Tommy Hansen

Tommy Hansen

onsdag, 22 mars 2017 16:50

Julia Samoilova utvises fra Ukraina

Ukrainske myndigheter har i ettermiddag bannlyst Russland Eurovision deltager fra å entre landet i tre år.

Dette skjer etter at det ble klart at Yulia Samoilova hadde opptrådd på Krim i 2015. Det er ifølge ukrainsk lov forbudt å entre Krim halvøyen, uten å måtte gå igjennom Ukraina først.

Det er foreløpig en del usikkerhet om hva dette forbudet innebærer. EBU uttaller at de er skuffet over avgjørelsen og at den bryter med konkurransens verdier. Samtidig sier de at de må følge de lovene som gjelder i vertslandet. De vil fortsette sin dialog med ukrainske myndigheter, som innebærer at alle valgte artister til årets konkurranse blir å finne i Kiev i mai.

Det ble også klart i går at ukrainske myndigheter er i ferd med å åpne en sak mot Armenias deltager Artsvik, da også hun skal ha vært på Krim etter annekteringen.

 

mandag, 13 mars 2017 22:20

Ukraina kan bannlyse russisk deltager

I går annonserte Russland at Julia Samoylova skal representere landet i årets Eurovision. I dag kommer det meldinger fra Ukraina om at hun muligens kan bli bannlyst fra å entre Ukraina.

Grunnen skal være at Julia opptil flere ganger har hatt opptredener på Krim - halvøyen etter at Russland annekterte Krim i 2014.

Ifølge ukrainsk lov skal alle som har vært på Krim etter annekteringen bannlyses. Julia har heller ikke innhentet de nødvendige tillatelsene til å entre Krim etter annekteringen, og bryter ifølge ukrainsk sikkerhetspoliti, SBU, ukrainsk lov.

Siden annekteringen har forholdet mellom Russland og Ukraina vært på et historisk minimum. Selv sports og underholdningseventer, slik vi ser her, kan være med på å blusse opp spenningen.

Russland uttaler at Channel One selv har valgt Julia, basert på ikke politiske kriteringer, og avviser dermed beskyldningene om at hun er valgt for å provosere.

EBU, som er ansvarlig for Eurovision har ikke kommet med noen direkte uttallelser i denne saken.

Det blir ifølge SBU, sett på saken og de vil ta en avgjørelse snart.

søndag, 12 mars 2017 20:47

Yulia Samoylova for Russland

De siste ukene har det vært frem og tilbake angående en russisk deltagelse i Kiev. Senest fredag var man sikre på at landet kom til å trekke seg. Men ut av det blå i kveld, ble det annonsert på kveldsnyhetene at Yulia Samoylova skal representere Russland.

Låten hun får med seg til Kiev heter Flame Is Burning, og er nok en ballade.

Yulia er 28 år gammel, og slo igjennom i Russland etter en andreplass i The Voice 2013. Førsteplassen i The Voice dette året, representerte Russland i Malmø. Nå er det altså Yulia sin tur.

Russland er å finne i semifinale 2, som går av stabelen 11 mai.

 

Årets finale i Melodi Grand Prix er nå bare en uke unna. Ti låter skal kjempe om å få representere Norge i Eurovision i mai i Kiev. VG, Dagbladet og andre medier har sagt sitt, nå er det redaksjonen her i escNorge som skal synse og vurdere årets låter.

Anmeldelsene er delt opp i to deler. Dette er som du allerede vet del 2. Det er fem låter i hver artikkel og i dag er det Kristian Valen, Elin & The Woods, Amina Sewali, Ammunition og Jowst som skal få sine bidrag vurdert.

I del 1 vurderte vi låtene til Ulrikke, Rune Rudberg Band, Ella, Jenny Augusta og In Fusion, les anmeldelsene her(link).

Låtene blir premiert med antall feler og skalaen strekker seg fra en fele til ti feler. Nederst i saken får du en oversikt over rangering av bidragene etter antall feler, og en oversikt over hvem som har vært snillest og slemmest med felene sine.

Kristian Valen - You And I
Tekst og musikk: Kristian Valen

Alexander: Før vi fikk presentert låta så jeg for meg at dette kom til å bli et humorshow, som egentlig ikke hadde noe å gjøre i MGP. Men Valen overrasker. Jeg er ingen fan av ballader, men denne er skikkelig fin.
07
Anders: Noe av det beste med denne låten er at de ikke har falt for fristelsen til å la den «ta av», men holde på den samme stemningen. Låta er lekker som et skjørt krystallglass. Krispy, eller produksjon og det hele virker ektefølt. Enkelheten og oppriktigheten er låtas viktigste styrke. Men det finnes ikke originalt, og det gjør at det ikke når helt opp i toppen.
06
Anne: Tja, det er jo ikke direkte dårlig, men... Jeg får kløe av denne typen ballader. Det er så søtt og klissent at du får jo lyst til å finne frem tannbørsten! Han skal dog ha for forsøket, for helt på trynet er det ikke.
04
Charlotte: Kristian Valen disker opp med en øm pianoballade, og dette er slett ikke verst! Det er de litt enkle og nedpå balladene jeg liker best. Det er en fin melodi, men man hører at han har fått litt inspirasjon fra Espen Linds "When Susannah Cries" her. At Kristian Valen kan synge er det ingen tvil om, det har han bevist flere ganger tidligere gjennom et utall etterligninger av andre artister, deriblant Morten Harket. Egentlig er han ikke så langt unna Harket i sounden her.
08
Christian: Egenskrevet tekst og melodi er et klart pluss og Kristian Valen er en dyktig sanger. Låta er enkel og melodiøs og Kristian løfter låta med sin spesielle og litt hese stemme. Årets ballade kommer til å trffe mange nordmenn midt i hjertet og vil få mange stemmer og jeg er nesten helt sikker på at den har en plass i Superfinalen. Jeg synes personelig låta kan bli litt for slepende og langsom og jeg skulle ønske man hadde byttet ut syntene med et symfoniorkester. Kan bli Norges representant i Kiev.
06
Desiree: The only real ballad in this year’s MGP and I’m a real ballad fan – of the good ones . Norway has sent some beautiful ballads in the last few years and this one comes close but doesn’t (yet) live up for me to Silent Storm and A Monster Like Me. The lyrics are beautiful though and with a good live performance it would be one of my favourite choices for this year’s Eurovision, as many ballads have been chosen, but mostly by female singers.
Favourite line: It will always haunt me – how did you come my way?
08
Eirik F: Kristian Valen hadde jeg vel aldri sett for meg delta i MGP, men etter å ha hørt låta lurer jeg på hvorfor han ikke har vært med før? Og hvorfor har han ikke satset mer på musikken? Det bør han absolutt gjøre for "You And I" er alldeles nydelig! Og Kristian synger jo som en gud, eller kanskje rettere sagt som Morten Harket! Men Kristian har også særegenhet i stemmen, og med et stilfullt og enkelt uttrykk på scenen tror jeg dette blir magisk i Spektrum. Teksten er ikke veldig orginal og den spiller på mange klisjeer, men melodien og Kristians sterke vokal gjør at teksten treffer meg og jeg tror på hvert eneste ord han synger. Ingen tvi,l dette er min favoritt! Kristian Valen for victory!
09
Eirik H: Liker den melankolske stemning og at det er brukt piano. Det er allikevel en veldig enkel melodi og i lengden blir den litt kjedelig og litt lite spennende.
05
Eivind: Lik det eller ikke, men Sibbe fra Sandnes sender årets minst elendige låt. At den høres ut som en dansk nummer to-låt fra 2002, får bare være. Glemmer vi at det er Valen som synger her, er balladen faktisk helt grei den.
06
Mandy: Årets største overraskelse for min del. Det blir veldig spennende å se om folk kjøper den ekte Valen når han står på scenen som seg selv, uten å være parodisk. Det høres nesten ut som låta ble skrevet på 90-tallet, men selv om den føles noe utdatert er den allikevel er den fin. Med årets eneste ballade tror jeg Valen kan få en bedre plassering enn selve låten fortjener.
04
Michael: Her er sangen, hvor jeg egentligt ville foretrekke kun at have melodien - med vokalen på, bliver den bare søvndyssende og p grensen til kedelig.
03
Silje: Jeg klarer ikke å bestemme meg for om jeg liker denne sangen eller ikke. Eller det vil si, jeg liker den, men syns kanskje den er litt kjedelig, og den fester seg aldri helt. Det fineste med denne sangen er rytmene som begynner i andre vers og bygger seg opp til en tordenlyd før refrenget, men det skuffer meg like mye hver gang de tar bort rytmen. Jeg elsker den! Men Kristian Valen synger fantastisk, og jeg bare håper sceneshowet ikke blir forglemmelig.
06
Thomas: Årets eneste ballade, og det tror jeg den kommer til å vinne stort på når såpass mange av de andre låtene i startfeltet likner veldig på hverandre. Dette er melankolsk og sødmefullt, og med klare referanser til Espen Linds gamle hit ‘When Susannah Cries’ i versene. Jeg skulle ønske låten hadde bedre stigning og bygget seg mer opp mot slutten, men dette er omtrent det eneste av årets bidrag jeg faktisk husket noe av etter én gjennomlytting, og det er faktisk alfa og omega når det kommer til MGP og ESC.
07
Tommy: For meg finnes det to typer ballader. Den klassiske med et stort og naturlig høydepunkt og typer som denne som barer durer å går. Hvor er høydepunktet i denne låten? Småpent er det, men dette blir for kjedelig. Det er forøvrig nok ballader i årets Eurovision av denne typen.
01

Elin & The Woods - First Step In Faith (Oadjebasvuhtii)
Tekst og musikk: Elin Kåven og Robin Lynch

Alexander: Joik kan være fint. Både norske «Sámiid ædnan» og årets svenske MF-bidrag «En värld full av strider (Eatneme gusnie jeenh dåaroeh)» er gode låter som jeg lett kan ha på replay. Denne derimot, er til å sovne av.
01
Anders: Dette er vakkert og magisk. Selv hører jeg mye på ambient musikk og har samtlige «Buddha Bar» plater i min samling. Denne låta kunne vært på et av disse albumene. Den myke stemningen i kombinasjon med de kontante trommene i refrenget og oppbyggingen opp mot både joikekor og gospelkor mot slutten gjør dette til en perfekt låt i sammenhengen, fordi den vil kunne skape gåsehud live.
10
Anne: Denne er for meg årets gåte. Hva søren hører folk her som går meg hus forbi? Denne treffer meg overhodet ikke! Jæ likær’nte skævv!
02
Charlotte: Dette er den låta som skiller seg sterkest ut i årets felt, og da i klart positiv betydning. "First Step In Faith" er en spennende miks mellom Robin Lynch sine tøffe trommer slik vi kjenner dem fra Margaret Bergers "I Feed You My Love" og Elin Kåvens joik. Det er flott og storslått, og jeg håper bare på at denne låten får et like storslagent show, for dette har alle forutsetninger til å bli magisk i Spektrum.
09
Christian: Alles favoritt fenger ikke meg. Her mangler det melodi, refreng og det meste. Jeg synes joik er flott men ikke denne. Synes det hele er rett og slett kjedelig og jeg irriterer meg over disse beinrestene/horna Elin har på hodet. Hun er ikke spesiell nok til å bære denne litt avantgarde joiken. For meg blir det bare patetisk. Avslutningen med store trommer har vi sett og hørt før i utallige ESC-bidrag. Bunnplassering sammen med Ammunition i min bok.
03
Desiree: A song that directly stands out because of the language, but there might be a bit too much repetition of the chorus and it lacks something to blow me away. It will depend a lot on the live performance and visuals if this is going to be a success or not.
07
Eirik F: Dette er da den store forhåndsfavoritten i år, men som med "Icebreaker" i fjor så klarer jeg ikke helt å høre hva som er så fantastisk bra med dette bidraget. Jeg synes det er veldig moro med et samisk innslag i årets MGP og Robin Lynch gjør sitt til å sette et moderne preg på låta. Men jeg synes refrenget er for svakt og så synes jeg at det blir for mye likt og stillestående i lydbildet. Men i siste del av låta skjer det litt og trøkket som er på slutten er det beste med hele låten. Det samiske bidraget i Melodifestivalen er bedre enn denne, så skulle det bli en joikeduell i ESC mellom Norge og Sverige er jeg redd "søta bror" vinner den kampen. Skal heie hvis dette er årets representant, men jeg håper vi velger noe annet.
05
Eirik H: Utrolig tøff produksjon og jeg elsker at vi har en samisk-inspirert låt med i MGP igjen. Igjen er det ett eller annet som mangler – denne gangen melodisk sett. Det er ingen melodi som setter seg, det er produksjonen, stemninga og språket.
07
Eivind: Joik kan være vakkert, og utgangspunktet her mellom tunge beats og det lett primitive er spennende. Dessverre er det melodimessig langt fra like spennende, og forsøket strander så mange andre låter i år – idet vidt berømte midtfeltet.
05
Mandy: Første gang jeg hørte denne tenkte jeg at dette er årets eneste skikkelige ESC-låt. Jeg drømte meg bort og begynte å se for meg en magisk fremføring med trommer, vindmaskiner og Elin som en mystisk skapning som trollbinder oss og tar oss med ut i skogen på eventyr. Får gåsehud hver gang jeg hører den og setter alle pengene mine på at dette blir årets vinner!
10
Michael: Dejligt samisk bidrag, også her med lidt mystik over sig. Fantastisk at få toner fra den nordlige region af landet, tommel op! Håber på lidt ur-musik videre mod Kiev.
08Silje: Min favoritt! Dette tror jeg er vår eneste virkelige sjanse til å vinne Eurovision i år. Det er noe helt nytt, og samtidig en følelse av gammel samisk kultur.
Jeg har vokst opp i Nord-Norge, og jeg får virkelig en smak av den samme følelsen av den spesielle naturen som når jeg er midt i den. Jeg er ekstremt spent på sceneshowet!
10
Thomas: Årets etnoalibi leverer slik man forventer at de skal, men det gjør lite for meg. Det samiske lydbildet vil være eksotisk for Europa, og slik sett er det neppe det dummeste valget vi kan gjøre – med mindre Sverige sender Jon Henrik og Aninia da, som har en mye sterkere og mer minneverdig låt. Igjen: Dette blir for ensformig og flatt for at jeg skal ‘gå i gång’ på det.
03
Tommy: Låter med nordisk og etnisk sound syns jeg alltid er velkomne. Noe I meg liker dette, men i likhet med balladen til Valen, så syns jeg denne bare durer å går. I Melodifestivalen er det også en samisk låt med, og den er min store favoritt. Tror rett å slett First Step In The Faith mangler en ordentlig hook og litt sjel.
03

Amina Sewali - Mesterverk
Tekst og musikk: Amina Sewali

Alexander: Det har blitt skrevet så mange kule norskspråklige låter de siste årene. Dette er ikke en av dem. Hvor er Katastrofe og Staysman når vi trenger dem?
01
Anders: Jeg har vært fan av Amina siden jeg så henne spille Solveig i Peer Gynt på Nationalteateret, men her treffer hun meg ikke helt. Et viktig budskap, men måten hun uttaler ordene på står i veien for formidlingen. Dessuten er det litt for mye som skjer i produksjonen, selv om det er gøy med lekenheten, særlig i bassen.
06
Anne: Årets eneste norskspråklige bidrag, og bare der får man jo bonuspoeng i margen. Denne liker jeg faktisk ganske så godt, og jeg digger sangstilen hennes!
07
Charlotte: En finurlig og litt spennende låt - sunget på norsk. Noen har hengt seg litt opp i hvordan hun uttaler ordene, og til tider høres det tilgjort ut, men mest av alt synes jeg bare det er litt morsomt. Fordi det gjør den litt annerledes. Likevel er ikke refrenget sterkt nok til at dette blir en toppkandidat.
04
Christian: Amina er en veldig habil artist med god erfaring fra ulike scener. Hun har en fin stemme og får kred fordi hun synger på norsk og har skrevet låta selv. Er redd låta kan bli litt anonym for de fleste og i utlandet vil man dessverre ikke forstå teksten, som for meg er en av låtas høydepunkt. Melodien er heller ikke av de sterkeste, men compet og rytmen liker jeg. Jeg tror dessverre ikke «Mesterverk» komme til Superfinale men jeg tror dette vil bli Aminas gjennombrudd hos det norske folk.
05
Desiree: This year it seems like a bit more countries than last year won’t sing (entirely) in English and personally I would love Norway to follow that trend, or if there’s no trend to follow – to set it! Reading an English translation of the lyrics I almost fall in love with them, in combination with the mysterious melody. I really hope Amina can transfer live and do a good vocal performance and in case she wins – please keep it in Norwegian (at least for the biggest part...)!
Favourite line: Gledestårer i mellom hvert strøk for du er
08
Eirik F: Jeg er glad for at vi har med et bidrag på norsk! Snedig kombinasjon av tradisjonelle strykere sammen med moderne virkemidler i lydbildet. Melodien er fin og teksten er poetisk og har et viktig budskap. Men jeg må dessverre innrømme at jeg plages av måten Amina synger ordene på. For i mine ører så høres det hele vel kunstig og påtatt ut og det ødelegger mye av lytter-opplevelsen for meg. Amina har en flott stemme og håper hun klarer å synge mer naturlig live i Spektrum. Men slik som den er nå, er dette årets svakeste for min del.
03
Eirik H: Låta har en frisk produksjon og oppbygging, men jeg er ikke helt fan av den slentrende måten Amina bruker stemmen på. Pluss for å synge på norsk. Durer og går for min del og det tar aldri for min del.
05
Eivind: For å si det slik, noe mesterverk er dette definitivt ikke. Det nytter ikke at Amina forsøker å synge på forsøksvis norsk, for dette er bare et direkte håpløst forsøk på å være kul og liksom-2017. Et lite plusspoeng for tross alt ikke å være helt P4.
02
Mandy: Vanligvis vil et kjølig lydbilde treffe meg, men det er dessverre ikke tilfellet her. Amina skal få plusspoeng for å synge på norsk, men første gang jeg hørte låta fikk jeg nesten ikke med meg hva hun sang, enkelte stavelser faller bort i rytmen og melodien. Refrenget fester seg allikevel i øregangen, så helt håpløst er det ikke, men den er ikke sterk nok til å kjempe blant de beste.
03
Michael: Radio venligt pop og plus for norsk! Elskede især starten - rigtigt fint bidrag.
07
Silje: Jeg klarer ikke helt å få en mening om denne sangen. Det er en fin sang, men tror ikke det er helt min smak. Men sangen har er fint budskap, og jeg er glad vi har med en norsk sang i år!
05
Thomas: Mere elektropop, men her må jeg melde pass. Igjen er rytmene på plass, , men i melodiavdelingen har de tydeligvis hatt opphørssalg... Norsk tekst hjelper dessuten lite når den fremføres med såpass kunstig og ‘tilgjort’ uttale som her. Dette blir monotont og kjedelig i lengden, og jeg sitter bare og lengter til at det hele skal være over.
02
Tommy: Introen her er virkelig bra, men den lover mer enn låten kan holde. Tekst på norsk er alltid et pluss, og dette er en fin tekst med mening. Allikevel er går jeg ikke helt i gang på denne.
03

Ammunition - Wrecking Crew
Tekst og musikk: Erik Mårtensson og Åge Sten Nilsen

Alexander: Litt sånn vi-prøver-oss-på-rock-men-får-det-ikke-til. Skikkelig tam, og gir meg absolutt ingenting. Ikke det jeg forventer av et rockeband.
01
Anders: Vanligvis ikke min sjanger, men jeg kjøper dette. Egentlig er dette en klassisk shlager-låt i oppbygging hvor refrenget bankes inn helt fra starten av. Men i passe tøff rockeinnpakking, og med Åges energiske vokal som bærebjelke. De har rukket utrolig mye på tre minutter.
08
Anne: Årets røffeste bidrag, og denne liker jeg absolutt. Det blir likevel litt utdatert for meg til å gå helt til topps, men pallplass skal de få.
08
Charlotte: "In My Dreams" med Wig Wam i 2005 står seg fortsatt som et av de mest spennende og utradisjonelle bidragene vi har sendt til ESC, og det er kult at Åge Sten Nilsen er med i år igjen. "Wrecking Crew" er en tøff rockelåt med godt driv og ingredienser som plystring og marsjtrommer. Selv om "Wrecking Crew" ikke holder helt nivået til "In My Dreams", vet vi at Åge Sten Nilsen leverer, og jeg synes låten er et friskt pust i årets finale.
08
Christian: En typisk håpløs rockelåt fra 80-tallet. Dette er verken nyskapende, friskt eller ungdommelig. Bare helt utdatert og dødskjedelig. Man har hørt det her 1000 ganger før. Det virker som Åge Sten Nilsen og Erik Mårtensson helt har sluppet opp for ideer da de skrev «Wrecking Crew» og for å gjøre låta litt mere sexy slenger de på et par mellomspill med plystring. Et stort gjesp fra meg til MGPs kjedeligste bidrag.
03
Desiree: A rock song like is often found in the Norwegian national final or in one of the neighbouring countries. It’s less extravagant than the song of Åge’s previous band WigWam but still I somehow can’t take this song entirely serious. It already starts with the whistling in the intro that instantly reminds me of the theme song of a Belgian children’s TV programme that’s also been very successful in the Netherlands. I could also totally imagine a TV show based on these lyrics where a team comes to shake up someone’s life for the better. The song has some nice parts, I especially like the bridge and being a rock song it would stand out in this years’ Eurovision that seems dominated by ballads, but it’s not the best of its genre.
Favourite line: Stand up, help is on its way
05
Eirik F: Det er vanvittig hærlig å endelig ha Åge Sten Nilsen tilbake i MGP-sirkuset, det har jeg ventet på lenge nå! Og den som venter på noe godt venter ikke forgjeves. Åge og hans Ammunition fenger og rocker akkurat som forventet og i tillegg er låta faktisk en av årets mest allsangvennlige. Blir veldig skuffet hvis ikke den når gullfinalen og jeg har ingenting i mot å sende Åge til Kiev nok en gang. Rock is the new schlager people!
08
Eirik H: Kanskje den mest umiddelbare låten i årets felt – ingen ulempe det. Allikevel er den ganske ”straight” i form og melodi. Skiller seg fint ut i et slikt felt, men føles litt gammeldags
06
Eivind: Et lånt Bon Jovisk vers ender opp i halvgammelt Def Leppard-refreng, men halvveis settes plutselig noen Gary Moore-spaker inn – og dette oppkastet fra 1987 blir plutselig slett ikke så lite fengende. Sten Nilsen sang imidlertid bedre refrenger i Wig Wam.
05
Mandy: YES! Endelig er Åge med i MGP igjen! Ser for meg at AMMUITION kommer til å sparke fra seg live og her blir det garantert pyro for alle pengene. Åge leverer alltid og hvis de får hjelp av produksjonen til å formidle trøkket i låta gjennom skjermen, så vil de nok være med å kjempe helt i toppen.
07
Michael: En lidt konservativ karakter - det kommer rigtigt meget an pÂ, hvordan det bliver fremfært live. Der kommer uden tvivl masser af stemmer ind - alle som tiltales af rock, vil uden tvivl give en stemme, og der er ikke andre rock-alternativer.
06
Silje: Jeg bare elsker stemmen, musikken og utstrålingen til Åge Sten Nilsen. Sist Eurovision ble arrangert i Kiev representerte han Norge som en del av bandet WigWam, og jeg tror Europa hadde blitt glad for å se han igjen! Jeg har også savnet plystring i Eurovision, det er veldig undervurdert!

Er spent på å se hva de har planer om å knuse noe på scenen...
07
Thomas: Plystreintroen er vel høydepunktet på denne låten... Så kommer de velkjente rockerytmene deisende inn, og dermed vet vi akkurat hvordan de neste to minuttene og femtifem sekundene vil låte – på samme måte som man kan forutsi smaken på en Bic Mac på McDonald’s. Åge synger bra, og vi vil jo skille oss ut i Kiev med denne typen låt, men det er ikke min kopp med te, for å si det slik...
03
Tommy: Et rocket bidrag pakket inn i en slags schlager. Dette er den eneste låten med et ordentlig hook syns jeg, og Åge er en av landets beste artister. Kanskje det ikke hadde vært så dumt å sende denne til Kiev?
06

Jowst - Grab The Moment
Tekst og musikk: Jonas McDonell og Joakim With Steen

Alexander: Den eneste låten som høres ut som den kunne vært laget i 2017. Ikke min favoritt, men en helt grei låt Norge kunne sendt til Eurovision uten at det hadde blitt årets tissepause i Europa.
05
Anders: Denne har bare blitt bedre og bedre. Første gangen måtte jeg ha sjøsyketablett fordi det skjedde så mye i låta hele tida. Men nå digger jeg det. Det er tight, det er fengende og det er moderne og litt «rart». Alexander Walmann viste gjennom «The Voice» at han er stødig som fjell. Dette vil kunne bli spektakulært i Spektrum og en joker.
04
Anne: Yes! YES YES YES!!! Liker!!! Bra driv, interessant lydbilde, har til og med fått inn en bridge som løfter låten videre opp. Er det opp til meg, sender vi denne til Kiev!
10
Charlotte: Absolutt en velprodusert og fengende låt fra produsenten JOWST og Aleksander Walmann - kjent fra The Voice - på vokal. Låten har et moderne lydbilde og det er et godt driv. Men føler at den mangler noe og at den fort kan bli litt anonym. Dette kan selvfølgelig endre seg etter å ha sett dem på scenen.
05
Christian: I kjølevannet av Seeb, Kygo og Alan Walker dukker det stadig opp nye talenter innenfor electronica segmentet. Jowst er en av dem og de presenterer her en frisk, melodiøs låt med et refreng og tekst som sitter lett i øret. Jo mer du hører låta jo mere klistrer den seg til hjernen og man skal ikke se bort ifra at den får en plass i Superfinalen. Utfordringen her er å lage en scene som fenger, resten vil gå av seg selv.
08
Desiree: Another modern pop song and this time one that brings me in a good mood but it would be better without the ‘electronic’ vocal effects. Could still be a nice entry in a year full of ballads, but wouldn’t be my choice.
Favourite line: I wanna be bold but I’m only getting old
06
Eirik F: Dette oser det 2017 av og gir meg gode vibber. Fengende og spennende fra start til slutten og klarer de å gjøre låta like bra live kan denne bli farlig! Synd og si det men jeg er litt redd for at vinnersjansene hadde vært større hvis de hadde vært kjent i fra før av. Men melodien er såpass sterk og hele låta er såpass godt gjennomført at det bør jo selvsagt egentlig ikke ha noe å si. Men vi får se. Jeg skal i hvertfall synge med fra mitt sete i Spektrum og håper på at det er godt nok til en billett til gullfinalen!
08
Eirik H: Her gjøres mye riktig. Moderne, kul produksjon og versene er veldig ålreit. Igjen, som i mange låtene i år, er det refrenget som blir litt flatt, spesielt hvordan ”I dont care about falling – gonna grab the moment” er bygget opp er ”kjedelig” i mine ører og det drar ned inntrykket når en så viktig del skuffer
07
Eivind: Slik kunne det høres ut om man forsøkte å lage noe slags Pop-EDM, skreddersydd for kjølige laidback-kvelder utenfor stamklubben. Det hele er veldig utenfor MGP-båsen, men har sine øyeblikk som kunne hevet den over flertallet i årets MGP-felt. Blir dessverre altfor likegyldig og stillestående underveis.
05
Mandy: Kul beat og fengende refreng som var lett å synge med på første gang jeg hørte låta. Aleksander synger fantastisk, så JOWST har gjort rett valg av vokalist. En av mine favoritter i årets startfelt og den kommer til å ligge i spillelisten min lenge etter at MGP er ferdig. Tror dessverre ikke at den vil treffe bredt nok til å kjempe i teten under finalen, men muligens havne i midtsjiktet.
08
Michael: Flere rigtig gode passager i sangen som tiltaler, men der er også andre som for min del, ender med at forstyre helheds udtrykket.
06
Silje: Etter å ha hørt 15 sekunder av denne sangen første gang tenkte jeg at det kom til å bli den kjedeligste sangen i MGP historien. Men etter å ha hørt sangen flere ganger har jeg forandret mening. "Grab The Moment" føles for meg som en slags blanding av veldig mainstream musikk, og noe veldig orignalt og nytt og spennende. Detimot tviler jeg på at vi ville gjort det bra i Europa med denne låten, og tror det desverre er en sang som lett drunkner i mengden...
06
Thomas: Moderne pop med islett av R’n’B. Igjen er produksjonen god, men melodien fenger meg bare ikke. Det blir for ensformig og ‘glatt’ på en eller annen måte, og det er ingenting som løfter låten ut over det helt ordinære.
03
Tommy: Moderne ja, men i lengden kjedelig. Ikke noe høydepunkter å spore i denne låten.
02


Oppsummert!

Rangering etter antall feler:

Elin & The Woods 83
Jowst 83
Ammunition 81
Kristian Valen 80
Amina 61

Hvem har vært snillest og slemmest:

Anders 34
Silje 34
Charlotte 34
Desiree 34
Eirik F 33
Mandy 32
Anne 31
Eirik H 30
Michael 30
Christian 24
Eivind 23
Thomas 18
Alexander 15
Tommy 13

 

Årets finale i Melodi Grand Prix er nå bare en uke unna. Ti låter skal kjempe om å få representere Norge i Eurovision i mai i Kiev. VG, Dagbladet og andre medier har sagt sitt, nå er det redaksjonen her i escNorge som skal synse og vurdere årets låter.

Anmeldelsene er delt opp i to deler. Dette er som du allerede vet del 1. Det er fem låter i hver artikkel og i dag er det Ulrikke, Jenny Augusta, In Fusion, Rune Rudberg Band og Ella som skal få sine bidrag vurdert.

Låtene blir premiert med antall feler og skalaen strekker seg fra en fele til ti feler. Nederst i saken får du en oversikt over rangering av bidragene etter antall feler, og en oversikt over hvem som har vært snillest og slemmest med felene sine.

Ulrikke - Places
Tekst og musikk: Tony Alexander Skjevik og Ulrikke Brandstorp

Alexander: Her er det bare gjentakelse på gjentakelse. Noen få linjer med vers, og et refreng som går om og om igjen. Det er ikke alltid teksten trenger å være god for at låten skal fenge, men denne fenger ikke.

01


Anders: Jeg skulle ønske refrenget var enda tydeligere, men Ulrikkes varme stemme kler denne ganske så sexy, uptempolåta. Den er moderne i lyduttrykket, og rytmen river tak i meg. Er spent på hvordan den fungerer live, siden det kan virke mer som en radiolåt enn en scenelåt. Ulrikke har masse TV- erfaring fra The Voice og Idol. Noe som kan komme godt med i formidlingen.

08

Anne: Helt grei goodfeel musikk, radiovennlig pop som helt sikkert vil bli spilt både her og der. Den gir meg ikke så veldig mye, hverken av kløe eller ekstase, litt sånn inn ene øret og ut det andre.

06

Charlotte: En velprodusert og fengende sak fra Ulrikke, som mange kjenner fra The Voice. Dyktige Tony Alexander Skjevik - vinneren av fjorårets The Stream - har bidratt på låtskriversiden. Ooh-ooh-refrenget klistrer seg lett til hjernen, men det er også et refreng som man fort går lei av. Føler at denne mangler det lille ekstra, men den kan fort løfte seg med en god scenefremføring, så er spent på det.

04

Christian: For en gang skyld en låt med trøkk og som svinger og som vil ha deg opp av stolen. Ulrikke har en flott stemme som bærer gjennom hele låta og hun kan dessuten danse mens hun synger. Dette vil tilføre låta masse energi og her kan man gjøre mye ut av sceneshowet. Rent musikalsk har låta et catchy refreng som sitter med en gang og et backing kor som trår skikkelig til og er med på å løfte låta. Hele pakken virker veldig frisk og amerikanisert og «Places» vil naturligvis skåre høyt hos de unge. Kveldens beste tror jeg.

08

Desiree: Broken sentences that continue in the next line and repetition are what I most notice when I listen to this modern pop song. It doesn’t really have anything that makes me instantly like it. Vocally it will have to be good, especially in the second part. For me this is not a winner.
Favourite line: I can make the ground beneath you shake

04

Eirik F: Tidsriktig låt som du hører er laget i 2017. Sannsynligvis den av årets låter som har størst sjanser til å få mye radiospilling. Fengende sak som hadde vært enda mer fengende med et ordentlig refreng. Men hvis Ulrikke klarer å overføre energien fra låta til scenen kan dette bli en joker til å stikke av med pokalen neste lørdag. Dette er en slik låt som enten kan komme veldig langt i ESC eller bli helt glemt og strande i semien. Så en liten risk å stemme denne frem som vinner, men jeg blir på ingen måter skuffet hvis Ulrikke blir vår representant i Ukraina!

07

Eirik H: Låta starter helt riktig og spesielt i oppbygningen til refrenget er Ulrikke inne på noe. Ooh Ooh refrenget føles for flatt og blir en liten nedtur. Svinger greit nok, men går ikke riktig ”igång".

06

Eivind: Grei radiolåt, med forsøksvis EDM-beats bak pop-preget. Litt slik kjøre-gjennom-storbyen-på-tredjegir-låt, rett fra Radio 1. Slett ikke ille, men mangler det særegne som kan heve låten.

04

Mandy: Låta starter bra og forventningene stiger, men refrenget blir hakket for svakt med all “ooh-ingen”. Places er fengende og jeg tror Ulrikke kommer til å levere et fantastisk show live og men dessverre tror jeg ikke den har store sjanser til å hevde seg i konkurransen.

07

Michael: Fin og god radio-venligt pop, som vil kunne gjøre det fint, hvis der synges rent live og presentationen ordentlig på scenen.

07

Silje: Personlig er jeg ganske lei av denne typen musikk for tiden, men Ulrikke overrasket meg virkelig. Places er utrolig fengende, og det er noe originalt over den. Rytmen er fengende, men noe av det beste med sangen for meg er hvor godt stemmen til Ulrikke kommer frem, og hvor godt den passer til låta. Jeg er spent på sceneshowet!

08

Thomas: Kjølig elektropop med groovy rytmer. Velprodusert liten sak, dette, og Ulrikkes stemme passer godt til lydbildet, men det tar liksom aldri helt av. Det er ikke noe feil med låten, men det mangler en slags ‘gnist’ her som ville gjort at jeg fikk lyst til å høre den igjen.

04

Tommy: Dette er kanskje den låten vi burde satse på, men for meg er det mye som drar ned her. For det første syns jeg refrenget blir for enkelt, det er for mye ooh. Samtidig er denne rammet av det som alle MGP låtene i år er: Det tar aldri av. Mye reddes inn av Ulrikke som jeg tror er en veldig habil og stødig artist.

04

 

 Jenny Augusta - I Go Where You Go
Tekst og musikk: Jenny Augusta Enge (musikk) og Inga Þyri Þórðardóttir (Tekst)

Alexander: På en måte skiller den seg litt ut fra de andre låtene, men setter den seg på hjernen? Svaret er enkelt: nei.

01

Anders: Jeg er veldig svak for det absurde universet Jenny skaper i musikken sin, og ikke minst i vidoene på låter som «Drit og dra» og «Cooking».
Denne låta blir litt mer alminnelig, og det skuffer meg bittelitt. Men det ligger jo an til et absurd sceneshow her også med enhjørninger og delfiner med mashmallow horn, med sukkerspinn-skyer i bakgrunnen.
Låta har vokst veldig i min bevissthet, men førsteinntrykket er viktig og da var den litt likegyldig.

06

Anne: Liker! Denne står på pallen min i år, har definitivt ingenting i mot enhjørninger med marshmallowhorn.

09

Charlotte: For ett år siden tittet jeg på noen av videoene til Jenny Augusta på YouTube og tenkte faktisk at det ville vært morsomt å ha henne med i MGP. Derfor var det ekstra gøy da jeg hørte at hun var en av årets deltagere. Jenny Augusta har sjarme og egenart. Låta "I Go Where You Go" er en søt, men også spennende folk country-låt som skiller seg ut. Stemmemessig er hun nesten en krysning mellom Dolly Parton og Kate Bush. Er spent på hvordan sceneshowet blir.

09

Christian: Spesiell dame, spesiell, stemme og spesiell låt. Det er noe som appellerer til meg samtidig som jeg ikke liker låta noe særlig. Men her er det klart pluss for selvskreven låt sammen med Inga Þyri Þórðardóttir og hele pakka er virkelig original. Tror ikke på hverken Superfinale eller seier men det er et klart interessant bidrag som fortjener oppmerksomhet.

04

Desiree: I’m giving my highest mark to this song and I’ve surprised myself by doing so. Jenny has a very distinctive voice that at first I didn’t like at all, but the song full of bizarre (magical?) lyrics speaks for itself and wins me over. The song itself also mixes several genres, the verses have an Asiatic touch while the banjo gives it a country feel. I love the instrumental parts with the violin and I think it’s the most interesting of the songs so far. Only too bad the unicorn dies in the end.
Favourite line: Cats riding dolphins with marshmallow horns

09

Eirik F: For de som er bevandret i norsk såpeverden så kan det virke som det er dattera til Jens August som skal delta i MGP! Men den gang ei! Jeg hadde sansen for Jenny Augusta når hun var med i Norske Talenter, men jeg synes hun skuffer litt med denne låten. Country-hjertet mitt bør jo banke for dette, men det blir litt for hverdagslig og for sukkersøtt til at jeg faller for det. Men det er i hvertfall et bidrag som du hører er skapt av ekte instrumenter og som nordlænning må jeg selvfølgelig heie litt på Jenny. Men dette er ingen innertier i mine ører.

04

Eirik H: Dette er melodien jeg liker best i årets felt. Veldig søt og drømmende låt. Kanskje litt ”for snill” i lengden og derfor når den ikke helt opp allikevel. Den som satt best etter én gjennomlytting for min del.

07

Eivind: Jada, Jenny. Gå hvor du vil, men gå først til Oxford å få litt sving på engelsken din først. Den er nemlig mildt sagt elendig, og ødelegger en spennende miks mellom litt country, litt folk – og litt pop.

04

Mandy: Jeg syns låta har et fint budskap, samtidig har jeg sans for de som satser og beholder sin egenart når de leverer bidrag til MGP. Dette skal Jenny Augusta ha cred for! Fiolin er et farlig instrument i GP-sammenheng, men jeg tror allikevel at denne er ganske ufarlig. Det blir veldig repetitivt og tidvis syns jeg det bikker på grensen til støyete (Beklager!).

03

Michael: Fin lyd og et lidt mystisk bidrag - Norden møder det vilde vest i USA. Whats not to like!

08

Silje: Jeg har gått flere runder med meg selv for å bestemme meg for om jeg hater eller elsker denne sangen, og har kommer frem til at jeg elsker den. Det er definitivt den mest originale sangen i år, spørsmålet er bare om den blir FOR spesiell for å gjøre det bra. Men som sagt, etter å ha hørt den over 10 ganger har eventyrland-følelsen virkelig vokst på meg. Det er en magisk følelse over hele sangen, og fela i bakgrunnen gir sangen en veldig norsk følelse. Fele har jo tidligere vist seg å funke bra i Eurovision...

08

Thomas: Her stikker banjoen seg ut, og countrytaktene er et kjærkomment avbrekk fra den anonyme radiopopen som ellers dominerer startfeltet. Men låten følger ikke opp den smått positive starten, og når vokalen i tillegg høres litt ‘sytete’ ut, er jeg bare glad når det hele fader ut og er over.

03

Tommy: Sisteplassmateriale for meg. Liker hverken sjanger eller låten.

02

 

In Fusion - Nothing Ever Knocked Us Over
Tekst og musikk: Gustav Eurén, Danne Attlerud, Niklas Arn, Karl Eurén og Cissi Kallin

Alexander: En låt man har hørt før, og det er ikke akkurat positivt i MGP-sammenheng.

02

Anders: Nok et refreng som fester seg med en gang. Men som melodi gir ikke dette meg den helt store følelsen. Kanskje jeg må justere litt for min relativt høye alder.

04

Anne: Nei! NEI NEI NEI!!! Dette er vel så langt unna tekoppen min som det er mulig å komme. På steder som spiller slik musikk, snur jeg i døra og går igjen!

01

Charlotte: Du vet de låtene som starter veldig bra, men som faller sammen når man kommer til refrenget? Jeg føler at denne er litt slik. Versene er ganske fengende, og bygger opp, men så kommer refrenget, og det hele blir litt uoriginal "schlagerpop".

02

Christian: Får aldri helt grepet om denne låta. Samtidig som den er up-tempo låt med frisk og dansbar innpakking hviler det noe gammeldags og utdatert over hele låta. Jenten i In Fusion synger OK men jeg tror det må et hei dundrende sceneshow til for å få dette til å løfte. Jeg har ennå ikke blitt «knocked over» av In Fusion og dette er dessverre heller ikke en låt som jeg husker etter x-antall gjennomspillinger.

05

Desiree: This typical dance anthem will surely have fans but I’m not one of them. For me this song is just too simple and something I’ve heard a thousand times before.
Favourite line: And if we had a doubt it was buried in a cave in lore land.

04

Eirik F: Glowstick for alle pengan! Dette er et aldri så lite "blast from the past" og låter som dette burde kanskje ha vært et tilbakelagt kapittel for lenge siden. Men jeg blir i godt humør av dette, vel... i hvertfal det første minuttet, så begynner jeg å bli lei og før det har gått to minutter har jeg bare lyst til å slå av maset. Pluss for at det er lett å synge med på og skal ha gode sjanser til å klare å skape liv i salen i Spektrum.

03

Eirik H: Skjønner ikke helt hva denne låta gjør her? Har vi ikke hatt med lignende låter i sånn 2007-2008? Oppbyggingen til refrenget er ganske okei, men trancedelen er forferdelig. Det er en sjanger jeg ikke takler så det trekker mye ned. Anonyme artister også.

03

Eivind: Jeg aner ikke hva dette er. Jeg aner ikke en gang hva de tre forsøker på, men tross det billige uttrykket – er det den eneste låten i årets startfelt som ufrivillig glir inn i øregangen. Dessverre/heldigvis (stryk det som ikke passer), vil nok dette passere verken juryer eller sarte strikkemødre i Indre Guddalen.

05

Mandy: Vent litt.. Denne har vi da hørt I Melodifestivalen så alt for mange ganger tidligere? Det er gøy med glowsticks og party, men låta har ikke nok pondus til å ha noen som helst effekt på meg. Den bare skurrer og går til den plutselig er ferdig. Veldig synd, jentene i In Fusion hadde fortjent en mye bedre låt enn dette.

02

Michael: Karakteren er givet ud fra, at de kan levere live - for ellers ender den rigtigt hurtigt, med at blive en meget uineressant oplevelse.

07

Silje: På artistpresentasjonen ble denne sangen presentert som "glowstick-sangen" og det tror jeg absolutt stemmer. Jeg tror jentene kommer til å lage skikkelig party i spektrum, og det får meg til å angre på at jeg ikke bestilte meg billetter i år. Men sangen gjør desverre ikke noe mer for meg enn glowsticks. Det er en ok låt, men den føles ganske overfladisk og kunne aldri blitt favorittsangen min.

04

Thomas: Ut fra artistbildet kunne man kanskje forventet seg noe sint feministrock fra disse damene, men i stedet får vi grei, glattskurt pop med årets mest iørefallende refreng – og sånt kan jeg like. Jeg blir ikke slått i bakken over dette, men det har trøkk og en positiv ‘vibe’ som – med tanke på hvor mange kjedelige ballader som allerede er sendt til Kiev – gjør dette til min favoritt i årets MGP.

07

Tommy: Dette er en låt I min sjanger. Morsomt, schlageraktig og med det som jeg tror er tre gode vokalister. Dette blir nok en fest i spektrum når denne er på scenen.

05

 

Rune Rudberg Band - Run Run Away
Tekst og musikk: Peter Danielson, Åsa ​Karlström og Mats Larsson

Alexander: Årets beste låt. Det eneste som trekker den ned er at teksten ikke er på norsk, og at den dermed ikke blir like bra som låtene til Gunslingers, Byting og Lothepus for å nevne noen.

08

Anders: Det er moro når Grand Prix veteraner returnerer, og country har jo vist seg å kunne nå høyt i Eurovision. Refrenget er irriterende fengende, men likefullt må jeg vurdere ut ifra min egen smak, og for meg blir dette litt irriterende Yi-ha country.

03

Anne: Vel altså, dette blitt for enkelt for meg selv om han har skjønt at MGP må ha minst én modulasjon, hehe. Helt grei, men ikke noe stor køntri å skrive hjem om. Og kjære Rune! Få skrelt tvangstrøya av han bassisten din! Her har vi vel tidenes flateste og mest uinspirerte basslinjer gjennom tidene, i hvert fall nesten...

04

Charlotte: Ganske likandes danseband-country med godt driv, og Rudbergs stemme er det ingenting å si på. Dette er ikke den type musikk jeg hører mest på, men må jo si at Run Run Away er fengende - selv om den i denne sammenhengen nok blir litt for anonym.

05

Christian: Jeg hadde aldri trodd jeg skulle si dette, men jeg liker faktisk denne låta og den framføres perfekt og trygt av Rune Rudberg. Er det noe jeg er sikker på så er det at han kommer til å levere. Melodien er trallvennlig, alt lyder harmonisk og Rune har stemmen i behold. Har aldri likt hverken danseband eller «køntri» men er faktisk beredt til å anbefale denne låta. Dette liker nordmenn og mange nok kan faktisk stemme denne fram til seier om den kommer til Superfinale.

06

Desiree: More songs telling people to run? Why not. It seems there always just has to be a song of this genre and while I can’t even say it’s very unpleasant to listen to, I think it’s the most old-fashioned song and it’s too country for me.
Favourite line: So wind blows, well a restless breeze

05

Eirik F: Går det an å bli sur på Rune Rudberg? Neppe!
Dette er så trivelig og jovialt at jeg kan ikke annet enn å smile og småsynge med mens jeg tramper takten med foten. Selvfølgelig skal ikke Rune til Kiev, men det er et viktig bidrag i årets MGP likevel for det bidrar til sjangerbredde og god stemning i stuene og i Spektrum. Folkelig og trygt.

06

Eirik H: En ganske jovial melodi, men lite original. Dette må vi ha hørt hundre ganger før av andre countrysangere. Bedre enn fryktet.

05

Eivind: Først: Man kaller bare ikke en låt for «Run Run Away». Det er bare èn låt som kan hete «Run Runaway», og den ble brukt for alltid tilbake i 1984. To: Rudberg kler denne country-danseband-greiene helt utmerket. Da er det synd at låta rett slett ikke er god nok.

03

Mandy: Dette er en låt som vil treffe bredt, både på grunn av sjangeren men også på grunn av Rune Rudberg. Den kan sannsynligvis ha en sjans til å komme topp 4, men dette er ikke min kopp te.

03

Michael: Er egentligt glad for country-rytmen her, men den kommer ikke helt op i gear, og står derfor lidt kedelig tilbage, uden rigtigt at komme i mål.

05

Silje: Jeg liker denne sangen overraskende godt. Jeg var litt redd for at det skulle bli en skikkelig irriterende danseband sang, men jeg får egentlig mer country-følelse av denne sangen. Melodien er catchy, men jeg syns sangen er litt ensidig.

06

Thomas: Hvis Jenny Augusta synger country, er dette mer køntri... men behagelig nok, selv om versene lover mer enn det ganske så kjedelige refrenget kan holde. Men her får vi tross alt årets eneste (sukk) modulasjon, og det er verd en fele alene.

04

Tommy: Hører at det er noe der, men dette er ikke I min målgruppe tenker jeg.

02

 

Ella - Mamma Boy
Tekst og musikk: Ida Maria og P.K. Ottestad

Alexander: Denne er litt typisk MGP, og jeg merker at jeg er litt lei av det. Et godt show i Spektrum kan likevel trekke den opp, for den har god trøkk i motsetning til så og si alle låtene i årets startfelt.

04

Anders: En kan mene mye om MGP, men det mangler ikke på fengende, refrengsterke låter i år. Dette er ikke noe unntak. Det blir litt masete, som et lokomotiv. Men det er jo det som er denne låtas personlighet.
Teksten krever litt glimt i øyet for ikke å være nesten «mobbete» og slem.
Ella har lang erfaring som sceneartist og vant med å sjonglere med ulike følelser på scenen, så dette kan bli spennende.

07

Anne: Slett ikke ille, blant de jeg liker best i år., tett på pallen her.

07

Charlotte: Litt rocka Girl Power og mye fart over denne, og i versene er det tidvis tilløp til noe bra, men føler at det blir litt for masete og intetsigende. Det er nok ikke helt min smak dette her, men det skal sies at strofene "Run to your mama boy", klistrer seg irriterende lett på hjernen!

02

Christian: Her kommer min tredje favoritt. «Mamma Boy» falt jeg for etter første gjennomlytting. En velprodusert låt med lekker tekst og catchy refreng. Tror denne kan nå langt. Synes Ida Maria og P:K: Ottestad har laget et lite «mesterverk» her. Jeg får en intens trang til å synge med og de rykker i dansefoten. Ella bærer studioversjonen veldig godt og jeg håper hun får til en kul sceneopptreden. Da er mye gjort og en plass i Superfinalen kan være sikret.

08

Desiree: Now this is fun! This year’s Eurovision can still use a song to shake things up a bit. Cheeky lyrics that don’t get mean and a contagious and instant chorus, only too bad most of the verses get repeated instead of offering more fun in the lyrics. With a good live performance this could make it to Ukraine.
Favourite line: You play the game or you get played

08

Eirik F: Ella har jeg sett opptre flere ganger som en del av duoen Voi Voi i forbindelse med vorspiel til MGP der hun og makkeren har livet opp stemmningen med kjente hits fra Eurovisions verden.Så jeg var veldig positiv til at hun skulle være med i MGP og hun skuffer ikke! "Mama's Boy" er en fengende og småfrekk rockelåt som er lett å la seg rive med av. Tøft at Ida Maria stiller på låtskriversiden, og dette er absolutt en velykket debut fra henne. Med et solid sceneshow kan denne snuse på en gullfinale. En av mine favoritter.

08

Eirik H: En morsom liten sak dette som jeg faktisk har fått mer øynene/ørene opp for etter hvert. Kanskje fått lite oppmerksomhet pga. ukjent sanger? Tror det kan bli kult på scenen og den er litt ”crazy”, noe jeg liker.

07

Eivind: Stilig låt, som drar veksler på jente-på-60-tallet-referansen noen år tilbake. Det blir noe for masete og liktlydende underveis, men tross alt et godt forsøk.

05

Mandy: Fantastisk at Ella er med i MGP i år! Forventer et rått show til denne tøffe og rocka låt med masse attitude! Versene er sterkere enn refrengene, men hele låta sparker hardere ifra seg enn mange andre låter i år.

06

Michael: Et bidrag som ikke gør meget af sig, meget ordinært og lige til en placering midt på treet.

05

Silje: Denne sangen gir meg en skikkelig følelse av MGP-perioden 2010-2012, som er en tid jeg virkelig savner. Det er kanskje derfor jeg liker denne sangen så godt. Og så er det noe utrolig fengende over hele sangen, og jeg tror og håper Ella serverer et rått show! Eneste jeg har å klage på er at jeg begynner å bli litt lei av "Huff and Puff"

07

Thomas: Her kommer det endelig noe som skiller seg litt ut. Dette høres en smule rotete ut ved første gjennomlytting, men det er flere elementer som pirrer nysgjerrigheten her, og det er et tøft driv og noen gode melodilinjer i låten. Det blir spennende å se hvordan dette funker live på scenen.

06

Tommy: Fengende låt dette. Årets overraskelse for meg. Låten er et solid håndverk, og har et ganske så godt hook. Liker dette.

06


Rangering etter antall feler:

1. Ella 86 poeng
2. Ulrikke 78 poeng
3. Jenny Augusta 77 poeng
4. Rune Rudberg Band 64 poeng
5. In Fusion 54 poeng

Hvem har vært snillest og slemmest:

Alexander 16
Tommy 19
Eivind 21
Mandy 21
Charlotte 22
Thomas 24
Anne 27
Anders 28
Eirik F 28
Eirik H 28
Desiree 30
Christian 31
Michael 32
Silje 33

Del 2 med de resterende 5 artistene kommer onsdag 8. mars så følg med.

mandag, 27 februar 2017 11:20

Årets programledere avslørt

Tre menn skal for første gang i Eurovisionhistorien være programledere når Eurovision inntar Kiev i mai! Dette ble avslørt i morgentimene i dag.

Årets vertskap og kringkaster UA:PBC har siden før jul holdt auditioner for å finne de perfekte programlederne, som seerne skal bli kjent med under sendingene i mai. I utgangspunktet var det ikke meningen å ha tre unge menn, men hver enkelt av de hadde gode auditioner og sammen har de en perfekt kjemi, uttaler sjefsprodusenten for årets tre Eurovision sendinger.

De tre herrene er: Oleksandr Skichko, Volodymyr Ostapchuk og Timor Miroshnychenko.

Oleksandr er et kjent og popluært ansikt i ukrainsk fjernsyn. Han har bred erfaring fra å være programleder under live sendinger. Han er som regel programleder for talentprogrammer på tv. Hans karriere startet når han var 15 år. Han har også vært semifinalist i Ukraines Got Talent.

Volodymyr er programleder for flere stilprogrammer og er også å finne på ukrainsk morgen tv.

Timor er ingen fremmed for Eurovisionfans. Han har vært involvert i Ukrainas nasjonale finaler i mange år, kommentert konkurransen og også vært programleder for Junior Eurovision når konkurransen var i Ukraina i 2009 og 2013.

Dermed er man enda et skritt lenger i planleggingen av årets Eurovision Song Contest. Semifinalene går som kjent av stabelen 9 og 11 mai, mens den store finalen er 13 mai.

lørdag, 25 februar 2017 22:16

Sunstroke project for Moldova

Moldova har i kveld hatt sin finale, og der falt valget på Sunstroke Project og låten Hey Mamma.

Sunstroce Project har tidligere representert Moldova når Eurovision var i Oslo. Den gang oppnådde de en 22 plass i finalen.

I år heter som skrevet låten Hey Mamma, og den kan du høre under her.

Moldova har ikke vært i finalen siden 2013 og opplever en kraftig nedtur i antall innsendte bidrag og interresse fra landets artister, til sin nasjonale utvelgelse.

 

lørdag, 18 februar 2017 23:57

Claudia Faniello vinner i Malta

Claudia Faniello tok i kveld en Sanna Nielsen, da hun på sitt syvende forsøk i kveld vant retten til å representere Malta i Eurovision!

Med låten Breathlessly skal hun altså fly det maltesiske flagget i Kiev. Som skrevet, er dette hennes syvende forsøk. Hennes siste opptreden i den maltesiske finalen før dette var i 2012 da hun kom på en andreplass.

Vi gratulerer Claudia med seieren!

 

torsdag, 16 februar 2017 18:33

Små endringer på Italias bidrag

På lørdag vant han Sanremo festivalen, og gjorde det klart at han vil representere Italia med låten Occidentalis Karma, nå kommer det til å bli gjort noen små endringer.

Det første som må bli endret på er selvsagt tiden. Sanremo festivalen har ingen tidskrav til låtene, men i Eurovision kan ikke en låt være lenger enn tre minutter. Derfor må 37 sekunder av Occidentalis Karma vekk.

Den andre endringen en av låtskriverne nå går ut å snakker om er at det vil bli lagt inn engelsk tekst i låten. Dette for at folk skal forstå meningen med den dansende gorillaen, og teksten ellers.

Endring nummer tre blir å ta bort enkelte referanser som Francesco Gabbani kommer med i løpet av sangen. Dette innebærer merkenavnene Gucci og Chanel. Det er ikke tillatt å navngi selskaper eller gjøre reklamer i Eurovision.

Siden lørdag har Occidentalis Karma fått en eventyrlig mottakelse. 14,5 millioner har sett den offisielle musikkvideoen og låten topper den italienske Spotify listen. Francesco har også klart å komme seg inn på Itunes listene i Spania og Sverige.

Eurovision.tv lastet opp fremføringen fra Sanremo festivalen på sin side tirsdag, og på to døgn har klippet oppnådd en halv million seere og 14000 likerklikk.

søndag, 12 februar 2017 14:08

Blogg: Hektet på Sanremo

Så var et av årets høydepunkter over for i år også, nemlig Sanremo festivalen. Kall meg gal, men jeg elsker hvert eneste minutt av disse seks timer lange sendingene.

Siden 2011 har jeg sett hver eneste utgave av festivalen, og i år var intet unntak. Den løse regien, det manglende manuset og den herlige musikken er noen av tingene som gjør at jeg hvert år gleder meg til å følge med på festivalen.

Italiensk musikk er for meg verdens beste musikk. Italienske produsenter er veldig flinke til å bruke orginale instrumenter, artistene er i en egen klasse og ikke minst syns jeg italiensk er et flott språk. For meg scorer artister som er stolte av sitt land og synger på sitt eget språk veldig høyt.

Før jeg begir meg ut på å fortelle om årets utgave, så må vi ta en rask leksjon om historien og ikke minst opplegget som de bruker hvert år.

Radio Televisione Italiana, også kalt RAI, er Italias nasjonale kringkaster og landets største tv stasjon. Hvert år arrangerer de Festival di Sanremo i fem dager i midten av februar. Den første festivalen ble stelt i stand i 1951. Sanremo er inspirasjonen bak Eurovision Song Contest, som ble til noen år senere i 1956. Siden 1977 har hver utgave av konkurransen funnet sted i Teatro Ariston.

sanremoscene

Årets scene inne i Teatro Ariston (Foto: Eurovision.tv)

Sanremo er i tillegg til å ha gitt navn til festivalen, også kjent for sine blomster, noe som gjenspeiles i sendingene.

Festival di Sanremo har vært med på å lansere karrieren til noen av Italias aller største artister som Laura Pausini, Gigliola Cinquetti, Giorgia og Eros Ramazotti.

Det finnes to ulike kategorier som man kan konkurrere i. Nuove Proposte er nybegynnerkategorien, og kan sammenlignes med urørt finalen som vi har er hjemme. De siste årene har denne klassen bestått av åtte artister. RAI har i november hvert år en sending hvor seerne hjemme kan stemme frem deltagerne til denne klassen.

Campioni er hovedkategorien og selve trekkplasteret. Her konkurrerer landets mest kjente artister hvert år. Vinneren av denne klassen vinner også retten til å representere Italia i Eurovision. I år benytter vinneren seg av denne retten, mens vinneren ifjor måtte si den fra seg, da var det andreplassen som reiste til Stockholm. Dette opplegget sørger for at Italia stiller med sine beste artister.

Campioni kategorien består av 20 til 22 artister, men det er aldri flere enn 16 i selve finalen.

Når det gjelder seertall ligger Sanremo et sted mellom 12 og 14 millioner for hver sending. RAI oppnår som regel alltid en seerandel på over 50% når disse sendingene pågår.

Festivalen starter alltid på tirsdager og finalen er på lørdagen. På tirsdag får vi høre 11 av de 22 bidragene i Campino kategorien. Seerne, jury og en demografisk jury stemmer frem sin topp 11. Ingen må reise hjem, men de tre med færrest stemmer må kjempe om sin plass videre på torsdagen.

Onsdag følger samme opplegg som tirsdag, men her får vi også høre alle låtene i Nuove Proposte kategorien. Samme regler gjelder også onsdag, bunn tre må møte bunn tre fra tirsdag for å kjempe om sin plass videre.

Torsdag er det coverkveld. 18 artister covrer kjente italienske låter, mens de seks andre kjemper om sin plass videre. Fire av disse seks går videre til fredagens semifinale, mens for to er konkurransen over.

Fredag er semifinale. Her presenteres alle tyve bidragene. De 16 med flest stemmer går videre, mens de fire med minst stemmer er eliminata som det heter.

Fredag er også finale for Nuove Proposte. Årets vinner heter Lele og låten heter Ora Mai. Absolutt en veldig god låt, som jeg tror kunne gjort Italia fornøyd hvis de hadde sendt den til Eurovision. Det er også en uskreven regel om at vinneren av nybegynnerkategorien er å se som deltager i Campioni kategorien året etter.

Lørdag er finaledag. Låtene presenteres og jury, demografisk jury og seere stemmer. Topp tre annonseres og det stemmes på nytt mellom disse tre.

I tilegg til artistkategoriene er sendingene spekket med det siste av italiensk mote. Landets mest kjente komikere får også briljere med sin humor, og det er alltid internasjonale gjester. I år har Robbie Williams, Ricky Martin og Clean Bandit gjestet festivalen. Kjente italienske artister som Giorgia og Tiziano Ferro har også gjestet sendingene.

Giorgia leverte også en av de beste låtene jeg har hørt når hun var gjest på tirsdag. Nemlig Vanita, denne hadde virkelig vært noe for Eurovision.

Nå som historieleksjonen er unnagjort, kan vi fokusere på årets festival, som for meg var en av de beste jeg har sett.

I nesten alle låtene fant jeg noe jeg likte, og jeg endte tilslutt opp med å ha rundt 12 favoritter fra årets felt. Det er utrolig vanskelig å bare måtte velge en, men Michele Bravi og hans Il Diario Degli Errori gikk rett inn i balladehjertet mitt. Nydelig og drømmende låt.

Jeg rangerer ikke de resterende låtene, da jeg finner det veldig vanskelig. Jeg legger de istedenfor inn under her.

Elodie - Tutta Colpa Mia (Alt er min feil)

Alessio Bernabei - Nel Mezzo Di Un Applauso (Midt i applausen)

 Fiorella Mannoia - Che Sia Benedetta (Måtte det bli velsignet)

 Fabrizio Moro - Portami Via (Ta meg vekk)

Lodovica Comello - Il Cielo Non Mi Basta (Himmelen er ikke nok)

Bianca Atzei - Ora Esiste Solo Tu (Nå er det bare deg for meg)

Francesco Gabbani - Occidentalis Karma (Vestens karma)

Paola Turci - Fatti Bella Per Te (Vakker for deg)

Dessverre er det slik at jeg ikke får klipt inn direkte fra opptredenene fra Sanremo festivalen, men via link under kan du se alle fremføringene live.

I årets festival var det Fiorella Mannoia som pekte seg ut som den store favoritten til å vinne. Låten hennes Che Sia Benedetta, handler om livet hun har levd, alle feilene hun har gjort og alle feilene hun kommer til å gjøre. Dette er absolutt en nydelig låt med vakker poetisk tekst. Fiorella plasserte seg tilslutt på en andreplass.

Vinneren ble som vi alle vet Francesco Gabbani med sin Occidentalis Karma. Han var ikke en favoritt til å starte med, men i løpet av uken vokste favorittstemplet som tilslutt førte til seier. Han har akseptert å reise til Kiev i mai. Det blir da en noe forkortet versjon han tar med seg. Hvordan denne gjør det er jeg usikker på, men jeg tror nok Italia nok engang kan være med på å kjempe i toppen.

Det var alt fra meg og min lille oppsummering/hyllest/historie om Festival Di Sanremo. Nå er det bare å telle dagene til neste festival starter igjen. I mellomtiden er det nok å se frem til. I morgen er det israelsk finale, på onsdag kommer årets MGP låter i sin helhet, også er det finaler i Ungarn, Malta og i Polen neste lørdag.

Avslutter med noen av favorittene mine fra tidligere Sanremo utgaver.

 

 

Side 1 av 30