Logg inn
x
eller
Registrer
x
eller

Silje Smith Hansen

Silje Smith Hansen

Ti år og to dager etter den senasjonelle Fairytale-seieren, er Alexander Rybak tilbake som Norges stemme-oppleser!

Alexander Rybak er uten tvil et viktig ansikt i Eurovision-sammenheng, og i år tar han på seg oppgaven å lese opp de Norske jury-stemmene.
"Jeg er kjempeglad for å ha blitt spurt! Mai måned er alltid stor for meg, men dette året blir ekstra rørende siden det er ti år siden «Fairytale»", sier Alexander til NRK. "Eurovision-publikummet har hjulpet meg masse gjennom karrieren, og særlig i 2009. Det skal bli deilig å vinke til alle på en gang."

Den Norske juryen Rybak skal presentere 12erne fra består av Knut Bjørnar Asphol, Finn Ulrik Berntsen, Jenny Jenssen, Kamilla Wigestrand og Maiken Stølan Kroken. TV-seernes stemmer blir lagt sammen i poeng, og lest opp av programlederne helt til slutt.

Hvem kommer til å få 12eren fra Norge tror du?

torsdag, 18 april 2019 16:22

Blogg: Eurovision In Concert 2019

Lørdag 6 april markerte starten på årets promoterings-sesong. Etter en intens utvelgelsesperiode velger flere av artistene nå å reise rundt i Europa på esc-turné.Jeg syns denne perioden har noe helt spesielt ved seg. Etter en intens utvelgelsessesong strategisk presset rett inn i hverdagslivet, med så mange låter å mene noe om at du til slutt ikke klarer å skille ut hva du egentlig liker og ikke, så er det nå på tide å sette seg ned å høre på låtene, bli kjent med artistene, gjøre seg opp en mening om låtene, spekulere i sceneshowet, lage topp 41-lister, følge med på bettinglistene.

I år startet det hele med Eurovision In Concert, den største av alle konsertene, som har blitt avholdt i Amsterdam siden 2009.
Jeg var der for tredje år på rad. Hvert år har jeg tenkt at det egentlig er ganske dumt, å legge ut på helgetur til Amsterdam midt i eksamenstiden/flytteperioden, og alt annet man holder på med om våren – men jeg klarer ikke å la være. Eurovision In Concert er en helt unik opplevelse.
Navnet passer faktisk veldig bra – mens selve Eurovision-uka ofte er noe alvorspreget fordi det tross alt er en konkurranse, så er dette noe man glemmer litt når man ser esc-artistene hilse på hverandre for første gang, før de stiller seg opp for å ta pressebilder sammen – bilder som egentlig er ganske vanskelige å ta når ingen av artistene ser inn i kameraet, men isteden prater med hverandre.

Utenfor arenaen AFAS Live danner Eurovisionfans lange køer allerede i 12-13 tiden. Internettvenner møtes, folk går sammen i gjenger som består av mennesker fra alle mulige land, mens de synger med på nye og gamle esclåter.
Noen synger karaoke foran Israels Eurovision-buss som har parkert utenfor konsertområdet for anledningen. Til og med Israel-boikottere har tatt seg bryet med å komme, og går rundt og deler ut informasjonskort som skal overbevise Eurovision-fans om å boikotte årets konkurranse.

Inne er det som på ståkonserter flest – badstuetemperaturer og personal space på omtrent 5 kvadratcentimeter. Alle er dehydrert og klager på vondt i beina allerede før konserten har begynt. Men det er helt magisk likevel, og det er ingen som sitter på gulvet når vi blir varmet opp med gamle esc-vinnere på høyttalerne.

Etter omtrent en time åpner Sieneke konserten med 2010-låta «Ik Ben Verliefd (Sha La Lie)», noe som ihvertfall setter fyr på de lokale fansene i salen. Senere på kvelden får vi se flere gamle kjente fjes, blant annet Nicole som synger sin kjente vinnerlåt fra 1982 i tillegg til flere andre Eurovision-klassikere oversatt til Tysk, og et par gamle Nederlandske bidrag. Waterloo fremføres to ganger, på to forskjellige språk, og jeg klager ikke.
Kveldens høydepunkt blant åpningsnummer og pauseinnslag var definitivt Dana International. Dana ser ikke ut til å ha blitt en dag eldre siden seieren i 1998, og har fortsatt den samme ekstreme utstrålingen. Dronning av Eurovision!

Nederlands Eurovision-leksikon og kommentator Cornald Maas var vertskap sammen med Marlayne Sahupala, som representerte landet i 1999. De leder oss gjennom kvelden med klassisk halvgod Eurovision-humor, litt fakta om artistene, og nesten overdrevne vanskeligheter med å uttale artistnavn og låttitler.

kan

Det er bare én måned til Eurovision Song Contest i Tel Aviv. (Bilde: KAN)

FREMFØRINGENE
Og så, over til låtene... Jeg vurderer og gir terningkast ut ifra hvordan jeg opplevde dem live, og ikke hva jeg mener om låtene i seg selv. For escNorges samlede vurdering av låtene kan du følge med på disse innleggene.
(PS: Rekkefølgen er tilfeldig, bortsett fra Israel og Norge)

Kobi Marimi – Home (Israel)
Det er Eurovision-vertslandets egen artist som får åpne kveldens show. Om låta kanskje ikke er like energisk som fjorårets vinner, er det ingen som kan klage på sangstemmen hans. Det eneste jeg ikke likte med denne fremføringen var når jubelen fra folkemengden ble så høy at jeg slet med å høre artisten selv. Jeg får gåsehud av den stemmen. Overraskende nok høres han like bra ut som i studioversjonen når han begir seg ut på de virkelig høye tonene mot slutten, selv om han er på gråten når han forlater scenen. Definitiv kveldens mest rørende fremføring.
Terningkast: 6

Ester Peony – On A Sunday (Romania)
Ester fra Romania ble godt mottatt av Amsterdam-publikummet. Selv om låta aldri har ligget spesielt høyt på mine egne topplister så skal jeg innrømme at hun fikk meg til å synge med også. Hun synger rent, og gjør egentlig ingenting feil – men for å være ærlig så fulgte jeg ikke så veldig godt med på hva hun holdt på med på scenen, for under fremføringen ble det sendt ut såpebobler som det kom røyk ut av når de sprakk. Kall meg barnslig, men det var utrolig artig å sprekke dem. Gøyere enn å høre på selve låta etter min mening.
Terningkast: 3

Oto Nemsadze – Sul Tsin Iare (Georgia)
En av låtene vertskapet virkelig slet med å uttale.
Oto Nemsadze fikk også jubel fra salen, selv om mange rett og slett var redde for å bli myrdet. Jeg for min del skjønner ikke hva som er så skremmende, og syns derimot Oto er ganske skjønn.
Elsker intensiteten og oppbyggingen i denne låta, det er en sånn klassisk esc-greie som alltid blir undervurdert.
Terningkast: 5

D-Moll – Heaven (Montenegro)
Denne gjengen var omtrent 100 ganger mer sjarmerende live enn jeg trodde, og de traff overraskende nok alle tonene. Tror virkelig vi har noe å glede oss til i Tel Aviv om de beholder utstrålingen!
Terningkast: 4

Miki – La Venda (Spania)
Om denne låta har virket masete tidligere, ønsker man seg bare mer etter å ha sett den live. Miki har en utrolig evne til å få alle til å virkelig kjenne på energien fra La Venda – og til å få alle til å tro de kan spansk. Dette var en av fremføringene som overbeviste både nye og gamle escfans i salen.
Terningkast: 5

Kate Miller-Heidke – Zero Gravity (Australia)
Australske Kate hadde desidert lengst reisevei, noe som dessverre kom ganske tydelig frem. Hun virket rett og slett litt sliten når hun gikk på scenen. Kanskje skyldtes det fraværet av den skyhøye kjolen og danseren som blir slengt rundt i bakgrunnen, men fremføringen av Zero Gravity var ikke så livlig som jeg kanskje hadde ventet meg. Men jeg har fortsatt tro på Australia i år, for hun bommet ikke på en eneste en av de helt utrolige tonene, og var kanskje kveldens stødigste vokalist. Hun fikk det til å virke så enkelt at flere blant publikum bestemte seg for å synge med, noe som hørtes helt latterlig ut. Jeg håper Israelsk TV gjør en god jobb med å mute publikum i Tel Aviv.
Terningkast 4

Jonida Maliqi – Ktheju Tokës (Albania)
Jeg har en tendens til å bli litt lei av Albania før showet, i og med at låta ofte har vært ute så lenge. Syns i utgangspunktet at Ktheju Tokës er en helt grei låt, men var helt uforberedt på hvor mye følelser Jonida greier å legge i fremføringen. Det er ikke alltid like lett å bli rørt av budskapet når man ikke skjønner språket, men hun greide å bevege meg likevel. Stemmen er helt fantastisk, men det er også en egen dybde i denne låta som jeg elsker.
Terningkast: 5

Serhat – Say Na Na Na (San Marino)
Om det er overraskende eller ikke er jeg ikke helt sikker på, men Serhat var den som desidert hadde mest taket på publikum. Selv om han røk ut av semifinalen den ene gangen han var med for tre år siden, og stiller landet som kanskje får minst positiv oppmerksomhet i Eurovision, så har han en utrolig høy status blant Eurovisionfans. Han blir mottatt som en konge.
Serhat er etter min mening en av årets beste liveartister. Han sprer så mye glede, og lever virkelig opp til budskapet i låta. Om publikum hadde det gøy med å se Serhat fremføre, så tror jeg Serhat selv hadde det enda gøyere.
Terningkast: 6

Lake Malawi – Friend Of A Friend (Tsjekkia)
Det er kanskje ikke noen overraskelse at dette var gøy å se live? Jeg har irritert meg grenseløst over stemmen til den dama lenge, men det hadde ikke så utrolig mye å si denne kvelden. Ekstrapoeng for kveldens høyeste hopp.
Terningkast: 4

Michael Rice – Bigger Than Us (Storbritannia)
Man forventer vel egentlig ikke så mye av ballader som denne, i og med at de er nokså vanlige – men Michael Rice tar låta opp flere hakk. Han var like revet med av balladen som Serhat av sin energiske låt, og det uten å få det til å se komisk ut. Har stor tro på denne!
Terningkast: 5

S!sters – Sister (Tyskland)
De to «søstrene» fra Tyskland hadde mange tilhengere fra hjemlandet i salen. De er utrolig sjarmerende, og sang like bra i Amsterdam som på studioversjonen. Men jeg har aldri helt greit å få taket på denne låta, og hadde kanskje håpet at livefremføringen ville overbevise meg litt mer enn den gjorde.
Terningkast: 4

Zena – Like It (Hviterussland)
Jeg blir like imponert hver gang jeg tenker på at denne jenta bare er 16 år. Hun fremførte låta med en utrolig selvtillit og utstråling. Jeg var ikke stor fan av denne låta i utgangspunktet, men nå er jeg det. Både syngningen og dansingen er så utrolig kul, og jeg gleder meg til å se sceneshowet i Tel Aviv. I Like It!
Terningkast: 5

Darude feat. Sebastian Rejman – Look Away (Finland)
Jeg vet ikke helt hva jeg hadde forventet av Sandstorm-DJen, men dette var definitivt bedre. Denne typen musikk er egentlig ikke min smak i det hele tatt, men det var utrolig bra live. Likte at Darude selv faktisk deltok, og ikke bare sto der og danset, som mange DJer gjør.
Terningkast: 4

Leonora – Love Is Forever (Danmark)
Leonora innledet fremføringen med å lære oss refrenget, noe som sannsynligvis var ganske unødvendig i og med at de fleste kunne det fra før av. Leonora ga oss definitivt kveldens koseligste opplevelse. Det er utrolig hvordan en låt kan være så søt uten å bli klein, noe flere enn jeg måtte påpeke.
Terningkast: 5

Tulia – Fire Of Love (Polen)
Tulia-jentene synger en av årets mest særegne låter like bra hver gang, men savner at det skjer litt mer. Føler låta har potensiale til et litt bedre sceneshow enn fire jenter som bare står der i veldig fancy tradisjonelle kjoler – men de skal få masse plusspoeng fordi det høres så sinnsykt kult ut.
Terningkast: 4

Hatari – Hatrið Mun Sigra (Island)
Kveldens beste fremføring etter min mening. Hatari gjør helt sin egen greie, og det kan sikkert diskuteres om det er kult, morsomt eller bare veldig kleint, men jeg forguder dem, og de skal få lov til å gjøre hva de vil for min del. Jeg kjente litt på samme greie som under Albanias låt her – at man kjenner følelsene og budskapene i sangen bare gjennom fremføringen, selv om man ikke helt forstår ordene. Samtidig var det bare så utrolig gøy å se dem live, fordi man ikke ante hva man kunne forvente seg – bare at det definitivt ikke var noe man kunne sett for seg på forhånd. For min del løftet fremføringen Island fra en 6 til en 1 (!!) plass på topp 41-lista. Utrolig spent på å se hvordan dette tar seg ut i Tel Aviv!
Terningkast: 6

Katerine Duska – Better Love (Hellas)
Katerine Duska var så uheldig at hun ble syk før Amsterdam-turen, og selv om hun sang noen strofer av låta på en imponerende måte under intervjuene, holdt det dessverre ikke helt til kvelden. Alt i alt synger hun bra, men hun treffer ikke de høyeste tonene helt. Er utrolig vanskelig å gi terningkast på denne, for det er virkelig en helt fantastisk låt og artist – men trekker den litt ned for stemmeproblemene. Jeg tror hun kommer til å synge bedre i mai!
Terningkast: 4

Duncan Laurence – Arcade (Nederland)
Denne ble mildt sagt godt mottatt av publikum – kanskje ikke overraskende, siden Duncan fremførte på hjemmebane, og i tillegg er en av årets aller største forhåndsfavoritter. Programlederne tok seg tid til en liten samtale med Duncan, og han kunne avsløre at han går for et enkelt sceneshow i Tel Aviv. Det gjorde han i Amsterdam også, og jeg tror ikke han kommer til å tape noe på det. Dette er en sang som ligger høyt på bettinglistene av en grunn, og artisten fremfører den på en helt fantastisk måte. Det aller fineste må ha vært når han sang med på de eventyr-tonene som kommer på starten og slutten av sangen. En stor del av meg håper ESC skal til Nederland i 2020.
Terningkast: 6

Jurijus – Run With The Lions (Litauen)
I utgangspunktet var jeg ikke begeistret for denne låta i det hele tatt, men Jurijus er absolutt en flink artist, og hadde bra tak på publikum. Jeg hadde det veldig gøy, mot min egen vilje, og må nok trekke den litt opp for det.
Terningkast: 3

Srbuk – Walking Out (Armenia)
Programlederne uttalte «Srbuk» overraskende bra, og Srbuk hadde en overraskende energi på scenen. Det var utrolig gøy, og jeg elsker låta i utgangspunktet. Eneste negative var kanskje at hun rett og slett tok litt hardt i noen ganger.
Terningkast: 4

Sarah McTernan – 22 (Irland)
Jeg er ikke noe fan av sånne sutre-breakup-sanger, og egentlig ikke denne heller. Men den er fengende, og Sarah er flink på scenen. Egentlig var ingenting feil med dette, men det er den jeg sitter igjen med minst minner fra. Tror hun trenger et bra sceneshow i Tel Aviv for å stå ut.
Terningkast: 3

Pápai Joci – Az Én Apám (Ungarn)
Hadde egentlig ikke forventet det, men Pápai Joci var den eneste denne kvelden som fikk tårene frem hos meg. Snakk om å få frem følelser uten et eneste forståelig ord! Der og da følte jeg denne låta handlet om alt.
Er ellers ikke en låt som har stått veldig ut for min del, men i Pápai Joci er, som vi vet fra 2017, fantastisk live, og denne kvelden sang han til en 12er.
Terningkast: 6

Eliot – Wake Up (Belgia)
I utgangspunktet aldri en låt som har festet seg hos meg, men da programlederne antydet at den handlet om klimakrisa var jeg plutselig litt mer med. Eliot var flink live, og jeg merker det er mye gøyere å høre låta nå enn det var for et par uker siden.
Terningkast: 4

Pænda – Limits (Østerrike)
Fin låt, flink artist, men i likhet med Irland er dette noe jeg ikke sitter igjen med mange minner fra. Tror likevel det har mye å gjøre med at låta har drukna i mengden for min del. Gir den derfor plusspoeng for å egentlig være en veldig fin sang med en utrolig dyktig vokalist.
Terningkast: 4

Anna Odobescu – Stay (Moldova)
En helt utrolig vokalist! Låta er kanskje litt klisje, men Anna drar den mange hakk opp. Det er helt tydelig at hun vet hva hun gjør på scenen.
Terningkast: 5

Nevena Bozovic – Kruna (Serbia)
Nevena Bozovic er utrolig flink til å synge, men syns kanskje det stopper litt der. Elsker balkan-stilen på låta, men følte ikke Nevena var helt til stede da hun fremførte.
Terningkast: 4

Luca Hänni – She Got Me (Sveits)
At noen kan danse så komisk, men fortsatt eie showet er helt utrolig. Luca Hänni dro opp den allerede fantastiske stemningen flere hakk mot slutten av kvelden. Tidligere år har jeg vært dødssliten under den nest siste låta, men denne gangen var jeg helt med.
Luca fikk omtrent alle i salen til å dirty-danse, og hadde definitivt mest kontakt med publikum av alle kveldens artister (bortsett fra Serhat kanskje).
Programlederne klarte ikke å holde seg helt nøytrale her, og det var tydelig at de hadde troen på denne låta som en vinenrkandidat. Det har jeg også.
Terningkast: 6

Keiino – Spirit In The Sky (Norge)
Jeg skal avslutte med Norge, så klart.
Keiino er som nordlyset de synger om. Spektakulære på bilder og videoer, men helt ubegripelige og magiske i virkeligheten. De gir virkelig alt. Alt for Norge, alt for Eurovision, alt for låta. Det er som å befinne seg i et slags eventyr jeg ikke en gang kan forestille meg handlingen i.
Kanskje er jeg litt blind med patreotbrillene på, men de aller fleste av mine utenlandske venner var like imponert som meg, og salen var i full fyr.
Magisk av Keiino. Har egentlig ikke helt trodd på vinnersjansene våre, men nå...
Terningkast: 6

Alt i alt var det en fantastisk kveld, og det eneste jeg virkelig savnet var de 13 artistene som ikke deltok. Nå er det bare å glede seg til Eurovision!

Vi tok oss en prat med esc-artistene i Amsterdam! Her kan du lese intervjuer og samtaler med årets artister, og andre kjente fjes...
(Artikkelen er et samarbeid mellom Silje Smith Hansen og Luka Joseph)

Eurovision-artistenes nærvær får Amsterdam til å stråle om kapp med vårsola, og fans med fargerike antrekk og flagg fra alle mulige land har blitt et vårtegn på lik linje med tulipanene i Nederlands hovedstad.
Inne på pressesenteret kryr det av mennesker som vil ha en bit av årets håpefulle artister.
Før de kommer opp på scenen får vi en liten bokpresentasjon - Een leven lang geleden: Het bewogen leven van Getty Kaspers, presentert av forfatteren selv. Getty Kaspers var vokalist i bandet Teach-In i 1975, da de vant Eurovision i Stockholm med låta «Ding a Dong». Nå har hun skrevet selvbiografi!
Vi kaprer oss en liten plass på første rad under fotograferingen, og knipser i vei mens Cornald Maas presenterer de 28 artistene som har tatt seg turen til Amsterdam, en etter en.

Etter fotograferingen får vi muligheten til å snakke litt med noen av dem. I videoen nederst i saken kan du  artistene beskrive sitt forhold til Eurovision!
For Nederlands siste ESC-vinner Getty Kaspers foreslår vi at hun skal oversette den nye boken til Norsk, og hun tenner på ideen med det samme.
-Norge er vakkert, sier hun, og forteller entusiastisk om turnébesøk i Holmenkollen etter Eurovision-seieren.
-Det er vanskelig å kjøre bil om vinteren, men det er vakkert om sommeren. Det minner meg om hjemlandet mitt, Østerrike. 
Boken til Getty Kaspers kan du få tak på HER, dersom du kan Nederlandsk.

DSC 0145Getty Kaspers presenterte sin selvbiografi. (Bilde: Silje Smith Hansen / escNorge)

Og så, over til årets deltakere. Vi tar oss en prat med artistene fra Romania, Albania, Hellas, Serbia og Irland. Norges Keiino prioriterte i hovedsak internasjonal presse denne dagen, men ble med oss på en livestream uken etter. Den kan du se HER. Vi ønsker dem lykke til i Tel Aviv!

 


 ESTER PEONY (Romania)

DSC 0235

25 åringen Ester Peony vant Romanias nasjonale finale med låta «On A Sunday». Hun deltar i andre semifinale den 16. mai, med startnummer 6. (Bilde: Silje Smith Hansen /escNorge)

Fortell oss litt om hva som fikk deg til å ha lyst til å delta for Romania
-Produsenten min spilte akkordene til låta, og jeg elsket det! Det var så naturlig å synge til. Etterpå ringte jeg bestevennen min, Ioana, og hun skrev teksten. Sånn ble “On A Sunday” laget. Nå er jeg i Eurovision, noe jeg er veldig takknemlig for. Jeg nyter hvert øyeblikk!

Hva handler teksten om?
-Jeg tror alle har gått gjennom et vanskelig kjærlighetsforhold. Låta handler om en jente som blir forlatt av mannen sin. Kanskje kommer han tilbake, kanskje ikke. Uansett hva må hun reise seg opp og være sterk!

Har du møtt noen av de andre deltakerne enda?
-Ja, det har jeg! Da jeg var i Tel Aviv for å filme postkoret mitt møtte jeg Duncan Laurence, og jeg møtte Katerine fra Hellas da hun besøkte Bucharest! Hun er en utrolig snill person som jeg klikket fort med! Her i Amsterdam har jeg også møtt noen av deltakerne.

Årets slagord er “Dare To Dream”. Hva drømmer du om?
-Jeg elsker å danse! Det er noe jeg ganske nylig begynte med, og jeg vil gjerne videreutvikle det. Det er faktisk noe jeg lærte da jeg filmet postkortet mitt i Israel, på snøfjellet Hermon… Det var en fantastisk opplevelse. Det var en travel tur, og jeg har ikke sett så mye av landet bortsett fra det fjellet. Heldigvis skal jeg være der i to uker i Mai, og håper jeg får sett så mye jeg kan av Tel Aviv!

Hva er favoritt Eurovision-låta di?
-Loreens Euphoria er den største favoritten min. Jeg hørte at hun skulle være i Tel Aviv under andre semifinale! Det hadde vært helt fantastisk å møte henne, hun er utrolig!

 


 JONIDA MALIQI (Albania)

DSC 0156Jonida Maliqis låt «Ktheju Tokës» var den første av årets låter som kom ut. Hun har startnummer 14 i andre semifinale den 16. mai – rett før Norge! (Bilde: Silje Smith Hansen /escNorge)

Hvordan ble låta di laget?
-Låta ble tilbudt meg fra låtskriveren Eriona Rushiti. Jeg falt for den fra første tone i melodien.

Hva handler teksten om?
-“Dra tilbake til landet ditt” er den første setningen i refrenget. Det kan ses fra forskjellige synsvinkler. Teksten symboliserer å komme tilbake til røttene dine, til identiteten din. Både et personlig og globalt tema.

Hva betyr låta for deg personlig?
-Å returnere til røttene sine er personlig for meg fordi søsteren min bor i et annet land. Jeg tror alle som bor utenlands, uansett hvor godt de trives, savner familien og røttene sine.

Har du alltid ønsket å bli artist?
-Som barn sang jeg alltid for foreldrene mine. Moren min oppdaget at jeg hadde talent, og fikk meg til å delta på auditions, noe som senere resulterte i suksess. Syngingen er en del av meg.

Hva er favoritt Eurovision-låta di?
-Jeg har sett på ESC siden jeg var liten, og husker alle vinnerlåtene, og mange andre! 

 


KATERINE DUSKA (Hellas)

DSC 0205Katerine Duska er blant årets favoritter med låta «Better Love». Hun er nest sist ut med startnummer 16 i første semifinale den 14. mai. (Bilde: Silje Smith Hansen /escNorge)

Hvordan ble du valgt til å representere Hellas?
-Den greske ESC-komiteen spurte om jeg ville være med, noe som var en stor ære. Deres tillit til meg som artist var viktig for meg, og også den kunstneriske friheten jeg fikk.

Hvordan vil du beskrive låta di?
-“Better love” er en sang som beskriver den evige søken etter den høyere kjærligheten, som er dyp, ubetinget og hensynsløs. Jeg ville skrive en låt som både er omfavnende og inviterende. Det er en skjør låt som samtidig har en kampånd, og som handler om et ord vi ofte bruker, men ofte overser den dype meningen bak. Andre vil kanskje forsøke å diktere intensjonene og drømmene våre, og jeg ønsker at denne sangen skal inspirere til opprør, ærlighet, og ren kjærlighet, uansett hvem den er rettet mot.

Hvordan blir sceneshowet ditt i Tel Aviv?
-Jeg vil ikke avsløre for mye, men Efi Gousi, som laget musikkvideoen for låta skal også lage sceneshowet! Hun er en unik visuell forteller! Det kommer til å ha lignende elementer, og den samme estetikken og kunstneriske pop-identiteten.

Hvordan har det vært å møte de andre deltakerne?
-Fantastisk! Jeg elsker å møte deltakerne fra de andre landene. Jeg har fått pratet med omtrent halvparten i dag, og gleder meg til å treffe resten! Jeg har allerede møtt Ester fra Romania i Bucharest. Hun har bodd i Montreal i Canada i noen år, og jeg er født og oppvokst der! En morsom tilfeldighet!

Har du en favoritt ESC-låt?
-Jeg vokste opp i Canada, så jeg begynte å følge ESC først da jeg flyttet til Hellas. Min siste favoritt tror jeg er Salvador Sobral. Veldig inspirerende. Jeg syns fremføringen hans var en stor “game changer”. Jeg elsker også ABBA, Mariza Koch, Sebastien Tellier.

 


 NEVENA BOZOVIC (Serbia)

DSC 0244Kanskje husker du Nevena Bozovic fra Junior ESC 2007 eller som en del av gruppa Moje 3 fra Eurovision 2013? I år er hun tilbake, som soloartist med låta «Kruna», som er ute som nummer 9 i første semifinale den 14. mai. (Bilde: Silje Smith Hansen /escNorge)

Hvordan føles det å skulle representere Serbia?
-Jeg har representert landet mitt før i Junior Eurovision 2007 og Eurovision 2013, så jeg vet jo litt hva det handler om, men jeg har alltid ønsket å komme tilbake til den nasjonale finalen når jeg har en bra sang. Jeg har elsket Eurovision helt siden jeg var liten, og det er et stort ansvar, men absolutt en glede å komme tilbake. Det er en fantastisk følelse å representere landet mitt.

Hva handler låta di om?
-Kruna betyr krone, og det er en låt hvor jeg uttrykker min kjærlighet for den ene spesielle personen. Det symboliserer at kjærlighet betyr alt for meg. Alt handler om kjærlighet. Det inspirerer meg, og er en stor del av livet mitt.

Hvordan var det å jobbe med låta?
-Dette var den første låta jeg skrev. Den er et samarbeid med den Makedonske produsenten Darko Dimitrov, som jeg har jobbet med i 5 år. Det er veldig gøy å jobbe sammen med han, og jeg gleder meg til hvert øyeblikk i studio! Jeg sendte låta til han da jeg hadde skrevet den ferdig, og han foreslo at jeg skulle forsøke meg i Eurovision med den. Så det var derfor jeg meldte meg på den Serbiske nasjonale finalen!

Hva er favoritt Eurovision-låta di?
-Det er så mange bra låter, men favoritten min er Waterloo av ABBA! En klassiker!

 


 SARAH MCTERNAN (Irland)

DSC 0210

Sarah McTernan representerer landet med flest seiere, med låta «22». Hun har fått startnummer 2 i andre semifinale den 16. mai. (Bilde: Silje Smith Hansen /escNorge)

Hvordan ble du valgt til å representere Irland?
-Jeg ble oppringt av kringkasteren og invitert på audition, og siden det har det bare rullet av gårde. De hadde valgt låta før auditionene, og de valgte meg til å fremføre den for Irland!

Hva handler “22” om?
-I låta er “22” et husnummer. Jenta i låta var veldig forelsket i en gutt, og de slo opp. Hver gang hun ser nummeret 22 blir hun nostalgisk og minnet om den lykkelige, fullkomne, ekte kjærlighetsfølelsen. Det er ingen dårlig følelse, bare noe hun tenker tilbake på. Så det kan ses på som en nedtur, men på en fin måte. Hun er glad hun fikk oppleve det.

Slagordet i år er “Dare To Dream”. Hva drømmer du om?
-Det å oppnå noe sånt som dette, å delta i Eurovision, er allerede en drøm som går i oppfyllelse. Jeg lever drømmen akkurat nå. Men utenom ESC ønsker jeg bare å gjøre mitt beste i musikken. Jeg ønsker at datteren min skal være seg selv og leve livet på best mulig måte. Jeg har egentlig mange store og små drømmer, men alle handler om positive tanker, og å ha troen på seg selv!

Hvordan var det å filme postkortet ditt i Tel Aviv?
-Det var fantastisk! Med en gang vi kom av flyet ble vi behandlet som kongelige. Vi ble i Tel Aviv en natt før vi dro for å filme postkortet. Jeg kan ikke avsløre for mange detaljer, men det kommer til å bli fantastisk. Det er lagt så mye produksjon i disse postkortene med dansere og koreografer, og jeg gleder meg så mye til dere får se det! Jeg gleder meg til å se det ferdige resultatet selv også!

Hva er favoritt ESC-låta di?
-Jeg elsker Loreens “Euphoria” og Linda Martins “Why Me”, men også vårt forrige bidrag, Ryan O'Shaughnessy med “Together”!


Til slutt spør vi artistene et spørsmål: Hva betyr Eurovision for deg? Svarene kan du se i videoen under. Vi ønsker alle artistene lykke til i Tel Aviv!

fredag, 08 mars 2019 18:41

Tulia synger "Fire of Love"

Polens låt er ute!

For litt under en måned siden kom nyheten om at gruppa Tulia skulle representere Polen I Tel Aviv.

Nå kan du høre låta "Fire Of Love"
Låta er skrevet av Sonia Krasny, Allan Rich, Jud Friedman og Nadia Dalin. 

Polen deltar i første semifinale den 14. mai.

fredag, 08 mars 2019 18:26

Chingiz for Aserbajdsjan!

Midt i sesongens siste super-selection slipper Aserbajdsjan nå overraskende låten sin!

Artisten er 27 år gamle Chingiz, som ble født i Moskva, men har bodd i Aserbajdsjan siden han var 6 år. Allerede som 13 åring vant han Pop Idol i landet, og har siden den gangen deltatt i flere musikk-konkurranser. Chingiz er stor fan av yoga og kung fu.

Låten han skal fremføre heter Truth, og handler om et kjærlighetsforhold der den ene alltid svikter partneren sin. Låten er skrevet av artisten selv, og Borislav Milanov. Sistnevnte har skrevet flere tidligere suksessfulle esc-låter, som "If Love Was A Crime", og fjorårets "Bones".

Aserbajdsjan debuterte i esc i 2008, og hadde stor suksess de første årene, med seier allerede i 2011. De siste årene har ikke suksessen helt vært den samme, og Aisel, som faktisk åpnet hele konkrransen som første deltaker ut i første semifinale i fjor, kom ikke til finalen en gang. Gjør de det bedre i år tro?

Chingiz deltar i andre semifinale den 16 mai, som en av Norges konkurrenter. Hør låta her!

lørdag, 02 mars 2019 23:50

Hatari for Island!

Norge er ikke det eneste landet som valgte låt i kveld - våre naboer på Island er også klare med sin låt!

I kveld arrangerte Island sin finale i Songvakeppnin - og vinneren ble en gruppe her også! Det blir bandet Hatari med låta "Hatrið Mun Sigra" som skal til Tel Aviv!
Bandet består av de tre guttene Klemens Hannigan, Matthías Tryggvi Haraldson, og Einar Stéfansson, som har opptrådt sammen siden 2017. De er omtalt som Islands beste live-band, så det blir spennende å se hva vi kan vente oss i Tel Aviv... Kveldens fremføring kan du se i videoen nederst i saken!

Islands eurovision-suksess har ikke vært på topp i det siste. De har ikke kvalifisert seg siden 2014, og i fjor kom Ari Olafsson faktisk helt sist av alle deltakerne. Den beste plasseringen deres har de fra 2009, da Yohanna kom på en andreplass i Moskva - bare slått av Rybak!

Kan de ta suksessen tilbake, 10 år etter andreplassen?

torsdag, 14 februar 2019 20:15

Katerine Duska for Hellas!

Enda en artist er klar! Etter måneder med rykter er det nå endelig bekreftet at det er Katerine Duska som skal representere Hellas i Tel Aviv!

Katerine Duska er opprinnelig fra Montreal i Canada, men flyttet til Athen med familien i tenårene. Hun har skrevet låter siden den gang, og har gitt ut et studioalbum. Ellers er hun et kjent navn i hellas, med mer enn en million streams på youtube.

Hellas har vært med i Eurovision siden 1974, og har siden det bare vunnet én gang, i 2005.
De røk ut i semifinalene i 2016 og 2018, begge gangene med låter med etnisk stil. Derfor vil de denne gangen gå for en litt mer europeisk pop-låt.

Katerines sang vil bli offentliggjort den 7. mars.

lørdag, 26 januar 2019 19:10

Frankrike velger i kveld!

Etter to uker med semifinaler er Frankrike klare for å velge sin representant...

Det har vært noen hektiske uker med Destination Eurovision i Frankrike. I kveld er det duket for finale, med åtte håpefulle finalister...
Dette er listen over kveldens deltakere:

Chimène Badi - Là-Haut
Silvàn Areg - Allez Leur Dire
Bilal Hassani - Roi
Aysat - Comme Une Grande
Emmanuel Moire - La Promesse
The Divaz - La Voix D'Aretha
Doutson - Sois Un Bon Fils
Seemone - Tous Les Deux

Dersom du har fulgt med på de tidligere showene savner du kanskje en spesiell sangtittel på denne listen? Silvàn Areg kvalifiserte seg fra første semifinale med låta Le Petit Nicolas. Men etter nærmere gransking mistet Silvàn opphavsretten på denne tittelen, da en fransk barnebokserie fra 60-tallet har samme tittel. Låta er ikke diskvalifisert, men har måttet bytte tittel til Alle Leir Dire.
Ellers er kveldens forhåndsfavoritter to unge relativt ukjente artister - teatersangerinnen Seemone og youtuberen Bilal Hassani - som begge gikk til topps med god margin i hver sin semifinale. Både franskmenn, juryer og fans setter låtene "Roy" og "Tous Les Deux" høyt.

Kveldens resultat vil, som tidligere, bli avgjort av 50% internasjonale jurystemmer og 50% publikumstemmer - men i anledning finalen dobler Frankrike antall juryland. Norge er ikke å se på listen i kveld heller, men kanskje du vil kjenne igjen noen av navnene på jurymedlemmene for det. Blant dem ser vi Albanias karakteristiske sangerinne fra 2012, og en av låtskriverne til fjorårets vinnerlåt.

Albania: Rona Nishliu
Hviterussland: Olga Salamakha
Kypros: Alex Panayi
Tyskland: Christoph Pellander
Irland: Michael Kelay
Israel: Doron Medalie
Italia: Nicola Caligiore
Russland: Etakerina Orlova
Spania: Beatriz Luengo
Sveits: Reto Peritz

Har du lyst til å se finalen? Om du klikker deg inn på DENNE LINKEN vil du rundt 21.00 kunne finne en livestream til finalen! Alt du trenger å gjøre er å logge deg på Facebook.
Hvem tror du vinner Frankrikes og juryenes hjerter i kveld?

Frankrike ble i fjor representert av det ikoniske ekteparet Madame Monsieur, som sang låta Mercy som handlet om en jente som ble født i en flyktningbåt. Låta havnet på en 13. plass i finalen, og var en av forhåndsfavorittene blant fansen. I kveld er Madame Monsieur indirekte med igjen, som Bilal Hassani's låtskrivere.

Vi går mot slutten av januar, og dermed også inn i starten av den for alvor hektiske delen av utvelgelsessesongen – altså oppvarmingsperioden i månedene før Eurovision når hvert av landene velger sitt bidrag.

Det er mange forskjellige måter å gjøre dette på, men for det meste går det ut på å avholde en nasjonal finale, med eller uten delfinaler, der flere låter fremføres i et show og folket og juryer stemmer frem en vinner – type MGP - eller at kringkasteren selv velger artist og låt internt. Noen ganger er det en blanding av disse to.

Denne sesongen som vanligvis varer mellom januar og mars med høysesong i februar er blant eurovisionfans kjent som en periode med MGP-finaler på ulike språk hver eneste helg, ofte mange på en kveld. Det er semifinaler, finaler, andresjanse-runder, kvalifiseringsrunder, og enormt mye lørdagsunderholdning å velge mellom.

Jeg kjenner at jeg begynner å bli over gjennomsnittlig ivrig nå som oppvarmingen til Eurovision er i gang, og jeg har allerede havnet i det vanlige mønsteret med å gire meg overdrevent opp over låter jeg liker. I morgen velger Frankrike sitt bidrag, og jeg har personlig en veldig klar favoritt blant låtene – noe som har fått meg til å se Frankrike litt med nye øyne. Hva er det egentlig som skjer med dette ESC-landet for tiden?

Først vil jeg snakke litt om Frankrike i ESC-historisk sammenheng.
Frankrike har ikke vunnet på over 40 år – den 7. mai i år blir det faktisk hele 42 år siden Marie Myriam gikk til topps med låta «L’oiseau et l’enfant», som skulle bil den siste seieren så langt. Frankrike er et land som er kjent for sin stolthet over språket og tradisjonene, og det er kanskje ikke så rart at Eurovision og Frankrike hadde et nært forhold i Eurovisions yngre dager. De første årene var en stor andel av låtene franskspråklige, nærmere bestemt franske ballader. Dette skyldtes kanskje at mange av de landene som var med hadde fransk som et av de offisielle språkene.

Det var vanlig på denne tiden at alle landene sang låten sin på sitt morsmål, og i perioder har dette faktisk vært en regel.
Franske ballader var uansett en populær sjanger som ofte gikk til topps i ESC, og selv i dag, etter alle årene med engelskspråklige vinnere, og mange morsmåls-vinnere opp igjennom historien er hele 20% av vinnerlåtene franskspråklige, en statistikk som enda henger igjen fra disse årene. Frankrike selv dro i land hele 5 seiere med Franske låter, gjerne klassiske Franske ballader.

MarieMyriam.jpg

Marie Myriam er den siste som vant Eurovision for Frankrike (Bilde: Julien Reynaud / Wikimedia Commons)

Men så skulle glansdagene ta slutt. Eurovision tiltrakk seg flere og flere land og kulturer, og utviklet seg i en mer moderne og variert retning. Den franske balladetrenden ble erstattet med et røffere og mer internasjonalt uttrykk – og man kan kanskje si at de falt av lasset litt en stund.

De ga seg aldri – de har vært med i hver eneste finale bortsett fra i én siden den siste seieren, og siden 2004 som et av landene som alltid er sikret finaleplassen. Resultatene har gått litt opp og ned, de har sikret seg noen få pallplasser, og bare fått én sisteplass – men er det ikke egentlig en liten nedtur å gå fra å være et av de landene med flest seiere og størst status i konkurransen til å hele tiden ligge midt på treet og bli et av de «glemte» bidragene?

Det kan virke som om de franske låtene har vært i et slags vakuum i årene etter seieren. Men spørsmålet mitt er: Er de på vei tilbake?
Siden Amirs 6.plass i 2016 har det liksom vært en annen følelse over de Franske bidragene. Frankrike er som sagt kjent for å holde på tradisjoner, og selv om det var nettopp dette som kanskje gjorde dem så populære på 50-60-70-tallet er det kanskje også en faktor som har vært med på å trekke dem ned i de senere årene.

Men nå kan det kanskje virke som om de er i ferd med å finne en balanse. Frankrike har ikke mistet sin stolthet – tvert imot. De ser ut til å ha gått inn i Eurovision med en ny type selvtillit. De har begynt å eksperimentere med forskjellige sjangere – men aldri i verden om de legger fra seg fransken som språket i låten. Det kan virke som om Eurovision er bedre likt blant franskmenn også – etter flere år med interne utvelgelser arrangerer de nå for andre år på rad «Destination Eurovision». Madame Monsieur dro til Lisboa i fjor med enorm støtte fra folket, og også i år ser det ut til å være klare favoritter...

Jeg snakker selvfølgelig om Seemone og Bilal Hassani. De to vant hver sin semifinale, overlegent. Seemone, med låta «Tous Les Deux» fikk samtlige 12-ere fra de internasjonale juryene, og en andreplass i folkestemmene, bare tre poeng fra førsteplassen. Bilal Hassani med «Roi» var også en klar favoritt, med nesten dobbelt så mange poeng som andreplassen, sammenlagt.

Eurovision er alltid uforutsigbart, men mye kan tyde på at det blir disse to det står mellom lørdag kveld, når den franske nasjonale finalen skal avholdes. Det er ikke alltid vinnerbidraget har såpass bred støtte fra både folket og de internasjonale juryene som disse to – noe som i seg selv får meg til å heve et øyebryn. Kan det være de for alvor har en sjanse internasjonalt også?

Jeg for min del holder en knappenål på Seemone. Selv om hun endte opp med 113 poeng i semifinalen, mot Hassani’s 115 poeng, er finalen svært uforutsigbar. Det blir nye juryer, sannsynligvis flere seere, flere som skal synse, mene og stemme – og to poeng er ikke mye om å gjøre.
Hvorfor Seemone - og bortsett fra at hun er en deltaker i en fransk nasjonal finale, hvorfor har hun så mye med den franske ESC-historien å gjøre?
Jeg tror det er noe helt spesielt med denne låta. Det er av og til noe med en ESC-låt som får deg til å føle noe helt spesielt. Da jeg akkurat hadde begynt å se på Eurovision stolte jeg ofte blindt på denne følelsen, og kåret vinnere i hytt og pine, bare for å se dem ryke ut så snart muligheten bød seg. Jeg forsøker å være litt mer kritisk nå, også i dette tilfellet, men etter delfinalen på lørdag kjente jeg at jeg mistet den kritiske evnen litt – noe som ofte skjer på et eller annet punkt med en eller annen låt hvert år, og den gjør det ikke nødvendigvis bra for det.

Det er likevel noe ved denne låta som skiller seg noe ut. For det første får jeg denne følelsen såpass tidlig i sesongen at jeg nesten blir litt skremt. Denne perioden er ofte preget av skuffelser over hver eneste sang for min del, mens de bra låtene og engasjementet mitt ligger litt lengre ute i februar/mars. Denne låta snakket til meg på et dypere plan fra første stund – det var ikke sånn at jeg bare plutselig kom frem til at jeg likte den etter å ha hørt den et par ganger.
For det andre er det noe med den som har med seg elementene fra tiden før «Den Franske Eurovisionrevolusjon» i 1977, samtidig som den er tidsriktig og ikke minner om et tragisk forsøk på å dra frem gamle tradisjoner som ingen lengre ofrer noe oppmerksomhet – og selv om den gode statistikken til franskspråklige balladevinnere stadig går ned er det ikke til å skyve under en stol at denne sjangeren har svært sterke røtter i konkurransen.
For det tredje er det tydeligvis ikke bare jeg som liker den – på lørdag hadde jeg med meg både franskmenn og internasjonale juryer på laget...

Det er selvsagt alt for tidlig å begynne å snakke om hvem som vinner Eurovision eller ikke – men er det egentlig det? Ja, det er mange låter som ikke har kommet ut, bettinglistene er enda fullstendig uforutsigbare, vi aner så og si ingenting om hvordan Eurovision i Tel Aviv vil utspille seg – men jeg drister meg til å si at dersom denne låta vinner Destination Eurovision så stiller den utrolig sterkt.
Den har et emosjonelt og personlig budskap, som skinner gjennom fra første stund selv om du ikke forstår språket. Den har følelsen av en gammel Fransk ballade, samtidig som den har noe helt originalt, men også tidsriktig over seg.

Jeg begynte egentlig dette innlegget med en hensikt om å driste meg til å spå fransk seier i år, men ser at jeg kanskje har ført meg selv inn på litt andre spor. Jeg står fortsatt på mitt – Seemone stiller utrolig sterkt, og det hadde ikke overrasket meg om hun havner i topp 10 i årets Eurovision. Men innlegget mitt handler om mer enn bare Frankrike 2019, det handler om en utvikling Frankrike er i som jeg syns er veldig spennende å følge med på, men som kanskje har blitt litt oversett. Selv om plasseringene fortsatt går litt opp og ned så har jeg en følelse av at det er en ny revolusjon i gang, og at de gradvis klatrer oppover, nesten umerkbart, før de en dag overrasker alle.

Det jeg forsøker å si er at jeg tror Frankrikes første seier på 40+ år kan komme plutselig – like plutselig som ESC-seiere har det med å komme. Og jeg tror at dette «plutselig-øyeblikket» kanskje kommer snart.
Kanskje blir det i år, kanskje blir det Seemone – men la oss først se hvordan hun klarer seg i den franske finalen!

fredag, 25 januar 2019 14:05

Disse skal lede Eurovision i Tel Aviv!

Det er ikke bare MGP-artistene som ble offentliggjort i dag - nå får vi også vite navnene på årets programledere i Tel Aviv!

Det blir en gjeng på 4 som skal lede oss gjennom årets Eurovision-finale, og de to semifinalene. I 2017 var programledergjengen en ren guttegruppe, mens fjorårets show ble ledet av tre damer. I år får vi en litt mer blandet gruppe – to kvinner og to menn – alle kjente fjes i Israel, og også noen internasjonalt. Bli bedre kjent med dem her:

Bar Refaeli
33 år gamle Bar Refaeli er internasjonal supermodell, skuespiller, TV-vert og forretningskvinne. Hun har bred erfaring som programleder. I tillegg til å ha vært vertskap i flere kjente TV program, for eksempel X Factor, har hun ledet sitt eget modellshow – Million Dollar Shooting Star – siden 2012.

Erez Tal
Denne 57-åringen har en lang historie i TV-bransjen. Så sent som i fjor var han Israels kommentator i Eurovision, og har ellers 25 års TV-erfaring bak seg. Han har utviklet og ledet flere store TV-show, blant annet startet det verdenskjente TV-spill show The Vault, og ledet 10 sesonger av den populære realityserien Big Brother.

Assi Azar
Assi Azar er 39 år gammel, og er en av Israels fremste programledere, og har blant annet ledet Rising Star, som er Israels nasjonale utvelgelse til Eurovision. Det internasjonale LGBT-magasinet OUT har omtalt Assi som en av verdens 100 mest innflytelsesrike homofile.

Lucy Ayoub
Lucy ble kjent i Israel gjennom sin YouTube-karriere, og er nå en anerkjent programleder. Kanskje kjenner du henne igjen som dama som leste opp stemmene fra Israel i fjor?

Israel har altså valgt fra øverste hylle i år! Disse 4 vil lede oss gjennom de tre showene i mai: 1. semifinale tirsdag 14. mai, 2. semifinale torsdag 16. mai og finalen lørdag 18. mai.

Side 1 av 12