitors kunne høre at han forsøkte å flytte grensene for ABBA musikalsk.

Det er en åpen bransjehemmelighet at Andersson var den musikalske drivkraften bak ABBA, selv om Ulvaeus bidro stort - spesielt på tekstsiden.

Samtidig med albumslippet, har det også blitt annonsert at både Benny selv og Björn er svært delaktig i oppfølgeren til Mamma Mia - filmen - fra 2008. De fleste av skuespillerne vender også tilbake, og premieren er foreløpig satt i løpet av 2018.

 

5.oktober 2017 - 22:12

Britene vil bestemme - igjen!

Til tross for nok et skuffende resultat i Kiev, velger BBC å kjøre videre med sin You Decide også for 2018. Nå er det åpnet for innsending av bidrag.

Grunnen er nok at britene i det minste aner en stigende form, da Lucie Jones scoret høyt på jurypoeng i årets konkurranse - og endte på 15. plass totalt. Utrolig nok deres beste resultat siden 2011!

For tredje år på rad vil BBC samarbeide både med den britiske Grand Prix-klubben og plateselskap på øynene. Som her hjemme forbeholder de seg retten til å velge bidrag uavhengig av innsendte bidrag, i samarbeid med eksperter innen både BBC og musikkbransjen. Det blir spesielt sett etter originalitet og det særpregne, noe som kanskje ikke er så veldig overraskende med tanke på de to siste års Eurovision-vinnere ...

BBC forbeholder seg også retten til å avlyse hele konkurransen, uten å utdype dette: «The right is reserved to cancel the contest at any stage or amend any of the terms or details if necessary». Det har ført til noen spekulasjoner om at britene i år kan han et virkelig toppnavn i kikkerten for Lisboa.

Ser man bort fra de spekulasjonene, er fristen for bidra 27. oktober - og først mot slutten av året vil man får vite flere detaljer om You Decide 2018.

 

1.oktober 2017 - 21:48

Joy Fleming 1944-2017

Artisten bak en av de mest ikoniske opptrednene gjennom Eurovision-historien, tyske Joy Fleming, gikk torsdag bort i en alder av 72 år.

Tilbake i 1975 deltok hun for daværende Vest-Tyskland i Stockholm, og bidraget Ein Lied kann eine Brücke sein ble ut fra forhåndstipserne tippet skyhøyt på resultattavlen. Som så mange ganger tidligere - og senere: Forhåndstips og poeng er to vidt forskjellige ting, og låten dro i land bare femten poeng og endte som nummer sytten av nitten i startfeltet.

Imidlertid ble både Joy Flemings opptreden en låt noe av en fan-favoritt i tiårene som kom, og i dag er den utvilsomt en av de store ESC-klassikerne: En låt som har overlevd de fleste, om ikke alle, konkurrenten fra Stockholmsfinalen i 1975. Kanskje var låten et par år for tidlig ute, med sine klare amerikanske og discoreferanser?

Joy Fleming var født Erna Libenow i det klingende landsbynavnet Rockenhausen, med nærmeste storby Kaiserslautern tre mil lengre sør. Hun hadde en hitlåt med Halbblu tforan 1975-opptredenen, men forble først og fremst en klubb- og sceneartist langt utenfor den sedvanlige ESC-sjangeren med forkjærlighet innen blues og jazz.

Hennes ektemann Bernd Liebenow forble hennes samarbeidspartner og manager også etter et havarert ekteskap, og de dannet på 90-tallet et eget selskap i Hilsbach som blant annet fremmet unge talenter. 

Hjemme i Tyskland forsøkte hun seg tre ganger til i den hjemlige finalen, hvorav hun endte som nummer fire i 1986 - og to andreplasser både i 2001 og 2002. To år senere var hun jurymedlem under den tyske utvelgelsen til Istanbul.

Joy Fleming var aktiv like til det siste, og hun var et typisk eksempel på en artist som klarte å leve av musikken, uten å ty til store medieoppslag eller høye listeplasseringer.

Denne uken publiserte EBU - Den europeiske kringkastingsunionen - reglene for 2018-utgaven av Eurovision, og det er helt tydelig at man fremover både vil og skal unngå lignende farser som Russland-Ukraina i fremtiden.

Tre paragrafer er skjerpet inn, og en lagt til. Tre av disse gjelder egentlig på punkter som allerede har vært der, men nå er de ytterlige tydeliggjort:

1. Ingen politiske beskjeder eller innspill skal på noen måte promoteres gjennom arrangørukene.

2. Det er strammet inn på reglene for hva arrangør og arrangørland er pliktige til.

I tillegg:

3. Deltakerlandene skal respektere eventuelle restriksjoner i arrangørlandet, og:

4. Juryenes roller blir ytterlige skjerpet.

Innstrammingene henvender seg selvfølgelig direkte mot kaoset mellom Russland og Ukraina foran årets arrangement, hvor vi i denne omgangen vel ikke behøver å repetere omstendighetene som førte til at Russland bakket ut kun en snau måned foran sendingene fra Kiev. Ukrainsk TV har allerede fått en klekkelig bot fra EBU, som de har valgt å anke - mens man i skrivende stund ennå venter på en trolig lignende reaksjon mot Russland. Dette vedtaket var ventet i juli, men så langt har man ikke fått noen nærmere informasjon fra EBU.

De fire punktene kan sees kort oppsumert i sammenheng slik:

1: Politiske beskjeder: Dette rettes spesielt mot artistene, og i flere år har enkelte nasjoner og utøvere bevisst fremmet politiske standpunkt først og fremst utenfor de offisielle pressekonferansene. I år fikk vinneren Salvador Sobral noe kritikk for flere ganger å ha på seg en genser med henvisninger til SOS refugees, og det er slike hentydninger EBU vil ha en slutt på. Uansett om det er et aldri så godt og hederlig motiv bak: En grense må settes.

2. Arrangørlandet, eller rettere sagt arrangørkringkasteren, er nå forpliktet til å overholde de avtaler og frister satt av EBU. Det er nå konkret spesifisert at EBU helt og fullt kan sette foten ned og tildele arrangementet til en annen kringkaster (les: land) om lignende rot i organisasjonen som det var foran Kiev gjentar seg i fremtiden. I tillegg skal vertslandet respektere de valgte deltakerens rett til å opptre i showene, og samtidig få et større ansvar for at politiske budskap ikke blir spredt gjennom de to prøve- og finaleukene.

3. Også deltakerlandene får et større ansvar, og dette er klart rettet mot Russlands valg av utestengte Julia Samoylova. Valg av artist/låt skal fra nå av ikke stride mot noen lover eller regler i vertsnasjonen.

4. Etter stadige rot rundt juryordningen, blir det nå presisert at jurymedlemmene skal være uavhengige og ikke på noen som helst måte være involvert i konkurransen gjennom verken ytringer eller aktivitet. Dette utelukker fremtidig "virr-varr" som rundt vår egen Per Sundnes i år, som var aktiv i Adresse Kiev foran konkurransen - og som opprinnelig var utnevnt som representant i den norske juryen.

EBU forventer og ser nok frem til et adskillig bedre og enklere år i møte foran maidagene i 2018.  RTP, som er Portugals nasjonale TV-selskap, gjennomgikk en en større reorganisering for noen år tilbake, noe som var grunnen til at landet ikke deltok i 2013-utgaven av konkurransen. Nå er de derimot både økonomisk og organisatorik tilbake på føttene og ønsker å vise frem både Portugal og Lisboa på sitt beste - i TV-sendinger som i Eurovision-sammenheng aldri har vært arrangert lengre vest i Europa siden starten i 1956.

Side 1 av 142