Anders Martinius Tangen

Anders Martinius Tangen

For tredje år på rad er det satt rekord i antall bidrag som er sendt inn til NRK for å konkurrere om å representere landet i Eurovision Song Contest i Lisboa lørdag 12.mai klokka 21.00. NRK er allerede godt å gang med grovsiling av bidrag, og MGP-ansvarlig Stig Karlsen sier det er veldig mange dyktige folk som har enasjert seg i konkurransen, og at det vil gjøre vondt å kun plukke ti låter. 

De siste årene har antall bidrag ligget rundt 1000, i år steg antall innsendte bidrag med 20%.

I følge NRK.no er det i år sendt inn nærmere 1200 bidrag. 

Det er Stig Karlsen som er både prosjektleder og musikkansvarlig. I sommer sa han til escNorge at han da allerede var i god dialog med låtskrivere, produsentmiljøer, artister og plateselskaper. Han kunne da også fortelle at han ville benytte seg av utvidede lyttergrupper for å finne de riktige låtene til finalen, men at han allerede hadde noen i sikte: 

- Jeg har blitt presentert for noen ordentlig fete låter. Noen artister og låter er ganske åpenbare deltakere sa han til escNorge 20.juli 

 

Artikkelen vil bli oppdatert.

 

Blant de artistene som er ønsket av flest lesere av escNorges sider til å delta i den norske Melodi Grand Prix-finalen er bandet "Donkeyboy". Av andre artister som har blitt ønsket av flere er JOWST og Reidun Sæther. Begge har sagt til oss i escNorge at de gjerne deltar igjen. JOWST sier at de er involvert i flere låter med tanke på Eurovision 2018, og antydet en låt med JOWST featuring Alexander Rybak. Reidun Sæther sier det ville vært dumt ikke å delta, men at det er avhengig av at hun har en låt som passer henne utmerket. Nå har vi spurt Donkeyboy om hvordan de stiller seg til å delta. 

Donkeyboy ble etablert i 2005. I 2006 var de en av finalistene i NRKs urørtfinale. Deres store kommersielle gjennombrudd kom i 2009 med singelen "Ambitions" hvor Linnea Dale sto for vokalen. Linnea Dale deltok i MGP i 2014 med låta "High Hopes". 

Donkeyboy ble den første artist som hadde fire låter inne på VG-lista samtidig. "Ambitions" lå ett år på VG-lista. Bandet fikk også to spelemannpriser i 2009. Deres så langt ferskeste singel er "Crazy something normal" som kom i 2014.

Nå er de altså en av de norske artistene som escNorges lesere ønsker til å delta i MGP.

Men det er ikke mye som tyder på at den delen av fansen som ønsker Donkeyboy i MGP får ønsket sitt oppfylt.

Til escNorge sier Donkeyboy helt kort at de snart skal slippe masse ny musikk i tiden som kommer selv, og at MGP derfor ikke er aktuelt for dem nå.

- Vi elsker å se på konkurransen, men vi ser ikke for oss å delta med det første avslutter Donkeyboy. 

Vi i escNorge fortsetter å kontakte de artistene som er ønsket av flest fans gjennom sommeren da vi ba om lesernes ønskeartister, vi vil også konakte NRK etterhvert for å få deres kommentar til lesernes ønskeliste. 

 

 

I sommer inviterte vi våre lesere til å komme med sine ønskeartister og låtskrivere til den norske finalen i Melodi Grand Prix. De artistene som er ønsket av flest kontakter vi og spør om det er aktuelt å delta. JOWST har allerede sagt at de er klare, og er involvert i flere låter med tanke på Eurovision 2018. Joakim With Steen antydet JOWST featuring Alexander Rybak. Les intervjuet med JOWST her.  

En annen av artistene som flere har ønsket seg er Reidun Sæther som var med i 2012 med låta "High on love". Se og hør den nederst i artikkelen. Etter den gang har hun vært med i Stjernekamp, Allsang på grensen, Beat for Beat og mange andre TV-programmer. Hun har også spilt i musikaler som "Les Miserables" og "Trollmannen fra Oz". Reidun Sæther bor er utdannet sangpedagog og er utdannet ved Teaterhøgskolen i Gøteborg, og bor nå rett ved norskegrensen i Strømstad i Sverige. Hun er særdeles klar for mer Grand Prix. 

- Det ville være dumt å la vær sier Reidun Sæther til escNorge.

- Jeg er meget positiv til å stille op i Grand Prix igjen. Det er noe jeg håper å få til snart. Men jeg vil ikke stille før jeg har den helt rette låta for meg.

Reidun Sæther sier hun nok ikke er like innsatt i ESC som de mest hardbarka fasnen, men at hun pleier å få meg seg finalen både i Norge og internasjonalt og synes det er et gledelig arrangement. 

- Jeg har minner fra barndommens Grand Prix, det føltes så høytidelig og flott. Det var aftenkjoler, aksenter og respekt og likeverd. Nå i ettertid er jo at dette var en av de viktigste kildene jeg hadde som barn for å få innblikk i andre kulturer i Europa. Jeg tenker at ESC er kjempeviktig fordi det bidrar til å knytte bånd mellom landene og skape en tilhørighetsfølelse til Europa. Det er som OL i musikk. 

Vi i escNorge har snappet opp at det i enkelte kretser av norsk musikkbransje fortsatt er litt "fy fy" å delta i en musikkonkurranse som Melodi Grand Prix.  Vi spør derfor Reidun om hva hun tenker om Grand Prix sin posisjon i norsk musikkbransje nå i dag.

-Jeg har også hørt om dette, men jeg tror dette kred-snobberiet er et fenomen som er på vei å forsvinne sammen med youtube-generasjonen. Jeg Håper det hvertfall!

Hun mener at bidragene jevnt over i dag har kvaliteter somer høy nok til å kunne hevde seg på hitlistene generelt. 

-Melodi Grand Prix er en ypperlig anledning for artister til å gå verdifull TV-eksponering. Det føles fortsatt som at hvem som helst kan vinne dersom de bare treffer en nerve hos publikum. I mine øyne er Melodi Grand Prix framfor alt et TV-show, der dramaturgie og seertallene har høy prioritet. Jeg synes at produksjonsteamet i NRK gjør en utrolig god jobb med dette. Men det medfører jo naturlig nok at MGP i stor grad er rettet mot et norsk publikum og tar for seg musikkstiler man allerede har fått bekreftet er populært i norsk musikkbransje. 

Reidun Sæther antyder at NRK og MGP her har noe å lære av svenskenes uttaking til Eurovsin Song Contest, Melodifestivalen

- Svenskene har de siste årene vært flinke til å bruke Melodifestivalen som arena for både musikalsk og visuell nytenking, og dette viser å bli godt motatt i den internasjonale finalen. Jeg håper vi får se mer av dette også i Norge framover.  Da er det jo veldig viktig at bransjefolk med høy faglig kompetanse ser på Grand Prix som noe som er høystatus. 

Reidun Sæther skjønner ikke artister og låtskrivere som vegrer seg mot å delta i konkurransen:

-Hvorfor ikke dyrke et medie som potensielt kan treffe et par hundretalls millioner mennesker på verdensbasis? 

Det er nesten dumt å la vær! avslutter Reidun Sæther. 

Reidun Sæther mener at MGP primært er et TV-show som musikkbransjen i Norge bør se på som høystatus. Det ville være dumt å ikke dyrke et medie for norsk musikk som potensielt kan nå ut til 200 millioner mennesker sier hun, og vil gjerne bidra snart igjen. Hva tenker du om Reiduns tanker om Melodi Grand Prix og posisjonen har i norsk musikkbransje? Diskuter i kommentarfeltet eller på vårt diskusjonsforum: https://escnorge.net/escnorgeforum/mgp-2018/8990-reidun-saether-synes-det-er-nesten-dumt-a-ikke-delta-i-mgp

 

Vi i escNorge inviterte i sommer leserne våre til å komme med sine ønskeartister og låtskrivere til neste års norske Grand Prix finale. Det ble en voldsom respons. Vi vil i ujevne drypp framover ha små intervjuer med noen av de artistene som er ønsket av flest. En av artistene som er ønsket av flere er årets deltaker JOWST. "Grab the moment" greide en flott tiendeplass i finalen og har blitt en stor hit på strømmetjenester og radio. Nå er Jowst klare for mer Grand Prix.

- Jeg har lyst til å blande meg inn i det kule eventyret som Eurovision er i flere år! Det sier Joakim With Steen (JOWST) til escNorge. 

I Sverige er det mer vanlig med gjengangere i den nasjonale uttakingen enn vi har sett i Norge. Det har på ulike nettfora noen ganger blitt etterlyst at noen artister burde prøve seg igjen. Mange fnas setter pris på den følelsen av gjenkjennelighet når Melodifestivalen går i gang. Til en viss grad vet en litt mer hva en får enn i Norge. Mye fordi det er mye av de samme navnene som går igjen år etter år. 

Kanskje kan Jowst bli en slik artist som involverer seg med hud og hår og bidrar med nye låter i den moderne stilen han har profilert seg med gjennom "Grab the moment". I går kveld slapp de sin nye låt "That Feeling". Den kan du høre her.

- Jeg tror ikke hverken jeg eller Aleksander Walmann utelukker en framtidig detlakelse i MGP, sier JOWST til escNorge. Men kanskje i andre konstellasjoner enn i årets MGP.

Vi i escNorge vet selvsagt at ingen artister eller låtskrivere kan røpe for mye om eventuelle planer og ønsker om å være med i Melodi Grand Prix. Men Joakim With Steen er i alle fall så tydelig han kanske kan være:

- Kanskje Aleksander Walmann stiller solo? Og hva med JOWST featuring Aleksander Rybak?

Han avslutter med følgende løfte til Grand Prix-fansen: 

- Jeg og låtsrkriver McDonnel er er innblandet i fler enn en låt ment får Eurovision2018, men kan ikke garantere noe. 

Det er jo spennende om dette gjelder den norske uttakingen, eller om Jowst vil levere til konkurrerende land.

På spørsmål om hvilket forhold han nå har til Melodi Grand Prix og Eurovsion avlsutter JOWST: 

- Det er en flott konkurranse og jeg har lyst til å blande meg inn i det kule eventyret i flere år. 

Vi i escNorge kommer tilbake senere med intervju med flere av artistene som fansen har ønsket seg til neste års Melodi Grand Prix. Vi vil også legge fram ønskelista for Grand Prix-ansvarlig Stig Karlsen for å høre hva han og NRK tenker om lista. Etter denne praten med JOWST er i alle fall de ikke uaktuelle. 

 

 

24.august 2017 - 20:19

Ny låt fra Jowst i kveld.

Jowst har spilt på utallige festivaler og vært med på VG-lista rundt om i Norge etter årets opptreden i Eurovision. "Grab the moment" har blitt mye spilt på radio, lå lenge på VG-lista og er strømmet 12 millioner ganger på Spotify. Aleksander Walmann er en av deltakerne i årets Stjernekamp. Jowst og Walmann har vel dermed vist for all verden at en kan skape seg en god start på en karriere gjennom Grand Prix. 

I kveld kommer Jowsts oppfølger til "Grab the moment". Også denne gangen er det Aleksander Walmann som står for vokalen. Låta heter "That Feeling" og slippes ved midnatt i kveld. Den blir aller først tilgjengelig på Spotify og Tidal, og litt senere på iTunes. 

Joakim With Steen som er JOWSTs egentlige navn sier til escNorge at de mener låta "That Feeling" muligens er litt lettere å like ved første gjennomhøring enn "Grab the moment" var. 

- Det er elementer fra pop, hip-ho og EDM. Det er kanskje litt for mange ord i refrenget til at det blir like mye allsang som under "Grab the moment".  Men også denne gangen har vi et positivt budskap om mestringsfølelse.

Vi oppdaterer artikkelen med den rykende ferske låta så snart den er sluppet. 

Oppdatering: 

Nå er den her: https://open.spotify.com/album/2BZDP4FLxJLeLG0xBzTAoD 

 

 

 

 

NRK med Stig Karlsen i spissen er godt i gang med planleggingen av neste års Melodig Grand Prix. Datoen er ikke bestemt, men om en kikker på når Oslo Spektrum er ledig og når det er vinter OL så er 10.mars en ganske sannsynlig dato. Men en dato er jo ikke så mye verdt i seg selv. Hvilke låter får vi i neste års norske finale, hvilke artister stiller opp og enda viktigere; hvilke låtskriver og produsentmiljøer velger å stille opp? Vi i escNorge inviterer deg til å komme med dine drømmeartister, låtskrivere og produsenter. Ønskene vil vi formidle til NRK, og vi vil kontakte både disse og andre artister og musikkmiljøer for å høre hvorfor de vil stille opp i MGP. Eller kanskje enda viktigere: Hvorfor vil de ikke stille opp?

Selv om det er slik at det resultatmessig i den internasjonale finalen, Eurovision Song Contest ikke har vært en veldig stor fordel for Norge å stille med en kjent artist så er det en ganske stor etterspørsel etter mer kjente navn i den norske finalen fra både pressen, fansen og bransjen ellers. Noen ganger har vi hevdet oss bra når etablerte, velkjente navn har stilt for Norge. Maria Haukaas Mittet klarte en flott 4. plass i 2008, Margaret Berger kom på en fjerdeplass i 2013 og vi vant med relativt kjente Bettan/Hanne Krogh og Rolf Løvland. 

Men vi har også vunnet med Alexander Rybak som hadde en litt anonym deltakelse i Idol, og en noe mer profilert seier i Kjempesjansen på NRK før han vant hele sulamitten i 2009. Vi har også fått gode resultater med totalt ukjente artister. Noen eksempler: Jostein Hasselgård i 2003, Carle Esben i 2014, Mørland og Derbrah i 2015 og Jowst i 2017. Mens kjente fjes som Guri Schanke og Agnethe Johnsen røk ut i semifinalen.

Så, da blir spørsmålet til dere seere. Hva og hvem ønsker vi i 2018?

Det er ikke lett å ønske seg ukjente artister, rett og slett fordi vi ikke kjenner dem så godt.

I 2017 var den norske finalen fylt opp av erfarne artister og låtskrivere, uten at alle var store kjendiser. Men for første gang på en del år hadde samtlige artister en profesjonell bakgrunn og erfaring fra både live opptredener og TV-programmer. Men det var kanskje ikke "Se og Hør"-kjendiser så mange av dem, med unntak av Rune Rudberg og Kristian Valen. 

Derfor lurer vi på om dere kan sende oss en kommentar i kommentarfeltet under her med navn på artister, låtskrivere eller produsenter du vil ha med i den norske finalen 2018. Vi vil legge fram listen over de mest populære navnene til NRK, og vi vil kontakte dem alle sammen og spørre om MGP er aktuelt for dem. Skriv også, dersom du mener at det ikke er de kjente navnene som er avgjørende. For det er et like legitimt standpunkt som å ønske flest mulig kjendiser.

NRKs MGP-sjef Stig Karlsen sier til escNorge at han allerede er i god dialog med låtskrivere, artister, låtskrivere, produsentmiljøer og plateselskaper. 

- Jeg har blitt presentert for noen ordentlig fete låter. Noen artister og låter er ganske åpenbare deltakere, sier Karlsen. 

Han skal benytte seg av uvidede lyttergrupper når de endelige låtene skal plukkes ut. 

- Det er viktig for meg at utvelgelsen ikke blir subjektiv sier Karlsen. 

Han sier også at de fleste er positive til å delta, men at han opplever at noen sier nei takk fordi de vil bruke andre fora til å få fram musikken sin. Andre ganger passer ikke deltakelse inn fordi artisten skal på turnè, delta i andre TV-programmer eller drive andre aktiviteter.

Han sier at MGP er et fantastisk vindu for å presentere ny musikk, og MGP og Eurovision har blitt et moderne popshow for musikk av høy kvalitet.

Det er sommer nå, så vi i escNorge lar opplegget med å la dere lesere sende inn ønske artister og ønskelåtskrivere rulle og gå litt utover sommeren. Så vil vi utover høsten kontakte artister og musikkbransjen med fansens ønskeliste. 

 

Det er snart sommer og tid for å slappe fullstendig av, for de som liker slik. Denne sommeren har gitt oss ny musikkansvarlig for MGP, og noe så smått uvanlig som et norsk Eurovsion bidrag som har blitt en svær hit. Lørdag står Jowst på scenen under VG-lista "Topp 20"-showet fra Rådhusplassen i Oslo.  De fleste av de hylende publikummerne kjenner nok "Grab the moment" godt nok til å fylle rådhusplassen med full allsang. "Grab the moment" er nå nemlig strømmet mer enn ti millioner ganger på Spotfiy, i tillegg har låta solgt nok til snart dobbel platina. Den har ligget hele tolv uker på VG-lista, med en sjetteplass som beste plassering. Dette gjør "Grab the moment" til den største MGP-hitlåten siden Fairytale, som ble strømmet 15 millioner ganger. Legger vi så til at årets norske finale hadde høyest markedsandel siden 2010 og en sterk økning av seere i de yngste seergruppene, samt en Topp Ti plassering i den internasjonale finalen så har den nye musikkansvarlige Stig Karlsen og hele hans redaksjon nå et momentum for å lage et MGP2018 som kunne nærme seg gullårene 2009/2010. Så før vi tar sommerferie vil jeg på denne måten sende Stig hans entusiastiske redaksjon et lite åpent sommerbrev: 

 

Skjermbilde 2017 06 23 kl. 14.49.29Kjære Stig og resten av MGP-redaksjonen.

"Hvil deg nå, du er sliten. Det er langt å gå, men du må ikke gå mil etter mil. Kom hit hvor vi er, hvor solen er nær. Det er lengselen som driver deg mot et lys som du kan se, men ikke jeg". Som nyslått Grand Prix-general regner jeg med at du kjenner denne tekststrofen. Hentet fra Jahn Teigens "Mil etter mil". En Grand Prix-klassiker tross null poeng. Men selv uten poeng så har låta et stort poeng. Jeg tror ikke du trenger å gå "Mil etter Mil" for å se lyset og finne gullet i MGP og Eurovision. 

Å skulle skape 2018 til det beste MGP noensinne burde være innen rekkevidde med å fortsette med mye av det samme som ble gjort i 2017, men bare enda mer spisset. Nå når gutta i JOWST i TV-reklamer og i små snutter på sosiale medier forteller om sine opplevelser rundt deltakelsen i Grand Prix og inviterer musikere til å sende inn låter til 2018 så funker det mye bedre enn når Jan Fredrik Karlsen har gjort samme jobben de to siste årene. Hvorfor? Fordi du skal være laget av stein om du ikke har blitt rørt, imponert og stolt over hva Joakim With Steen og Aleksander Walmann fikk ut av sin deltakele i MGP. Tallenes tale er klare. Det står til din ære at det ikke er du som står i TV-ruta og ber musikere om å delta i MGP til neste år. Ikke fordi det er noe galt med deg og TV-trynet ditt. Det har vi jo sett funker flere ganger, blant annet som "spoke-person" for den norske juryen under Melodifestivalen ifjor. Men fordi det viser at du ikke setter deg som person først, og bruker denne jobben til en god anledning til å bli en større kjendis. 

MGP-general er da også en medieoppfunnet tittel og stilling. Fram til Per Sundnes ble kalt dette for første gang i 2008 har det vært et begrep som har blitt brukt om den musikkansvarlige i MGP. Vivi Stenberg fylte rollen som slik general før Jan Fredrik Karlsen tok over. Hun fylte den på sin måte. Noe mer tilbaketrukket, men med en tydelig musikalsk profil som bar preg av hennes bakgrunn fra platebransjen og i musikkredaksjoner. Før Per Sundnes fikk denne "tittelen" av media var det mer et kollektivt ansvar for redaksjonen å finne låter og snekre sammen en Grand Prix-finale. Noe sier meg at det er her du har din styrke med bakgrunn som prosjektleder for svære produksjoner som "Nobel-konserten", "Minnekonsert etter 22.juli", flere "Topp 20-sendinger", "The Hit" for å nevne noe av det du har gjort. Du er en leder som vet hva det betyr å trekke med seg alle slags miljøer, alle slags fans, alle slags fagrupper og alle slags ulike meninger inn i arbeidet. Jeg tror du er en lagspiller, og noe sier meg at det er som det du også vil fylle funksjonen som MGP-general. Mer enn som en ny Per Sundnes som kommer hoppende inn som programleder med rar hatt på hodet og vrikke på rompa. Det kledde Sundnes, han var en propell og en morsom Karlson på Taket. Vi trengte han. Vi trengte også seriøsiteten til Vivi Stenberg som ga oss "I feed you my love", "A monster like" me og "Silent Storm". Tre kredible norske Grand Prix-låter som banet vei for det JOWST fikk til i år. 

Nå trenger vi deg. En fyr jeg har fått møte noen ganger i forbindelse med jobben min som skribent her hos escNorge og som jeg alltid oppfatter som ærlig, rolig, ambisiøs og tydelig. Du har jo vært prosjektleder for MGP to år nå, og nå er du også musikk-ansvarlig. Jeg har så respekt for at du som prosjektleder har trukket fansen inn i planlegginger og bedt oss om innspill. Dialogen mellom fans og NRK har aldri vært bedre og bredere. Dette viser dine egenskaper som lagspiller, eller mer enn det. Du er jo faktisk lagleder du nå. Eller trener om du vil. Det er kanskje ikke rart at du tar fansen på alvor med din bakgrunn som mangeårig leder av KISS sin fanklubb. 

Og siden du har vist at du vil lytte til fansen vil jeg gi deg noen tanker inn mot planleggingen av 2018. 

Først det jeg ser som forbedringspunkter fra 2017-finalen:

  • Mer Grand Prix-høytid og litt mindre MGPjr. eller barne TV-vibber. Programledermanuset, og delvis stylingen deres trakk dessverre helhetsinntrykket ganske kraftig ned for min del. 
  • Vi må få bli bedre kjent med låter og artister også på TV før selve finalen. Kjempeflott at de ble spilt på NRKP1, men jeg tror seerne manglet eierskap til låtene da finalen gikk i gang
  • Aller helst et større innslag av artister og låtskrivere som virkelig er relevante og i "vinden". 
  • Noen av numrene ble litt vel stort produsert. Jeg tror mange elsker at det tenkes stort, men enkelte ganger ble det litt i overkant og bikket nesten over i vulgært. 
  • Litt mer fokus på det rent musikalske. Både i selve programmet, og i kommunikasjonen om programmet før og etter. I år kunne det virke som om glitter, konfetti og pyro var et større poeng enn selve låtene. Årets Eurovision-vinner og JOWST sin suksess viser at det musikalske må komme først. Men så hører selvsagt showet så absolutt med. Og akkurat dette vet jeg at du vet. Så jeg frykter ikke en repetisjon av det litt stusselige visuelle 2014-året.
  • Finnes det en måte å gjøre avstemningen like spennende, men bittelittegranne lenger? Jeg tror en del savnet Grand Prix-feelingen, selv om den internasjonale juryen ga det, så ble kåringen av vinneren mest Idol-aktig med konvolutt. Vi følte oss litt snytt.
  • Det verserer mye rykter om hvor lite seriøst de internasjonale juryene har mulighet for å ta en slik avstemning. Defor bør de totale resultatene for hele finalen offentliggjøre kort tid etter sending.

Så til det jeg synes fungerte i 2017 og som jeg synes du bare skal ta med deg videre: 

  • Hovedvekt på erfarne artister. Selv om de ikke var a-kjendiser så mange av dem, så hadde samtlige erfaringer fra både TV og live-opptredener
  • Hovedvekt på norske låtskrivere. Norge gjør det som regel best når vi satser på den musikkstilen og den temperaturen som er på norsk musikk og ikke prøver å være Sverige
  • Svær, flott scene med stor vekt på lekkert lys og lekre bilder. Vi fans liker det stort og mektig, bare det ikke bikker helt over. Balanse. 

Jeg håper du allerede har hørt fra mange norske produsenter, låtskrivere og artister allerede. Dere har jo aldri startet så tidlig med å be folk komme med låtene. Men en må nok invitere noen også for virkelig å få dette til å svinge. Det dummeste tror jeg er å lete etter veldig "rare", sære ballader selv om to slike har vunnet de to siste årene. Neste år tror jeg det europeiske publikum er sugne på en real pop-låt igjen. Selv om det er håpløst å spå om akkurat det.

Personlig hadde jeg veldig gjerne ønsket meg et skikkelig fett låtskriverteam som kunne skrive en real hitlåt til Stjernekamp-toeren Nicoline. På åttitallet var det helt vanlig i MGP at det var åpent hvem som var spesielt invitert og hvem som hadde sendt inn. Teigens "Adieu" ble jo til etter initativ fra datidens MGP-general Harald Tusberg som kontaktet professor Renè Jamer Herail i Storbritannia for å få hjelp til å finne en vinner. 

Du var jo prosjktleder for "Th Hit", hvor en amerkikansk stjerneprodusent var med å plukke låtene og si hvorfor han mente den og den kunne ha potensiale. Hyr inn Stargate til å gjøre denne jobben, også kan vi heller spare litt på konfettien og pyroen. Hva var grunnen til at det kom inn 3500 låter til "The Hit" mot rundt 1000 til MGP? Finner du ut det så er jo det også spennende. 

Da gjenstår det for meg å ønske deg en veldig god sommer, jeg håper du allerede har mange gode låter til MGP2018 du kan kose deg med på stranda.

Hilsen

Anders M. Tangen, escNorge

 

Skjermbilde 2017 06 23 kl. 14.52.14

 

 

 

 

 

Helt siden jeg kom hjem fra sykehuset, åtte dager gammel 8. april i 1967, og fikk den internasjonale Grand Prix finalen inn med morsmelka har jeg fulgt dette programmet. Det har vært tider hvor det har vært litt krevende å holde interessen oppe. På deler av nittitallet og starten tjuetallet var det etter min mening så mange meningsløse vinner, og flere svake norske meldodier. Jeg hoppet aldri over å følge både den norske og den internasjonale Grand Prix-finalen, men det var mer på trass. Etter gårsdagens finale er jeg en stolt MGP-entuasiast, og jeg er en stolt NORSK MGP-entusiast. 

Dere som ikke allerede har skjønt det. Melodi Grand Prix har en særdeles mangefasettert gruppe fans. Noen er samlere av plater, plakater, effekter, gamle VHS kassetter og ka det meste av statistikk og historikk. Andre er fans som ser de internasjonale finalene som en festival de reiser til og opplever som en blanding av musikkfestival og karneval. Så har du slike som meg som følger det hele fra TV-stua med familien, og som bruker internett som en kilde til informasjon og kontakt med likesinnede over hele verden. 

Når en sitter rolig foran en TV-skjerm med et godt glass Bordeaux-vin i glasset tror jeg det er andre sanger som gir gjenklang, enn om en står på betongulvet foran scena med et plastglass med øl. Foran TV´n i går var det så absolutt Salvador Sobral og hans "Amor Pelos Dois" som berørte oss mest og skapte mest stemning, ved siden av Italia og selvsagt Norge. 

Det er noen påstander om Melodi Grand Prix som en del fans og "kommentatorer" ser som sannheter:

- En Grand Prix låt skal være en festlåt

- En Grand Prix låt skal være en pop-låt

- Grand Prix er først og fremst paljetter og fargerike effekter 

- Grand Prix skal ha låter det går an å nynne etter å ha hørt dem èn gang.

Jeg er faktisk ikke uenig i disse påstandene. Men jeg vil gjøre listen mye lengre. Ett år er det riktig med en levende discokule som vinner. Andre ganger er det helt riktig med en nær, vakker, melodi som gir oss et mentalt hvileskjær. Som å legge seg i rent sengetøy å en herlig myk madrass. Eller ligge i en hengekøye ute ved en strand på en passe varm sommerdag. Slik var stemningen for meg da Salvador Sobral sto ute blant den fargerike fansen i går og sang "Amor Pelos Dois".

Det så ut som om han greide å skape en magisk, tilstedeværende og lyttende stemning også i International Exhibition Centre i Kyiv i går, slik han gjorde med oss her hjemme.

Jeg mener at gårsdagens suverene vinner som fikk flest stemmer både blant juryene og i folket bringer Melodi Grand Prix både framover og bakover. Det bringer oss noen år tilbake, så vi er "back to basic". Hvor den gode melodien, uansett genre, er i sentrum. Men det peker også framover mot mer musikalsk fokus, og mindre vekt på effektmakeri. Og en god melodi trenger ikke være en ballade. Både "Fairytale" og "Euphoria" er eksempler på gode melodier.

Jeg hverken tror eller håper at effektene forsvinner. Uten lysende masker, svensker som trener på tredemølle iført dress, og dansende aper blir det heller ikke skikkelig Gramm Priks. Men jeg tror gårsdagens seier er en justering av retningen. I år så vi da også mange artister som sto alene på scena og framførte melodien sin. Uten dansende mennesker eller dyr. Nå skal det sies at det er få artister forunt å klare å fylle en slik stor scene helt alene, men de skal ha for forsøket.

Vår flotte norske representant JOWST og vokalist Aleksander Walmann har også hele tiden sagt at de ikke ville overdrive effektmakeriet, men sette musikken i sentrum. Det ble da også et ballansert nummer, med moderate effekter og låta i sentrum. En tiendeplass er det jeg har spådd, og et fantastisk resultat. Vi kom så høyt som femteplass totalt i vår semifinale. Det blir spennende å se hvordan dette gode resultatet vil innvirke på hvilke komponister og tekstforfattere som sender inn låter til neste års norske finale. Det er lov å håpe på låter med enda bedre og tydeligere musikalske kvaliteter enn i årets norske finale. Kanskje har både JOWST og Salvador Sobral inspirert til det. I så fall vil det være et stort framskritt.

Selv hadde jeg håpet på italiensk seier. Jeg synes "Occidentalis Karma" er et mesterverk av de skjeldne i Melodi Grand Prix sammenheng. Alle mine stemmer gikk til den. Men jeg like lykkelig over portugisisk seier, som over italiensk. Også unner jeg Portugal dette så inmari, og ser fram til en internasjonal finale neste år i et land som ikke er i noen så betente politiske konflikter som vi så i år, og som skapte utenom-musikalske bruduljer i årets Melodi Grand Prix.

Så til slutt. Dagbladets Anders Grønneberg tok i en kommentar tii orde for å ta i bruk begrepene Melodi Grand Prix igjen. Framfor det internasjonale navnet Eurovision. Jeg ser at han har et poeng. I Norge har vi alltid kalt dette konseptet for Melodi Grand Prix. Så har vi hatt en norsk, og en internasjonal finale. Med gårsdagens seier føler jeg at det også er greit å løfte dette litt mer elegante navnet Melodi Grand Prix fram igjen. Selv om vi vet at det jo heter Eurovision Song Contest, så kalles dette på folkemunne for Grand Prix. 

Om jeg i framtida kommer konsekvent til å bruke begrepet Melodi Grand Prix tror jeg ikke, men akkurat i denne oppsummeringen i dag føltes det helt riktig. For vi fikk en vinner som virkelig fortjener hedersbetegnelsen "Melodi Grand Prix" som jo egentlig, strengt tatt er prisen du vinner ved å gå til topps i verdens størse musikkonkurranse.

Nå gleder jeg meg til mange gode melodier i 2018! Jeg vet at Jan Fredrik Karlsen og company i flere måneder har vært i gang med å samle inn til neste års konkurranse. Men før vi kommer dit så skal jeg ta meg en lang Grand Prix-pause og oppsøke andre musikkarenaer. Det blir kanskje noe Norwegian Wood, noe øya, noe jazz og noe klassisk musikk framover. 

Takk for en fantastisk opplevelse!

Anders M. Tangen 

 

 

I kveld er det juryfinale i Kyiv! Det er jo en generalprøve med en fullsatt sal, men det er denne prøven som juryene gir sine poenger ut ifra. Derfor var det viktig for JOWST å levere i kveld. Like viktig som i morgen kveld da vi sitter benket foran TV-skjermene rundt om i hele verden. 


Jeg har kikket på reaksjonene på Norges prøver. Jeg har ikke fanget opp en eneste negativ kommentar. Til og med svenskene er fornøyd. Tobben Ek i Aftonbladet skriver, "SNYGGT Norge: Norges sångare Aleksander Walmann får till känslan bra ikväll. Blicken är rätt i kameran och osäkerheten som varit under andra rep syns inte alls"

esctoday skriver at det visuelle også denne gangen fungerte helt perfekt sammen med låta.
GoodeveningEurope skriver at dette var storslagent, og juryene vil "digge" det.
Morten Thomassen, leder for den norske Grand Prix-klubben skriver at glimtet i øyet nå var på plass, og at det totalt sett var mye bedre enn i semifinalen på torsdag.

Under juryprøven før semifinalen virket ikke masken. Men dagens juryfinale gikk helt uten noen tekniske feil, og med perfekt vokal.

Ellers har favorittene også innfridd. Italia satte fyr på salen, men enkelte påpeker at faren er at Francesco Gabanni blir litt overtent. Portugal leverer som alltid, og skaper en stille, deilig atmosfære i arenaen. Bulgaria er like stødig, stilsikker og vokalt sterk som alltid.

Jeg mener det er mest sannsynlig at vinneren er en av de tre siste nevnte.
Selv mener jeg at Italia bør være den åpenbare vinneren. Den låta er et mesterverk. Både tekstlig, musikalsk og framføringsmessig.

Hva så med Norge?
I dag har jeg fått vite at den som den eneste av årets Eurovision låter har gått helt til topps på iTunes i et annet land enn sitt hjemland. I dag topper JOWST den estiske iTunes-lista, og ligger Topp Ti i Ukraina. Det lover jo godt siden det jo er hovedsaklig ukrainere i salen. Det kan gi god respons.

"Grab the moment" er som et trøll i eske. Den spretter opp når vi minst venter det. Vi skal ikke glemme at den lå helt sist på bettinglistene før den norske finalen, og vant!
VGs musikkanmelder Stein Østbø har antydet at Norge kan vinne hele konkurransen, dersom Europa er klar for EDM-musikk.

Jeg tror ikke det er særlig sannsynlig. Men Gudene vet. Låta har denne overraskelseskraften i seg.
Men bare det å komme til finalen er en seier for enhver av låtene som har kommet seg dit.
Selv låta som havner på 26.plass i morgen har ikke egentlig fått en siste-plass, siden den allerede har lagt 17 låter bak seg.
Jeg vil tro Norge vil plassere seg omkring en tiendeplass. Men jeg vil virkelig ikke utelukke noe. Det er en låt som skiller seg å ut fra de andre at det er vanskelig å spå om dens skjebne i morgen. Den har også større støtte blant "vanlige" folk enn fans kan det virke som. Og det er jo flest helt vanlige familier, unge og gamle som ser sendingen i morgen, og som stemmer.

Noen elsker å kritisere Jan Fredrik Karlsen fordi han alltid sier: "Vi går for gull, og vi skal ta troféet hjem!". Jeg mener det skulle nesten bare mangle. En fotballtrener kan ikke før en kamp tro på noe annet en seier. Så får vi heller realitetsorientere oss litt etterhvert, og ikke bli skuffet over en plass noe ned på lista. For, jeg gjentar. En finaleplass er en seier i seg selv.

Om dere, mine lesere ikke hører noe mer fra meg før finalen i morgen, så vil jeg bare si:
- Happy Grand Prix-kveld til dere alle!
Så krysser jeg fingre, tær, tynntarmer, tjukktarmer, blindtarmer og hovedpulsårer i håp om at JOWST blir et trøll i eske i den internasjonale finalen, slik det ble det i den norske Grand Prix-finalen!

La oss Grab the moment.

 

 (Oppdatert) Det har ikke vært noen god dag på jobben for den norske delegasjonen i dag. Under første gjennomgang klokka 15.00 i dag var det trøbbel både med monitorlyden til artistene, og maska til JOWST. Den lyste rett og slett ikke. I TV-bildene skal masken spille sammen med en del effekter både i bakgrunnen og på TV-skjermen. Når maska ikke lyser, blir en vesentlig del borte. Det er framføringen under juryfinalen som juryene gir poeng ut i fra. Norge har nå klaget, og ber om å få synge på nytt. 

Rent musikalsk hørtes det ut til å gå bra for Norge, som fikk applaus i pressesenteret. Men når det tekniske svikter, blir artisten ofte satt ut.

Prosjektleder Stig Karlsen sier til escNorge i kveld at Norge har sendt inn klage.

- Dette er signaturen til hele konseptet rundt låta, og vi godtar ikke denne juryprøven. Vi  avventer tilbakemelding fra EBU.

Likevel er mange veldig fornøyde med dagens norske prøve. esctoday skriver at effektene spiller en stor rolle i det norske nummeret, og at disse fungerte bra. De nevner ikke masketrøbbelet. De skriver også at låta nok vil appelere til de unge seerne. De skriver at sceneshowet spiller godt sammen med det musikalske.

For øvrig er det "maskeskandalen" som preger en del aviser og blogger. Blant annet skriver Tobben Ek i Aftonbladet ikke om selve framføringen, men om at masken ikke lyste, og at Norge har levert inn protest.

Siste: 

Ifølge kilder i pressesenteret får Norge framføre låta på nytt. Dette er ikke bekreftet.

Musikkansvarlig Jan Fredrik Karlsen ser ut til å være av en litt annen oppfatning. På Instagram skriver han: "Da var gjennomkjøringen unnagjort. Gikk dødsbra. dette bare MÅ bli finale på lørdag" 

Kort tid etter slettet han sitt eget instagraminnlegg. 

Siste:

Det er nå ifølge Morten Thomassen, leder av den norske Grand Prix-klubben og vår skribent, avgjort at Norge ikke får synge på nytt.

Han sier i en kommentar:

Synd at masken fortsatt ikke virker, den er en viktig del av showet. Jeg tror likevel at den profesjonelle juryen ikke vil legge merkbar vekt på dette. De vet at ting kan gå galt i direktesendinger.
 

Siste:

Den norske delegasjonen sitter fortsatt i Greenroom når programlederen går på scenen for å avslutte sendingen.

Siste:

Camilla Sand, presseansvarlig i den norske delegasjonen sier at de ennå ikke har fått endelig svar på klagen til EBU, og at EBU fortsatt ser på saken.  

escNorge kommer tilbake med mer. 

Siste:

Den norske delegasjonslederen Stig Karlsen sier til escNorge at de ennå ikke har mottatt noe avslag. De venter på svar, og juryprøven pågår fortsatt. De avventer svar.

Siste:

"Sendingen" pågår fortsatt. De har ikke fått noe godkjent resultat ennå fra Jon Ola Sand, så det sendes fra Greenroom, og akkurat nå er det JOWST som intervjues der. 

Siste:

Ikke bare er det trøbbel for Norge, men også for den "fake" avstemningen. Det programlederne leser stemmer ikke med det som står på tavla også videre. Men det vekker mest latter i pressesenteret 

Siste:

Norge har fortsatt ikke fått avslag på kravet om å få gjennomføre låta for juryen en gang til. NRKs Camilla Sand sier at de fortsatt venter.

Aller siste med over og ut:

Musikkansvarlig Jan Fredrik Karslen sier til VG at det ikke blir noen framføring av "Grab the moment" for juryen. 

 

 

Side 1 av 13