Eivind Charlie M. Sætre

Eivind Charlie M. Sætre

fredag, 24 mars 2017 08:36

Russland - Ukraina 1-0

Kaoset rundt Yuliya Samoylovas deltakelse i Ukraina, ruller videre og har nå også nådd de største avisspaltene i store deler av verden.

Slikt skaper også både rykter og falske nyheter, slik at vi forsøker oss kort med en kort og reell oppsummering:

Etter onsdagens nyhet om at ukrainske myndigheter nekter den rusisske artisten innreise i landet, har EBU - som tross alt er den offisielle arrangøren av konkurransen - jobbet iherdig med å finne en løsning. Et kompromiss ble foreslått, der Russlands bidrag kunne bli fremført via satelitt, noe som egentlig vil være et klart regelbrudd mot flere av konkkuransens regler.

Fra ukrainsk side har man ikke kommet med en offisiell uttalelse verken mot eller for dette forslaget. Visestatstminister og tilfeldigvis også nestleder i arrangørkomiteen for konkurransen Vyacheslav Kyrylenko, var derimot raskt ute å feide forslaget under døren: Samme lover gjelder for TV-bilder av utestengte russiske artister, som med innreise. Det er ett og samme prinsipp. Man skal ikke tillate visning og promotering av russiske navn som ulovlig har opptrådd på Krim.

Og her er det viktig å understreke noe: Ukraina tillater i prinsippet innreise for navn, også russiske, som har opptrådd i det konfliktrammede området: Men de tillater ikke opptredener og innreise fra navn som i følge ukrainske lover ulovlig har hatt innreise dit. Det er for det siste Vyacheslav Kyrylenkos utfordringer ligger. Hun reiste nemlig til Krim utover de ukrainske retningslinjene, som krever at man har ukrainsk tillatelse til innreise i Krim.

Channel 1 Russia, som har ansvaret for årets russiske bidrag, har i motsetning til andre russiske medier - forholdt seg forbausende taus i dette betente området. Men nå har de omsider gått offentlig ut, og der avslår man nokså bastant EBUs forslag om en satelitt-overføring av bidraget.

De mener Ukraina skal forholde seg til EBUs regel om at bidraget skal fremføres i levende live fra scenen, og kanalen hevder også vertslandet nå bryter den midlertidige oppmykningen av visum-regeleverket for Eurovision-ukene i Kiev.

Hele saken er i ferd med å både irritere og resignere store deler av eurovisionmiljøet, der både fans, nyhetssider og arrangører knapt vet hvordan man skal forholde seg til det oppståtte politiske kaoset. 

Som flere kommentarer har påpekt de siste dagene: Det er mulig EBU har satt seg selv i en usedvanlig fastlåst situasjon med å foreslå en satelitt-basert opptreden fra Russland.

Med dette forslaget kan de langt på vei ikke utestenge Russland - som kanskje kunne vært den mest opplagte løsningen. Flere påpeker nemlig at Yulia burde vært stanset med det samme, da bare hennes inntreden i konkurransen var et nokså markant politisk spark til Ukraina.

Russland har dermed så langt fått det akkurat som de ønsker: Et sent og overraskende levert bidrag: En artist som vekker sympati og ikke kan "angripes" ...

Og en situasjon som i første øyekast kaster de argeste blikkene mot vertslandet, ikke Russland.

Russland - Ukraina. 1-0.

En eller annen klok fyr skrev en gang: Eurovision har kanskje fulgt trendene innen populærmusikken, men har aldri heller ignorert dem.

Slikt er det definitivt også i år, da det nesten kan gjenkjennes vibber i låtene helt tilbake fra 50-tallet frem til dagens listemusikk. Det unike (selvfølgelig ...) er at det står skrevet "2017" i mye av det vi vil høre i Kiev i mai, og det kan både være en fordel og ulempe. En fordel fordi det tross alt viser at at ESC har blitt en moderne konkurranse, tross alle tidligere myter. En ulempe, kanskje fordi selve det fengende - det umiddelbare - forsvinner litt i typiske "radiolåter". Et stort pluss er at en slik sjangerendring, kan få den yngre generasjonen også inn i konkurransen. En god låt lever alltid lenge på våre dagers streaming-lister.

I ekte Eurovision-ånd finnes selvfølgelig alt fra reale bakfyll-smeller til regelrett (veldig) bra låter i årets heat av 43 land. Det er tydelig at at man har lagt merke til at to forholdsvise rolige låter, inntok de to øverste pallplasseringene i fjor. Men heldigvis, eller kanskje litt uheldigvis, har mange land endt opp med å sende midttempo-låter - i stedet for forsøkesvise helt seige ballader, selv om de finnes de også. Det er et område jeg trives helt utmerket i, selv om det underholdningsmessig gjerne kunne vært mer et par-fire-åtte flere utptempo låter.

Konkurransen om både finaleplasser og seier blir knallhard. Jeg finner nemlig ikke en opplagt vinnerkandidat i årets startfelt. Oddsen - og mange fans - sier Italia. Det tror jeg ikke helt på. Låten, som absolutt er bra, blir nok og dessverre for umiddelbar nord for Verona (...).

Norge? Glir glatt inn i trenden av 2017-trenden. Jeg spår en finaleplass, og ser ikke bort fra at den kan overraske der - som i MGP-finalen. Noe veldig stor fan av årets norske bidrag er jeg imdlertid ikke, men vi er tross alt blant de to bedre i Norden - som samlet sett også i år skuffer.

Vurderingene under er med få unntak basert på førstegangs gjennomlytting av låtene (unntak i *). Dvs, jeg har ikke sett verken liveopptak eller videoer.


ALBANIA
Lindita - World
2/6
Albania … Kunstpopens hjemland. Der ingen regler gjelder. «Where no (wo)man hears you scream». Refrenget er egentlig ikke så ille, men alt her er like dystert som en svart-hvitt film fra et NRKs reisebrev fra Tirana anno senvinteren 1984. Jeg lurer bare på, eksisterer det noen happy-go-round-låter i dette landet? Jeg tviler.
 
ARMENIA
Artsvik - Fly with Me
2/6
Artistnavnet tyder på opphav i ukjente Artsvik, en liten grend gjemt langt inne i en dyp vestlandsfjord. Som i mange andre ukjente vestlandsbygder, har man selvfølgelig et yrende kulturliv og landets beste kuturskole. Her klekker man ut kulturelle låter og utøvere, som forblir og vil forbli like ukjente som lille Artsvik - gjenglemt dypt inne i denne vestlandske sidearmen. Armenias låt er omtrent slik, lettere håpløs for de som verdsetter det mer umiddelbare. De etniske elmentene, trekker derimot opp.
 
ASERBAJDSJAN
Dihaj - Skeletons
3/6
Skjeletter er tydeligvis ikke forbudt i Baku – ennå. Dette er en forsøksvis tidsriktig ballade med spennende lydbilde, som feiler totalt i refrenget. Jeg klarer ikke på noen måte å se at dette er akkurat den låten som skal bringe aserne tilbake til topp-plasseringene. Vokalmessig er dette potensielt en katastrofe live, og ikke har damen verken kontroll på verken fraseringer eller engelsk. Imidlertid er det noe spennende inne i dette kaoset, som gjør at jeg faktisk gir hele greia en liten sjanse.
 
AUSTRALIA
Isaiah - Don’t Come Easy
5/6
Min favoritt etter gjennomhøringen. Dette er en stor, men vokalsterk og gjennomført ballade som gikk rett hjem. Klassisk, men absolutt up-to-date – og med en melodi som fester seg i det som finnes ovenfor halsgropen. Blant de beste ESC-låtene jeg har hørt de siste årene. Veldig lovende!
 
BELGIA
Blanche - City Lights
5/6
Fascinerende. Annerledes. Suggerende. Moderne. Dette var et av de bidragene som virkelig festet seg i øregangene mine etter gjennomhøringen. Og jeg måtte høre den en gang til. Og enda en gang … Belgia har omsider knekket en eller annen kode i denne konkurransen, og denne bør og skal nå langt. Det store spørsmålet her er imidlertid: Vil dette fungere i levende live?
 
BULGARIA
Kristian Kostov - Beautiful Mess
4/6
Den purunge (i denne sammenhengen) vokalisten, tar oss med i rundtur av vokal og fraseringer som ikke er helt umiddelbart. Totalinntrykket er litt delt, da melodilinjene kanskje ikke er blant de som fester seg rett i øregangene. Den unge Kristian har derimot en svært tiltalende stemme, og klarer i alle fall gjennom studioversjonen å gjøre dette til sitt helt eget. Troverdig, men som med flere låter i år: Vil dette fungere på scenen?
 
DANMARK
Anja Nissen - Where I Am?
3/6
Overraskende urmoderne fra danskene, og det blir ikke bare bra. Her er det mye vokal og tekst, og en melodi og stemme som vitner litt for mye om amerikanske forbilder. Som mye i den norske finalen, en veldig radiolåt. Grei å høre på, raskt glemt.
 
ESTLAND
Koit Toome & Laura - Verona
4/6
Estlenderne trives med duetter, og jeg trives veldig godt med duetter fra Estland. Dette er en fin-fin poplåt med klare referanser til danske(!) synthpoplåter fra 80-tallet, men absolutt ikke umoderne. At kompet skaper et mer regnfullt Verona, enn den solfylte siden –får så være. Men jeg tok faktisk Romeo & Julie-referansene.
 
FINLAND
Norma John  - Blackbird
1/6
Finnene har et foklaringsproblem. Svarttrosten er en trekkfugl, har de tenkt på det? Man kan derfor ikke bare sende en seig synthtlagt vinterballade om denne stakkars fuglen, når alt er så trist og leit nå midt på senvinteren. Det er dermed helt forståelig at sangerinnen ble forlatt av både kjæreste og sangfugl, for dette er rimelig kjipe greier – på alle mulige måter. Tips: Hva med litt inspirasjon fra Øystein Sundes Boltiten til neste år, kjære naboer?
 
FRANKRIKE
Alma- Requiem
4/6
Av en forunderlig grunn er Frankrike i ESC mest fransk når de våger å inkludere noen nordafrikanktunisiske vibber i melodilinjene. Det har ført til suksess tidligere. Det kan føre til en god del poeng igjen, for denne har noen interessante fraseringer som gjør at låten absolutt skiller seg ut i årets startfelt. Vokal og melodi balanserer helt på kanten av komp og arrangement. Det kan bli meget bra live, men det kan også ende i katastrofe.
 
GEORGIA
Keep The Faith
1/6
Dette høres ut som en post-apokalyptisk filmballade, om det nå finne slike. Scenen er satt i 2112, der den stakkars sangerinnen er helt alene igjen i verden. Mot slutten kommer visst noen engler (les: kor) og redder dermed budskapet om å bevare troen. Eller noe slikt.

 

HELLAS
This is Love
4/6
Balladestart som ender opp i europop anno 1999. Klarer å holde seg unna de verste klisjeene, og dermed blir låten mer enn likandes, den. Velkommen tilbake til finale, Hellas.

HVITERUSSLAND
Historyja maijho zuccia
3/6
Minsk møter Woodstock på hviterussisk? Jeg ante virkelig ikke at noe slikt eksisterte, men nå vet jeg bedre. Humøret fører denne midt på terningkastene, og det hele er så rart og muntert at myten om kaldgråe gater i Minsk nettopp ble strøket. Hey!!!

IRLAND
Dying to Try
4/6
Seig ballade, men ikke utdatert. Den er melodiøs, men også original i oppbyggingen. Om vokalisten klarer dette i livende live, bør Irland komme seg langt. Fin låt, enkelt og greit. Den mektige slutten med kjempekor, kan derimot bli vanskelig å overføre til levende live.

ISLAND
Paper
4/6
Island har vel den beste nordiske låten i år, i alle fall etter første gjennomkjøring. Dette er på en måte typisk islandsk, men også adskillig mer up-to-date enn vi har hørt på lenge der nordvestfra. Vokalisten har kanskje en litt spiss stemme, men på en rar måte glir hun også fint i den noe stakkato og syntetiske produksjonen.

ISRAEL
I Feel Alive
4/6
Nok en låt som drar veksler både fra 90-tallet og dagens poplister. Fin oppbygging av denne popsaken, som kanskje kunne dratt enda mer veksler på de småetniske elementene som plutselig dukker opp underveis. Da kunne den ha blitt virkelig farlig.

ITALIA
Occidental’s Karma
5/6
Storfavoritt, og det forstår jeg. Dette er en bra låt, men kanskje litt anstrengende? Italia har gjort det best de siste årene når de sender sin vinner fra Sanremo – som her. Kommer nå til å nå langt. Minus for at tittelen minner meg om et litt for kreativt tannlege-firma ...

KROATIA
My Friend
2/6
En sak som starter som et slags oppdatert utgave av Soldatens kortstokk. Da esset trekkes frem, viser det seg at det er vokalisten som er «My Friend». Han vil altså være venn med seg selv, og derfor blir det også en duett med selv. Helt logisk – men også litt trist. For låten er nemlig ikke så ille, før den schizofrent blir kastrert av det absurde.

KYPROS
Gravity
3/6
Hmmm ... Her forsøker man litt på noe hypnotisk og så-klapper-vi-på-to-og-fire i starten. Melodien blir noe liktlydende hele låten i gjennom og balanserer på kanten til det noe for repeterende. Summert er inntrykket "helt greit".

LATVIA
Line
2/6
Latvia fortsetter å leke seg med urmoderne lyder, sounder og storbygaterytmer. Denne har et besnærende synth-tema, som er mye bedre enn melodilinjene. Hovedinntrykket er at hele greia faktisk hadde klart seg mye bedre uten vokallinjene – som ikke gir meg noe som helst.

LITAUEN
Rain of Revolution
1/6
Okei ... Her leker Litauen seg med litt post-disco anno 1980, i blandet røffe synther og noen forsøksvise kreative blåsere. Når dama tror hun er mer sensuell enn Diana Ross i stemmebåndene, ryker hele denne revolusjonen lenge før den har startet. Fæle greier.

MAKEDONIA
Dance Alone
3/6
Onkel reisende Mak, eller tante blir det i år, har som regel danset alene i semifinalene de siste årene. Derfor trås det nettopp til med dette denne gangen (altså dansbare rytmer), og resultatet blir en usedvanlig umakedonsk og frisk sak som nesten, men bare nesten, når opp. Godt forsøk.

MALTA
Breathlessly
3/6
Malta er tilbake i balladeland, og denne kunne de kanskje like gjerne ha sendt i 1997 – og ikke 2017. Den har elementer fra en eller annen glemt country(?)ballade fra 70-tallet, og til tross for det noe utdaterte har låten absolutt noe i seg. Fine vokalharmonier, men jeg er allikevel ikke helt overbevist.

MOLDOVA
Hey Mamma
2/6
HAN er tilbake, men det betyr ikke nødvendigvis at Moldova vil være tilbake i finalen. Sunstroke’s låt i 2010 var mye bedre enn dette, og verdens mest syntetiske og bevegelige saksofonist vil trolig ikke redde en finaleplass i år. For dette var da ikke noe særlig bra?

MONTENEGRO
Space
2/6
Heatets mest absurde tekst. The spaceship is ready to blow??? Jeg håper inderlig det der ikke har noe dypere mening! Som et par-tre andre låter i år hentes inspirasjonen fra disco, men til tross for heftige danserytmer – det finnes bedre veier til stjernehimmelen enn dette!

NEDERLAND
Lights and Shadows
1/6
Nei, være så snill. Jeg kan IKKE – med store bokstaver – fordra slike tette vokalharmonier, som gir meg assosiasjoner til litt for flinke musikkstudenter som absolutt skal vise at de faktisk kan synge sammen - uten å eie begrep om låten deres er bra eller ikke. Her er den altfor konstruerte låten ikke bra på noe vis, den er rett og slett helt forferdelig. Årets grusebunn! Fy skamme dere, Nederland!

NORGE*
Grab the moment
3/6
Det var en ren og kjær lettelse å høre vår egen låt etter makkverket fra Nederland. Men jeg er stadig noe skeptisk til selve låten, som ikke helt klarer å feste seg inn i øregangene mine. Lar vurderingen stå lik som foran MGP-finalen, men ser ikke bort fra at det stadig er tid for at denne plutselig vil feste seg.

POLEN
Flashlight
2/6
Ikke en ballade som akkurat «flasher» seg i startfeltet. «Flasher» gjør derimot en kreativ og spennende produksjon, der det høres ut som om har samplet inn lyssablene til Luke Skywalker. Dermed har jeg glemt melodien, og jeg tror vel kanskje Polen like gjerne kan glemme finalen.

PORTUGAL
Amar polas dois
1/6
Portugal har dessverre i år valgt å sende pauseinnslaget fra sin nasjonale finale i 1957. Og det er rimelig godt gjort, da Portugal ikke entret Eurovision den gang. Dette vil kanskje fenge enkelte professorer innen iberisk høykultur, men kanskje ikke en helt innertier for eksempel til fans av Vassendgutane?

ROMANIA
Yodel It!
4/6
Her har rumenerne fange inn ei snerten budeie og forsøker å par(r)e henne med en urkul nesten-syngende ræpper. Det hele vipper så over at det blir hysterisk, men samtidig noe av en forfriskning i årets startfelt. Det fortjener greia honnør for. Morsom sak.

RUSSLAND
Flame is Burning
1/6
Dette er bare en trist, men som forventet. En ufarlig fredsballade om håpet som brenner som en flamme i mørket. Låten er like ufarlig som hvitost på knekkebrød, mens engelskuttalen hadde gitt Petter Solberg en mastergrad i engelsk. Når stakkars, stakkars Yulia har en (1) arm og sitter i rullestol, sier det vel sitt om hva kyniske russiske medier har i tankene her. Samlet står både låten, kynismen og det spekulative til stryk. Dessverre.

SAN MARINO
Spirit of the Night
1/6
Yai! San Marino goes disco. Nåtidens ESC-diva, Valentina, har slått seg sammen med en krabat som tror han er Barry White stemmemessig anno 2017 – og det hele ender i en forunderlig blanding av Bee Gees på en dårlig dag, iblandet litt Boney M-vodka og selvfølgelig: Et par helt nødvendige Ralph Siegel-modulasjoner på under 15 sekunder mot slutten. Det lukter svette, svidd og Studio 54-parfyme. Og forhåpentligvis ingen finale på SM ... øh ... San Marino i år heller.

SERBIA
In Too Deep
4/6
Flere av balkan-landene overrasker litt i år, og nærmere Europa har de neppe vært sjangermessig på flere år. Det gjelder også Serbia, som makter å sende en gjennomført poplåt som har noen riktig så fine melodilinjer i seg. En gledelig overraskelse.

SLOVENIA
On My Way
2/6
Her skal en stor orkesterballade reddes av moderne og syntetiske rytmer. Slikt er bare ikke lov, og hele låten virker å blitt funnet på restelageret etter en kassert jugoslavisk finale fra 1972. Siden balladen ikke er helt stygg, velger jeg å ikke hive den tilbake på komposthaugen.

SPANIA
Do it for Your Lover
3/6
Trudeluttlåt som hyggelig rusletusler seg avgårde, uten egentlig å komme seg helt i mål. Har et slags likandes hook i seg, som imidlertid ikke klarer å heve låten fra å bli noe liktlydende seg i gjennom. Helt greit, på alle måter.

STORBRITANNIA*
Never Give up on You
2/6
Britene har kanskje den beste «klassiske» balladen i år, og det er enkelt og greit fordi den fremføres bra – og tross alt har noen fine melodilinjer i seg, spesielt i refrenget. Med noe mer fantasi kunne dette ha blitt noe, men nå er det mer som en britisk frokost uten egg og bacon.

SVEITS
Apollo
3/6
Nok en grei midttempo nesten-ballade, og denne er verken bedre eller dårligere enn flere andre i år. Verselinjene er søvnig drepende, men refrenget har absolutt noe i seg som hever låten akkurat det lille nødvendige som berger en vurdering midt-på.

SVERIGE
I Can’t Go On
2/6
Nei, svensker. Dere kan faktisk ikke bare «go on» og slippe unna med hva som helst. Her kommer (nok) en stakkars Robin og tror han er superkul, både i utseendet, tekst og – skrekk og gru – i stemmebåndene. Det er et oppkonstruert fjas, som har den fordelen i at vi slipper å tenke på nok en svensk seier.

TSJEKKIA
My Turn
5/6
Tsjekkerne har forstått det britene ikke har forstått, og Praha slår i år London ned midt i Eurovision-planeten. Man kan gjerne sende en noe utdatert ballade, og det er vel i grunnen dette, men her våger man å bygge opp det hele og understreke den klassiske og fin-fine melodilinjen som ligger i refrenget. Årets positive overraskelse.

TYSKLAND*
Perfect Life
4/6
Jeg syntes tyskerne valgte feil låt i år, men denne studioversjonen overrasket meg positivt i forhold til den traurige live-opptredenen under den tyske finalen. Nå har låten blitt en riktig så fin og gjennomført popsak, som med sin klassiske pop-innpakning kan skille seg positivt ut i Kiev.

UKRAINA
Time
2/6
Finalens eneste egentlige rockelåt. Dessverre høres den ut som er laget under en mørk vinterstorm i Lviv, og snø har jeg fått mer enn nok av i skrivende stund. Her vil det garantert smelle i både lys og røyk fra scenekanten, og dermed smelter hele rockevinteren og gjennomskuer at låten vel ikke akkurat er skrevet av vår tids mest kjente låtskrivere.

UNGARN
Origo
2/6
Ungarn har i år funnet seg en forvillet nomade fra Ustjurt-ørkenen, gjemt langt inne i de ugjennomtrengelige usbekistanske fjellområdene. Herfra har han tatt med seg noen urgamle vokalfraseringer og en gjenglemt sekkepipe-fele fra ytre steinalder. Blandet med litt ungarske konsonanter og hippe rytmer fra Budapest, blir resultatet særegent – og rimelig sært.

ØSTERRIKE
Running on Air
3/6
Ah! Årets andre rusletusle-låt, men allikevel nokså forskjellig fra brodern i Spania. Et egentlig modig valg, da låten på ingen måte kan sies å være skreddersydd i denne sammenhengen. Litt slik grei lytte-på-radio-greie, uten at du egentlig husker så mye av saken etterpå.

mandag, 13 februar 2017 22:57

Kaos i Kiev-leiren?

Kun tre måneder før Eurovision-finalene i mai, har det tilsynelatende oppstått fullstendig splittelse i organiseringen av konkurransen.

Eller rettere sagt, i selve organisasjonen som myndighetene og det statlige TV-selskapet NTU satte sammen i fjor høst.

I en kort pressemeldingen kunngjorde EBU i dag at begge de styrende produsentene, Oleksandr Kharebin og Victoria Romanova har søkt avskjed med umiddelbar virking - sammen med både markedsdirektør, hele event-avdelingen (som styrer arrangementer som EuroClub) - samt sikkerthetssjefen.

Disse har i måneder arbeidet hardt for å få samtlige ender til å møtes, ikke minst det tekniske. Og senest førjulstider, kom det offentlig ut frustrasjon mot urkainske myndigheter som slett ikke leverte de lovede økonomiske midlene som lovet.

Akkurat dette har tilsynelatende løst seg, og det økonomiske skal være ordnet og i rute.

Imidlertid opplyser ikke pressemeldingen hvor konflikten ligger, og EBU skriver kort at de ikke ønsker å kommentere saken ytterligere: Trolig fordi dette anses som en fortrolig og intern sak for og fra den ukrainske kringkasteren.

Flere nettsteder melder derimot at det hele grunnes i en nokså skarp konflikt med konkurransens absolutte sjef, Pavlo Hrytsak, og at det er samarbeidsproblemer med denne som har ført til det lettere kaoset som nå har oppstått. Det kan kjapt opplyses om at Hrytsak ble ansatt på et markant senere tidspunkt enn personene og teamet som i dag har forlatt postene sine.

Rykter tilsier også at mye av konflikten omhandler de tekniske løsningene rundt lyd og lys, samt mer eksterne løsninger rettet mot tilreisende som EuroClub etc.

I følge både NTU og EBU, vil imidlertid ikke utskiftningene prege showene i mai på noe vis - da det aller meste er planlagt og skal være i rute tidsmessig.

torsdag, 09 februar 2017 22:00

Isabella Levina for Tyskland

Det blir 25 år gamle Isabella Levina Lueen som skal representere Tyskland i Kiev.

Det skal hun gjøre med låten Perfect life - som vant nokså klart med over 60 prosent av stemmene.

Levina, som hun tidligere har brukt som artistnavn, vant over fem andre håpefulle artister, der hun slo ut seg selv i siste runde, og samtidig satte finalelåt nummer to, Wildfire, på sidelinja. Sistnevnte var skrevet av vår egen Marit Larsen, som dermed ikke får sjansen til å representere Tyskland i år.

Isabella Levina er en berlinbasert sangstudent, som også har vært innom musikkmanagement fra London College of Music. Hun har sceneerfaringer gjennom flere år fra tenåene fra musikalscenen, noe som uten tvil vistes fra scenekanten fra kveldens finale i Köln.

Perfect Life er skrevet av Lindsey Ray, Lindy Robbins og Dave Bassett. Dette er et helamerikansk stjernelag, der samtlige har servert låter til noen av nåtidens aller største stjerner og storselgere. Lindsey Ray har skrevet for navn fra Mariah Carey til Demi Lovato, Lindy Robbins serverte også nettopp Lovato hitsinglen Skyscraper og har også servert låter til One Direction, Leona Lewis og 5 Seconds of Summer.

Tredjemann, Dave Bassett stod bak Rachel Plattens store låt Fight Song.

Alle låtene ble i kveld fremført med live orkester, men det er ventet at vinnerbidraget vil bli smått endret frem mot Kiev i mai.

Etter en elendig start på showet, tok sendingen seg opp underveis i sendingen - og det skal bli spennende å se om Tyskland i år kan ta seg opp noen plasseringer etter to strake jumboplasser i konkurransen.

 

onsdag, 08 februar 2017 23:34

Torsdag: Kan Tyskland reise kjerringa?

Etter to skammelige sisteplasser på rappen, skal Tyskland torsdag kveld forsøke å gjenreise nasjonens Eurovision-stolthet: Fem artister og to finalelåter skal bli til èn:

Det er klart for Unser Song 2017.

Tyskland og deres ansvarlige kringkaster NDR har vendt tilbake til formelen fra 2010 og 2012, som ga dem tre strake topplasseringer på rappen. Her velges låter og artist uavhengig, og summen blir landets reprsentant til Kiev i mai. 2011 var et hederlig unntak i denne rekken, da hjemmeforsvarer Lena ble valgt ut på forhånd, men det førte uansett til et resultat innen topp 10.

De fem talentene, som absolutt ikke er uerfarne i musikkbransjen, ska i første runde av showet fremføre en selvvalgt coverlåt. Disse er nå "avslørt":

Axel Feige You Know My Name (Chris Cornell)
Felicia Lu Kürbiß Dancing On My Own (Robyn)
Helene Nissen Folsom Prison Blues (Johnny Cash)
Levina When We Were Young (Adele)
Yosefin Buohler Love On Top (Beyoncé)

Tre av disse, vil gå til runde to - og der vil disse synge den ene - foreløpig ukjent - av selve finalelåtene.

Neste runde vil de to beste fremføre den andre låten, og her kan man stemme på begge låtene - med begge finaleartistene.

Deretter får man en slags finale, der kombniasjonen av beste låt og beste artist avgjør landets representant til årets Eurovision.

De to aktuelle bidragene heter Perfect Life og Wildlife, og sistnevnte er særdeles interessant for oss nordboere - da den er delskrevet av vår egen Marit Larsen.

Du kan allerede nå bli bedre kjent med både artister og låter, ved å velge linken under til Tysklands offisiele nettsted.

Sendingen fra NDR starter kl 20:15 og kan nås både via tyske TV-sider og Eurovision.tvs live-stream.

onsdag, 01 februar 2017 21:24

Norsk overraskelse i Tyskland

Det nærmer seg Unser Song i Tyskland, og i dag ble de to finalelåtene avslørt  - eller det i minste titler og låtskrivere. Bak den ene, Wildfire, skjuler det seg et stort, norsk navn:

Marit Larsen.

Det er ikke overraskende, da Marit for noen år tilbake formelig endevendte de tyske hitlistene med If a Song Could Get Me You.

Med seg på låtskriversiden har hun den amerikanske Tofer Brown, som har slått seg opp noe av en låtskriver i grenselandet mellom landeveispop og countrysjangeren på amerikanske lister. Tredjemann i spannet er britiske Greg Holden, som allerede har spilt inn låter av Brown. Blant annet fengende Hold On Tight:

Med flere høye Billboard-plasseringer, er det klart for en spennende kombinasjon av britisk talent, amerikansk Nashville-pop og norsk singer/songwriterkunst i Wildfire om ei uke.

Greg Holden stod også bak Phillip Phillips millionselger Home fra 2012: Dette årets amerikanske Idol-vinner. Med sine 5 millioner solgte eksemplarer, rager den høyt over de siste årenes mestselgende singler:

Låten Marit Larsen og "guttene" skal kjempe mot, er imidlertid minst like spennende på papiret:

Perfect Life er den andre låten i Unser Song: Pennet av Lindsey Ray, Lindy Robbins og Dave Bassett. Dette er et erke- og helamerikansk stjernelag, der samtlige har servert låter til noen av nåtidens aller største stjerner og storselgere. Lindsey Ray har skrevet for navn fra Mariah Carey til Demi Lovato, Lindy Robbins serverte også nettopp Lovato hitsinglen Skyscraper og har også servert låter til One Direction, Leona Lewis og 5 Seconds of Summer.

Tredjemann, Dave Bassett, skiller seg noe ut med sine talenter mer myntet mot tyngre sjangre, men han stod også bak Rachel Plattens store låt Fight Song:

Imidlertid blir Tysklands finaleshow mer spennende og omfattende, enn kun en fremføring av to enkle låter fra de seks finalistene:

Vinneren skal nemlig velges ut gjennom fire runder.

I runde 1 skal samtlige seks navn fremfører en selvvalgt låt. Etter første avstemningsrunde går de tre beste videre til runde 2, der disse skal fremføre en av de to finalelåtene. Hvilken dette blir, vites ikke i skrivende stund.

Til runde 3 stemmes nok en artist ut, og her skal de to gjenværende artistene fremføre den andre finalelåten.  Imidlertid kan man her stemme på begge låtene, fra begge de gjenværende artistene.

Hvliken kombinasjon av låt og artist, gir dermed spenning til siste slutt og gjør alt vid åpent til den siste runden - som endelig skal avgjøre Tysklands finalebidrag til Kiev.

Finaledatoen i Tyskland er om nøyaktig en uke: 9. februar.

 

fredag, 27 januar 2017 21:58

Storbritannia har valgt!

Hun har dated Nick Jonas og gjort seg godt bemerket gjennom Les Miserables: Lucie Jones blir britenes representant til Kiev.

Det blir hun etter å ha vunnet kveldens You Decide foran fem andre artister på direktesendt BBC.

Lucie Jones er 25 år gammel og er fra Cardiff, Wales. Mange norske TV-seere har garantert sett henne, uten å vite det - da hun har hatt gjesteopptredener i Midsomer Murders. På norsk: Mord og mysterier.

Vinnerlåten heter Never Give Up on You, og er skrevet av produksjonsteamet The Treatment, sammen med danskenes ESC-vinner Emmelie de Forest og  Laurie Martin.

Sedvanlig for britene ble ingen stemmedetaljer offentliggjort, men sett i betraktning medietekke og forhåndsomtaler - var seieren ikke overraskende.

Det blir dermed en stemmesterk og sørgmodig, nesten klassisk,  ballade som blir Storbritannias håp i år.

torsdag, 26 januar 2017 21:18

Britene er klare til å bestemme seg

Med en hærskare av X-faktor-deltakere på deltakerlisten, gjør BBC og britene seg klare til sin You Decide. Det hele kan følges i levende live i morgen, fredag, fra kl 20:30 via BBC2.

BBCs sendinger er stengt for seere utenfor de britiske øyene, og dessverre viser ikke Eurovision.tv i år nasjonale finaler.

BBC har i år valgt seks forholdsvis moderne bidrag, og satser helt tydelig å nå gjennom på radiomarkedet. De seks artistene er stort sett gjennkjennlige ansikter for det britiske publikumet, gjennom sine opptredener i tidligere utgaver av X-faktor.

Imidlertid er det også i år en rekke store navn bak mikrofonen, der flere av låtskriverne og produsentene har store hits bak seg de siste årene.

Det er TV-seerne som vil bestemme vinneren, men som sedvanlig i mange nasjonale finaler: Et lite ekspertpanel er på plass, der Sophie Ellis-Bextor nok er det mest kjente navnet for oss nordmenn. Alexander Rybak er også på plass som gjesteartist, og også en annen tidligere vinner - Emmelie deForest - er repesentert. Som låtskriver.

Finalistene er:

  • Danyl Johnson - Light Up the World (Dan McAllister, Rick Blaskey, Greg Walker, Chris Sutherland, Ameerah Roelants)
  • Holly Brewer - I Wish I Loved You More (Kevin Fisher, Courtney Harrell, Laurell Barker, Mattias Frändå, Johan Åsgärde, Oliver Lundström)
  • Lucie Jones - Never Give Up on You (The Treatment, Emmelie de Forest, Laurie Martin)
  • Nate Simpson - What Are We Made Of (Jon Hällgren, Eric Lumiere, DWB)
  • Olivia Garcia - Freedom Hearts (Gabriel Alares, Sebastian Lestapier, Linnea Nelson, Laurell Barker)
  • Salena Mastroianni - I Don't Wanna Fight (The Treatment, Nicole Blair, Marli Harwood)

 Tilbakemeldingene på forhånd fra både fans og presse, har vært svært så variable. Moderne, men liktlydende er stikkordene. Og låtene har fått både ros og kritikk for å ikke overhodet ta hensyn til Eurovision som "konsept" og konkurranse.

Om det - uansett vinner - vil være et pluss eller minus for britene i Kiev i mai, vil vi få den første pekepinn på når vinneren er kåret fra Eventim Hammersmith Apollo i London fredag kveld.

tirsdag, 17 januar 2017 21:13

Artistbytte i Tyskland

Tysklands nasjonale utvelgelser fortsetter med å skape bråk å bruduljer. I siste oppkjøring mot deres Unser Song, kom i dag nyneten om at en av de fem finalistene - Sadi - trekker seg umiddelbart.

I følge den tyske sladderpressen som en konsenkvens av beskyldninger for både bedrageri og tyveri, noe som kanskje underbygges at Sadi selv uttaler at nettopp disse anklagene har gjort at ikke lengre kan være en verdig kandidat for Tyskland.

Inn kommer 21-åriige Yosefin Buohler, som klart vil bli det mest kjente ansiktet i startfeltet. Hun kom nemlig til finalen i "Das Supertalent", ett av mangfoldige mange tyske talentshow de siste årene - men også blant de mer kjente variantene. Hun har også mange års musikalerfaring fra scenen, og opptrådde i fjor under Tysklands kvalik-kamp i Stockholm foran 50 000 publikummere.

En eventuell scenekrekk synes derfor noe fraværende ...

Om de fire gjenværende finalistene, henviser vi til omtale under denne artikkelen.

Tyskland skal avholde sin finale - Unser Star - 9. februar.

lørdag, 07 januar 2017 09:50

Dette er Tysklands finalister

Tyskland nasjonale finale Unser Star rykker stadig nærmere. 9. februar er datoen, og nå er endelig de fem finalistene valgt ut - fra omtrent 2 500 håpefulle kandidater.

De fem navnene er alle nykommere, uten platekontrakter eller pågående karrierer. Imidlertid har alle en solid musikalsk erfaring, og flere har musikkstudier bak seg.

Artistene er:

  • Axel Maximilian Feige (28) – Hamburgbasert frilansmusiker, som spiller med ikke mindre to band. Det ene, Diazpora, er plateaktuelle i midten av februar på et lite indie-selskap.
  • Felicia Lu Kürbiß (21) – Songwriter and pianist fra Freilassing, en liten by tett til den østerriske grensen. Hun er vel det mest kjente navnet i startfeltet, for de som den tyske utgaven av Rising Star i 2014.
  • Helene Nissen (20) er en student fra Hollingstedt, helt nord i landet. Han har tidligere opptrådd på tyske NDR, men til daglig trakterer han gitar og opptrer på lokale konserter sammen med broren.
  • Isabella “Levina” Lueen (25) – Berlinbasert sangstudent, som også har vært innom management fra London College of Music. Har sceneerfaringer fra tenåene fra musikalscenen.
  • Wilhelm “Sadi” Richter (19) – Jazz-interessert musiker fra Dortmund, også han med musikkstider i lomma. Han trakterer både piano og bass foruten stemmebånndene, og har vært innom reailty-scenen gjennom Shooting Stars.

NDR, det tyske TV-selskapet som er ansvarlig for showet, er for tiden i full gang med å legge de siste føringene for låtene: Alle skrevet av kjente, internasjonale navn innen popbransjen.

I finalen vil det hele avgjøres hundreprosent av telefonstemmer, men en ekspertjury - inkludert 2010-vinner Lena - vil hele tiden komme med tilbakemeldinger underveis i sendingen.

Tyskland har alt å revansjere etter utrolige nok to sisteplasser på rad i Eurovision. Om man ved å gå tilbake til konseptet fra toppårene 2010-12 kan unngå flere labre resultater, får vi en pekepinn på 9. februar.

PS! På Eurovision.des egene sider, kan man kort bli mer kjent med kandidatene via korte videosnutter. Linken finner du under:

Side 1 av 137