Logg inn
x
eller
Registrer
x
eller

Morten Thomassen

Morten Thomassen

23. september 2018 - 20:28

Grand Prix-spekket Se & Hør-jubileum

Tidligere i år hadde vi en konkurranse der noen heldige vinnere blant våre lesere vant billetter til Se & Hørs 40-års-jubileumskonsert.

Konserten har akkurat vært avholdt og man kan trygt si at de som dro på denne konserten fikk valuta for Grand Prix-pengene sine.

Konserten åpnet med at Hanne Krogh sang hennes første MGP-bidrag "Lykken Er".

Hun introduserte så Atle Pettersen som sang et medley av Jahn Teigen låter og da kommer man sjelden unna "Mil Etter Mil".

Naturligvis kom Hanne Krogh tilbake på scenen sammen med Elisabeth Andreassen og da er det jo en selvfølge at "La Det Swinge" fremføres.

Bettan sang også solo og fikk med seg Alexander Rybak på fiolin når hun fremførte "Danse Mot Vår".

Og naturligvis slapp ikke Alexander Rybak unna uten å fremføre "Fairytale".

Siste Grand Prix-stjerne på scenen var Wencke Myhre, men hun hadde større hits enn sine MGP-låter hun ville fremføre.

Alt i alt en flott konsert og ett sjelden syn med så mange MGP-stjerner på samme scene.

18. september 2018 - 07:15

Sist, men ikke minst for 5 år siden

Dette året tok faktisk den norske delegasjonen bussen til Eurovision siden det ble avholdt i Malmö grunnet seieren til Loreen året før.

Restauranter skryter av kortreist mat og årets vinner var i grunn også av de kortreiste slaget siden Emmelie de Forrest reiste knappe 3 mil over Øresund-broen for å hente hjem seieren til Danmark.

Låten «Only Teardrops» utløste nok mest gledes-tårer for de involverte, siden den ble en ganske så bra hit i mange land.

Kampen om seier for Danmark stod mot Aserbajdsjan og Ukraina. Sistnevnte land huskes nok best for kjempen som bar sangerinnen inn på scenen.

Og fra Aserbajdsjan sin opptreden husker vi nok gutten i boksen.

Norge startet en serie med gode plasseringer og Margaret Berger sitt budskap om å fore folk med kjærlighet fikk en flott 4.plass som takk for det.

Finalen var ellers ganske kjendistung med artister som nederlandske Anouk, britiske Bonnie Tyler og tyske Cascada.

Heldigvis er høy kjendisfaktor ingen garanti for bra plassering og det skal vi være glad for.

Sisteplassen dette året i finalen gikk til irske Ryan Dolan. Og det selv om han fikk 8.plass i sin semifinale.

Med andre ord, låten om at bare kjærlighet overlever «Only Love Survives» mistet litt kjærlighet fra de som stemte.

5 poeng fra 3 land var alt Ryan som ble født i 1985 fikk som takk for sin påstand om kjærlighetens overlevelsesevne.

Selve fremføringen er vel grei den, men låten er såpass rotete laget at det kan være vanskelig å helt få tak i den.

For selv med struttende muskler på trommegutta han hadde med seg på scenen, ble dette kjedelig i lengden og han slet med å få frem sjarmen sin på TV-skjermen.

Og det kan dessverre virke som om sisteplass i Eurovision er en heller dårlig greie å få på CV’en sin.

Karrieren har gått den gærne veien, selv om en videoen av låt han gav ut i 2014 etter han kom ut som homofil har blitt sett av over en million på YouTube.

Den låten heter for øvrig «Start Again».

I 2015 var Ryen av de fem som var en del av den irske juryen for Eurovision det året.

Året etter gav han ut et album med cover-låter på eget plateselskap og det betyr ofte at han har en heller dårlig musikk-karriere på gang.

Med denne låten avsluttes denne serien for i år, men neste år er det nye sisteplass-låter som jubilerer.

11. september 2018 - 07:08

Sist, men ikke minst for 10 år siden

Dette året var det Beograd vi satte nesen mot får å nyte årets finaler live.

Og grunnet en rekordstor semifinale året før med hele 28 bidrag innførte man fra dette året 2 semifinaler.

Dermed var det 38 land som i to grupper av 19 land kjempet om 10 finaleplasser hver. Og i finalen møtte de datidens 4 store + arrangørlandet.

Siden man også fordeler land som har en geografisk og stemmemessig sammen-tilhørighet med likt på de to semifinalen hindrer man altfor mye nabostemming. Helt klart en av de beste forandringene man har opplevd når det gjelder regler.

Alle de nordiske landene kom seg greit til finalen, vel Sverige kom egentlig på 12.plass, men grunnet at juryen likte dem så godt fikk de den tiende plassen fra semifinale 2. Hva Makedonia som slo Sverige med 10 poeng synes om det vites ikke.

Som dere sikkert husker ble Maria Haukaas Storeng som hun het da nordisk mester det året og Norge var det eneste nordiske landet som hevdet seg skikkelig på resultatlisten.

Foran seg på resultatlisten hadde Maria tre damer fra Armenia, Hellas og Ukraina.

Men, ingen av damene kunne gjøre noe med den russiske sjarmøren Dima Bilan som fikk alle til å tro på hans budskap i sangen.

Og underlig nok kom Dima «bare» på tredje plass i sin semifinale, men satte altså damene på plass i finalen.

Ingen av låtene som endte på toppen ble vel ikke akkurat svære hits, men la oss se nederst på resultatlisten i stedet.

Ikke mindre enn 3 låter kom på 14 poeng, men siden låter skal rangeres var det hvor stor det beste poengsummen de fikk som avgjorde plassering.

Dermed endte Tyskland som fikk en 12’er på tredje siste plass og Polen som fikk en 10’er på nest siste plass.

Da var det dermed Storbritannia som «bare» kunne slå i bordet med en 8’er som best som fikk den sure sisteplassen.

Så selv om Andy Abraham sang om «Even If», altså «Selv Om» gjorde det altså svært lite inntrykk på de som stemte.

Ikke at låten var så dårlig den, det svingte til tusen og vokalt var det helt greit det vi hørte.

Men, karen manglet så sårt litt sjarme som kunne komme gjennom TV-skjermen og en typisk backing-bandoppstilling blir kjedelig TV.

Andy som ble født i 1964 ble først kjent etter at han kom på andreplass i britiske X-faktor i 2005.

Året etter kom hans debut-album helt opp på 2 plass på listene, neste album kom så vidt inn på en topp-20-plassering.

Men, da hans tredje album som kom i 2008 med samme tittel som hans ESC-bidrag bare klarte en 67.plass var i grunn karrieren som plateartist over.

Det skal sies at det kom ett album til i 2012, men det solgte vist veldig dårlig.

Han livnærer seg fortsatt med musikk, han har vært med på diverse turneer som vokalist også sammen med barnekor.

I 2015 hadde han en rolle i musikalen «Godspell», der sang han blant annet samme med Jade Evan som deltok for Storbritannia i 2009.

Ellers er karen gift og har to barn og skulle hele musikkarrieren falle i fisk kan han jo ta opp bussjåfør-yrket han hadde før han ble artist.

Uansett, det svinger av låten som kom sist i 2008, det skal låten ha.

4. september 2018 - 07:49

Sist, men ikke minst for 15 år siden

For andre år på rad var det ett baltisk land som var åsted for årets internasjonale finale.

Og det var jo en fin ekstrapremie for jenta som skaffet Latvia arrangementet, Marie N, at hun fikk være programledere sammen med vokalisten fra gruppen Brainstorm Renars Kaupers

De klarte brasene veldig bra og for et land som hadde hatt mye motbør resultatmessig skulle det endelig klaffe.

Og det måtte en kvinne som hadde skrevet sangen sin selv med mye innflytelse fra hjemlandet sitt som endelig skulle ta seieren og hun het naturligvis Sertab og sangen «Everyway That I Can».

Hun fikk kamp helt til målstreken og det var ikke før siste land som stemte Slovenia, som gav Russland 12 poeng og Tyrkia 10 poeng, men bare 3 poeng til Belgia som ledet da, at seieren var sikret.

Bare tre poeng skilte de tre landene som endte på seierspallen, og siden den gang har vi vel i grunn ikke hatt en skikkelig spennende avstemming.

Belgia dette året husker vi kanskje best med låten «Samoni» sunget av gruppen Urban Trad på et språk oppfunnet for anledningen.

Mest oppstyr klarte de to jentene fra Russland i gruppen t.A.T.u å lage. På pressekonferansene ignorerte de stort sett alle spørsmål som ble spurt dem og drev i stede og skriblet på noen papir de hadde foran seg.

De de endelig nedverdiget seg å svare på ett spørsmål om hva de gjorde mellom prøvene svarte det at de hadde vill og hemningsløs sex med hverandre.

De burde kanskje brukt tiden til sangtimer, for det var muligens mangelen på vokale ferdigheter som fratok dem seieren.

Norge kom på en flott 4.plass med den fine balladen fremført av Jostein Hasselgård, «I’m Not Afraid To Move on».

Den norske kommentatoren Jostein Pedersen gjorde seg også bemerket med å mene at den svenske duoen Fame som kom på 5.plass hadde like mye utstråling som IKEA-bokhyllen Ivar.

2003 var for øvrig det siste året det kun ble arrangert finale. Fra påfølgende år ble semifinaler innført og alle land som ville være med fikk dermed sjansen til å nå finalen.

Men, over til landet som endte på den sure sisteplassen og det var et land mange muligens aldri hadde trodd skulle klare å gjøre det så dårlig.

Etter at språkregelen ble opphevet i 1999 var den fordelen de engelskspråklige landene hadde hatt blitt helt borte og plutselig var de også en av «røkla».

Og røkla-landet i 2003 ble Storbritannia og utrolig nok har de vel stort sett holdt seg blant «røkla» resultat-messig siden den gang. De har med andre ord på en måte aldri kommet seg over dette sjokket.

De som startet elendigheten var duoen Jemini og sangen deres «Cry Baby».

Låten var i grunn ikke så mye å gråte over, men vedkommende som hadde vært sanglærerne til Chris og Gemma felte nok noen tårer over den dårlige vokale innsatsen de stod for.

Disse to hadde vært en duo i mange år og sunget på puber og klubber over hele landet. Og tankene var vel at Europa nå skulle erobres.

Den planen slo helt feil for etter den forsmedelige sisteplassen ble det droppet av plateselskapet og egentlig gjort til latter for hele Storbritannia.

Nå mente riktignok den legendariske britiske kommentatoren Terry Wogan at de ble straffet på grunn av landets innblanding i Irak-krigen, tror nok den godeste Terry hadde ett tonedøvt øyeblikk når han sa dette.

Et par gjenforeningsøyeblikk har duoen hatt i noen Eurovision-relaterte TV-program i hjemlandet.

Som damen som endte på sisteplass i 1998 har også Gemma hatt problemer med loven. Hun ble tatt i trygde-misbruk for noen år siden, hun fikk økonomisk støtte som enslig mor, problemet var at hun da allerede hadde vært gift i 3 år.

Det er nesten så en ikke vet om man skal le eller gråte, hva er det med disse damene som ender på null poeng?

Uansett, nyt låten som kom på sisteplass for 15 år siden, en slags form for underholdningsverdi har den for alle.

Etter at israelsk TV fikk finansieringen i orden kan man nå fokusere på det som skal skje neste år.

Det har vært kjent en stund at arrangør-by og dato for semifinalene og finalen skal offentliggjøres i september. Denne uken har Jon Ola Sand og hans team fra EBU vært i Israel og foretatt diverse inspeksjoner. Der møtte de representanter fra de tre aktuelle arrangørbyene; Jerusalem, Tel Aviv og Eilat. De var også innom de aktuelle hallene i Jerusalem (Pais Arena) og Tel Aviv (Convention Center).       

Den tredje byen, Eilat, presenterte det de selv kalte en unik konstruksjon som de vil bygge hvis de får arrangementet. Ifølge EBU selv var Jon Ola Sands reaksjon på dette forslaget at de var for forslag som var utenfor boksen, såfremt det ble ferdig i tide.

Nå er det opp til den israelske arrangør-TV-kanalen Kan å bestemme seg for hvilken av de tre byene som får lov å til å bli en del av tittelen i Adresse-programmene neste år her i Norge.

Men det er referansegruppen i EBU som har det endelige ordet i valg av arrangørby og hall før dette offentliggjøres.

 

Etter at Storbritannia tok sin hittil siste seier med Katrina & The Waves bestemte BBC av Birmingham skulle være åsted for dette årets ESC-sirkus.

Hele 25 land deltok og avstemmingen ble en skikkelig triller. Ikke før siste land Makedonia avga sinner stemmer kunne israelske Dana International juble for seieren.

Jubelferden for henne gikk via garderoben for «damen» valgte likegodt å skifte kjole før vinner-fremføringen sin.

Grunnet en overflod av det som så ut som papegøye-fjær på kjolen hadde hun ikke turt å bruke den under selve finalen.

Som transseksuell artist var hun omdiskutert i hjemlandet og mange så denne seieren som en slags aksept for mennesker som gjør slike valg angående sin egen kropp.

Dette var første året tele-voting ble brukt i stor skala og bare land som ikke hadde teknisk kapasitet til å gjennomføre det kunne ha jury.

Låten «Diva» ble en kjempehit rundt omkring i Europa og det spørs som ikke Dana International fortsatt lever godt på den.

På andreplass kom hjemmehåpet Imaani som med 10-poengeren hun fikk fra siste jury klarte å kapre den plassen.

For det var det faktum av maltesiske Chiara ikke fikk poeng som gjorde at hun «bare» ble nummer tre. Før siste avstemming ledet hun nemlig.

Det norske håper Lars Fredriksen måtte gjøre det uvanlige å oversetter låten fra engelsk til norsk for dette var det siste året språkregelen om at man måtte synge på ett nasjonalt språk gjaldt.

«All I Ever Wanted» ble til «Alltid Sommer» og akkurat den sommeren mente Europa var verdt en 8.plass.

Dette året deltok også Edsilia Rombley for Nederland og Koit Toome for Estland som vi har sett igjen senere, da røk begge ut i semifinalene.

Nei, la oss titte helt nederst på resultatlisten, der fant vi dette året Sveits.

Gunvor sang «Lass Ihn» som betyr «La ham», hva han skulle gjøre er jeg ikke helt sikker på, men poengsanking var det ikke.

For vår sveitsiske venninne ble det 33dje medlemmet i 0-poeng klubben og siden den gang har det bare blitt 3 nye medlemmer faktisk.

Født i 1974 med etternavnet Guggisberg begynte sin karriere som step-danser og vant ikke mindre 6 sveitsiske mesterskap i denne «idrettsgrenen».

Hun begynte å synge, vant noen talentshow og vant også den sveitsiske finalen ganske overlegent tilbake i 1998.

Men, der begynte også problemene. Den litt mer useriøse delen av media fant ut at det fantes toppløs-bilder av henne, at hun hadde jobbet på et bordell, samt at hun ikke hadde for vane å betale for klær hun kjøpte.

All denne motgangen var ikke bra for karrieren hennes og det ble noen singler og en plate-utgivelse hvorav ingen av dem ble noen form for suksesser.

Senere i livet ble hun erklært konkurs samt beskyld for tyveri og forsikringssvindel.

Men, i 2014 ble hun gift med en forretningsmann så vi får håpe han holder styr på henne.

Uansett, låten er grei nok den, hun kunne nok ha valgt en penere kjole og koristene kunne vel muligens hatt litt mindre forstyrrende koreografi.

Døm selv, kjenner dere igjen felespilleren da? Han hadde skrevet låten sammen med Gunvor.

Etter det som ble Johnny Logans tredje seier, denne gang som komponist, dro Eurovision-sirkuset skikkelig på landet.

Den lille byen Millstreet med bare 1500 innbyggere hadde det som nok kommer til å gå inn i byens historie som tidenes evenement.

Og hendelsen ble vel ikke mindre av at det ble hjemmeseier til stor begeistring i ridearenaen hvor dette ble arrangert takket være en lokal forretningsmann som sponset mye av arrangementet.

Niamh Kavanagh som vant har vel ikke hatt all verden av karriere, men vi så henne igjen i Oslo i 2010, da gikk det ikke så bra for henne.

Britiske Sonia som kom på andreplass kjempet lenge om seieren, men den glapp mot slutten.

Tredjeplassen til Sveits, representert av Annie Cotton, ble den siste gode plasseringen for landet på en god stund.

Sjarmøren Patrick Fiori fra Frankrike kom på fjerdeplass, og siden den gang har heller ikke Frankrike gjort det bedre enn så.

Også dette året kom Norge på femteplass, og det var Silje Vige med litt greske undertoner som tok oss så høyt opp på listen.

1993 var året da nye regler slo inn. Hele 3 nye land debuterte, og reglene fra da av var at de 7 som endte nederst på resultatlisten måtte stå over ett år.

For det var mange flere land som ville være med på moroa.

Men moro ble det altså ikke for de som endte nederst, og måtte bære skammen både for en dårlig plassering og ett tapt år fra Eurovision-sirkuset.

Aller nederst endte belgiske Barbara Dex, som i ettertid nok har blitt kjent mer for det hun hadde på seg enn for sangen hun sang.

Hun hadde stylet og lagd kjolen sin selv (hun gikk tross alt siste året på en fashionskole) og mange syntes at det var et særdeles uheldig valg.

Og den dag i dag utdeles «Barbara Dex Award» hvert år til den artisten som har det styggeste kostymet hvert år.

Barbara selv ler av denne prisen og synes det er litt kult å ha en pris med sitt navn på.

Selv har hun fortsatt sin sangkarriere og gav ut sitt siste album for 2 år siden.

Hun ble født i 1974 og hennes fulle navn er Barbara Maria Karel Deckx.

Tilbake i 1993 var det bare den tyske juryen som mente at sangen om "Noen som deg" (Iemand als jij) fortjente 3 poeng.

Hun fortjente så mye mer, for egentlig er dette er veldig fin sang, uforståelig at den gjorde det så dårlig.

Og så fæl var ikke kjolen hun hadde på seg, vi har da sett verre?

Det er en kjennsgjerning at man ikke trenger i vinne finalen i Eurovision for å ha suksess.

Vår egen representant i år Alexander Rybak har nå blitt hedret med Platinum-trofé for over 6 millioner avspillinger på Spotify.

Slår vi sammen dette tallet med avspilling på YouYube når vi opp i over 30 millioner avspillinger.

Alexander sier til NRK at: "Jeg har alltid vært forkjemper for allsidighet, og da er det hyggelig å få en tommel opp på flere av sjangrene jeg gjør, i form av platina-trofé."

Han sier også: "Låten er skrevet for å inspirere andre til å tro på talentene sine, og det at den er streamet så mye på Spotify og Youtube betyr jo at det er masse inspirerte folk der ute."

Gjengen fra NRK som reiste sammen med Alexander til Lisboa er naturligvis også veldig fornøyd med slikte strømmetall.

Utfordringen for NRK nå er å finne en låt som kan slå disse strømmetallene i 2019, i mens tar vi et gjensyn med Alexander sin fremføring.

14. august 2018 - 13:09

Depositumskrisen avverget i Israel

Endelig kan det virke som om krisen om hvem som skal betale depositumet som EBU skal ha inn på konto i dag er løst.

Både israelsk media og diverse Eurovision-nettsteder melder dette nå. TV-stasjonen KAN har nå gått med på å ta opp et lån på 12 millioner euro for å kunne betale depositumet i dag. Den israelske regjeringen garanterer for lånet hvis hendelser som krig, jordskjelv eller politisk press skulle føre til at Eurovision blir avlyst. Det har ikke kommet noen offisiell melding fra den europeiske kringkastingsunionen (EBU) om dette enda. Men tidligere i dag sendte de ut en mail til alle fans som står på maillisten deres, og der fokuserte de på prosessen for å velge arrangørby neste år. Her står valget mellom Jerusalem, Tel Aviv og Eilat, hvem av dem som trekker det lengste strået avgjøres i september.

Da vil forhåpentligvis også datoene for neste års arrangement avsløres. Det er mye mulig at Tel Aviv har skaffet seg et forsprang i konkurransen om hvem som skal arrangere da det i israelsk media sies at byens ordfører har sagt seg villig til å betale deler av gildet neste år. Den uken som peker seg ut som den mest aktuelle uken er den hvor semifinalene arrangeres 14. og 16. mai og finalen 18. mai. Den virker som om akkurat den uken har minst kollisjoner med andre store TV-event i Europa, pluss at diverse israelske helligdager er unnagjort uken før.

Vi må leve i spenning noen uker til før vi vet hvilket sted og på hvilke datoer neste års happening skjer.

 

 

 

Etter at Johnny Logan hadde vunnet sin andre seier var det Dublin som for andre gang på 80-tallet inviterte til Eurovision-ball.

Denne finalen huskes kanskje best for en ekstremt spennende avstemming og seieren ble sikret med ett skarve poeng.

Det skarve poenget var det kanadiske Celine Dion som karret til seg og det ble den skikkelige starten på hennes internasjonale karriere.

Og hun er vel fortsatt en av de heiteste artistene på musikk-himmelen og hun har vel tjent til både salt og smør på maten.

Viste dere forresten at seieren til Celine hang i en veldig tynn tråd. I den portugisiske juryen måtte de omstemming til for å bestemme hvem som skulle ha 12 og 10 poeng.

Med en skarve jurystemme vant Celine den kampen. Hadde bare en av de som stemte på Celine stemt på Israel som fikk 10’eren fra dem hadde hun fått to poeng mindre og seieren hadde gått til Storbritannia.

Nå er vel britiske Scott Fitzgerald som kom på den plassen mest kjent for å opptre på diverse cruise-båter.

Tredjeplassen dette året gikk til danske Hot Eyes som dermed i sitt tredje forsøk fikk sin beste plassering.

Internasjonalt gikk det bedre for Lara Fabian som kom på fjerde-plass. Hun er belgisk, man sang for Luxembourg og bor nå i Canada.

Vårt norske håp Karoline Krüger kom på en flott 5.plass og det må ha føltes som en stor suksess når pop-landet i Europa fremfor noen Storbritannia likte Norge best.

Nederst på resultatlisten finner vi denne gang Østerrike, ikke ett eneste poeng mente de som stemte at denne låten var verdt.

Wilfried sang så godt han kunne om «Lisa Mona Lisa», men til forskjell fra det berømte maleriet ble dette veldig intetsigende for de aller fleste.

Intetsigende kan man ikke si at karrieren til denne karen som ble født i 1950 og het Scheutz til etternavn var.

Hans første singel kom ut i 1973 og han gav ut musikk helt til i fjor da han gikk bort grunnet kreft.

Skuespiller var Wilfried også så med andre ord en talentfull kar, men Eurovision var åpenbart ikke hans greie.

Uansett, låten er ikke så dårlig, den fortjener ett gjenhør, låten skrev han forresten selv.

Side 1 av 16