Logg inn
x
eller
Registrer
x
eller

Anders Martinius Tangen

Anders Martinius Tangen

Ikke før er de siste lyskasterne og monitorene etter Eurovision-finalen i Lisboa pakket ned før forberedelsene er veldig godt i gang fram mot 2019. Det er mange rykter og mye spekulasjoner om neste års arrangement. 

I år som i fjor gikk NRK ut med oppfordring om å sende inn låter før den norske finalen var over. Så helt siden i februar har MGP-sjef Stig Karlsen hørt på innsendte låter. Før det igjen er han godt i gang med å snakke med artister, produksjonsmiljøer og plateselskaper foran neste års norske finale.

Etter en ukes ferie er Stig Karlsen offensiv framfor forberedelsene fram mot 2019. 

– Nå er jeg tilbake på jobb og er veldig på hugget inn mot neste års MGP. 

Det har vært en del spekulasjoner om hvor Israel og EBU kommer til å arrangere neste års Eurovision. Noen rykter sier at det blir Jerusalem, mens andre hevder at siden det er en omstridt hovedstad som også Palestina ser på som hovedstad så kan det bli et turbulent sted å arrangere en Eurovision-finale. 

I dag ble det kjent at den israelske kommunikasjonsministeren vil invitere flere arabiske stater til å delta i Eurovision neste år. Det kan du lese mer om HER

Dersom Israel skulle velge å legge finalen til Jerusalem kan dette ble både en sikkerhetsmessig og politisk utfordring for flere deltakerland. Men den norske MGP-sjefen vil ikke nå være med på noe spekulasjoner om hvorvidt norsk deltakelse vil bli påvirket av hvor den internasjonale finalen arrangeres. 

- Det blir vanskelig å forholde seg til rykter. Vi avventer offisielle nyheter, så får vi se nærmere på eventualiteter da. Jeg er sikker på at EBU gjør et godt grunnarbeid og gode valg for at ESC 2019 også blir en suksess, og et arrangement som vil samle Europa.

Israel vant årets Eurovision-finale i Lisboa og skal dermed arrangere neste års finale. Det er ennå ikke avgjort hvor finalen skal være, men både den vinnende artisten Netta, og den israelske statsministeren har pekt på Jerusalem som arrangørsted. Tel Avivs ordfører skal ha sagt at det ikke er aktuelt å ha finalen der. Men ingenting er avgjort eller offisielt bekreftet.

 

 

 

13. mai 2018 - 07:24

BLOGG: Å analysere Yatzy

 

Dette er en kommentar skrevet av redaktør i escNorge Anders M. Tangen.

Snipp Snapp Snute, så var Askeladden ute. Eller i alle fall på en femtende plass. Mens israelske Netta så definitivt er inne. Noe av det som har skjedd de siste dagene er lett å forstå, men å prøve å forstå noe av det andre er som å forsøke å analysere, ta lærdom av og tolke en Yatzy-kamp.  Siden jeg har et spesielt ansvar for å dekke MGP og de norske bidragene i escNorge har jeg nå konsentrert min oppsummering mest om den norske innsatsen og resultatet 

Jeg har ikke spilt veldig mye yatzy i mitt liv, men nok til å vite at jeg i begrenset grad kan styre spillet eller ta valg som styrker meg i konkurransen mot de jeg spiller sammen med. Slik er det nok i Eurovision også. Til en viss grad er det den norske delegasjonen, og det norske folks valg som styrer resultatet. Men tilfeldighetene spiller også inn. Ting vi aldri får svar på er for eksempel hvordan Norge hadde gjort det med et startnummer mot slutten av finalen. Selv om det sies, med rette, at en god låt vinner uansett startnummer så er det slike små tilfeldigheter som kan være med å avgjøre.

Nå er det slik i dag at jeg ikke har noe behov for å bidra til å bortforklare en femtende plass i Eurovision. En femtende plass er dårligere enn jeg hadde ønsket meg, men det er ikke helt krise heller. Det er godt opp over "midt på treet" å legge 26 låter bak seg i en konkurranse som av de fleste ble sett på som en veldig bra Eurovision-årgang. Men Kringkastingssjefen sa i 2016 at NRK har som et strategisk mål å vinne Eurovision innen få år, oddsen hadde oss tidvis oppe på førsteplass, og Norge ble blant annet av BBC omtalt som en av storfavorittene.

Slike ting er med på å øke forventningspresset, og gir oss ekstra fallhøyde. Hadde vi ligget an omtrent som Island på oddsen hadde 15.plass vært en stor lettelse.  Så mye av dette handler om forventning. Hvor er det rimelig å forvente at Norge skal plassere seg resultatmessig?

Men, dersom NRK mener alvor med at de har som mål å vinne Eurovosion innen få år må de jo sette seg ned å analysere årets innsats, og se hva de kan lære.

Og her er vi litt tilbake til kunsten å høste erfaringer fra og lære av et parti yatzy. Noe kan vi styre, andre ting ikke. Jeg vil derfor nå dele noen tanker omkring det NRK og artistens apparat rår over.

Norge vant sin semifinale. Og det med en framføring som flere mente ikke var Rybaks beste. Disse skjønnhetsfeilene, som at danserne ikke hadde særlig mye lys i ansiktene sine var rettet opp til finalen. Finaleframføringen framsto for meg langt mer levende og tilstede. Men framføringen i semifinalen ble altså av både jury og folk vurdert til å holde til en seier.  To dager senere ble vi dømt nord og ned av samme jury. La gå med det at det var langt sterkere konkurranse i finalen enn i semifinalen, men det forklarer ikke det så store spranget resultatmessig. Da står vi igjen med at det må ha vært tilfeldigheter som startnummer og andre utenforliggende ting som forklarer at en låt som vinner semifinalen, kommer på femtendeplass i finalen. Det er blant tingene NRK ikke rår over. 

Det NRK rår over er låtene som er med å konkurrere i den norske uttakingen og hvordan vår representant i konkurransen velges ut, og hvordan løpet legges opp før og under konkurransen når det gjelder PR og oppkjøring. 

I år ble den norske finalen nominert til gullruten for første gang og høstet lovord som arrangement. Men ingen av låtene har vært på hitlister, eller blir radio-hits. Det bør fortelle noe om at MGP i år, rent musikalsk ikke traff helt pulsen rent musikalsk. Kanskje ble det viktigere å levere en god og underholdende TV-sending enn å finne den aller beste låten? Kanskje er ti låter for lite å velge mellom? Kanskje skal NRK igjen ta delfinaler opp til vurdering? Vi så den gangen vi hadde delfinaler at det var et engasjement i folket som varte litt lenger, og folket fikk anledning til å "tenke litt på det" når det gjaldt hvilken låt vi skulle velge som vår representant til slutt. Kanskje må et enda tettere samarbeid med norsk musikkindustri til for både å finne og produsere de rette låtene.

Er det slik at det kun er interne "maktforhold" og tanker om uavhengighet som gjør at årets MGP-låter har blitt så spilt så lite på NRKs egne radiokanaler? Eller var årets låter rett og slett ikke gode nok?  Selv mener jeg at menyen vi fikk servert i årets MGP var for snever. Det var for få genre å velge mellom. Det var som å gå på restaurant og få en meny som kun besto av forretter av fisk.  Jeg tror man må våge at ta det langt lenger ut i svingene. Årets israelske bidrag var kompromissløs i både form og innhold. Jeg vil ha ballader som er tydelige, vakre og rene ballader. Jeg vil ha rockelåter som er akkurat så harde og røffe som en kan forvente fra en av klodens mest troverdige rocke-nasjoner. Jeg vil ha pop som er akkurat så iørefallende, fengende og melodisterk som en kan forvente av et land som akkurat nå kan smykke seg med internasjonale stjerner som Sigrid, Alan Walker og Kygo. Å kjøre "safe" for å finne en låt som er felles minste multiplum som alle kan enes om framstår for meg akkurat nå veldig "old school". Vinnerne i Eurovision de siste årene har vært kjennetegnet ved at de nettopp ikke er slike kompromisslåter.

Så er det en annen faktor NRK og artisten og rår over. Nemlig oppkjøringen til den internasjonale finalen. I fjor hadde vi artister som brukte enhver anledning til å komme seg rundt, treffe fans og publikum rundt i Europa, som hadde direktesendinger på Facebook hvor alle kunne stille spørsmål. De gjorde vesentlig bedre resultatmessig enn odds og meningsmålinger på forhånd skulle tyde på. I år ble det av ulike grunner et helt annet opplegg i oppkjøringen. Artisten deltok ikke på disse forhånds-showene og gjorde heller ikke mye interaktiv PR. På den måten minnet årets opplegg noe mer om det en ble nødt til å ha rundt Agnete i 2016 på grunn av sykdom. Hun røk i semifinalen. Både Carl Espen og Mørland/Debrah Scarlet drev en ganske offensiv sjarmoffensiv i møte med fans, og publikum, både i direkte møte, og i sosiale medier. De fikk begge en åttende plass. Margaret Berger i 2013 gjorde også en betydelig PR-job på forhånd og endte opp på en tredjeplass.

Jeg har ingen tall eller belegg for at slik omfattende PR-virksomhet er utslagsgivende for resultatet. Men de senere års erfaringer kan kanskje tyde på det. I alle fall er det noe som bør opp på NRKs evalueringsmøte over helgen.

Når det gjelder finalen for øvrig var det etter min mening en av de aller beste. Ikke et sekund savnet jeg svære LED-skjermer. De som ønsket det, betalte det hele selv, som f.eks Tyskland og Sverige. Det er helt ryddig og greit. Det var pausenumre og åpningsnummer av høyst musikalsk og kompetent slag som viste akkurat hvilket land vi var i. Slik jeg vil ha det.

Så vant Israel. En låt jeg er moderat fan av, men som jeg har stor respekt for som vinner. Det blir en aldri så liten nødt for EBU å planlegge neste års arrangement både politisk og sikkerhetsmessig. Men det er jeg ganske sikker på at Jon Ola Sand og resten av gjengen håndterer med stødig og diplomatisk hånd. Det er ikke første gang de settes til å håndte betente politiske spørsmål rundt et slik arrangement. Det er i alle fall ikke rettferdig for Netta eller tilhengerne av vinnerlåta å la gleden over seier drukne i storpolitisk betent diskusjon. Den kommer tidsnok når stedet for arrangementet skal diskuteres.

Mitt mantra i Eurovision er alltid at en låt ikke blir bedre i mine ører av å komme høyt på resultatlista. Den blir heller ikke dårligere av et svakt resultat. "That´s how you write a song" vil surre og gå å spillelista mi, og min tre år gamle Marie kommer fortsatt til å ville danse til den sammen med pappaen sin. I grunnen er det enda viktigere enn å vinne i Yatzy. 

Det er nå bare få timer før årets Eurovision-sesong går mot slutten. Redaktør i escNorge og escblogger Anders M. Tangen har disse tankene på hjertet nå rett før finalen: 

 

 

Dette er et blogginnlegg av redaktør/skribent i escNorge; Anders M. Tangen

For en deilig kveld det skulle bli. Svigermor satt med sine notater, dama mi satt i sofaen med sine notater og jeg hadde alt i hodet. En av tingene jeg hadde i hodet var at Norge hadd ene av de ti plassene som skulle fordeles til finalen. Tallene fra bettinglistene, nivået på konkurrentenes bidrag og min vurdering av låtas kvaliteter gjorde at jeg var rimelig sikker på norsk finaleplass. Så for en gangs skyld satte jeg meg ned for å se en semifinale med norsk deltakelse med lave skuldre. De var ikke lave så lenge.

Også i 2009 var jeg overbevist om at vi ikke kom til å kvalifisere oss fordi jeg syntes nummeret i semifinalen i Eurovision var mye tammere enn i MGP. Det var en Rybak-angst. Fordi jeg visste at låta og artisten holdt. Men holder det helt inn. Den samme panikken satt jeg med i kveld. Og den panikken endte jo i poengrekord og seier. 

Bare seks minutter uti sendingen var det Norges tur. Det hele starter med et fnis. Deretter sklir jo alt knirkefritt. Den virituelle ballen treffer Alexander der han skal. Han synger rent og greit, og han ser på oss og synger sangen sin om de små skritt, og om å sortere tankene. Men tankene mine er ikke sortert i det hele tatt.

For jeg blir sittende og lure på hvorfor ikke dette griper meg så veldig akkurat nå. I Spektrum grep det meg så mye at noen fremmede syntes det var verdt å filme meg og legge det ut på Facebook. Jeg så gal ut. Fordi låta normalt vekker noe lidenskap i meg. Men ikke i kveld.

Jeg ser danserne danse, jeg ser Rybak spille og synge og jeg ser heldigvis noen briter synge med på allsangen. Men publikumsbildene er mest av folk som sjekker mobilen sin. Det gjør meg usikker. Har ikke publikum tunet seg inn på det som skjer på scenen siden mobilen er viktigere enn det som skjer på scenen. Men så, plutselig kommer et bilde av en gruppe briter som synger med på Rybaks call´n response. Men det som preger lydbildet er at Rybak synger, og hans korister svarer. Jeg får ikke inntrykk av at publikum i salen virkelig synger med. Og denne call´n response delen er låtas risikomoment. Lykkes det er det genialt. Gjør det ikke det er det litt kleint. I kveld så det ut som en mellomting, i alle fall inntil de fant disse britene som sang med for full hals.

Jeg hørte ingen stemmeproblemer hos Rybak, men noen bilder var upresise. Jeg savner tydeligere bilder av Rybak og hans mannskap da de hopper framover mot publiku, og jeg hadde håpet på et tettere bilde under siste pyroen.

Låta har kvalitetene som skal til for å vinne. Den appellerer til familier og godt voksne, og det er noe av kjernepublikummet i Eurovison. Og moderne ungdom liker ærlige folk. Så i den grad Rybak greier å være den han er, så vil også ungdom falle for låta og artisten. En kan ikke skille låt og artist her. Rybak har en sterk signatur. 

Jeg har helt siden låtene i årets MGP ble presentert sagt at denne låta har potensiale til å snuse på seieren. Men det forutsetter flaks, og et scenenummer i verdensklasse. I kveld var det norske nummeret nær, men ikke i mål i å lage en scene-framføring i verdensklasse. Da gjenstår flaksen. Senere i natt vil vi vite om Rybak skal opptre i første eller andre halvdel av finalen. Får vi et gunstig startnummer, helst helt mot slutten, og vi får noe bedre lydproduksjon med litt mer klang og litt mer vokal  og bass framme i lydbildet, og litt lenger og tydeligere pyro så kan dette holde helt til seier. 

Og med finpussing av sceneshowet kan vi vinne også med et middels godt startnummer. Men Rybak har åpnet showet en gang, og bør få slippe det en gang til. Selv om start nummer en er det beste når du først har trukket startnummer i første halvdel. 

Men, uansett resultat var jeg veldig fornøyd med kveldens resultat i familiens konkurranse om å gjette rette låter til finalen: Jeg greide 9 av 10 i kveld. At Slovenia gikk videre...... ehh.. det har jeg ingen kommentar til annet at de ikke var på min liste.

Oppdatert: Norge har trukket at vi skal opptre i første halvdel. Det kan være en fordel, det er mange ballader der.  

 

 

 

 En gjeng fans hjemme i Norge samlet inn penger til en overraskende gave til Alexander Rybak, for å ønske all hell og lykke foran kveldens semifinale.

Her er hvordan det hele ble postet på Facebook:

 

 
10. mai 2018 - 11:47

Dagens bidrag: Norge

Dagens bidrag er Norge. Landet vårt som lenge var kjent som et av de som var sikrest kandidat til sisteplassen. De siste årene har imidlertid Norge blitt et av landene å regne med i Topp Ti og som stort sett tar seg greit til finale. 

fakta

Det er ingen hvem som helst som skal representer Norge i Lisboa. Alexander Rybak vant Eurovision 2009. Ikke bare vant han men han satte poengrekord. I den norske finalen ni år etter vant han igjen med låta "That´s how you write a song". Låta har han skrevet helt og holdent selv, og er utformet som et svar til et barn som har skrvet til han, og som er litt sjenert men som vil vite hva som trengs for å kunne skrive en sang. 
Rybak bør vita hva han snakker om, som er en av tre to låtskrivere som har vunnet Eurovision. Den andre er Rolf Løvland som vant Eurovision to ganger som låtskriver for Norge med "La det swinge" i 1985 og med "Nocturne" i 1995. Men Norge har tradisjonelt ikke vært noen grossist i gode plasseringer siden vi deltok for første gang i konkurransen i 1960 med "Voi Voi" framført av Nora Brockstedt. 

graf

Årets bidrag vant den norske finalen med dobbelt så mange stemmer som nummer to. En utklassingsseier. Siden den norske finalen er sceneshowet blitt endret. Danserne er byttet ut med dansere som også kan synge like bra som de kan danse. Blant annet er Lisa Børud med, som var med i Stjernekamp høsten 2017. Etter første sceneprøve i Lisboa gikk Norge fra sjetteplass på bettinglistene til andreplass, og har også vært på toppen av bettinglistene. Norge er derfor en av årets favoritter. 

Låta har ikke hatt noen plasseringer på norske hitlister, men ble raskt en av de aller mest sette på YouTube. Det er nå totalt 6 millioner seere som har sett den offisielle musikkvideoen, og Rybaks sceneframføring fra den norske finalen. 

Vi ønsker selvsagt Alexander Rybak og resten va hans medspillere veldig masse lykke til både i kveldens semifinale og forhåpentligvis i finalen på lørdag. 

Før kveldens semifinale i Eurovision sender NRK1 et dokumentarprogram om Alexander Rybak og hans forberedelser til årets konkurranse. Programmet er også lagt fritt tilgjengelig på YouTube, så alle kan se det i hele verden. Det er tekstet på engelsk. Du kan se dokumentaren her:

 

 

Dette er et blogginnlegg skrevet av redaktør i escNorge, Anders M. Tangen:

Hvordan vil det gå med vårt norske bidrag i år? Dette er mine tanker. 

Nå når kulturministeren vår, Trine Skei Grande har lovet å skaffe penger til en kjempeflott Eurovision-finale dersom Rybak vinner er det jo bare å glede seg. Og det mener jeg det er grunn til.

Klokka 21.06 i går kveld gikk Rybak ut på scena i Lisboa og sang, danset og hoppet slik vi forventer fra han. Alle nettsteder jeg har lest skriver om god mottakelse.

escunited sier på sin direktsending fra pressesenteret hvor de ser prøvene at danserne og Rybak åpenbart koser seg på scena, og at det er en fordel for låta at den er så umiddelbart catchy, siden de fleste seerne hører den for første gang. De er litt uenige om hvorvidt juryen vil bedømme denne låta høyt eller ikke.

 Våre egnet utsendte fra escNorge sa under sin direktesending at ikke alt var 100% men nesten, og det var veldig god mottakelse blant publikum. Tobbe Ek fra Aftonbladet i Sverige utbrøt "Jævla nordmenn" i pressesenteret da låta til Norge var ferdig på scenen. Til escNorge forklarte han hvorfor han utbrøt akkurat det: Fordi dere kommer til å slå oss i år! Og Rybak var aldeles Toppen. Tobben Ek sier at Rybak ikke var helt på topp tidligere i dag, men under juryfinalen satt alt 100%.

ESCDaily tipper på god respons fra juryer. Han får 4,5 stjerner (av 5) av dem, mer enn de ga noen i jury-prøve til forrige semi og foreløpig best uttelling i semi 2. De stjernene sier noe om hvordan de vurderer låtas sjanser hos juryen. 

IMG 7816

Selv tror jeg Norge vinner. Jeg tror vi får nok jury-poenger til å greie oss godt, og at vi mer klart vinner folkestemmene.

Rybak har en magisk tilstedeværelse og han går gjennom kameraene til folk.

Låta som sådan er en ganske intrikat melodi, selv om det ikke høres slik ut. Den er basert på tre toner, b, h og. c. Gjennom hele låta leker han dermed seg med disse tre tonene i ulike varianter. Det er mye blåtoner og mai-akkorder gjennom hele låta som skifter litt mellom dur og moll på en sømløs måte. 

Det er intrikate harmonier og arrangeringer, og det hele henger perfekt sammen med tekst og melodi.

Det er en luftig musikalsk produksjon i starten hvor hver tone og hvert instrument har mye luft rundt seg, og har god plass. Da er sangen ennå bare som en luftig ide´, som illustreres med luftinstrumenter. Etterhvert kommer danserne inn, og det understreker poenget med tekstens "roll with it", at ved å leke sammen med andre kan sangen bli til.

I felesoloen er sangen komplett. Nå er det ikke lenger en luftig idé, men en konkrét melodi med ordentlige instrumenter og nå er også arrangementet tettere, og disse tre tonene b, h og c blir nå pakket inn av både blåsere og Rybaks fele.

Her er det også et morsomt poeng. Det er ikke tillat å koble instrumenter til mikrofoner på Eurovision-scena. Men Rybak synger med en bøylemik som gjør at det høres ut som om denne fanger opp Rybaks fele også. På slutten synes jeg å høre at Rybak har lagt til noe felespill en oktav over det som er innspilt.

Referansen til blant annet filmen Bluesbrothers i "call and response"-elementet hvor Rybak først synger noen strofer, som så publikum skal gjenta er også et snedig grep. Med tanke på hva filmen handlet om. Å redde et barnehjem fra folk på skråplanet fra å bli nedlagt nettopp ved bruk av sang og musikk. Det er viktig å ta vare på talentene til de unge. Om dette er Rybaks hensikt i utganspunktet vet jeg ikke, men det er slik jeg leser referansen i alle fall. 

 Et av kriteriene juryen skal bedømme er originalitet. Jeg for min del har ikke hørt noen låter som ligner denne. Dette er en Rybak-låt, og de er som regel noe eget utenfor tid og rom.

 Jeg tror totalt sett at både låta, og artisteriet tilsammen er musikalsk kompetent nok og vil gi oss grunnlag for jurypoeng.

Så er det folkestemmene. Vi skal ikke glemme at de fleste som ser på Eurovision er enten familier som sitter i sofaen med potetgull og brus, eller godt voksne som har lørdagskvelden hjemme. Dette sammenfaller også med Rybaks kjernepublikum. Teksten er enkel, men viktig og ganske dyp. Den er så tydelig at de fleste i Europa vil forstå den umiddelbart. Og barna vil bare elske hele pakka, slik min treårige datter gjør. Familier og godt voksne er den mest undervurderte seergruppen, tror jeg.

Derfor tror jeg alt i alt at Norge har store muligheter for seier på lørdag. Selv om vi ikke kan være sikre. Det har skjedd før at store favoritter har røket i semien. Så får vi komme tilbake til plaseringen i finalen, når det er 100% sikkert at vi har kommet oss dit. 

Men jeg har ganske lave skuldre og gleder meg til semien i morgen og finalen på lørdag.

 

 

Etter kveldens semifinale er det ikke bare Irland, eller Albania som noe overraskende tok seg til finale som kan juble. På bettinglistene er den største vinneren et land som ikke opptrådte. Nemlig Norge.

Sendinga var ikke mer enn såvidt over før det begynte å røre seg på bettinglistene. Israel har vært storfavoritt i noen måneder. Så tok Kypros over teten i går etter juryfinalen. I kveld krøp Norge helt til topps på bettinglistene hos Eurovisionworld.com. 

Odds.9.5.18

For alle som liker spenning er det å følge med på årets bettinglister et godt valg. Det skifter fort, og det er nå helt åpent hvem som vinner det hele på lørdag. 

 

 

 

Åpningsseremonien til årets Eurovision er i gang! I alfabeteisk rekkefølge entrer artistene den blå løperen med hver sin bil.

Etter vandringen på blå løper blir det offisiell åpning. Følg escNorge for intervjuer og annet stoff fra åpningen. Blant annet blir det direkterapporter på vår Facebookside: https://www.facebook.com/escnorge/

Følge hele åpningen på direkten på YouTube nå . 

Side 1 av 20