Logg inn
x
eller
Registrer
x
eller

Semi 2: Jubel blant fansen, Norge og Keiino til finalen

Av Christian Jacobsen - fredag, 17 mai 2019 10:19
Semi 2: Jubel blant fansen, Norge og Keiino til finalen Foto: Andres Putting / EBU

Den andre semi-finalen i Eurovision Song Contest gikk av stabelen går kveld, og for en spennende kveld det ble for våre norske representanter og lørdag?

Den andre semi-finalen har populært blitt kaldt for «dødens gruppe» og var spekket med fansen og betting-selskapenes favorittbidrag.  Ti-tusen kroners spørsmålet var hvilke av disse 10 bidragene likte fagjuryen og det europeiske folk best og var Norge et av disse?

Det tok ca 2 timer å få svar på det, men først ble seerne ønsket velkommen av firkløveret Erez Tal, Bar Refaeli, Assi Azar og Lucy Ayoub.
Årets fire programledere snakker akkurat sånn passe mye og heldigvis ikke i munnen på hverandre som vi er vant til fra tidligere finaler. De opptrer og snakker naturlig og det høres ikke ut som om de leser fra et manus, noe som gir pluss i margen. I det hele tatt har KAN vist seg fra sin beste side og har imponert både med scene, grafikk, kameraføring og tempo. Blir finalen like bra kan 2019 gå til historien som et av de bedre arrangørårene.

Først ut på Eurovisionscenen var Armenia som i år ble representert av Srbuk og låta «Walking Out» og så fulgte de 17 andre bidragene i denne rekkefølgen:

2. Irland: Sarah McTernan – “22”

3. Moldova: Anna Obobescu – “Stay”

4. Sveits: Luca Hänni – “She Got Me”

5. Latvia: Carousel – “That Night”

6. Romania: Ester Peony – “On a Sunday”

7. Danmark: Leonora – “Love Is Forever”

8. Sverige: John Lundvik – “Too Late for Love”

9. Østerrike: PÆNDA – “Limits”

10. Kroatia: Roko – “The Dream”

11. Malta: Michela – “Chameleon”

12. Litauen: Jurij Veklenko – “Run with the Lions”

13. Russland: Sergey Lazarev – “Scream”

14. Albania: Jonida Maliqi – “Ktheju Tokës”

15. Norge: KEiiNO – “Spirit in the Sky”

16. Nederland: Duncan Laurence – “Arcade”

17. Nord-Makedonia: Tamara Todevska – “Proud”

18. Aserbajdsjan: Chingiz – “Truth” 

Det var mindre sur vokal og låtene var et strå hvassere i denne semien enn i Semi 1. Men igjen, det er stor forskjell på innspilte video og studio opptreden og live- performans. Det fikk vi også føle på i denne kvalifiseringen.  F.eks. Srbuk fra Armenia, som har vært hypet og tippet en plass i toppen, lå hele tiden på grensen til å synge surt men skar først ordentlig ut da hun gikk ned i knestående på slutten av låta. Det låt ikke vakkert. Dessuten var Armenias sceneopptreden et skrekkens eksempel på at det ikke er lurt å gjemme koristene bak scenen. En tom og død scene blir det ingen kvalifisering av og drømmen om finale var død. I skarp kontrast kan man se hvor mye koret som f.eks. Sverige hadde på scenen har å si for fremførelsen.. 

To andre damer, henholdsvis Jonida Maliqi fra Albania og Michela fra Malta slet også med vokalen og merkelig nok gikk begge til finalen. Det var kanskje fordi Jonida hadde «too much of everything» når det gjaldt innlevelse i låta, make-up, kjole, hår og stemme og Michela hadde det motsatte; ingenting. Det var ikke mye utstråling å spore og heller ingen innlevelse i låta hverken med bevegelser eller dansetrinn. Kanskje de utfylte hverandre slik at de begge kom ut av det på en akseptabel og medioker måte for juryene.

Russerne har brukt adskillige millioner dollar på Sergey Lazarevs sceneopptreden blir vi fortalt og har på den måten klart å omgå reglen om maks 6 personer på scenen. P.g.a speil/grafikk triks fikk vi Sergey i opp til 9 utgaver samtidig på scenen og det så ganske fullt ut med folk til tider. Kan dette være noe for Norge neste år? I tillegg til artistene kan vi ha med hele Oslo Gospel Choir i grafikk. Sånt gjør inntrykk på publikum. Men Sergey sang klokkeklart og fortjente en plass i finalen.

Finaleplass fortjente også Duncan Laurence, Tamara Todevska, Chingiz og John Lundvik som alle sang som engler og hadde fantastisk gode låter. De leverte og levde opp til forventningene. Nederland og Sverige er jo betting-listenes favoritter men vi skal nok se opp for Nord-Makedonias Tamara Todevska. Hun er en «dark horse» med en fantastisk stemme og en sterk låt og kan lett klatre høyt i finalen. Leonora fra Danmark og fan-favoritten Luca Hänni var litt skjelvende i stemmen, men hvem hadde ikke vært det om man skulle opptre for 200 millioner TV-seere. De sikret seg finaleplasser sammen med Norge, noe som var vel fortjent.

Allerede før første vers var det taktfast klapping fra salen da Keiino sto på scenen og det var jubel og glade tilrop og allsang i salen under hele deres opptreden. De lekte lett, lekent og scenevant med kameraet og jeg tror de sjarmerte de fleste foran TV-skjermen. Det kan nok tyde på at Keiino har gjort inntrykk på både fans og andre dødelige i Tel Aviv og Europa for øvrig. Det hvilte en lett nervøsitet over undertegnede for at Fred ikke skulle klare den høye tonen i joiken, men tonen ble dekket over av en kvinnelig røst (Alexandra eller en av jentene i koret) og derfor låt det helt perfekt. Man tar vel ikke i om vi sier at hele Norge var stolte av Keiino i de 3 minuttene de var på scenen og de fikk nok kveldens sterkeste applaus.

Litt slukøret måtte Armenia, Litauen, Østerrike, Romania, Moldova, Latvia, Irland og Kroatia (på tross av engler med gullvinger) se seg slått på målstreken og de kan nå pakke ned sine frynsete nerver og scenekostymer og se finalen i fred og ro fra tilskuerplass på lørdag kveld. Bettinglistene hadde ikke disse landene særlig høyt i utgangspunktet og det nok kom sikkert ikke som et sjokk at de ikke kvalifiserte seg. Disse landene kommer nok sterkere tilbake neste år får vi håpe.

Til finalen gikk: Sverige, Sveits, Aserbajdsjan, Norge, Danmark, Albania, Malta, Nord-Makedonia, Nederland og Russland.

semi2

I morgen er det finale og det er lov å glede seg til at Keiino skal på scenen igjen. Vi har en klar fordel ved at «Spirit in the Sky» er en up-tempo-låt som sitter fast i hjernebarken med en gang i motsetning til flere av favorittene som krever mange gjennomspillinger før du husker låta. De aller fleste foran TV-skjermen vil på lørdag høre låtene for aller første gang og da vil det være en fordel for Keiino at den norske låta sitter i øret med en gang.

Vi i escNorge vil også passe på å sende en helt favn med tistler til musikkjournalist og redaktør i musikkavisa PULS, Arild Rønsen, og hans usaklige ønske i Nettavisa om at Keiino ikke skulle kvalifisere seg til finalen igår kveld. Det er p.g.a. han og hans likemenns snobbete musikkholdninger som gjør at det er vanskelig å rekruttere Norges største artister til denne konkurransen. Som artist er du rett og slett dum om du ikke vil satse på å promotere deg selv og din musikk foran 200 millioner TV-seere. For Rønsen & Co blir nok dette et nummer for stort og for kommersielt å favne over. For dem er det enklere å satse på undergrunnsmusikk og slitene rockere.

Sist redigert lørdag, 18 mai 2019 16:36