Logg inn
x
eller
Registrer
x
eller

29. april 2018 - 21:48

Tipset: Wivian R. Kristiansen

Av

Hei på dere, alle escNorge-lesere! Som noen av dere kanskje husker; jeg startet escNorge sammen med Eivind (M.Sætre) (red. merk)  tilbake i 2009. Fram til 2015 var jeg en del av Norges største og beste Eurovision-nettside.

Da kjente jeg imidlertid at jeg hadde lyst til å skrive mer engelsk, og de siste årene har jeg vært en del av teamet i escXtra. Der har jeg fortsatt med mye av det samme som jeg gjorde på escNorge, nemlig gjøre intervjuer, skrive nyhets- og featureartikler og generelt kose meg glugg i hjel med Eurovision Song Contest. I tillegg har jeg tilbragt mye tid på escXtra sin livestream, og jeg gleder meg vilt til å gjøre mer av det når vi om snaut en uke inntar Lisboa! Det er utrolig koselig å bli invitert tilbake til escNorge for å dele min topp 10 med dere. Det eneste problemet er at 2018 for meg er et år som er delt i mange skikkelig gode og mange skikkelig dårlige låter. Så jeg har vel 20 i bunn 10 og 15 i topp ti…og kun åtte fordelt på de 23 plassene på midten! Jeg skal imidlertid prøve å velge ut en topp ti her og nå, men spør du meg i morgen, eller om noen timer, så har den nok forandret seg litt… Men altså; here we go!

1. Litauen

Min aller største favoritt i år er Litauen. Den har holdt førsteplassen helt fra første gang jeg hørte den. Stemmen til Ieva traff meg rett i hjertet fra første tone, og til tross for at låten egentlig er en ganske gjennomsnitts kjærlighetsballade, så er det flere ting som gjør at den skiller seg ut for meg. For det første, som jeg allerede har nevnt; stemmen til Ieva. Den er i stand til å heve en hvilken som helst sang fra det jevne til de helt store høyder. Og så er det noe med historien den forteller; en kjærlighetshistorie sett i retrospekt, etter at man faktisk har levd hele livet sammen. Det er en forfriskende variant, og helt fri for «hjerte-smerte» og «i want your body», noe jeg setter utrolig stor pris på. Så, med mindre Ieva leverer helt katastrofalt live i Lisboa, tror jeg ikke det er noen som kan ta fra henne min 12-poenger.

2. Sveits

Det har ikke vært mye rock i Eurovision de senere år, og det som har vært, har ikke vært spesielt bra. I mine ører, altså. I år har vi imidlertid opptil flere bidrag som kan karakteriseres som rock i en eller annen variant. Og Sveits leverer den beste. Den har en utrolig kul rytme, som trekker meg inn, i tillegg til at Corinne leverer en knallgod vokal. Det at sangen også har et budskap, mot mobbing, bidrar også til at jeg liker den enda bedre; jeg har veldig sansen for tekster som betyr noe. Kunst for meg bør ha substans, i tillegg til å fryde sansene. Og det er det uvanlig mange låter i årets starfelt som har!

3- Bulgaria

Her var det harmoniene, de fantastiske stemmene og den drivende rytmen som først grep meg. I neste omgang lyttet jeg til teksten, og tanken på en kjærlighet som går «beyond the bones» er noe jeg alltid har tenkt på. Det at den største kjærligheten ikke er fysisk, men går dypere, høyere, videre er en tanke som rett og slett bare føles så utrolig riktig. Det at artistene også er usedvanlig hyggelige og morsomme, gjør bare at jeg liker låten enda bedre. Hvis du ikke har lyttet til a capella-versjonen av Bones enda, så anbefaler jeg på det sterkeste at du gjør det! Den har nærmest gått på repeat hos meg nonstop de siste to ukene! https://www.youtube.com/watch?v=8m6rBednOWw

4. Georgia

Første gang jeg hørte denne sangen satt jeg på bussen på vei til jobb. Jeg ante wirkelig ikke hva jeg kunne forvente meg av årets Georgiske bidrag, annet enn at jeg gikk ut fra at det ville være mye stemmer. Og fra den første tonen satt jeg som hypnotisert! Dette er så uendelig vakkert, og på et punkt kjente jeg at jeg faktisk fikk tårer i øynene. Jeg ante ikke hva de sang om, men noe traff meg rett i hjertet. I ettertid har jeg sjekket hva teksten handler om, og det er også et budskap jeg fullt og helt stiller meg bak. Det er rett og slett litt rart hvordan så mange av årets sanger har temaer som jeg har «frontet» i mange år. Stemmene til karene i Iriao er også med på å sikre denne sangen en topplassering hos meg, siden jeg elsker gode (manne)stemmer. Det eneste jeg ikke liker er at tittelen er på engelsk, så jeg insisterer på å kalle den «Sheni gulistvis». Har du ikke sjekket ut den engelske teksten enda, så anbefaler jeg at du gjør det her; https://www.youtube.com/watch?v=Umay1-8aTNo

5. Tyskland

En annen av årets låter som fikk frem følelsene i meg fra første gang jeg hørte den, er «You Let Me Walk Alone». Jeg har riktignok en litt alternativ tolkning av teksten, basert på bare relativt små deler av den. Det er vel sånn det er med musikk som snakker til følelsene; man tar til seg det som er relevant for en selv og skaper sin egen historie ut fra det. For meg er dette blitt en sang som handler om en sønns takk til sin (enestående)mor for at hun ga ham friheten til å ta sine egne valg og gå sin egen vei. I tillegg er Michael en usedvanlig dyktig sanger som formidler følelser på en helt eksepsjonell måte, og jeg digger ham!

6- Frankrike

Her kommer nok en sang der stemme og rytme trekker meg inn og nekter å slippe taket. De utrolige og varierte trommebeatene i de ulike delene av sangen gjør at den fortsetter å være interessant hele veien gjennom. Émilie har en utsøkt, klokkeklar stemme, som heldigvis ikke på noe tidspunkt vipper over i å bli skjærende, noe jeg ofte føler med slike klare kvinnestemmer. Jeg har alltid syntes at fransk er et usedvanlig vakkert språk å synge på, og når man i tillegg tar med budskapet i teksten, er jo dette en nobrainer for meg! Det gjør heller ikke noe at Jean-Karl er relativt behagelig å hvile øynene på. #lettomskrivingavutroligkjekk #alternativtdritlekker

7. Latvia

Igjen er det beatet og stemmen som er utslagsgivende for at en sang er inne på listen min. Lauras dype, fløyelsmyke, men samtidig rå stemme er en av (de ca 20!) favorittstemmene mine i årets Eurovision. Jeg liker også veldig godt den litt late blues/soul/r-n-b/jazzy feelen i denne låta; det gjør at den skiller seg ut fra de andre, mer mainstream dameballadene i startfeltet. Teksten er jo ikke av de dypeste, men vi har vel alle opplevd å ikke være noens førstevalg på et eller annet tidspunkt i livet, så det er ikke vanskelig å relatere til følelsene hennes.

8. Norge

Jeg har egentlig aldri ønsket at Alexander skulle komme tilbake til Eurovision som artist. Med det resultatet og den utrolige suksessen han hadde sist, er fallhøyden bare så altfor høy! Og da jeg hørte låten for første gang, i studioversjon, tenkte jeg at han kanskje ikke engang ville gå til gullfinalen her hjemme. Låten i seg selv er bare sånn midt på treet, og jeg irriterte meg noe grenseløst over dette «shubidubidapdap»-bruddet på midten. Så kom finalen i Spektrum, og Alexander gikk på scenen og gjorde det han gjør best; skaper live-magi! Fra de første tonene fikk han hele salen til å rette seg opp og fokusere på det som skjedde på scenen, noe de andre artistene kun hadde greid i begrenset grad. Han er en entertainer, en magiker når han har et publikum å kommunisere med, og det tror jeg vi kommer til å se igjen når vi kommer til Lisboa. Jeg har ikke tenkt å utrope ham som vinner; til det er det for mange gode låter med i år. Men usannsynlig er det ikke.

9. Albania

Her har vi nok et eksempel på et stykke god rock. Når den i tillegg fremføres på nasjonalspråket, av en god mannestemme, så er det ikke veldig rart at jeg liker dette. Jeg er også veldig glad for at de ikke har «laget en ny sang» av den etter den nasjonale finalen, slik Albania har en tendens til å gjøre. Og ikke minst er jeg glad for at den ikke ble oversatt til engelsk. Dette er vel forresten den eneste av de ikke-engelskspråklige låtene som jeg ikke har sjekket ut hva handler om. Men det spiller liksom ikke så stor rolle, egentlig. Jeg liker melodien, rytmen og språket og stemmen, så får det for en gangs skyld bare være med innholdet. Dessuten; #hotdrummeralert

10. Belgia

Dette er den sangen blant mine topp ti som har falt mest. Nesten hver gang jeg hører den, beveger den seg nok et hakk nedover på listen. Men den holder seg fortsatt *akkurat* innafor. Jeg er ikke sikker på hva det er som gjør at jeg liker den mindre og mindre, men den startet altså på tredjeplass hos meg. Det er en moderne, litt alternativ ballade av den sorten som jeg er veldig glad i, og spesielt refrenget, med «before it all echoes echoes and goes»; rytmen akkurat der kjenner jeg helt inn i sjelen! Men så er det noe med versene, som rett og slett blir litt for monotont og ensformig. Ja, faktisk litt kjedelig. Og når Sennek i tillegg har vist seg, ved et par anledninger, å ikke være helt stø live, ja da er det kanskje ikke så rart at den stadig rykker bakover i køen.

I tillegg til disse ti skulle jeg gjerne hatt med både Israel, Kroatia, Tsjekkia, Island, Ungarn, Slovenia…kanskje også Italia, Hellas og Irland…men får man i oppdrag å velge en topp ti, så får man vel begrense seg til ti, da, og ikke 19!! Men som sagt; spør du meg igjen i morgen, så kan det godt hende at listen min ser litt annerledes ut!

Tusen takk for at jeg fikk dele mine favoritter med dere, og til oss alle; God Eurovision!

Sist redigert 30. april 2018 - 00:42