Etter en måned med rykter, ble ryktene om en annen vertsnasjon for neste års Eurovision-arrangment endelig avkreftet.

EBU og Israels kringkaster KAN er endelig enige om veien videre for planleggingen av ESC 2019, og KAN mottok i dag offisielt arrangørrollen fra Portugals RTP.

Etter at flere israelske politikere tidlig gikk for Jerusalem som vertsby, gikk myndighetene ut i forrige uke og avkreftet at de ville "presse" KAN i valg av både arrangørby som arena. I samarbeid med EBU, vil det som de fleste tidligere år nå utlyses en budrunde fra interesserte byer i hele Israel.

Det valget - og endelige datoer for neste års konkurranse - vil dermed offentliggjøres i september.

På grunn av nasjonale helligdager, er det ventet at konkurranse og show vil bli avholdt noe senere i mai enn de forrige årgangene.

We’ve been hosting representatives from @kann at our HQ and have an update on the 2019 #Eurovision Song Contest below: pic.twitter.com/M77dkWd03e

— EBU (@EBU_HQ) 19. juni 2018

I følge den israelske storavisen Maariv, vil ikke EBU sitte på gjerdet å se på at medlemsland velger å bli hjemme for neste års arrangement i Israel.

Alt tyder på at Jerusalem er det fremste alternativet som vertsby for 2019, men Maariv skriver at EBU er klokkeklare på at byen ikke vil bli verstby om flere land ønsker å boikotte showet.

Maariv regnes som en stor og pålitelig nyhetskilde, og saken skal ha vært et særs viktig tema i de innledende samtalene mellom EBU og det israelske TV-selskapet. Målet for begge partene, skal imidlertid være å gå for et arrangement uavhenig av alle politiske forhold.

Det varte ikke lenge etter Israels seier var i boks, da poltikere i flere land varslet at en deltakelse i Israel og Jerusalem burde bli helt uaktuelt. Imidlertid er det kun Island så langt, som visstnok skal diskutere en mulig boikott utover sommeren.

Utfordringen for israelsk TV og EBU om Jerusalem skulle bli ukatuelt, er å finne passende arenaer i andre av de store byene i landet. Såvel Beersheba som Haifa har store nok anlegg, men begge steder kreves ombygging og taklegging av de akutelle stadioene.

Media forsøker å blusse opp Eurovision kontra politikk så godt de kan etter landets seier på lørdag, men for konkurransens del kan Israel og Netta utgjøre den store forskjellen i årene som kommer.

Grunnen til det er såre enkel: Alle konkurranser, sport som underholdning, vil aldri overleve i lengden om ett land – eller ett geografisk område – blir for dominerende.Det er jo nettopp derfor FIS nå kjemper mot vårt eget skiforbund i endringer av selve nasjonalidretten vår, langrenn. Samme debatt går også til skøyter i Nederland, eller cricket som er kjempepopulært i tidligere britiske kolonier – men som på ingen måte har fått stor nok status utenfor disse landene til i å bli inkludert i for eksempel de olympiske sommerlekene.

Landene med dominasjon innen disse idrettene, dreper på en måte interessen utenfor.

Eurovision som konkurranse ville heller ikke ha overlevd om man ikke så en spredning av vinnerne geografisk. Derfor er Israels seier i år viktig, for ikke siden 2005 har et land i de sørøstlige delene av konkurransens nedslagsfelt vunnet. Den gang var det Hellas, som i flere år etterpå klarte å skrape inn flotte resultater. Men siden har det vært en heller solid nedtur ikke bare for grekerne – men for de fleste landene i dette hjørnet av konkurransen.  

Tyrkia trakk seg helt ut etter 2012-konkurransen, og for eksempel i 2013 kom for eksempel ikke ett eneste land fra tidligere Jugoslavia til finalen.

Mange vinnere og toppresultater har grovt sett gått til de nordlige delene av Europa, og tidligere Sovjet-stater.

I fjor var konkurransen endelig tilbake i de sørlige områdene, og vi fikk i år et resultat med Israel på topp og Kypros på andre: Ett Kypros med en drøy million innbyggere. For de andre landene i regionen, som til dels har slitt voldsomt i konkurransen de siste årene, må det være noe av en «input» at et godt resultat er mulig helt uavhengig av politiske forhold og beliggenhet.

Det var også hele grunntanken bak Eurovision, da den tilbake i 1956 ble smått startet med sju deltakende nasjoner.

Uten geografiske variasjoner av vinnere og gode resultater i alle hjørner av Europa (og litt utenfor), vil interessen dale.

Derfor var Israels seier og Kypros sølvmedalje svært velkommen i år.

Allerede i natt gikk både Israels TV-selskap IPBC og statsminister Benjamin Netanyahu ut og ønsket velkommen til Israel neste år.

Jerusalem blir høyst sannsynlig vertsby for neste års konkurranse, og den mest sannsynlige arenaen kan bli nybygde Pais Arena som kan gjeste opptil 15 000 publikumere på konserter.

Netta ga Israel deres fjerde seier i går kveld, men det blir kun tredje gang landet skal arrangere en ESC-finale. I 1980 skar absolutt alt seg. og året ble det eneste gjennon tidene der vinnernasjonen uteble fra showet.

Det vil nok bli en stri tørn for både EBU og Israel selv ved et så stort arrangement i hjertet av konflikfylte Midtøsten, men forrige arrangment i 1999 gikk fint gjennom selv med store uroligheter også den gang.

Til tross for en kanskje litt skuffende plassering nå i finalen: Alexander og Norge gikk seirende ut av torsdagens semifinale, 12 poeng foran Sverige:

Topp 10 der rangerte seg slik:

(Oppdatert) Storbritannia og SuRie fikk tilbud om opptre på nytt under kveldens finale, etter at en mann stormet scenen under opptredenen hennes direkte i Lisboa.

Vi husker alle Jimmy Jump fra 2010, men her ble også mikrofonen grepet rett ut av hendene til SuRie med ropene "Vi vil ha frihet!". Man vet ikke ennå bakgrunnen for hendelsen

Twitter flommer over hilsener etter at SuRie maktet å ta seg inn og fullføre låten. Hun ble tilbudt muligheten, men takket nei til dette:

f

You STORMED it Surie babe @surieofficial #EUROVISION Your song says it all.... You weathered that "STORM" #StageInvasion UK PROUD right now! We'll done my girl true professional ??

— Christopher Maloney (@ChrisMaloney77) May 12, 2018 >

Bilde fra Daily Mail

Vi kommer tilbake med mer info når flere detaljer blir kjent, og ønsker både britene og SuRie lykke til under avstemningen.

Med en knapp time igjen til sending, er det på tide med en aller siste hilsen til Alexander. Og den kommer ikke fra hvem som helst: Hanne Krogh. Se den her:

Klokken 21:00 i kveld er det endelig klart for finalen i Eurovision Song Contest 2018.

43 bidrag har blitt til 26, og Norge og Alexander Rybak skal i ilden som nummer 7. Fire av de nordiske landene er kvalifisert i år, med kun Island utslått.

Årets to storfavoritter er Israel og Kypros, men oddsen har endret seg drastisk gjennom hele uken - og oppfatningen er at i kveld er alt helt åpent. Det vil garantert komme overraskelser!

Den virkelig store outsideren er Frankrike, som ingen helt vet hvordan vil fenge det europeiske publikumet på en lørdagskveld. Vår egen Alexander har falt ned fra toppen av bettinglistene, men også han ligger i utfordrersiktet. 

Finalen avgjøres som vanlig med 50/50 stemmer fra telefonstemmere og ekspertjuryer. Som i fjor: Jurystemmene presenteres først; deretter TV-stemmene samlet.

Først blir vi med rundt i Europa på tradisjonelt vis med poeng 1-8, 10 og 12  fra hvert land. Dette er juryenes stemmer. Når disse er talt opp, presenteres så TV-stemmene fra de 43 landene samlet. Disse vises stigende fra TV-seernes sisteplass - ett og ett land, plass for plass - like opp til vinneren. Poengene er også her de tradisjonelle 1-12, men disse er her allerede regnet sammen til hva som man vil få se på skjermen.

Lykke til, Norge. Og lykke til, Alexander!

Dette er kveldens låter:

Årets Eurovision setter virkelig bettingselskapene på prøve, for i dag seiler plutselig stillferdige Irland som noe av en joker foran morgendagens finale.

Etter å ha figurert trygt plassert rundt plass 16-20, er nå Ryan O'Shaughnessy og hans Together oppe som en ny favoritt og tredjeplas, bare slått av Israel og Kypros som holder stand i toppen.

Grunnen kan være Irlands omtale i forbindelse med Kinas sensur av låten, men også et heldig startnummer. Landet skal ut tredjesist i morgendagens sending.

Russia’s commentators described our performance as a great ‘male friendship’ and China censored the rainbow flags on Tuesday night. The EBU have since revoked chinas rights to broadcast the final! Great decision by the EBU #LoveIsLove #Together #Ireland

— Ryan O'Shaughnessy (@Ryan_Acoustic) May 11, 2018

 Norge falt som kjent nedover etter gårsdagens semifinale, men holder fin stand innen de ti beste tipsene for øyeblikket.

Her er skjermedumper fra nettstedet Oddschecker, som gjengir beste tips - og siden Eurovision World, som forsøker å vise en rangering basert på gjennomsnittelige odds:

Man hører og leser det gang på gang: Eurovision er nabostemmer; det er politiske stemmer og såkalt diaspora som gjør avstemningen forutsigbar og konkurransen håpløs.

Og er "diaspora" et fremmed uttrykk for dere: Dette er altså betegnelsen på befolkning fra et land, som har en stor andel populasjon i en annen nasjon. Som for eksempel polske gjestearbeidere i Norge.

I sum utgjør gode naboer, gjestearbeidere og politiske forhold sitt til at en rekke land er spikret finaleplass hvert eneste år.

Til i går kveld, da disse mytene ble solid satt til side en gang for alle.

Vi går ett tiår tilbake til i tid, til finalen i Helsingfors 2007. Dette var en finale som ble møtt med sterk kritikk over stemmesystemet, da så og si hele det gamle "vesten" ble satt på sidelinjen under dette årets store, og enslige semifinale. Samtlige land på de femten øverste plasseringene, tihørte nasjoner øst for Wien - der Hellas var eneste svale i nærheten av toppen av de mer "etablerte" landene i konkurransen.

Dette året førte direkte til innførelsen av både juryendringer og to semifinaler, og resultatet ble etter noen år og justeringer et mye mer rettferdig og uforutsigbart stemmesystem.

Hører man låtene fra 2007 i dag, skal man allikevel ikke legge hele skylden på kun relasjonene landene i mellom. En rekke av de "vestlige" landene sendte direkte fæle låter, som selv med dagens juryordning nok ville hatt store problemer ved å markere seg.

Så, hva hendte i går?

Inkluderer man Aserbajdsjans eksit på tirsdag, forsvant hele tre av disse fire sikre landene ut i semifinalen. For første gang siden semifinalene ble innført i 2004, blir en finale uten disse to landene - om man ser bort fra det ene året hver disse ikke deltok i konkurransen. Både Romania og Russland har levd farlig til tider, og levert semifinaleresultater helt i grenseland til deltakelse. Noen finaleresultater har også vist, at til tross for mange venner og naboland: De er slett ikke sikret en bråte, automatiske 12-ere hvert eneste år.

Det var nok av tidligere østblokk-land i gårsdagens sending. Det hjalp verken Romania eller Russland. Legger man til at tilsynelatende må de polske gjestearbeiderne ha sovnet bør påstanden og myten om nabo- og kompisstemming legges på hylla en gang for alle.

For ordens skyld: Nå gjenstår kun ett eneste land med plettfri kvalifiseringsstatisikk, og det er er Ukraina.

En annen detalj som kan noters etter gårsdagens resultater, er at flertallet av de kvalifiserte kom fra første halvdel av showet.

Etter dagens juryordning ble innført, har vi fått indikasjoner på at hvor i startfeltet man opptrer, er en faktor som har fått mindre betydning enn tidligere. Det kan riktignok virke som en ulempe å være blant de første bidragene i en finale, men i fjor kapret Moldova for eksempel en råsterk pallplass fra startnummer syv. Portugal vant det hele litt anonymt plassert i startlisten som nummer elleve.

Når Norge og Rybak i morgen opptrer som syvende bidrag ut, er det slett ikke satt på forhånd at det minsker noen som helst sjanser til en solid plassering.